Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven mv. (taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger)

Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

På vegne av saksordføreren, representanten Truls Vasvik, vil jeg starte med å takke for godt samarbeid i komiteen. Proposisjonen vi har foran oss, inneholder forslag til endringer i fem lover. Det er pasientjournalloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. De foreslåtte endringene gjelder særlig regler om taushetsplikt og tilgang til helseopplysninger. Hovedformålet er å gjøre regelverket bedre egnet til trygg inf…

Når ulykken inntreffer eller sykdom rammer, hviler pasientens trygghet på at helsepersonell har tilstrekkelige opplysninger om pasienten til å yte forsvarlig helsehjelp. Slik informasjon kan være kritisk for pasientsikkerheten, men deles informasjon feil – til feil tid, til feil mennesker eller med feil begrunnelse – svekkes vår rett til kontroll over egne helseopplysninger og våre grunnleggende rettigheter om personvern. Personvernet må sikkert ivaretas, samtidig som pasientsikkerheten sikres.…

Jeg skal prøve å være kort. Jeg synes det var en god redegjørelse også fra Fremskrittspartiet om flertallets tilråding. Vi støtter flere av forslagene og intensjonene bak forslagene til endringer i taushetsplikten og tilgang til helseopplysninger. Det handler både om at pasientene skal sikres rask hjelp, og om at man skal ivareta at ikke helseopplysninger kommer på avveier. Det handler også om å sette helsepersonell i stand til å gjøre jobben sin på en god måte. Det er to endringer her som Høyre…

Som saksordføreren redegjorde for, handler denne saken om mindre endringer og presiseringer i en rekke lover for helsepersonell – pasientjournalloven osv. Hovedtrekkene i de endringene som legges fram, er, slik jeg har forstått det, å gjøre helseopplysninger mer tilgjengelige for behandling av pasienter, gjennom informasjonsdeling, og å gjøre informasjonen mer digitaliseringsvennlig. Ellers har også hensikten med endringen vært å tydeliggjøre regelverket, sånn at det blir lettere å forstå og bru…

(leiar i komiteen): Senterpartiet støttar proposisjonen utanom dei to endringane, som eg vil gå inn på, og eg må seia at det er veldig gledeleg at det no ser ut til å verta eit einstemmig storting som meiner det same som Senterpartiet har stått for i innstillinga. Det er veldig bra for norske helsetenester. Når det gjeld § 21 nytt andre ledd bokstav c i helsepersonellova, som omhandlar dette med private formål, kom det veldig tidleg fram er at ein her hadde tråkka feil i departementet. Ein kan f…

Siden det er enighet i denne saken, skal jeg nøye meg med å presisere to ting fra Rødts side. Det er at vi også støtter hovedgrepene i denne proposisjonen, spesielt det som handler om at regelverket skal bli mer digitaliseringsvennlig, og at helseopplysninger skal være tilgjengelige for behandling av pasienter. Dette handler om at vi har vært kritiske til to av punktene det nå er enighet om i salen, så jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i hvorfor. Det er også beskrevet i merknadene. La meg li…

Det er viktig at helsepersonell har de verktøyene de trenger for å sikre at de har tilgang til nødvendige opplysninger i vår felles helsetjeneste. Samtidig må vi respektere taushetsplikten og pasientenes tillit til helsetjenesten, og lovendringene vi nå behandler, legger til rette for dette. Vi tar viktige steg mot en mer effektiv og trygg helsetjeneste, og jeg er glad for at det er bred enighet om regjeringens forslag. Med de endringene vi har foreslått, vil det bli lettere å dele helseopplysni…

Det blir replikkordskifte.

Fremskrittspartiet er veldig opptatt av sikkerheten til ambulansepersonell som skal rykke ut på oppdrag og berge liv og helse, og som i ytterste konsekvens risikerer eget liv og egen helse for å trygge oss andre. Det er en problemstilling Fremskrittspartiet har tatt opp i flere runder i Stortinget. Blant annet utfordret vi i spørretimen i høst statsråden på hvordan man kan flagge eller merke pasienter som har f.eks. en voldshistorikk, eller som kan utgjøre en fare for ambulansepersonell på oppdr…

Takk for spørsmålet. Jeg er i stort enig i beskrivelsen, og også jeg er bekymret for den situasjonen som er. Ikke minst ble dette aktualisert etter det tragiske dødsfallet vi så i Sverige i fjor. Det er selvfølgelig veldig viktig at våre ambulansemedarbeidere har både god opplæring, god kompetanse, god støtte og også får den hjelpen som er nødvendig for å kunne identifisere og håndtere potensielt farlige pasienter. De skal selvfølgelig ikke måtte oppleve vold og trusler i hverdagen sin. Vi må gj…

Slik jeg oppfatter svaret fra statsråden, bekrefter han at det med dagens lovverk er mulig å ha den typen informasjonsdeling vi har diskutert tidligere. Likevel er det ikke en enhetlig praksis for dette rundt omkring i alle helseregionene. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet til statsråden er da om han vil sørge for at det blir en enhetlig, felles praksis i hele landet som sørger for at ambulansepersonellet ute på oppdrag får nødvendig informasjon om de pasientene de skal hente eller behandle, s…

Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg også sa sist vi diskuterte dette i denne salen, har vi allerede gitt et oppdrag om nettopp å se på dette tjenestetilbudet – om det i større grad kan standardiseres, og hvilke faglige retningslinjer og veiledninger som bør finnes. Jeg synes det er en god idé å tenke seg at hvis en i et helseforetak, en helseregion, har funnet smarte måter å gjøre dette på som fungerer godt, som oppleves trygt, som ivaretar tryggheten og sikkerheten til ambulansemedarbeidern…

Mener statsråden at regjeringens forslag til ny § 21 c, om å utnytte opplysninger til private formål, skulle bli tolket snevert eller vidt?

Jeg er uenig i den tolkningen flere her legger til grunn av hva det er regjeringen har foreslått. Jeg har også hatt inngående dialog med Legeforeningen om dette, og jeg ser at når den misforståelsen er oppstått, er det ikke noe problem for oss å trekke den delen av forslaget. Det vil si: Formelt sett gjør vi jo ikke det, men vi stemmer da med flertallet i komiteen for ikke å gjøre denne endringen. Vår klare vurdering er at dette forslaget er en videreføring av gjeldende rett og ikke noe annet en…

Grunnen til at jeg spør, er at det er ganske forvirrende at ett og samme parti omtaler et lovforslag til behandling i Stortinget så ulikt. Der det i proposisjonen står at lovbestemmelsen om private formål «må forstås vidt», skriver regjeringspartiet i innstillingen at private formål «må forstås snevert». Det er jo veldig motstridende og ville rett og slett gjort lovens praktiske tolkning uforståelig for veldig mange i deres hverdag som helsepersonell. Nå blir jo ikke dette vedtatt av Stortinget…

Eg har same spørsmålet som føregåande replikant. Det er jo spesielt når Arbeidarpartiet i regjering skriv i proposisjonsteksten at private føremål skal verta forstått vidt, medan Arbeidarpartiet i merknad i saka skriv at private føremål skal verta forstått snevert. No er jo denne saka avgjort, så det har for så vidt inga hensikt å spørja statsråden sånn sett, men eg vil likevel spørja om ikkje statsråden forstår at når Stortinget skal vedta ei lovendring som skal få konsekvensar framover, kan ei…

Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det er åpenbart at det har vært uklart og misforståelser om dette, så vi må bare ta på vår kappe at vi som regjering ikke har klart å kommunisere godt nok hva dette lovendringsforslaget innebar. Det er mitt ansvar og bare mitt ansvar, og det ansvaret tar jeg selvfølgelig. Jeg vil likevel si at det ikke er noen motsetning i de sitatene representanten henviser til, for det vi snakker om når vi snakker om private formål, er altså det som handler om egne personlige el…

Eg opplever at statsråden heller ikkje i dei føregåande replikkane er inne på eit argument for forslaget frå regjeringa, nemleg at presiseringa tydeleggjer – altså forslaget til presisering, som no ikkje vert vedtatt – at enkeltpersonar ikkje skal få urettmessige fordelar, som å gå føre andre ventande pasientar. Meiner statsråden at det er veldig alvorleg at pasientar kan gå føre andre ventande dersom dei får ei helsevurdering av ein lege på fritida, og at det var nødvendig å endra lova for å hi…

Da må vi tilbake igjen til det diskusjonen handler om, nemlig hva et privat formål er. Privat formål her vil altså være hvis man på fritiden bruker taushetsbelagte opplysninger for egne personlige eller økonomiske interesser. Det at en legemamma som er med sønnen på fotballkamp, yter helsehjelp hvis enten sønnen, kompisen eller venninnen til sønnen skader seg og f.eks. begynner å blø eller det er mistanke om brudd i en fot, er ikke bare lov, men svært ønskelig. Dette ligger dypt i legegjerningen…

Replikkordskiftet er over. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Vi må tilbake til definisjonen av hva som er privat formål. Det vi mener med dette, er at taushetsbelagte opplysninger ikke skal kunne utnyttes for helsepersonellets egne personlige eller økonomiske interesser. Det er det vi mener skulle forstås bredt, men det er altså ikke et privat formål etter regjeringens lovendringsforslag når helsepersonellet er i en behandlerrelasjon til pasienten. Det er heller ikke til hinder at pasientopplysningene brukes til andre legitime lovfestede formål hvis helse…

Ingen har bedt om ordet.