Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre

9 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i behandlingen av Meld. St. 35, bærekraftsmeldingen. Komiteen står samlet i at bærekraft er viktig. Det var i sin tid Gro Harlem Brundtland som definerte nettopp begrepet bærekraft for det internasjonale samfunnet i rapporten Vår felles framtid. Der står det: Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Nettopp denne defin…

Bærekraftmål er viktig, og Norge skal ta sin del av ansvaret. Men hvis dette arbeidet skal lykkes, må det være preget av realisme, målbarhet og ansvarlighet. Vi trenger mindre byråkrati, mer lokalt handlingsrom og et tydelig fokus på verdiskaping. Det er slik vi leverer resultater, ikke bare ambisjoner. For det første: Meldingen kartlegger utfordringer, men mangler konkrete tiltak, tydelige indikatorer og kostnadsoverslag. Skal Stortinget kunne føre reell kontroll, må vi få årlige, målbare resul…

Dermed har representanten Midtun tatt opp Fremskrittspartiets forslag.

Saksordføreren gjorde godt rede for behandlingen av saken og innholdet i meldingen. Jeg kommer til å fokusere på et par-tre av bærekraftmålene for å illustrere i hvert fall noen av utfordringene som ligger i saksfeltet. Aller først: Når det gjelder bærekraftmålet om fattigdom, vil jeg framheve viktigheten av å begrense konsekvensene av fattigdom på kort sikt og hjelpe flere inn i arbeid på lang sikt. Det er nemlig slik at den største forskjellen i Norge er mellom folk som har en jobb å gå til, o…

Vi står midt i en global natur- og klimakrise. Likevel er verken verden eller Norge i rute til å nå bærekraftmålene. Regjeringen har selv identifisert 126 delmål som er særlig relevante for Norge. På 61 av dem har vi et såkalt forbedringspotensial, og på 9 har vi et stort forbedringspotensial. Det må jo bety at vi ligger betydelig bak på særlig viktige områder. Da holder det ikke å fortsatt lene seg på dagens politikk og håpe at utviklingen går riktig vei. Jeg er født i 1982, og jeg har lest meg…

Representanten Anne Lise Gjerstad Fredlund har tatt opp forslagene hun refererte til.

FNs bærekraftsmål er nasjonalstatenes felles plan for å sikre sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft – et arbeid Senterpartiet mener det er viktig å følge opp, og det må følges opp i alle dimensjoner, både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Vi må sørge for en rettferdig og god sosial og geografisk fordeling i arbeidet med bærekraftsmålene. Her, som i arbeidet med beredskap, har kommunene en nøkkelrolle. I en internasjonal situasjon hvor bærekraft blir utfordrende i mange sammenhenge…

(komiteens leder): Jeg vil slutte meg til tidligere taler fra SV i at det er utfordrende at det eneste vedtaket som ser ut til å få flertall i denne saken, er et vedtak som sannsynligvis vil bidra til å svekke flere av bærekraftsmålene, som det å stoppe klimaendringene og ta vare på livet på land, for nedbygging av natur og tap av natur er et stort problem. Jeg har tro på lokaldemokratiet, men jeg har også tro på at man må finne lokale løsninger innenfor noen viktige overordnede rammer som jeg e…

En debatt om bærekraftsmålene burde være en anledning til å drøfte hvordan vi skal bli bedre til å innfri de målene. Stortingsmeldingen er tydelig på at vi har en svær jobb foran oss. Likevel ender vi altså opp med det stikk motsatte. Etter dagens behandling ser det ut til at vi sitter igjen med enda dårligere naturpolitikk enn vi hadde før. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har gått sammen om et vedtak der «Stortinget ber regjeringen gi kommunene større handlingsrom i…

Da har representanten Arild Hermstad tatt opp det forslaget han refererte til.

Norge har forpliktet seg til å jobbe målrettet for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Bærekraftsmålene dekker en bredde innen sosial, økonomisk og miljømessig utvikling. Meldingen vi diskuterer i dag, omhandler mest den nasjonale statusen, men jeg vil tillate meg å heve blikket, for bærekraftsmålene nr. 1 og 2 er å utrydde henholdsvis fattigdom og sult. Hvis en skal være i nærheten av de to målene, er det viktig at land som Norge bidrar med målrettet og effektiv bistand. Helt avgjørende for at d…

Representanten Jonas Andersen Sayed har tatt opp det forslaget han refererte til.

I en urolig tid preget av sammenvevde kriser som klimaendringer og politisk ustabilitet er bærekraftsmålene en viktig felles plattform og omstillingsagenda. Arbeidet med bærekraftsmålene er en arena der alle land deler behovet for felles løsninger, og de 17 bærekraftsmålene gir en helhetlig rolle for å fremme sosial, økonomisk og miljømessig utvikling. Målet er å imøtekomme dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner også skal få dekket sine behov. Med nettopp det som…

Det blir replikkordskifte.

Arbeiderpartiet sier at de vil styrke bærekraftsmålene gjennom ordinær politikkutforming, men når et flertall, også med Arbeiderpartiet, ber om mer lokalt handlingsrom i arealpolitikken, ser man at regjeringen stadig strammer inn gjennom statlige føringer. Hvorfor stoler ikke regjeringen mer på kommunene?

Det er et mål for denne regjeringen, og også i regjeringens plan for Norge, å øke kommunenes handlingsrom til å fatte god politikk og utvikle sine lokalsamfunn. Det er også en av grunnene til at Arbeiderpartiet er med på flertallsforslaget i dag.

Jeg får jo ikke konkrete svar. Meldingen mangler både kostnadsrammer og målbare indikatorer. Hvordan forventer Arbeiderpartiet at Stortinget skal gjøre ansvarlige vedtak uten å vite hva tiltakene koster, eller hvilke resultater som faktisk leveres?

Undertegnede er litt forundret over spørsmålet fra Fremskrittspartiet. Et ønske om å ha enda tydeligere kostnadsrammer inn i arbeidet med denne bærekraftsmålingen vil faktisk bidra til mer byråkrati, for det er i samarbeid med SSB etablert både nasjonale og internasjonale indikatorer for arbeidet med bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene innbefatter jo alle politikkområder, både direkte og indirekte. Da betyr det mer byråkrati hvis vi samtidig skal innføre kostnadsrammer og budsjettkontroll for all…

Vi ser at Arbeiderpartiet ønsker å gi mer bistand – vi skal ut og redde verden. Så er det sånn at Arbeiderpartiet vil redusere det samlede forbruket i Norge. Hvordan vurderer regjeringen konsekvensene for arbeidsplasser, verdiskaping og inntekter til velferden, og hvorfor legger ikke regjeringen større vekt på teknologi og innovasjon som løsning?

Jeg er litt usikker på premissene i spørsmålet, men som digitaliserings- og forvaltningsminister kan jeg betrygge representanten om at satsingen på digitalisering og teknologi er formidabel under denne regjeringen. Vi har etablert Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet nettopp for å sørge for en bedre styring, samordning og satsing på digitalisering av teknologi, og det må vi gjøre, for vi har store utfordringer å løse, bærekraftsmål å løse. Jeg mener at teknologi er et av de viktigste ve…

Som jeg sa i mitt innlegg, ligger Norge på europatoppen i nedbygging av natur per innbygger, og fagmiljøene er tydelige på at naturkrisa absolutt er like alvorlig som klimakrisa. Allikevel går Arbeiderpartiet nå inn for å gi kommunene større handlingsrom og redusere nasjonale restriksjoner i arealpolitikken. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at mindre nasjonal styring vil føre til mindre nedbygging av natur, og hvis ja, hva bygger statsråden det på?

Jeg mener at lokaldemokratiet har en veldig viktig rolle å spille når det gjelder utviklingen av eget lokalsamfunn og utviklingen av landet vårt. Arbeiderpartiets begrunnelse for å gå inn for flertallsforslaget er nettopp for å sørge for den nødvendige fleksibiliteten i kommunene til å nå ambisjonen om å ta vare på klima og natur, samtidig som man skal balansere det opp mot næringsutvikling og annet. Jeg mener at kommunene, med sitt kunnskapsnivå, er like godt i stand som staten til å ivareta de…

Jeg hører statsråden viser til lokaldemokratiet, og SV er også glad i lokaldemokratiet. Men statsråden må vel også erkjenne at når Norge allerede ligger i europatoppen på nedbygging av natur, er det summen av alle lokale vedtak som har brakt oss hit? Hvorfor mener statsråden at mer av det samme nå vil gi et helt annet resultat?

Jeg mener det er viktig å gi lokaldemokratiet nok fleksibilitet til å veie ulike hensyn opp mot hverandre for å nå de ulike ambisjonene som vi har satt oss, enten det handler om mindre sosiale forskjeller i befolkningen, eller det handler om å bygge ned mindre natur. Igjen: Vi har varslet i regjeringens plan for Norge at vi ønsker å sikre mindre statlig detaljstyring, og dette forslaget er en del av det.

Nå har vi pratet litt om natur, men la oss snakke om matjord. Arbeiderpartiet og SV er enige om at vi skal ta vare på matjorda. Dette vil innebære en mulighet for lokaldemokratiet til å bygge ned matjord. Hvordan mener statsråden at behovet for økt selvforsyning og behovet for å ta vare på matjorda henger sammen med å samtidig gi kommunene større anledning til å bygge ned det vi alle sammen skal få mat på bordet av?

Jeg skal minne om at det er kommunalministeren som har det riktige konstitusjonelle ansvaret for en del av spørsmålene som blir tatt opp. Kommunene er planmyndigheten. De har betydelig handlingsrom, og denne regjeringen ønsker ikke unødvendige sentrale restriksjoner. For at norske kommuner og fylkeskommuner skal kunne fortsette både å gi gode velferdstjenester og å sørge for god matjord til innbyggere, er vi nødt til å ha et kritisk blikk på hvordan vi som stat styrer kommuner. Det er grunnlaget…

Replikkordskiftet er avsluttet. De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Først en stemmeforklaring: Fremskrittspartiet støtter det løse forslaget framsatt av Kristelig Folkeparti her i dag. Det har vært interessant å følge denne debatten om bærekraftsmålene. Sosialistisk Venstreparti og Rødt varsler at de ønsker å stramme inn og gjøre stort sett alt dyrere og vanskeligere. Noe av det som overrasker meg i løpet av debatten, er at det blir så tydelig hvordan Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker å redusere demokratiet ved å nekte det lokale selvstyret å ta avgjørels…

Kommunene spiller en nøkkelrolle i å ivareta naturen. Arbeiderpartiet har ingen planer om å senke ambisjonene i naturpolitikken, men vi må også ha tillit til at lokaldemokratiet kan spille sin rolle i dette arbeidet på en god måte. Å fjerne unødige krav handler ikke om å senke ambisjonene i naturpolitikken, men det handler om å gi fleksibiliteten som trengs for å nå ambisjonene våre. Vi skal ha tillit til lokaldemokratiet samtidig som vi gir dem verktøy for å lykkes, så vi sammen kan ivareta nat…

Da var Konstanse Marie Alvær siste taler i sak nr. 2, for flere har ikke bedt om ordet til saken.