Endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven (tilrettelegging for boligkjøpsmodeller)

11 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordførar for saka): Fyrst vil eg takka komiteen for godt arbeid og samarbeid. Arbeidarpartiet har som kjent store ambisjonar for bustadbygginga i åra framover. Me veit at det for mange av oss betyr noko for tryggleiken å eiga heimen sin. Det er stabilt, og me kjenner at me høyrer til både i lokalsamfunnet og i nabolaget. Difor har Arbeidarpartiet eit mål om å setja i gang bygginga av 130 000 bustader innan 2030. Ei av barrierane for å få realisert draumen om eigen bustad handlar m.a. om økonomi…

I en tid med lav utbygging og høye priser på bruktboliger kan boligkjøpsmodeller være et positivt bidrag for å hjelpe flere inn på markedet – men hvordan havnet vi her? Realiteten er at under denne regjeringen ser vi at boligutbyggingen er på et lavt nivå. Konsekvensene av regjeringens handlingslammelse er at det ikke bygges nok boliger, at bedrifter går konkurs fordi de ikke får nok oppdrag, og at mange får utsatt boligdrømmen. Dette rammer unge, familier og alle som ønsker å komme inn på bolig…

La oss ta et par skritt tilbake før jeg går inn i denne sakens substans. Hovedutfordringen i boligmarkedet er at det er en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Det viktigste vi kan gjøre for å sørge for at unge personer, førstegangsetablere eller andre grupper som står utenfor boligmarkedet, kommer seg inn i boligmarkedet og får deltatt i den veksten som det å eie en bolig også representerer, er å få fart på boligbyggingen. For å få fart på boligbyggingen er det to ting som må skje. For det f…

SV støtter absolutt jobben med å gjøre det enklere for flere å komme inn på boligmarkedet. Leie til eie og deleie kan være nyttige verktøy for folk som i dag stenges ute fordi egenkapitalkravet har blitt for høyt. Samtidig må Stortinget også være tydelig på hva dette er. Også boligkjøpsmodellene er markedsmekanismer. De er ikke et brudd med markedet, det er en videreføring av det, og derfor må regelverket som legges på bordet i dag, gi langt bedre trygghet for beboerne som skal være i det. Når p…

Dermed har representanten Anne Lise Gjerstad Fredlund tatt opp de forslagene hun refererte til.

Senterpartiet har et mål om at flest mulig skal få mulighet til å eie egen bolig. Eierlinjen i norsk politikk skaper trygghet i bomiljøene og mulighet for privat sparing. Å eie bolig skaper også trygghet og gode rammer for familier. Vi er positive til endringene som er foreslått i proposisjonen og mener dette vil skape større tydelighet for dem som ønsker å bruke boligkjøpsmodeller. De fleste av høringsinnspillene som har kommet inn, er positive til lovendringene. Det er klart at disse boligkjøp…

(komiteens leder): Det har tidligere her på talerstolen vært forsøk på å si noe om hva som er hovedproblemet i boligmarkedet, og da tenkte jeg at jeg skulle komme med mitt synspunkt på det. Et hovedproblem er at et så grunnleggende behov, en så sentral del av det folk trenger – alle trenger et sted å bo – i altfor lang tid bare har vært overlatt til markedet. Vi ser jo at markedet ikke fungerer. Vi ser også at det er mange folk som har store problemer med å komme inn på boligmarkedet. Det er bra…

Representanten Hanne Beate Stenvaag har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Vi har store problem i store delar av bustadmarknaden i Noreg. Bustad er urimeleg dyrt mange stader i landet, og bustadmarknaden bidrar til å reprodusere og skape klasseforskjellar. Det må vi gjere noko med. I ei tid der vi er litt misfornøgde med regjeringa og deira evne til å ta ansvar for komande generasjonar, er det ei glede å kunne skryte litt av regjeringa i dag, for det ser ut til å bli brei einigheit om denne loven. Det er brei einigheit om at vi har eit problem, men ofte litt mindre ein…

Et mål i regjeringens boligsatsing er at flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig. Å eie boligen bidrar til et forutsigbart, stabilt og godt boforhold. Med modeller som leie til eie og deleie kan flere få eie på et tidligere tidspunkt, f.eks. førstegangsetablerere som har betalingsevne, men som ikke har nok egenkapital eller foreldrehjelp, eller eldre som vil flytte inn i en eldrevennlig bolig. Borettslagsloven og eierseksjonsloven begrenser hvem som kan kjøpe og eie boliger. Begrensninge…

Det blir replikkordskifte.

I E24 i dag får regjeringen passet sitt påskrevet av LO-leder Kine Asper Vistnes. På spørsmål om hvor akutt situasjonen er for næringen, sier LO-lederen: «For næringen sin del har det vært ganske kritisk lenge.» Resultatet av regjeringens boligpolitikk er konkurser, nedbemanninger og permitteringer. LO-lederen presiserer også i dette innlegget at det må skje noe nå, at det haster å få dette gjort. Hvor fornøyd er ministeren med boligresultatene, som ligger langt under det skjemaet som de har sat…

Situasjonen i boligmarkedet er veldig, veldig krevende. Det er ikke et norsk fenomen. Helt siden fullskalainvasjonen i Ukraina brakte dyrtiden til Europa, har kostnadsveksten vært høy i alle våre naboland og i de landene vi sammenligner oss med. Det at vi har hatt en så lav boligbygging over flere år, er jo bakgrunnen for at regjeringen har satt et veldig ambisiøst mål om 130 000 boliger innen 2030, og vi ruller ut politikk jevnt og trutt for å nå dette målet. Det aller, aller viktigste er nok d…

Husbanken har en ramme på over 30 mrd. kr., og et av verktøyene Husbanken har, er startlån. Det er et godt verktøy. Det er bra at stadig flere startlån blir fullfinansiert, men vi må også treffe flere av dem som trenger å kombinere startlån med privat banklån. Dette har blitt mer utfordrende de siste årene, av grunner det er vanskelig å identifisere konkret. I hvert fall har jeg problemer med å få identifisert dette. Derfor spør jeg statsråden: Hvilke grep vil statsråden gjøre for å sørge for at…

Jeg tror det viktigste vi har gjort, når vi kommer inn på bankområdet, er at vi – både i den perioden som Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrte i lag, og nå, slik tre partier nå ser ut til å være enige om for statsbudsjettet i 2026 – har styrket Husbanken veldig. Det å øke lånerammen på fire år fra 19 mrd. kr til 34 mrd. kr er et stort løft. Det gjør at Husbanken, ikke minst når det gjelder startlån, kan nå flere. Vi har også lagt til rette for et forsøk der startlån kan tildeles grupper som t…

Grunnen til at man får fullfinansiert flere boliger med startlån, er selvfølgelig at man har økt rammene, som ministeren er inne på. Det er likevel slik at hvis man ønsker å nå flere, også dem som har en viss form for egenkapital, de som har en mulighet for å kunne låne i private banker, men som samtidig trenger støtte med startlån, så er det i dag et område som man absolutt bør gå mer inn i kjernen på. Vil statsråden gjøre noe med den problemstillingen jeg beskriver? Jeg er enig i at det er gjo…

Nå har vi jo satt i gang det forsøket som skal gjøre at startlån kan tildeles også til andre grupper enn dem som er aller mest utsatt på boligmarkedet, som liksom har vært linja fram til vi satte i gang forsøket. Jeg tenker at når vi setter i gang et sånt forsøk, er det klokt å høste noen erfaringer av det før man eventuelt skulle vurdere å gjøre nye skritt. Så vil jeg understreke at vi gjør mange ting som vil ha virkning på boligområdet. Det at Husbanken har fått større oppgaver knyttet til å s…

Regjeringen har lagt fram viktige og nødvendige endringer i lovverket for å legge til rette for alternative eiermodeller, og det er bra. Men for å plukke opp igjen det jeg sa i stad, så er det jo ikke nok. Det er ingen hemmelighet at Rødt ønsker å bygge opp en ikke-kommersiell boligsektor, en såkalt tredje sektor, ved siden av leie- og eiemarkedet. Det er det mange som har tatt til orde for, bl.a. LO. Der sleper regjeringen bena etter seg, og det virker som at man har en sterk motvilje til i det…

Det er litt for tidlig for meg å svare på dette i dag, men jeg vil understreke at for regjeringen er det helt grunnleggende at vi holder fast på den suksessen som eierlinjen har vært i den norske boligpolitikken. Helt siden Gerhardsen-regjeringen tok det veivalget etter krigen, har det gjort at vi har en bedre situasjon i boligmarkedet i Norge enn i de fleste land det er naturlig for oss å sammenligne oss med. Det at så mange som rundt 80 pst. eier sin egen bolig, er et veldig godt utgangspunkt…

Takk for svar. Eierlinjen ligger fast, så det med en ikke-kommersiell boligsektor handler om å forbedre forholdene for dem som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Jeg tenker at nettopp det at boligprisene har økt såpass mye, og at boligbyggingen er lav, gjør at terskelen blir enda høyere for dem som er mest utsatt. Hvis du er ufør og bor alene i Tromsø, har du ikke kjangs til å få startlån, for boligprisene er altfor høye. Noen av virkemidlene vi har hatt, og som kanskje har fungert bra før, f…

Jeg har vokst opp i en kommunal bolig. Det handler om at jeg er sønn av en lærer, og vi vokste opp i en lærerbolig, en oppvekst som jeg ser tilbake på med stor glede. Det at vi har gode kommunale utleieboliger i Norge, er en bra ting, basert på de erfaringene jeg selv har. Samtidig ser vi at land som har satset tungt på det å ha et stort ikke-kommersielt, altså offentlig eid, boligmarked, ikke har noe bedre å vise til når det gjelder hvordan det faktisk står til, hvordan statusen er i det boligm…

Her er det mange detaljer man sikkert kan diskutere, men poenget er i hvert fall at i København har en veldig mange flere. I de aller fleste kommuner, ikke minst i de store kommunene, er det stor mangel på kommunale boliger. Vår tanke er å få til et ikke-kommersielt marked à la de danske allmenne boliger – det er jo ikke det samme som kommunale boliger. Vi trenger absolutt flere kommunale boliger, men det å også kunne legge til rette for et leiemarked for dem som kan klare seg litt bedre enn dem…

Situasjonen i boligmarkedet i Norge og i våre naboland har egentlig vært en unntakstilstand helt siden vi fikk krig på det europeiske kontinentet og dyrtid. Det at vi nå iverksetter en rekke tiltak for å bidra til økt boligbygging, tenker jeg er viktig for hele sektoren, for alle som ønsker å få komme inn i en bolig og starte på det livet som de ønsker å leve. Så tror jeg ikke at vi i det som jeg ser på som en unntakstilstand, skal kaste over bord det som har vært hovedlinjen i norsk boligpoliti…

Tiden er ute. Replikkordskiftet er avsluttet.

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 25 slår fast at enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig, herunder også en bolig. Det å ha en bolig, et hjem, er avgjørende for å kunne yte og leve det livet man ønsker, ha en jobb, gå på skolen og leve livet sitt. Når vi ser at det er en stadig økende andel mennesker på leiemarkedet, må vi gjøre noe med det. Vi må finne alternativer, og dette lovforslaget er et forsøk på nettopp det. Et hjem er mer enn et sted å oppholde seg;…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.