Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2025

For 75 år siden ble Schuman-erklæringen undertegnet. Den dannet grunnlaget og utgangspunktet for kull- og stålunionen og skulle gjøre krig mellom Tyskland og Frankrike umulig gjennom økonomisk integrasjon. Det ble forløperen til EU slik vi kjenner det i dag. Den første setningen i Schuman-erklæringen lyder: Verdensfreden kan ikke sikres uten at det gjøres en skapende innsats som står i forhold til de farene som truer den. Erklæringen reflekterer de store utfordringene Europa sto overfor den gang…

Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2025 føres opp til behandling i et senere møte. – Det anses vedtatt.

Etter ønske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Raudt 5 minutt, Miljøpartiet Dei Grøne 5 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt og Venstre 5 minutt. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil ti replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarli…

Jeg vil først få takke utenriksministeren for en god redegjørelse, som jeg mener gir en realistisk analyse av utviklingen i verden, i Europa, i EU og i relasjonen og samarbeidet mellom EU og Norge. Som flere har vært inne på tidligere, er vårt forhold primært regulert av EØS-avtalen og 102 tilleggsavtaler og en lang rekke samarbeid vi ønsker oss inn i. Men for hver redegjørelse som holdes, har situasjonen i verden rundt oss blitt enda litt mer alvorlig. Krigen i Europa fortsetter på stadig mer b…

Først: Takk til statsråden for den utmerkede redegjørelsen han holdt her på tirsdag denne uka. Europa står i en skjebnetid. En farligere sikkerhetspolitisk situasjon, med krig på vårt eget kontinent, økende geopolitiske spenninger og hardere internasjonal konkurranse gjør at de rammevilkårene Norge har bygget sin trygghet og velstand på, er i endring. Arbeiderpartiet står fast ved at EØS-avtalen er en av Norges aller viktigste internasjonale avtaler. Den sikrer trygghet for norske arbeidsplasser…

Det er et alvorlig bakteppe når vi ser på vårt kjære kontinent, Europa. Krigen pågår fortsatt på kontinentet vårt, etter 3,5 år, og vi ser utbredelse av alvorlig kriminalitet i mange land, lav økonomisk vekst mange steder og splittelse som skaper stridigheter internt i mange land. Vi ser også i mange land resultatet av en kontrolløs innvandring gjennom flere år og de integreringsutfordringene det nå skaper. Alt dette er en alvorlig kontekst for Europa og viser også viktigheten av at vi klarer å…

Industrien vår står i ein dramatisk situasjon. Det akutte problemet er EUs tollmur mot jernlegeringsindustrien vår. Me har heller ingen garanti mot at liknande tiltak blir innførte mot andre delar av vår kraftkrevjande industri. Det større bildet er trusselen frå høge importerte EU-prisar på straum, noko som vil undergrava Noreg som avansert industrinasjon viss ikkje problemet blir løyst innan få år. EU klarer ikkje å løysa sine eigne djupe problem med avindustrialisering, ei avindustrialisering…

Da vi hørte utenriksminister Espen Barth Eide og Høyres kommende leder, Ine Eriksen Søreide, fikk vi en nesegrus hyllest av EU fra begge to og en sterk beklagelse over at det norske folk sa nei til EU i 1972 og i 1994, og den nesegruse hyllesten av EU kommer uka etter at EU har brutt sine avtaler med Norge. Det som er så forunderlig, når en leser den redegjørelsen som Espen Barth Eide står bak, er at uka etter at EU har opptrådt grunnleggende uryddig, er svaret fra norsk side en enorm hyllest av…

Over hele Vesten ser vi kraftige reaksjoner på 30 års nyliberalisme, deregulering og frihandel. Politikken som ifølge høyrekreftene skulle skape velstand og fred, har ført til større klasseskiller, avindustrialisering, arbeidsløshet og håpløshet. Vi ser at krisen i kapitalismen har blitt møtt med sosialisme for dem på toppen, mens regningen er sendt til arbeidsfolk i land etter land. Det blir også stadig vanskeligere å klamre seg fast til den naive overtroen på frihandelens velsignelser. Det ser…

Først en takk for en god analyse og en god redegjørelse fra utenriksministeren, som beskriver godt den tiden som både Europa og Norge står i, og som også sier mye viktig om Europas styrker og muligheter. Det norske samfunnet er utrolig tett innvevd i EU. Det tas politiske beslutninger i EU på løpende bånd som får store konsekvenser for Norge og for nordmenn. Kort sagt er det sånn at Norge som land står og faller med EU. Hvis EU lykkes, lykkes også Norge. Hvis Norge lykkes, er det ikke sikkert at…

EØS-avtalen har tjent Norge godt i over 30 år. Den har vært svært viktig for handel, klima, utdanning, Europas posisjon i verden og en lang rekke andre viktige punkter. Eldring-utvalgets EØS-utredning slo også fast at Norge er godt tjent med å være en del av et fritt og åpent europeisk marked. Samtidig mener KrF at EØS-avtalen ikke er perfekt, og den reflekterer også at det er en avtale der en har funnet et kompromiss. Likevel er KrF tydelig på at EØS-avtalen bør ligge fast. Betydningen av tilga…

La meg først takke utenriksministeren for en god og grundig redegjørelse. Jeg opplever at kjernen i redegjørelsen egentlig handler om at vi ikke har opplevd en så stor internasjonal usikkerhet siden andre verdenskrig. Da er det viktig at Stortinget, men også folk, har et ærlig bilde av hvordan forholdet vårt til nabolandene våre er. Jeg synes utenriksministeren sier mye klokt om det, og jeg deler også analysen: Det er blitt mer krevende å være EU, og det er også blitt mer krevende å være Norge.…

Det er en viss spennvidde i denne debatten, så jeg har lyst til å understreke et par ting fra innledningen og kommentere noe av det som har blitt sagt. Vi får sikkert flere anledninger til det i løpet av debatten i dag. Dette var ikke på noen som helst måte en nesegrus hyllest til noe annet enn å stå opp for norske interesser. Det er helt riktig, som bl.a. representanten Moxnes sier, at vi må stå opp for norsk næringsliv, norske interesser og norske arbeidsplasser, men da må jeg minne om at veld…

Det blir replikkordskifte.

I april sa Ursula von der Leyen at Norge er og vil forbli i EUs indre marked. Mitt spørsmål til statsråden er: Ser han noen forskjell på det som ble sagt den gangen, og det vi nå opplever av tiltak fra EU?

At Norge er i EUs indre marked, er det jo absolutt ingen tvil om. Vi er faktisk mer integrert i EU enn noe annet ikke-medlemsland, sammen med de andre EØS-landene. Det problemet vi har nå, og hvor vi har vært veldig tydelige med å markere vår posisjon, dreier seg om en tolkningsstrid i forholdet mellom det vi er med på i det indre markedet, og det vi med viten og vilje har valgt å stå utenfor, nemlig den felles handelspolitikken og tollunionen. Det er uomtvistet at EU etter WTO-avtalen har rett…

Jeg takker for svaret og vil følge opp med å spørre om utenriksministeren tror det er sannsynlig at de tiltakene vi nå har opplevd, kan bli snudd. Og mener han at man har lyktes med å få fram overfor EU hvilken viktig partner, helhetlig sett, Norge er når det gjelder f.eks. energileveranser? Vårt partnerskap med EU går jo langt utover kun det EØS-rettslige.

Prinsipielt sett er svaret på det første spørsmålet ja, for dette er jo tiltak som er begrenset i tid. De skal jo ikke være der for alltid, men vi skulle gjerne sett at de ble avviklet raskest mulig. Vi har da disse konsultasjonene hver tredje måned, som vi har rett til etter EØS-avtalen artikkel 113. De vil vi selvfølgelig bruke, for da må EU-kommisjonen komme tilbake og forklare at disse, etter deres syn, fortsatt kan forsvares. Sånn sett vil vi jobbe videre med det. Når det gjelder det at vi…

I redegjørelsen hoppet utenriksministeren nokså elegant over de fem siste rettsaktene på energiområdet. På NRK, i Politisk kvarter i dag morges, sa utenriksministeren at regjeringens garanti om å ikke innføre fem av åtte rettsakter i ren energi-pakken i inneværende stortingsperiode ikke er et brudd på EØS-avtalen. Det ville ha vært veldig interessant om utenriksministeren kan bekrefte det utsagnet her i Stortinget. Jeg tillater meg da, for ordens skyld, å sitere fra EØS-avtalen artikkel 102: «Fo…

Det jeg har sagt, er at vi ikke har snakket om å legge ned noe veto mot disse. Vi er fortsatt i dialog om dem, og vi har synspunkter på dem. Vi er, som nevnt i forrige svar, en stor aktør på energifeltet. Vi mener at det er manglende samsvar mellom kart og terreng, og vi registrerer at det i EU også finnes en del EU-land, ikke minst Sverige og Finland, som deler våre syn på noe av det som ligger i styringssystemet for energi. Derfor er vi i en samtale med EU-kommisjonen som er sammenfallende med…

Det er helt riktig at Norge til enhver tid har et visst etterslep, men som jeg var inne på i min innledning, er dette er et villet etterslep. Det er rett og slett et løfte fra regjeringa i valgkampen om å la være å oppfylle våre forpliktelser de neste fire åra. I det perspektivet lurer jeg på om utenriksministeren kan forklare litt nærmere for Stortinget hvordan regjeringa allerede i januar i år, da statsministeren gikk ut med denne beslutningen, hadde klart å komme fram til at «så nær som mulig…

Jeg må nesten gi det samme svaret. Deler av ren energi-pakken var åpenbart både gunstig og i hvert fall helt uproblematisk for Norge, helt samsvarende med våre interesser. De ble implementert. Så er det deler av ren energi-pakken som har å gjøre med styringssystemet for kraft i Europa, hvor vi f.eks. mener at Tyskland – for å ta kanskje det største eksempelet av flere – som er det første landet vi kommer til når vi går ned fra det fullintegrerte, nordiske kraftsystemet, opererer med én budsone e…

Regjeringas forklaringer på dette framstår etter min oppfatning ganske lite troverdige. De framstår mer som en politisk konsesjon til andre partier eller interne forhold. Det som gjør det lite troverdig, er at regjeringa har sagt at de, uansett hva som skjer i EU, kommer til å vente i fire år med å implementere disse direktivene. Dette er rettsakter, hvor fire av de fem ikke kan endres, nettopp fordi de er forordninger. Spørsmålet er hva regjeringa gjør dersom de norske interessene står i veien…

Som representanten Eriksen Søreide vet, opererer jo i dag f.eks. Nord Pool, som ligger i Norge, og som er kraftbørsen for store deler av dette systemet, på det regelverket som er det mest moderne regelverket uansett, for det er der hele markedet er. Men det er forhold rundt styringssystemet av energi hvor vi mener vi har kloke faglige innspill, basert på veldig lang erfaring. Husk at Norden var foregangsregion i verden når det gjaldt å fullintegrere sine kraftsystemer. Det har lært oss en god de…

Regjeringa har i lang tid vegra seg for å regulera tekgigantane gjennom norsk lovgjeving og utvikling av alternativ til den digitale infrastrukturen som internasjonale storselskap eig og kontrollerer. Regjeringa har i staden vist til at all sånn politikk skal utviklast i EU. No tek altså EU eit steg tilbake og gjev etter for press frå Trump og dei amerikanske tekgigantane, og tanken om digital suverenitet står svakare. Ser regjeringa no behovet for òg å føra ein nasjonal politikk for trygg digit…

Hvis det er ett felt som ikke egner seg spesielt godt for regulering i et marked på 5,5 millioner mennesker, så er det ting som har å gjøre med det globale nettet og moderne teknologi. Det er grunnleggende sett tre alternative modeller for å tenke rundt dette: Det er den kinesiske, den amerikanske og den europeiske. Det å stå sammen med Europa, som har GDPR, som har en rekke personvernhensyn, og som har svært mange kriterier som man ikke ser i verken den amerikanske eller den kinesiske tilnærmin…

I denne stortingsperioden kommer vann- og avløpsdirektivet til å måtte tas stilling til av den norske regjeringen. Der kom det en rapport til regjeringen som viste at i enkelte kommuner kunne gebyrkostnadene øke med i overkant av 20 000 kr per abonnent. Det var de høyeste kostnadene som ble framvist i den rapporten som Miljøverndepartementet fikk fra Miljødirektoratet. Når man ser at det ikke har noen ting med handel å gjøre, kan det da være aktuelt for regjeringen å bruke den vetoretten som Gro…

Det aner meg at representanten Slagsvold Vedum vet svaret på dette, for dette diskuterte vi hyppig da vi satt i regjering. Det er altså ikke slik at de begynner å regulere dette nå. Dette har vært regulert i mange år i EU. Det som skjer, er at reguleringer vi for mange år siden sluttet oss til, nå blir strengere. Da er det ikke vetoretten som er relevant, men vi har altså, i tråd med det vi i fellesskap ble enige om, fått til både noen utsettelser av implementering og noen litt svakere krav. Det…

Jeg lurer på om Barth Eide kom i skade for å framstille sitt elskede EU på en litt negativ måte. For det kunne virke som om statsråden sa at hvis Norge skulle gjøre noe så uhørt som å sørge for rimelig kraft til en fornuftig pris til norsk industri, så blir markedsadgangen til EU satt i spill. Det er jo nytt, hvis det er sånn at det å ha et industrikraftregime skulle forandre på det. Vi er fullt klar over markedsadgangen. Den har vi hatt siden 1973. Tollfriheten for industrivarer kom ikke med EØ…

Jeg kan ikke helt forstå at jeg kan ha blitt forstått sånn, men poenget er at vi kan sikre billigere strøm. Det er ved å bygge ut nok strøm, slik at vi får en god balanse mellom tilbud og etterspørsel, og det er ved å legge til rette for at det kan inngås fastpriskontrakter for industrien og norgespris for forbrukerne. Er det noe vi driver med, så er det jo det. Derfor er den strømmen som er tilgjengelig i markedet for norsk industri, betydelig billigere enn den er f.eks. i Tyskland – selv om de…

Som kjent har Norge knyttet seg til EUs klimapolitikk for å nå målene for 2030. For å nå klimamålene har EU vedtatt en rekke pakker og en rekke forordninger og regler. De skal bidra til å nå klimamålene, det er altså selve politikken som skal ta oss dit. En av disse er ren energi-pakken. Norge har vist usedvanlig stor sendrektighet med å innføre dem, og som representanten Søreide også var inne på, har Norge bevisst tenkt å ikke innføre noe, uten noen spesielt god grunn, annet enn at man har sagt…

Jeg vil minne om at når det gjelder de direktivene i ren energi-pakken som kanskje har mest å gjøre med å få ned utslipp, f.eks. fornybardirektivet, så er det implementert. For øvrig lå vi ganske godt an på forhånd også, til og med med bygningsenergidirektivet og flere andre, som vi jo tar inn. Jeg er enig i at det er viktig at den europeiske klimapolitikken og den europeiske energipolitikken henger nøye sammen. Det er helt riktig. Overordnet sett er det slik at vi trenger et samarbeid om energi…

Jeg er trygg på at utenriksministeren har vært på like mange bedriftsbesøk som meg, og jeg er også ganske trygg på at han har hørt mye av det samme som det jeg får høre. Det er egentlig oppsummert i ett ord: forutsigbarhet. Det er det næringslivet ber om, ikke minst industrien og den industrien som nå har blitt rammet av toll, som ofte er en kapitalintensiv industri som også er avhengig av langsiktige investeringer. De fleste av disse bedriftene har utenlandske eiere, som jo hele tiden gjør vurd…

La meg si at jeg er helt enig med representanten Melby i at dette kanskje er det viktigste problemet i denne saken. Nå er det mer og mer som tyder på at den konkrete effekten av tiltakene som EU kom med i forrige uke, er begrenset – noen mener til og med positiv – for norsk industri, fordi prisen på varene vi eksporterer, vil gå opp. Selv om volumet kanskje går litt ned, får man mer penger til sammen. Problemet er nettopp forutsigbarheten. Problemet er om dette skaper et inntrykk av at dette er…

Replikkordskiftet er avsluttet.

La oss spole tilbake til 1994, til det som kanskje var den mest splittende debatten i moderne norsk historie – tilbake til mandag 28. november. Da ble det klart at jeg sto på den tapende siden og måtte innse at selv om salige professor Frank Aarebrot klarte å overbevise meg om at norsk EU-medlemskap var det eneste rette, så altså flertallet annerledes på dette spørsmålet. Norge valgte som kjent å stå utenfor EU. I stedet valgte vi å lene oss på EØS-avtalen fra 1992. EØS-avtalen klarte i hvert fa…

Det er 80 år siden frihetsvåren 1945, og da fanger og flyktninger kom hjem og skulle bygge et nytt Europa og et nytt Norge, hadde de ett overordnet mål: Denne katastrofen måtte aldri skje igjen. Det hadde de tre hovedstrategier for å sikre. Den første var en sterk forsvarsallianse, hvor USA, Storbritannia og Kontinental-Europa garanterte for hverandres sikkerhet, og Norge sluttet seg til denne i 1949. Den andre var at man knyttet landene tettere økonomisk sammen, ikke bare gjennom Kull- og stålu…

I verdenssammenheng er Norge et lite land, med en sterk økonomi og gode forutsetninger for videre vekst. Det er viktig for velstanden og for gode lokalsamfunn rundt om i landet. Lokalt næringsliv, fra Nordkapp i nord til Lindesnes i sør, skaper arbeidsplasser, verdier og varer som eksporteres. Majoriteten av norsk eksport går til land i Europa, samtidig som Europa er vår sterkeste handelspartner for importen. For vårt næringsliv er forutsigbarhet og muligheter til å konkurrere med andre land på…

Tidlig på 2000-tallet var jeg på togtur i England, og det var en selsom opplevelse. Overgangen fra trygge, røde NSB-tog i gamlelandet til den engelske floraen med forskjellige tilbydere, togselskaper med forskjellige logoer, design, billettluker, tjenester og prissystemer og ikke minst mengden innstilte og forsinkede tog var formidabel. I dag har vi et lite stykke England i Norge, nærmere bestemt på Sørlandet. Dette tar meg til det som nå står som det mest mislykkede samferdselsprosjektet i nyer…

Jeg vil takke utenriksministeren for redegjørelsen. Samtidig viste den med all tydelighet hvorfor Norge trenger en helt ny kurs i europapolitikken. I over 30 år har Norge tilpasset seg EUs regelverk, og det til tross for at det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap to ganger. Da Norge tilsluttet seg EØS i 1992, ble det hevdet at avtalen ikke ville gripe inn i norsk politikk, og at den kun skulle sikre oss adgang til det europeiske markedet. I dag vet vi at dette ikke stemte. EØS gir ikke no…

Det har vært en interessant debatt på mange måter, og jeg synes kanskje det er spesielt interessant å registrere hvordan de partiene som er mest mot EU og også mot norsk EØS-medlemskap, er de partiene som også blir mest rystet over at EØS-avtalen ikke beskytter oss når vi trenger det. Det er også de partiene som er mest mot at EU innfører toll, som er mest for at Norge skal innføre toll. Særlig representanten Vedum har uttrykt en viss forferdelse over at EU i saken om ferrolegeringer bryter med…

Det er en barnesang som heter «Blåmann, Blåmann, bukken min», eller noe sånt. Den kan døpes om til «Stråmann, Stråmann, bukken min», når man hører på disse euforiske EU-tilhengerne i denne sal. Rødt er mot norsk EU-medlemskap, akkurat som et flertall i befolkningen. Det betyr verken at Rødt eller folkeflertallet er mot å handle med EU. Tvert imot: Rødt og det norske folk ønsker å handle med EU, som vi har gjort i mange, mange tiår, og også tollfritt lenge før vi fikk EØS-avtalen. Vi fikk jo toll…

Definisjonen på eufori er en sterk følelse av lykke, velvære og oppstemthet. Jeg kan si til representanten Moxnes at selv om jeg deler en stor entusiasme for det europeiske prosjektet, er det verken lykke eller oppstemthet jeg føler når jeg tenker på EU. Jeg har egentlig lyst til å oppfordre representanten til at vi avslutter bruken av den type merkelapper. For meg handler tettere samarbeid med Europa om å sikre norske interesser. Det handler ikke om mine indre følelser, eventuelt oppstemthet el…

Jeg vil takke utenriksministeren for redegjørelsen. Det er helt klart en farligere verden, det er mer utrygt. Det som overrasker meg i den situasjonen vi er oppe i, er at både SV og Rødt uttrykker stor sympati med norsk industri og vil beskytte den, men alt det de foreslår, vil skade norsk industri. Jeg kommer fra Telemark. Vi har eksportert til Europa siden 1200-tallet. Det er Norges eldste eksport. Det er lenge før 1973! Realiteten er at jeg ikke møter en eneste industrileder eller industriarb…

Jeg fikk litt déjà vu fra mine ungdomsår da jeg hørte om krisen i kapitalismen – eller «krisa i kappitalismen», som det het den gangen – som ble brukt så ofte av Rødts forgjengerparti AKP (m-l) at det ble forkortet til KIK, slik at man slapp å si det hele tiden. Her har faktisk Moxnes et poeng: Det er en krise i kapitalismen nå, i den forstand at den regelstyrte frihandelen som vi har tjent så uendelig bra på som en liten, åpen økonomi, er i dyp trøbbel. Det er også riktig – og der vil jeg gi Mo…

Jeg har fire sluttpoenger som jeg vil innom. Punkt én: Det er litt overraskende at EU-parlamentet vedtok og ba EU-kommisjonen jobbe aktivt for at Norge skulle bli EU-medlem, noe jeg mener at EU-parlamentet ikke har noe med, og som heller ikke EU-kommisjonen har noe med. Norge må ta sine valg. Det er det norske folk som skal vurdere hva som tjener norske interesser best. Den grunnleggende EU-politikken som vi i Senterpartiet har, er at man flytter makt ut fra det norske folkevalgte organet Storti…

Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jeg fikk et håp om at det var tre minutter, men ålreit, jeg får være kort. Jeg vil takke for historieleksjonen om AKP m-l fra Barth Eide og om krisen i kapitalismen. Det er interessant, sånn historisk sett, men det relevante er jo at systemet er i krise, og at stadig flere – til og med i USA, i kapitalismens hjemland – ser til sosialisme. Det er mer populært enn kapitalisme blant demokrater under 30 år, til og med i USA, så det er kanskje verdt å se litt mer på samtiden enn på fortiden. Jeg merk…

Representanten Ine Eriksen Søreide har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jeg tar meg ikke veldig nær av at Trygve Slagsvold Vedum mener jeg føyer meg inn i en trist tradisjon, men representanten Vedum må faktisk tåle å høre hva som er paradoksene i hans egen politikk, og hva som er konsekvensene av hans egen politikk. Hvis man først skal snakke om vetoretten, reservasjonsretten eller hva man ønsker å kalle det, må man bare være klar over at det å bruke den, det å si nei, har en konsekvens. Det er ikke sånn at den ikke kan brukes, men konsekvensen av å bruke den er al…

Jeg vil bare begynne med å takke for en god debatt. Det er vel opptil flere representanter som har beholdt det standpunktet de hadde før de kom inn i salen, men det er likevel fint å ha en løpende runde om vårt viktigste forhold. I den verden vi nå lever i, gjelder det å forstå hva vi er med på, hva vi ikke er med på, og hva vi eventuelt kan gjøre med det. Jeg har bare et par kommentarer til. Siden jeg var enig med Moxnes i stad om at KIK faktisk eksisterer, vil jeg også si at jeg er enig med re…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. Dermed er dagens kart ferdig debattert. Stortinget tar nå pause, og i samsvar med den annonserte dagsordenen vil det bli votering klokken 14.