lnnst. 4 L Skatter og avgifter 2026 - lovsaker

8 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(komiteens leder og ordfører for sakene): For Arbeiderpartiet er det viktig med noen grunnprinsipper i skattepolitikken. Vi skal ha et skattesystem som er rettferdig og omfordelende, og som bidrar til å finansiere våre felles velferdsgoder. De som har den sterkeste ryggen, skal bære den tyngste børa. Sånn skal det fortsatt være. I forrige periode ble det gjort enkelte større endringer i skattesystemet. Vi innførte en rettferdig grunnrenteskatt på den svært lønnsomme havbruksnæringen, vi økte for…

Altfor ofte handler politiske debatter kun om hvordan vi skal fordele ressursene vi har i dag, framfor hvordan vi skal sørge for at vi i framtiden har mer ressurser. Siden det snart er jul, tillater jeg meg å ta en sammenligning til baking. Det med statsbudsjettet er litt som når det inviteres til kakefest – skal man ha flere gjester, må man bake kaken større, ikke bare dele opp de samme stykkene på nye måter. Alternativet er den evige runddansen som vi ser i norsk politikk, om hvem som skal få,…

Representanten Martin Virkesdal Jonsterhaug har tatt opp det forslaget han refererte til.

Vi må skape for å dele. Regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet at vi nærmer oss punktet der utgiftene overstiger inntektene innenfor handlingsregelen. Det gapet vil øke dramatisk de neste tiårene. Det betyr at norske politikere må prioritere hardere, holde igjen på offentlige utgifter og ikke minst styrke vekstevnen i norsk økonomi og sørge for at flere får muligheten til å delta i arbeidslivet. Det store bildet er at mye går bra i norsk økonomi. En historisk svak krone gir gode tider for eksp…

På ein valplakat i Bergen for om lag 15 år sidan var det bilde av ei bustete, men blid dame med namnet Oddny Miljeteig. På den plakaten stod det: Skatt er sivilisasjon. Det er heilt riktig, for skatt er avgjerande for sivilisasjonen, for velferdsstaten vår og for at vi har pengar til å gje alle helsehjelp, utdanning og barnehageplass. Skatt er også avgjerande for omfordeling, ikkje berre av pengar, men også av makt, frå dei som har mest, til dei som har minst. Denne veka kunne vi lese at 0,001 p…

I arbeidet med skatte- og avgiftsdelen av statsbudsjettet for neste år har Senterpartiet særlig prioritert tiltak for sosial og geografisk utjamning, å sikre og forsterke næringslivets konkurranseevne og hindre karbonlekkasje. Jeg vil peke på noen viktige gjennomslag for Senterpartiet. Fordelingsprofilen styrkes noe, med økt personfradrag kombinert med økt sats i inntektsskatten for trinn 4 og 5. I tillegg styrkes pendlerfradraget ytterligere. Det er bra for dem som har reiseavstand og dermed og…

Man skal høre godt etter når representanten fra Fremskrittspartiet snakker om dem som skaper verdiene her i landet, for i Fremskrittspartiets syn på økonomien og på verden er det en svært liten gruppe mennesker som skaper verdier, nemlig kapitaleierne. Alle vi andre, som går på jobb hver eneste dag og gjør et ærlig arbeid, langt de fleste utenfor denne salen, skaper angivelig ingenting. Det er det bare de bedriftseierne som gjør. Denne vrangforestillingen om hvordan verdier blir til i et samfunn…

Målet for skattepolitikken til Miljøpartiet De Grønne er å skape velferd uten å ødelegge livsgrunnlaget. En av hovedgrunnene til at norsk klimapolitikk ligger nede for telling, er at det fortsatt er altfor billig å ødelegge natur, forurense og slippe ut klimagasser. Det er gjennom økonomiske insentiver at folk og bedrifter vil kunne klare å endre den atferden og den verdiskapingen som ødelegger klima og natur, og som ikke omstiller norsk økonomi til å være konkurransedyktig i framtiden. Skal vi…

Norge er bygd på rike naturressurser, sterke institusjoner og verdier som frihet, menneskeverd og nestekjærlighet. Samtidig er det flere store utfordringer som må løses. Staten eser ut, samtidig som familier og bedrifter opplever økte kostnader og krevende vilkår. Elevene har aldri hatt så lange skoledager, og samtidig har læringen falt. Vi har høyt sykefravær og mange uføre, og gjengkriminaliteten får stadig sterkere fotfeste. De rød-grønnes svar i budsjettet er en enda større stat og høyere ol…

Det flertallet er enig om i dag, er en tapt mulighet for Norge. Vi kunne brukt skattesystemet til å gi alle som jobber, mer skattelette. I stedet velger flertallet å bruke de store pengene på et skattelotteri. Vi kunne gitt et eget skattefradrag for alle unge og alle over 70 år som velger å jobbe. Vi kunne brukt skattesystemet til å legge til rette for norsk eierskap i norske bedrifter og hindret utflytting av kapital og kunnskap. Vi kunne brukt avgiftssystemet for å nå klimamålene våre, for å v…

Representanten Abid Raja har tatt opp de forslagene han viste til.

Stortingsflertallet er blitt enig om et godt og ansvarlig budsjett for landet. Det samlede skatte- og avgiftsnivået vil være uendret neste år. Innenfor denne rammen gjør vi endringer som gir oss et bedre og mer rettferdig skattesystem. Vi tetter skattehull, trapper ned subsidiene til elbiler og gjør det dyrere å forurense. Disse inntektene gjør det mulig å gi lettelser som bidrar til at folk kan få bedre råd. Inntektsskatten settes ned. Elavgiften reduseres. I tillegg styrker vi konkurransekraft…

Det blir replikkordskifte.

I dag er det sånn at tomter og bygg kan overføres til borettslag uten skatt på gevinst. Fordi borettslaget ikke selger eiendommen videre, men lar salget skje gjennom boretter, blir ikke gevinsten skattlagt. Dette er en modell som har sikret folk rimelige og gode boliger i en årrekke. Det er enkelte som har benyttet dette til å unngå skatt, og det er derfor forståelig at regjeringen mener det ikke lenger skal være adgang til å overføre eksisterende bygg skattefritt til borettslag. Det som derimot…

Vi er veldig trygge på at det vi gjør når det gjelder å avvikle denne flertrinnsmodellen, er riktig. Det er et stort skattehull som har bidratt til at mange milliarder kroner som skulle kommet til beskatning, ikke har kommet til beskatning. Vi har også sett oppslag i mediene om hvordan noen av de mest velstående menneskene i Norge har brukt det skattehullet til ikke å bli beskattet for de inntektene de faktisk har. Det gjelder også tomter, så det er nødvendig å gjøre det på den måten regjeringen…

Regjeringen har lagt opp et løp der det ikke legges opp til debatt og høring om målene med og konsekvensene av forslaget. Dette går på tvers av utredningsinstruksen, som er en forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon den 18. oktober 2024. Formålet med instruksen er å legge til rette for et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, gjennom å identifisere alternative tiltak, utrede og vurdere virkningen av de aktuelle tiltakene, involvere dem som berøres av tiltaket, tidlig i utrednings…

Som vi også har redegjort for i budsjettet og i forslaget, er det i henhold til utredningsinstruksen fullt mulig å unnlate høring dersom det vanskeliggjør gjennomføring av tiltaket. Her er det helt åpenbart muligheter for skattetilpasninger, så derfor har vi gjort det. Det er nettopp derfor det er denne type unntak – når det er høy risiko for at man tilpasser seg hvis man sender et slikt forslag på høring. For å unngå tilpasninger måtte forslaget settes i verk fra det ble kjent. Skulle det vært…

Bransjen selv har vært skeptisk til forslaget og mener at vi nå risikerer at boligreserven låses inne, og at dette vil gå på bekostning av boligbyggingen og føre til økte boligpriser. Jeg vet at finansministeren er glad i å gå på tur. Jeg vil derfor minne om fjellvettregel nr. 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu. Jeg lurer derfor på om finansministeren nå vil utsette innføring av ordningen, sånn at han kan gå i dialog med bransjen for å få en innretning som ikke bidrar til færre nye boliger…

Det viktigste er å komme fram, og vi kommer fram dit vi ønsker, nemlig at vi får tettet et veldig alvorlig skattehull. Det har vært vel kjent at regjeringen har vurdert det. Det ble varslet av finansminister Trygve Slagsvold Vedum allerede i august 2024, i et svar til Stortinget, at man vurderte å tette dette skattehullet. Det er grundig vurdert i proposisjonen, og det er redegjort for alle detaljer. Vi er svært trygge på at det å fortsette å ha et stort skattehull som kommer noen av de mest vel…

Nylig kom det ny forskning fra Universitetet i Oslo, der bl.a. professor Gaute Torsvik har forsket på hva som skjer med statens proveny og arbeidstilbudet hvis marginalskatten reduseres for dem som er omfattet av det høyeste trinnet i trinnskatten. Resultatet av denne forskningen viser at statens inntekter går opp når marginalskatten går ned. Samtidig utløses en stor effektiviseringsgevinst. Beregningen er, slik som skattelotteriet, basert på et naturlig eksperiment. Finansministeren er opptatt…

Trinnskatten for de høyeste trinnene blir uendret i 2026 sammenlignet med 2025. Det er riktig at det er en tiendedels økning, tror jeg, i forhold til forslaget. Vi skal ta med all kunnskap vi får, vi, til å vurdere de endringene vi skal gjøre. Vi har tatt initiativ til et arbeid om et skatteforlik, en skattekommisjon, og Arbeiderpartiet har tidligere vært med på å redusere marginalskattesatser, de høyeste skattesatsene, dersom vi samtidig greier å tette skattehull og utvide skattegrunnlaget, sli…

Jeg tolker svaret litt ulikt. Man skal ta høyde for ny kunnskap, men det er ikke aktuelt å sette ned marginalskatten for dem som er omfattet av det øverste trinnet, selv om det øker statens inntekter og øker arbeidstilbudet, fordi det gir dem med de høyeste inntektene lavere skatt. Da er vel egentlig svaret at finansministeren ikke har tenkt å ta høyde for denne nye kunnskapen. Mitt oppfølgingsspørsmål vil da være: Er det slik at finansministeren vil ta høyde for den kunnskapen som vil komme ut…

Vi tar inn over oss all ny kunnskap og bruker den til å utforme nye virkemidler, og det beste er når vi greier å få bred tilslutning til det i Stortinget, slik at det faktisk blir gjennomført. Når det gjelder arbeidsfradrag, er det et forsøk vi gjennomfører fordi vi når vi har gått til de beste fagmiljøene, har fått veldig ulike vurderinger av om det faktisk vil øke tilbudet av arbeid eller ikke. For få år siden vurderte Holden-utvalget, eller sysselsettingsutvalget, det som da var av kunnskap o…

I dag er skattenivået 22 mrd. kr lågare enn då finansministeren sjølv gjekk av som statsminister i 2013. Sjølv om høgresida i denne salen roper høgt om at landet blir nedsylta i skattar, klarte vi i førre periode berre å reversere om lag halvparten av dei skattelettane som høgresida og Solberg-regjeringa innførte. Vi i SV er bekymra for den aukande ulikskapen i Noreg og meiner at vi må omfordele meir gjennom skattesystemet og styrkje velferda. Skal vi omfordele meir, må vi sjå skattenivået i sam…

Jeg mener skatteløftet er veldig viktig og helt riktig, det gir en ramme og en forutsigbarhet for den samlede skattepolitikken, men innenfor et uendret samlet skatte- og avgiftsnivå er det mulig å gjør veldig mye. Det vi sier, er at vi tetter skattehull, slik at de rike bidrar mer til felleskassen, og så bruker vi de pengene til å redusere skatt for folk med vanlige inntekter. Det har vi gjort i dette budsjettet, og det ønsker vi å gjøre i framtidige budsjetter i samarbeid med SV. Jeg har lyst t…

Jeg har lyst til å henlede oppmerksomheten på perspektivmeldingen. Der kan vi lese at dersom fødselstallene holder seg sånn de ligger an til nå, vil det i år 2100 være 400 000 færre nordmenn. Vi vet at økte fødselstall ikke vil bedre forsørgerbyrden før på lang sikt, men det vil gi en bedre balanse mellom aldersgrupper. En god aldersbalanse er viktig for å sikre politisk balanse med hensyn til barn og unge både i framtiden og i nåtiden, som er særlig viktig for de eldre. En aldrende befolkning b…

Jeg er enig i de vurderingene som gjøres i perspektivmeldingen, og jeg er også veldig bevisst på at fødselstallene i Norge gjennom en god del år har falt. Nå tror jeg det skyldes veldig mange ulike forhold, for vi har jo også sett at når det gjelder barnehagepriser, barnetrygd og den type ting, har det over de siste årene også vært gjort ganske mye for å bedre barnefamilienes levekår. Samtidig mener jeg vi skal være veldig forsiktige med å politisere barnefødsler. Jeg har veldig tro på enkeltmen…

I skatteforliket fra 2010 var avtalens første punkt at utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng. Dette var et prinsipp som ble fulgt i hele perioden da Jens Stoltenberg selv var statsminister, og i hele Erna Solbergs regjeringstid. I det siste budsjettet statsminister Jens Stoltenberg selv la fram, var maksimal utbytteskatt, inkludert selskapsskatt, på 47,4 pst. I det siste Erna Solberg la fram, var utbytteskatten på 46,7 pst. – altså ble…

Det aller viktigste i det forliket var å bidra til at vi fikk et nytt system for beskatning. Det står seg godt, det fungerer, og det er en kombinasjon av at vi har overskuddsskatt og utbytteskatt. Så har det vært gjort noen justeringer. Det ble også gjort under Solberg-regjeringen. Jeg mener at de skatteforlikene vi har hatt, både det vi hadde i 2005, da vi innførte utbytteskatt og avskaffet delingsmodellen, og det forliket som vel er fra 2015, der man begynte å redusere selskapsskatten, er forl…

Replikkordskiftet er omme, og flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.