Endringer i helselovgivningen (tilgjengeliggjøring av helsedata og krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak)

3 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid i saken. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er uforutsigbar. Et endret trusselbilde påvirker også helsetjenesten. Vi må derfor i økt grad fokusere på å verne verdier og kritiske samfunnsfunksjoner, inklusiv evnen til å levere helsetjenester av god kvalitet med tilstrekkelig pasientsikkerhet. Digitalisering gir store gevinster, men også nye sårbarheter. Teknologisk utvikling kan dessverre også benyttes til uønsket aktivitet…

Me lever i ei tid der digitale truslar ikkje lenger er noko som skjer langt vekk. Dei er her, midt i kvardagen vår. Det er daglege angrep mot norske helseføretak. Aktørar som Russland, Kina, Iran og Nord-Korea vil ha tak i våre system. FrP meiner personvernet skal vera trygt ivareteke når me er på norske sjukehus. Me må ikkje vera naive. Store datasett med helsedata som før var rekna som ufarlege, er i dag gull verd for dei som vil skada oss eller har interesse av data som norske pasientar legg…

Representanten Anne Grethe Hauan har tatt opp det forslaget hun refererte.

Høyre støtter dette lovforslaget fra regjeringen, og det er fordi vi har en utfordring som handler om endringer i trussel- og sikkerhetsbildet mot Norge. Det vil være interessant for en del ulike aktører å få tak i norske helsedata fordi det handler om sårbar og sensitiv informasjon om norske pasienter, men også om det norske helsesystemet. Vi er sånn i Norge at vi håper vi ikke får bruk for dette regelverket, men vi har veldig mange hvilende beredskapshjemler i det norske regelverket. Ikke mins…

Jeg vil starte med å takke saksordføreren for en god redegjørelse for saken. Det er ikke egentlig så mye mer jeg trenger å si, annet enn at vi i SV også forstår det nye trusselbildet og ser at verden er litt annerledes enn den har vært tidligere, og derfor støtter dette lovforslaget. Vi har også registrert at den egentlig eneste innvendingen som har vært fra høringsinstansene i saken, er at begrensninger i deling av data ikke må gå ut over forskning. Det er den eneste «catch»-en vi har ønsket å…

Representanten Kathy Lie har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Er det noko tre månader på landsbygda i Sør-Sudan som kirurg lærte meg, er det at det viktigaste for ei befolkning er sikkerheit. Det er alltid prioritet éin. Det er ikkje demokrati og ytringsfridom – det er sikkerheit. Har ein ikkje basal sikkerheit, kjem ein ingen veg. Difor er det viktig at vi tar opp eit forslag slik som det som kjem no, som skal vere eit bidrag i å vareta sikkerheita vår. Miljøpartiet Dei Grøne kjem sjølvsagt til å støtte lovforslaget. Vi deler bekymringa andre har, for om…

Jeg er glad for disse endringene i pasientjournalloven, helseregisterloven og helsepersonelloven. Som flere representanter har vært inne på, gjør den sikkerhetspolitiske situasjonen og endringene i risikobildet at vi også – dessverre, får vi si – har et behov for å justere reglene for bedre å kunne ivareta helse- og omsorgstjenestens oppgaver og den enkeltes personvern. Vi vil med disse endringene kunne redusere risikoen for at kritiske samfunnsfunksjoner påvirkes, og at store sett med helsedata…

Det blir replikkordskifte.

En av bekymringene i denne saken som jeg formidlet i mitt innlegg, er bekymringen for å hindre tilgang til og bruk av helsedata, som vi har veldig mye av i Norge. Vi ser f.eks. at det er for fragmentert. Det er for mange ulike plattformer man kan hente ut data fra. Vi ser også at det tar veldig lang tid å få hentet ut disse dataene. Spørsmålet er: Hva vil regjeringen gjøre for å forenkle tilgangen til helsedata for forskning, innovasjon og medisinsk utvikling?

Takk for spørsmålet. La meg først si at hensikten med denne lovendringen jo ikke er at det skal bli vesentlig vanskeligere å drive forskning og utvikling. Det er en justering av regelverket som gjør at vi har bedre beredskap for å kunne hindre at data kommer i feil hender. Jeg har derfor vært veldig glad for at alle partiene på Stortinget stiller seg bak dette. Regjeringen har tatt en rekke grep for å gjøre det enklere å få raskere tilgang til helsedata. Saksbehandlingstidene har f.eks. gått bet…

Høyre støtter som sagt helhjertet det forslaget som er lagt fram, men jeg tok opp de bekymringene både Høyre og FrP har hatt med i sine merknader, og som også en del andre aktører har. Det er interessant i denne diskusjonen hvordan vi behandler og bruker helsedata, så det er utgangspunktet for mitt spørsmål. Da vi behandlet nasjonal helse- og samhandlingsplan i Stortinget i fjor, hadde Høyre et forslag om å opprette et nasjonalt helsedataregister, for nettopp å kunne samle alle helsedata ett ste…

Det viktigste er jo at en får rask tilgang til data når en har berettiget behov for det. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, er flere av disse dataene samlet, ansvaret er nå i større grad gitt ett sted, og saksbehandlingstidene har gått betydelig ned. Det er veldig positivt, og vi har mål om at de skal ytterligere nedover. Det gjør også at aktørene som trenger dataene, får tilgang til dem raskere. Det er ikke sikkert at å kaste alle kortene opp igjen og lage nye nasjonale ordninger, nasjonale…

Det er riktig at det har gått litt ned. Det er vel rundt 12–14 måneder en del steder, men det er fortsatt veldig lang tid, for når en har kommet ned til 12–14 måneder, må en jo vente godt over et år før en får tilgang til de dataene. Det er forskere som har gitt tilbakemelding om at det at en har så lang behandlingstid for å få ut helsedata, gjør at en ikke får satt i gang forskningen raskt nok, og i en del tilfeller også at en ikke i det hele tatt setter i gang forskningen fordi det blir for ko…

Jeg får takke representanten, som nå redegjorde for flere av de initiativene regjeringen har tatt og gjennomført, som har bidratt til raskere og enklere tilgang til helsedata. Som jeg sa, jobber vi fortsatt med å ta saksbehandlingstiden ned. Nå viste nok representanten til noen av de verste tilfellene. Det er veldig mange eksempler på at det går vesentlig mye raskere å få helsedata ut enn det representanten sa. Det at mer av dette har vært samordnet, har absolutt vært effektivt, og så tror jeg d…

Til det siste vet jeg ikke om jeg er helt enig, for jeg får flere tilbakemeldinger om at det fortsatt er utfordrende å få tak i helsedata. Et av eksemplene statsråden kunne sett på, er Storbritannia, som har laget en egen strategi som heter «Data saves lives». Der har en f.eks. samlet det ett sted, slik at det blir enklere for aktørene å få tak i helsedataene. Jeg håper ikke statsråden bagatelliserer den utfordringen vi fortsatt får tilbakemelding om. Det er veldig bra at ventetidene for å få ut…

Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg har sagt noen ganger nå, mener jeg vi skal fortsette den utviklingen vi har startet på, for pilene peker i riktig retning. For mange av helsedataene har behandlingstiden gått betydelig ned. Vi ser at det er stor interesse for å drive kliniske studier i Norge. Vi jobber også med planer for å gjøre det enda mer attraktivt. Det er helt riktig at Norge sannsynligvis sitter på verdens beste helsedata fordi vi har en sterk offentlig helsetjeneste. Vi har over fl…

Som statsråden kommenterer, har vi blant dei beste helsedataa i verda, kanskje nesten dei beste, men som fleire har vore inne på, er det ikkje veldig enkelt å få dei ut. Det er mange skrankar, både regulatoriske og reint teknologiske. Statsråden har delvis svart på det, men eg høyrer veldig gjerne meir om visjonane for korleis vi forenklar dette og gjer det lettare for forsking å kome til, og kva slags moglegheiter han ser, m.a. med kunstig intelligens og andre verktøy, for å få utnytta desse he…

Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det er et viktig tema. Som sagt pågår det et systematisk arbeid i registrene for å få ned behandlingstiden, og vi ser at den går konsekvent ned. For mange av disse dataene har den gått vesentlig ned. Det er veldig positivt. Vi har gjort regelverksendringer som skal gjøre det enklere og mindre byråkratisk å få tilgang. Jeg vet at det er stor bevissthet i de underliggende virksomhetene, f.eks. i Folkehelseinstituttet, om hvordan man kan ta i bruk ny teknologi også.…

Statsråden nemnde nettopp dette med å kople det mot nordiske land òg. Eg har sjølv jobba mykje med prostatakreft og ser eit enormt potensial der «lead time» er enormt lang frå ein startar eit prosjekt, til ein har eit resultat. Då vil det å kunne ha stordata, t.d. om prostatakreft, med alle moglege data i heile Norden, vere ei kjempestyrking. Vi håper at statsråden kan kome tilbake til Stortinget seinare med kvar visjonen er, men er det heilt konkrete saker i emning, som vi vil få til Stortinget…

Det høye ambisjonsnivået vårt om å doble antallet pasienter som får være med på kliniske studier, vil nok kreve noen justeringer av rammevilkårene og en enda mer aktiv innsats. Det vil være naturlig å involvere Stortinget i diskusjoner om dette. Jeg svarer selvfølgelig gjerne på alle spørsmål jeg får, og jeg er som sagt veldig glad for at hele komiteen står bak ønsket om at regjeringen skal følge med på disse endringene som nå gjøres, og holde Stortinget orientert, så det skal vi gjøre. Jeg kan…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Ingen har bedt om ordet.