Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

8 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil ti replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

(ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for samarbeidet om saken og også som saksordfører peke på at ambisjonen med denne meldingen er å gi kunnskap om denne delen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, ved at det bl.a. gis innsyn i mottakerland og verdien av eksporten fra Norge og informasjon om avslag på søknader om lisens av forsvarsmateriell. Det er en ambisjon en samlet komité stiller seg bak. Vi merker oss også at man her redegjør for opprettelsen av DEKSA. Så til Rødts syn p…

Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Meld. St. 29 for 2024–2025, Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, viser med stor tydelighet at vi står i en brytningstid. Siden Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har Europa vært kastet ut i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Meldingen understreker at denne situasjonen har fått konsekvenser for norsk politikk, ikke minst på eksportkontrollfeltet. Regjeringens beslutning om å åpne for direktesalg…

Jeg vil med dette kort kommentere Innst. 39 S for 2025–2026, om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningsarbeid. Jeg vil minne om at eksportkontrollen først og fremst har to formål. Det ene er å sikre at eksport av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og det andre er å sikre at eksporten av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike. Alle s…

(komiteens leder): Norge eksporterer fortsatt den klare majoriteten av våpen og ammunisjon, altså både A- og B-materiell, til NATO-land, til europeiske allierte. Vi har et av verdens strengeste eksportkontrollregimer. Det er bra. Det er spesielt viktig i en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen blir mer uoversiktlig og kompleks, og i en tid hvor verdikjedene følger samme mønster – de blir mer uoversiktlige og komplekse. Jeg mener det er bra at vi i Norge har klart å enes om de overordnede…

En streng og forutsigbar kontroll med eksport av forsvarsmateriell er en forutsetning for trygghet for Norge og for verden. En norsk forsvarsindustri trengs for å sikre den nasjonale forsvarsevnen, men jeg vil understreke at i en tid der historisk mange mennesker er på flukt fra krig og konflikt, står prinsippet om kontroll seg godt, og det er svært viktig at vi har kontroll over norsk våpeneksport. Regelverket for kontroll med eksport av forsvarsmateriell er ikke vanntett. SV har over lang tid…

Norsk eksportkontroll skal alltid ivareta Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Det er det bærende prinsippet, og det har det vært i mange, mange år. Meldingen vi behandler i dag, viser tydelig hvor krevende dette arbeidet har blitt i en tid med krig i Europa og økende global uro. Hovedregelen fra 1959, at Norge ikke skal eksportere våpen til områder med krig eller der krig truer, har stått seg i over 60 år, men Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina har tvunget oss til å t…

Jeg er ikke den første på talerstolen i dag som sier at vi lever i en urolig tid. Det har ikke vært så mange kriger og konflikter i verden siden andre verdenskrig. Det er krig på vårt kontinent, og det er tvil om hvor hardt amerikanske sikkerhetsgarantier for Europa vil holde. Også klimaendringene vil i årene som kommer, forsterke kampen om ressurser og skape konflikter og uro. Stortingsmeldingen beskriver denne utviklingen godt, men drøfter i liten grad hva den betyr for Norges strategiske roll…

Representanten Margit Bye har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Den årlige meldingen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge ble lagt fram i juni. Jeg ønsker denne innstillingen og debatten velkommen. Som veldig mange har påpekt, lever vi i en særdeles krevende tid, den farligste på 80 år, med krig og enorme sivile lidelser i både Ukraina, Midtøsten, Sudan og mange andre steder. Russlands angrepskrig mot Ukraina er den største sikkerhetspolitiske utfordringen i vår tid. Ukrainas framtid og den framtidige sikkerheten i Europa avhenger derfor av fortsatt ste…

Det blir replikkordskifte.

Norge har strenge forpliktelser etter FNs våpenhandelsavtale. Jeg vil gjerne høre utenriksministerens refleksjoner rundt det, sett i lys av det faktum at det foregår, og vi er ansvarlige for, videresalg av våpen til krigsforbrytelser.

Arms Trade Treaty, ATT, eller våpenhandelsavtalen, var jeg med på å forhandle fram i en tidlig fase, og vi forpliktet oss til den i 2014, etter at man hadde jobbet med den i flere år. Da Norge implementerte avtalen i norsk lov i 2014, ble våre forpliktelser etter denne avtalen gjennomgått. Det ble vurdert at avtalen inneholdt elementer og bestemmelser som allerede var omfattet av eksportkontrollregelverket, og at avtalen ikke krevde endringer i lov eller forskrift, mens artiklene 6 og 7 i avtale…

Utenriksministeren peker på en gjennomgang som ligger tilbake i tid. Vi foreslår i dag å utrede Norges forpliktelser etter FNs våpenhandelsavtale for å hindre re-eksport av norsk forsvarsmateriell i strid med internasjonal humanitærrett. Ser utenriksministeren at en sånn utredning kan ha noe for seg for å hindre videresalg av våpen til krigsforbrytelser, eller mener utenriksministeren at det ikke er en problemstilling man bør berøre eller følge opp videre?

Det er i høyeste grad en problemstilling, og den berører vi, eller de som jobber med dette, hver eneste dag, for dette er en konstant forpliktelse. Det er til stadighet gjennomgang – det er en løpende gjennomgang – av både kriterier, land og hvordan land oppfører seg i forhold til kriteriene, og dette gjøres i forbindelse med de enkelte beslutningene om eksportkontroll, så avtalen er allerede tatt hensyn til i det regelverket vi har. I stor grad var avtalen også kompatibel med det regelverket vi…

Kritikken kommer ikke bare fra SV eller andre partier, men også fra tunge aktører internasjonalt, som jeg nevnte i mitt innlegg. Å hindre at norske våpenkomponenter kommer på avveie og kan bidra til krigsforbrytelser, er en kamp mange av oss har holdt på med i veldig lang tid, og da kan det være grunnlag for iallfall å utrede Norges forpliktelser etter FNs våpenhandelsavtale på ny. Kan hende er det ny kunnskap eller nye vurderinger som burde komme fram, både overfor de partiene som til stadighet…

Jeg må igjen gjenta at de to eksemplene som meg bekjent gjentas mest, er for det første en del gamle håndholdte M72-missiler som ble solgt til USA for mange år siden, og som ble videreeksportert til Israel, for øvrig før Gaza-krigen, fra USA – det var altså amerikansk eiendom. Dette ligger langt tilbake i tid, og Nammo har gitt en del kommentarer om hva som er tilfellet der, som jeg bare viser til. Det at vi da vi kjøpte F-35-kampfly – eller når vi inngår i andre kontrakter – var med på å utvikl…

Ifølge Stockholm International Peace Research Institute, SIPRI, var det i perioden 2020–2024 sånn at mesteparten av Europas våpeneksport verken gikk til å forsvare Ukraina eller til å forsvare resten av Europa. Tyskland og Frankrike sender mer enn dobbelt så mye våpen til Midtøsten som til Ukraina. I en nylig rapport skrev NUPI følgende: «Det krever imidlertid politisk vilje til å overprøve kommersielle hensyn, tvinge produsenter til å skyve kunder nedover prioriteringslisten og utsette leverans…

Norge står helt i front sammen med et knippe land i Norden – og Tyskland – for å sørge for å skaffe mest mulig relevante våpen til Ukraina. Det skjer gjennom donasjoner av materiell vi allerede har, og selv har avhendet, det skjer gjennom nye kjøp, det skjer gjennom investeringer i ukrainsk forsvarsteknologi og -industri, og det skjer nå også gjennom PURL-programmet, som går ut på at europeiske land kjøper militært utstyr som bare USA produserer, og gir det til Ukraina. Det er en veldig tydelig…

Det er helt riktig at det doneres mye, og at Norge bidrar mye økonomisk til dette. Mitt spørsmål gjelder den forsvarsindustrielle kapasiteten. Vi vet at for Norges del er staten en helt avgjørende eier for veldig mye av forsvarsindustrien. Det mange spør seg om, er hvorfor våre samlebånd – om det så er i Norge eller i andre europeiske land – skal bindes opp av særlig USA, som i neste omgang gjør sine prioriteringer, det være seg å sende våpen til Israel eller til gulfstatene. Man spør seg om hvo…

Jeg føler behov for å opplyse representanten Moxnes om at det er noe som heter markedet. Der er den beste prioriteringsmekanismen at man bruker penger på det man synes er viktigst, og vi bruker altså enormt store summer på å sørge for at Ukraina får våpen. Det er en tydelig prioritering. Det vi ikke gjør, er å nekte andre, f.eks. allierte som ønsker våpen, som også er bekymret for den situasjonen de er i, å kjøpe norske våpen. Derfor er det lurt å skille mellom det som går på prioriterte anskaff…

Det er vel nettopp markedet som gjør at Frankrike og Tyskland eksporterer mer til Midtøsten og noen despotier der, enn til Ukraina, så det er ikke alltid markedet kan løse ethvert problem. Det tror jeg også Arbeiderpartiet tidvis og historisk iblant har innsett. Siden utenriksministeren nevner angrepet på Qatar, vil jeg bare henvise til at amerikanske medier meldte at NASAMS fra Kongsberg ikke akkurat reagerte, og det bør kanskje utenriksministeren prøve å komme til bunns i, så industrien vår ik…

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i at regjeringen selv har bestemt. Dette er jo de retningslinjene vi har, som er forankret i Stortinget, og det er omfattende internasjonal enighet om hvordan man definerer det. Det er vanskelig å si at et våpensystem er under mange ulike lands eksportkontrollregelverk samtidig. Det ville skapt stor forvirring om hvordan dette skulle fungere. En må ha regler for å definere om et våpen, en type ammunisjon eller flerbruksmateriell er norsk og underligger norsk…

Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.