Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny næringspolitikk for en ny tid

21 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter. Første taler er Marius Arion Nilsen, på vegne av sakens ordfører Bengt Rune Strifeldt.

Vi behandler et representantforslag fra Venstre om en ny næringspolitikk for en ny tid, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i saken. Representantforslaget inneholder 18 anmodningsforslag som spenner fra skatter og kapitaltilgang til forenkling og EØS-oppfølging, FoU og innovasjon, kompetanse og rekruttering, innovative offentlige anskaffelser, framvoksende teknologier og bruk av SPU-avkastningen. Statsråden viser i sitt svarbrev til komiteen til at flere av temaene allerede er under arb…

Representanten Marius Arion Nilsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Takk til komiteen for godt arbeid. Jeg må si at representantene har gjort et solid stykke arbeid med de mange forslagene som er kommet inn, og som foregående taler sa: Forslagene spenner fra skatt til kapitaltilgang, innovasjon, kompetanse, offentlige anskaffelser, nye teknologier og bruk av SPU-avkastningen – for å nevne noe. Vi står foran store utfordringer: Vi skal nå klimamålene, vi skal sikre nødvendig kompetanse, og vi skal omstille økonomien i møte med endringer som vi både kjenner og ikk…

Det er helt klart behov for en ny, bedre og mer framtidsrettet næringspolitikk. Vi har hatt fire år med en regjering som har doblet eierbeskatningen, stadig endret viktige rammevilkår og innført politisk risiko. Vi ser nå en tørke av privat risikokapital. Talenter og norsk kapital flykter ut, mens lokaleide bedrifter i distriktene selges til utenlandske hedgefond. I tillegg har vi hatt en såkalt aktiv næringspolitikk, som måles i hvor høye subsidiene er til i utgangspunktet ulønnsomme prosjekter…

Eg vil takka saksordføraren for den jobben han har gjort, og sluttar meg i hovudsak til dei vurderingane av forslaga som er gjorde frå hans side. Det er mykje som er bra i dette forslaget, likevel er det mange ting som trekkjer i feil retning. Konklusjonen på det vert at Senterpartiet stemmer mot alle forslaga i denne saka, unnateke forslag nr. 20. Me vil koma tilbake til desse spørsmåla i andre samanhengar, fyrst i morgon i samband med behandlinga av statsbudsjettet og den budsjetteinigheita so…

Det er absolutt behov for å styrkje næringspolitikken i landet vårt. Frå dag éin har Støre-regjeringa, etter vårt syn, svekt det private norske eigarskapet. Skattane for norske eigarar av bedrifter er auka med 30 mrd. kr sidan Støre tok over, og det betyr nesten 200 mill. kr i auka skattar kvar einaste veke. Mangel på stabile rammevilkår er øydeleggjande. Vi har fått nye skattar, vi har fått midlertidige skattar, og vi har til med fått skattar med tilbakeverkande kraft. Gründerar vel å byggje be…

Flere partier sier at våre forslag hører hjemme i andre saker. Samtidig fremmer de samme partiene løkforslag som overhodet ikke hører hjemme i denne saken – for noe løk, kunne man ha sagt. Vi i Venstre mener at Norge står foran en omfattende omstilling de neste tiårene, fra en olje- og gassøkonomi til en ny kunnskapsbasert økonomi. Dette er langt på vei også erkjennelsen i det stortingsflertallet natt til i går ble enige om å nedsette en egen kommisjon til å se på. Det er bare så synd at det sam…

Representanten Abid Raja har tatt opp de forslagene han refererte til.

Først vil jeg takke for forslagene og muligheten til å diskutere næringspolitikken bredt så tidlig i den nye perioden. Denne saken fikk plutselig flere lag, og derfor kom også landbruksministeren joggende hit. Jeg skal ikke påstå at jeg har noen stor kompetanse om løk. Jeg mener det går bra med hensyn til næringspolitikken i Norge. Det står bra til i norsk næringsliv, men det betyr også at vi har utfordringer vi er nødt til å håndtere. Vi er nødt til å planlegge for en framtid der vi må ivareta…

Det blir replikkordskifte.

Jeg leser her på nrk.no at IT-professor Haakon Bryhni ved Simula-instituttet i Oslo anbefaler norske gründere og studenter å etablere selskaper i utlandet. Årsaken er bl.a. at formuesskatt i Norge slår inn lenge før oppstartsselskaper tjener penger. Våre naboland Danmark og Sverige, og Storbritannia og USA, har ikke formuesskatt. I tillegg kommer exitskatten, som gjør det vanskelig å rekruttere høykompetente folk fra utlandet. Det er besynderlig å se en regjering som har økt eierbeskatningen såp…

Jeg er helt 100 pst. uenig med den anbefalingen. Jeg mener vi i Norge skal sørge for ikke minst å heie på og løfte fram dem som ønsker å være gründere og skape i Norge. Det skal vi legge til rette for, men da må man f.eks. også ha noen virkemidler man trenger når man skal starte opp. Det er noe veldig mange gründere drar fram – et virkemiddelapparat FrP har lyst til å legge ned. Nå har regjeringen tatt til orde for og håper å se gode resultater av arbeidet med en skattekommisjon, men premisset i…

Det er helt riktig at FrP er imot en storstilt virkemiddelbruk og en aktiv næringspolitikk der en regjering sitter og peker ut vinnere. Batterinæringen er et godt eksempel på at regjeringen ikke er veldig treffsikker. Vi ønsker å senke skatter og avgifter, forenkle, avbyråkratisere og ikke minst gjøre det mulig å bevare norsk eierskap. Med dagens regjering ser man at av de ti rikeste i Norge er tre av ti bosatt i Norge, mens syv av ti er flyttet ut. Store deler av norsk næringsliv selges til ute…

Skattedebatt har vi mye av i Stortinget, og det har vi hatt i næringskomiteen også. Nå har jo regjeringen tatt til orde for en skattekommisjon, og det arbeidet er i gang. Jeg ser fram til å se resultatet av det. Jeg er heller ikke enig i representantens premiss om at alt er så svart og mørkt og vanskelig og umulig i Norge. Jeg synes ikke det er ok at vi snakker om norsk næringsliv og muligheten til å skape i Norge på den måten. Norge er og skal være et godt land å skape og drive bedrift i. Da tr…

Jeg takker for svaret. Jeg deler ønsket og ambisjonen om at Norge skal være et godt land å skape og drive aktivitet i, men problemet er at vi ser at investeringsvilje og risikokapital både innenlands og utenlands er fallende. Man ser at en stor strøm av formuende, folk med stor drivkraft og ikke minst også vilje og evne til å ta risiko, flytter ut av landet. Det er kjempenegativt på lengre sikt, og det er urovekkende at den store flyttestrømmen vi ser ut av landet, ikke vekker større bekymring h…

Skal man sikre konkurransekraften for framtiden til norsk næringsliv, vet næringslivet i Norge at man må omstille seg. Det gjør man i dag. Vi trenger mer fornybar energi, for vi har en kraftintensiv industri i Norge som kommer til å være avhengig av kraft. Det handler igjen om å omstille seg. Man omstiller med å sikre at det er ny grønn teknologi. Det er igjen for å være konkurransedyktig på markedet. Det at vi omstiller oss, får ned klimagassutslippene og blir mer bærekraftige, er absolutt et v…

For fire år siden ble det fra talerstolen her fra Arbeiderpartiet i regjering snakket om en aktiv næringspolitikk som var sterkt knyttet til subsidier – mange grønne subsidier. Blant annet gikk man inn for at man skulle opprette et helstatlig hydrogenselskap. Nå virker det som om man har en annen tilnærming til næringspolitikken fra regjeringens side. Jeg lurer på hva den tilnærmingen er, for vi ser jo nå at det reduseres i grønne subsidier. Fra Høyres side har vi ønsket å ha færre subsidier, me…

Regjeringen mener at vi som nasjon, som land, skal stille opp for næringslivet, men vi skal også stille krav til det. Det er det man gjør når man sier at man skal være en medspiller. En aktiv næringspolitikk handler om å ha et virkemiddelapparat, og det handler om å jobbe sammen med næringslivet når det gjelder næringsfremme. Vi er en åpen, liten økonomi, som er avhengig av å eksportere produktene våre. Da må vi sikre oss tilgang, og det er vel knapt noen regjering som har fått på plass så mange…

Det er en tørke av privat risikokapital – det kommer fram i den ene rapporten etter den andre. Det gjelder også nå når vi har en debatt om datasentre for KI. Vi ser at den risikokapitalen som går til å utvikle KI-teknologi, er ti ganger så høy i Sverige som i Norge. Det er altså mange, mange ganger den ene statlige milliarden som gis i Norge til KI-utvikling, som kommer i private midler i Sverige – til å utvikle en teknologi som er svært viktig for framtiden, og som det også er viktig å ha nasjo…

Jeg tror vi alle sammen er opptatt av å få på plass og sikre mer risikovillig kapital. Det krever selvfølgelig at vi har gode ideer, og at prosjektene er bra. Det har vi, og vi har egentlig også bedrifter som sitter på kapital. Min jobb som statsråd er å legge til rette for både forutsigbare og gode rammebetingelser for næringslivet som gjør at de har lyst til å investere, og at vi har virkemidler som kan bidra til den omstillingen og sikre konkurransedyktigheten. Når man nevner det digitale, ny…

Det er fint med strategier. Det er selve det som går på teknologiutvikling, kommersiell teknologiutvikling, som jeg tror blir veldig viktig framover. En annen ting er små og mellomstore bedrifter her i landet, som har store rapporteringskrav. De er ofte få ansatte, som må gjøre et veldig stort administrativt arbeid. Jeg snakker med mange av dem, og det de forteller, er at de bl.a. har rapportering inn til Statistisk sentralbyrå og skatteetaten av tall som kommer til å ligge i regnskapet, men de…

Det svaret er veldig enkelt: Ja, det er det.

Replikkordskiftet er omme. De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Jeg vil takke Venstre for et godt og viktig representantforslag. FrP er med og støtter flere av forslagene. Vi deler absolutt mye av intensjonen i forslaget – om effektivisering, kutt av kostnader og bedre rammevilkår for næringslivet. Et annet viktig næringspolitisk poeng er at vi må stå opp for norsk matvareproduksjon. Det er absolutt en ny tid og en ny politikk når det gjelder å dyrke løk i Norge. Om EU-kravet som ligger der nå, blir innført uten at næringen får mer tid til å omstille seg, vi…

Da har representanten Tor André Johnsen tatt opp det forslaget han refererte til.

I 2021 ble det kjent at EU strammer inn grenseverdiene for tungmetaller i matvarer. Helse- og omsorgsdepartementet har sittet på saken i fire år. Nylig ble det kjent at de nye reglene skal ha virkning fra 1. juli neste år. For landbruket er det for kort tid til omstilling. Det er i høst de kjøper inn setteløk eller det de alternativt måtte erstatte produksjonen med. Manglende informasjon har skapt usikkerhet og uro blant løkprodusentene. Produsentene har verken opplevd trygghet eller forutsigbar…

Representanten Raja har helt rett i at spørsmålet om løken egentlig hører til under andre saker enn det Stortinget i utgangspunktet diskuterer i dag, men jeg hadde muligheten til – på litt kort tid – å komme hit til Stortinget og si noe om bl.a. de møtene som Landbruks- og matdepartementet har hatt med næringen. Dette er et regelverk om forurensende stoffer i næringsmidler, som ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, men det er slik at vi følger opp med næringen. Næringen har…

(komiteens leder): I dag skulle vi diskutere næringspolitikk for framtiden. Det skulle jeg gjerne gjort, men dessverre har jeg måttet bruke timene på å undersøke det nye forslaget som er kommet fra flertallet her. For det første hører ikke det forslaget hjemme her. Dette er en sak som hører hjemme i helsekomiteen. Jeg synes det er litt utfordrende å håndtere slike forslag som kommer over bordet, der det tydelig er et flertall som har samlet seg om og planlagt dette. Det gjør det litt utfordrende…

Jeg har lyst til å kommentere litt rundt det min gode kollega Rune Støstad er inne på. Han sier det kanskje er vanskelig å stoppe. Ja, på lørdag den 6. desember er det for seint. Da har toget gått, da er det umulig å stoppe. I morgen er det mulig å stoppe. Det er det Stortinget nå gir klar instruks til regjeringen om, at EU/EØS-ambassadøren og de folkene våre som skal møte og representere Norge i morgen, skal få klar beskjed om at blant alle de vel 152 sakene – det er ganske mange som har ligget…

Først litt om formalia til saka: Ja, dette kunne vore lagt fram på ein annan måte. Det kunne vore lagt fram som eit representantforslag som me bad om å få hastebehandla. Eg synest det var ganske hensiktsmessig at det vart fremja til denne saka. Så til det formelle når det gjeld EØS-komiteen: Det føreset konsensus om forslaget. Det er kanskje for seint å trekkja det frå lista til møtet, men ein må jo tru at eit møte i EØS-komiteen er eit reelt møte, der det sjølvsagt går an å seia at me må koma t…

Viktig saksinfo: Norge har bedt om en tilpasningstekst om utsatt gjennomføring av grenseverdien for kadmium i Norge til 1. juli 2026 og har fått gjennomslag for dette av EU. Her har det nettopp vært gjort et arbeid for å få til en lengre periode, sånn at det går an å tenke på omstilling. Det er ikke riktig, som representanten Pollestad nå forsøkte å si, at jeg sa at vi kan gjøre noe framover. Det kan man selvfølgelig gjøre, men jeg pekte på det som hadde skjedd historisk, i de tidligere jordbruk…

Representanten Tor André Johnsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Dette er faktisk en liten sak for EU, og det er helt korrekt som ministeren sier, at EU er på tilbudssiden her. Vi har fått utsatt fristen. Vi har de gode argumentene vi har – vi har veldig gode, troverdige argumenter. Vi skal innfri kravet. Vi trenger bare litt mer tid. Når man først har fått ja en gang og har fått en utsatt frist, og så vil få justert litt på datoen, er det selvfølgelig mulig. Det er nesten så jeg har lyst til å tilby meg å fly til Brussel i kveld selv og bli med på det møtet,…

Eg merkar meg at Arbeidarpartiet og regjeringa er opptekne av forsvarleg saksbehandling. Det er i utgangspunktet noko fleire sjølvsagt kan ønskja seg – at me sørgjer for at eit forslag blir levert i god tid og er tilstrekkeleg greidd ut, vurdert og belyst frå alle moglege sider. Det er likevel litt rart at det argumentet kjem kort tid etter at regjeringa valde å snu på hælen og endra heile det etiske rammeverket for oljefondet gjennom lause forslag i Stortinget. Det er òg ein annan måte å vurder…

Jeg er helt enig med Arbeiderpartiets representanter i at nivået av kadmium i maten vår må ned. Kadmium er overhodet ikke ønsket i maten vår. Hadde det vært et så stort problem i Norge som det nå kan gis inntrykk av fra statsråden og fra representanten Støstad, ville Mattilsynet ha senket kravet for lenge siden, og EU-regelverket som ble innført i 2021, ville blitt innført også i Norge i 2021, eller kort tid etter. Når landbruksministeren sier at det har vært møte med næringen 3. april 2024, er…

Foreløpig siste inntegnede taler er Solveig Vitanza, fra Arbeiderpartiet. Presidenten vil antyde forsiktig at det som skal sies i saken, snart er sagt.

Det har jeg stor forståelse for. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle stå her og snakke om løk i dag, men jeg er veldig opptatt av norsk matpolitikk, og jeg har kjempet hardt for at vi skulle få en god selvforsyningsplan, der Norge skulle øke produksjonen av god, sunn norsk mat, og at vi skulle sørge for at folk ønsket å velge norske produkter. Det var særlig grøntnæringen jeg hadde hovedfokus på. Jeg er rett og slett litt bekymret, for det er jo ikke et næringsforbud som er foreslått – ikk…

Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Eg er einig i at alt som burde ha vore sagt, var sagt, fram til representanten Vitanza heldt sitt innlegg, for det synest eg var eit grovt overtramp når det gjeld å snakka ned den maten som vert produsert i Noreg i dag. Det er ikkje sånn at tidspunktet og datoen for implementering av dette direktivet avgjer om det er trygt å eta løk i Noreg eller ikkje. Det er trygt å eta løk i Noreg. Dette kunne ha vore handtert i jordbruksavtalen i vår. Det vart det ikkje. Viss me utset det eit år, kan me i ei…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.