Statsbudsjettet 2026

29 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

(komiteens leder): Høyre vil ta skolen tilbake til røttene. Alle skal lære å lese, skrive og regne godt. Elevene skal trene utholdenhet og oppleve flere mestringsøyeblikk i hverdagen. Læreren skal være sjefen i klasserommet med tid til å undervise. Samfunnet har endret seg raskt, og det er nå noen store samfunnstrender som utfordrer skolen. Teknologi og sosiale medier preger barns hverdag. Konsekvensen ser man i klasserommet. Elever kjeder seg raskere, konsentrasjonen og lesegleden svekkes, og K…

Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte.

I Høyres alternative statsbudsjett gir man til forskning med én hånd mens man tar mer fra universitetene og høyskolene med den andre hånden. Med et ABE-kutt på 1 pst., som er mye, blir man kun overgått av Fremskrittspartiet, som foreslår 1,5 pst. i ABE-kutt for sektoren. I en rapport fra Fafo om Solberg-regjeringens ABE-reform trekkes det fram at den ofte førte til redusert bemanning, høyere arbeidsbelastning og lavere tjenestekvalitet, samtidig som effektiviseringsgevinstene var små, og synkend…

Jeg må starte med å si at det er litt parodisk at dette spørsmålet kommer fra Arbeiderpartiet, som fram til Senterpartiet gikk ut av regjering, brukte høyere utdanning og kanskje særlig forskning som en salderingspost gjennom hele forrige stortingsperiode. Hvis man ser på Høyres alternative budsjett, ser man at vi øker bevilgningene til forskning med 472 mill. kr. Vi kompenserer for ABE-kuttet med økt satsing på forskning, på næringsrettet forskning, og vi oppretter også en egen ordning der høys…

Vi må si at effekten av ABE-kutt er reell når man ser evalueringen av slik det var da Solberg-regjeringen hadde 0,6 pst. i effektiviseringskrav. Man går nå opp til 1 pst. Man har bl.a. også Fafo-rapporten og mange historier fra dem som jobber ute i sektoren, om at dette egentlig bare fører til færre folk, mer press og lavere kvalitet. Man sier at man satser, men stemmer det ikke at man tar mer fra høyere utdanning, fra universitetene og høgskolene, gjennom ABE-kutt enn man styrker det man gir ti…

Da tror jeg kanskje representanten må ta fram kalkulatoren, for vi kompenserer altså ABE-reformen med å øke tilsvarende beløp til forskning, særlig næringsrettet forskning. I tillegg øker vi med 50 mill. kr til SkatteFUNN, noe som gjør at også næringslivet kan investere mer i forskning og utvikling. Totalt styrker vi forskningsbudsjettet i vårt alternative budsjett. Det at representanten mener at det ikke er noen mulighet for en sektor med så stor rammebevilgning å kunne drive på en bedre måte o…

Nå kom jeg til å tenke på eventyret om de tre små grisene. Der får den første grisen smertelig erfare at hvis man kutter for mye i byggekostnadene, ender man opp med et hus av strå som ikke tåler stormen. Høyres ABE-kutt kommer altså på toppen av årevis med kontinuerlige kutt til universiteter og høyskoler. Et kutt på 1 pst. til universitetene får helt reelle konsekvenser der det mange steder allerede er bunnskrapt. Et kutt på 1 pst. i rammebevilgninger gjør f.eks. at NTNU vil få 85 mill. kr min…

Jeg merker meg først at representanten erkjenner at de budsjettforlikene hun har vært med på de siste fire årene, innebærer mindre og kutt til høyere utdanning og forskning. Det er jo en fin innrømmelse å starte med. Det andre er at representanten igjen ikke forholder seg til det jeg svarer, nemlig at vi kompenserer for ABE-reformen med 472 mill. kr mer til forskning, så det er ikke kutt i forskning. Vi øker faktisk det totale forskningsbudsjettet med 50 mill. kr, hvis vi ser på tvers av departe…

Komitéleiaren legg vekt på at Høgre i sitt alternative budsjett bl.a. styrkjer kommuneøkonomien, og ho fortel litt om kva det heilt riktig betyr for å kunne skape ein god skule. Ein stor del av utdanningssystemet vårt er likevel vidaregåande opplæring. Der er det fylkeskommunane og ikkje kommunane som har ansvaret. Høgre har ikkje funne noko rom for å vere med på satsinga i økonomien til fylkeskommunane, som fleirtalet i denne salen har gjort. Spørsmålet mitt er: Kva er det som gjer at den logik…

Vi har tatt utgangspunkt i den prekære situasjonen kommunene nå står i for hele velferdstilbudet, for hele grunnmuren i tidlig innsats i våre barns liv, som helsetjenester, barnevern og skole, hvor elevene våre ikke lærer å lese, skrive og regne, og hvor det nå kuttes. Det er en lang kuttliste i kommunene, særlig i skolen, med et dårligere lag rundt elevene og mindre oppfølging av elever som sliter. Vi ser det er veldig mange kommuner som opplever at barnevernet er under bristepunktet. Det har k…

Replikkordskiftet er avsluttet.

Vi lever i en tid som stiller store krav til oss. Budsjettet Arbeiderparti-regjeringen har lagt fram, og som nå har fått flertall etter forhandlinger med Rødt, SV, Senterpartiet og MDG på Stortinget, svarer på de utfordringene vi står overfor. Gjennom forhandlinger i Stortinget har et godt budsjett blitt enda bedre. Det peker en tydelig retning for landet vårt og er et budsjett som tar ansvar for de store oppgavene. Vi styrker Forsvaret, løser behov innen helse og styrer etter en økonomisk situa…

Det er notert. Det blir replikkordskifte.

Vi er enige om at undervisningen skal bli mer praktisk, og litt tilskudd til verktøy er jo fint, men det er ikke vi politikere som driver praktisk undervisning i klasserommet hver eneste dag, det er lærerne. Er det noe dette budsjettet kaster under bussen, er det satsingen på kvalifiserte lærere, for til tross for rekord i oljepengebruk kutter Arbeiderpartiet i dette budsjettforliket i skolebudsjettet og i videreutdanning av lærere. Nå må til og med kommunene begynne å betale for å sende matte-…

Ute i kommunene er det tøffe tider, men vi stiller opp og gir mer penger til kommunene. Det er svært viktig. Det er de som er nærmest til å gi tjenester til folk. Det er et høyt trykk på etter- og videreutdanning av lærere. Det er 2,8 mrd. kr som gis til det. Vi har også kommet med et nytt system som sikrer at alle ansatte i skolen skal få muligheten til etter- og videreutdanning. Det er viktig for å styrke laget rundt eleven og kompetansen ute i skolen. God kvalitet på skolen avhenger også av k…

Representanten svarer jo ikke på det jeg spør om. Mitt spørsmål er: Hvorfor er det 868 færre lærerårsverk som underviser i skolen i år sammenlignet med i fjor? Hvorfor er dette tidspunktet for å kutte i videreutdanning av lærere? Ikke bare kutter Arbeiderpartiet og deres budsjettpartnere i selve potten som går til videreutdanning av lærere, de endrer også systemet, slik at kommunene, som tidligere betalte 0 pst. egenandel for å sende matte- og naturfaglærere på videreutdanning, nå må betale 25 p…

Vi må huske hva som er bakgrunnen for den store etter- og videreutdanningssatsingen som ligger i skolen. Da Høyre skulle avskilte kvalifiserte og dyktige lærere, ble det innført noe penger for at folk skulle ta etter- og videreutdanning. Vi stoppet avskiltingen og beholdt de dyktige lærerne i skolen. Samtidig beholdt vi pengene til investeringer i kompetanse og etter- og videreutdanning for lærerne. Over veldig mange år nå har det vært et svært høyt trykk på etter- og videreutdanning for å gi en…

Jeg ventet på pekefingeren mot kommunene. Den kom tidlig i debatten, men utfordringen er bare at kommunene har hatt en veldig krevende kommuneøkonomi på Arbeiderpartiets vakt, og det gjør at mange kommuner står med en kuttliste som er veldig lang, og ikke klarer å prioritere det viktigste i skolen. Det er også derfor Høyre prioriterte mer penger til kommunene enn det Arbeiderpartiet gjorde. Det interessante representanten sier nå, er at fordi de fjernet kompetansekrav Høyre innførte, er det nå n…

Ikke i det hele tatt! Tolkningen representanten Tybring-Gjedde gjør her, er litt uforståelig for meg. Det vi gjør, er å gi også de andre yrkesgruppene muligheten til etter- og videreutdanning. Da kan jeg snu den samme logikken motsatt vei og si: Mener ikke representanten at det er viktig at andre yrkesgrupper i skolen får etter- og videreutdanning? Mener representanten at det er en dårlig satsing å løfte hele laget rundt eleven og rundt læreren, som vi snakker så mye om? Det er mange utfordringe…

Dette følger vel egentlig opp representanten Tybring-Gjedde, for det er faktisk mulig å satse på videreutdanning både for lærere og for andre yrkesgrupper i skolen hvis man er villig til å bruke pengene på Kunnskapsdepartementets budsjett. Utfordringen er at flertallet har brukt nettopp dette departementet som salderingspost for å sponse sine egne valgløfter. Et annet kutt jeg er veldig forundret over at Arbeiderpartiet står for, er kuttet i svømmeopplæring i barnehagen. Vi har dessverre altfor…

Når et helt budsjett skal settes sammen, og alle prioriteringene skal gjøres, blir det iblant gjort noen omprioriteringer. I tillegg til at det skjer et kutt i denne ordningen, tilføres det også mer penger til kommunene, som har ansvaret for barnehagene, og som har ansvaret for opplæringen. Det er fortsatt en stor satsing på svømmeopplæring i skolen. Den er det ikke endret noe som helst på. Kommunene får mer frie midler man kan bruke på å holde oppe dette trykket og brukes riktig av kommunene, f…

Replikkordskiftet er omme.

I valgkampen i 2021 var en av regjeringens store prioriteringer det såkalte ungdomsløftet. Daværende opposisjonsleder Jonas Gahr Støre brukte store ord om at ungdommen var fremtiden, og prioriteringene til en Ap-regjering skulle gjenspeile dette. Perioden Stortinget har lagt bak seg, bar lite preg av slike prioriteringer. Snarere tvert imot opplevde norske ungdommer å bli konsekvent nedprioritert i forhold til både andre nordmenn og prosjekter helt andre steder i verden. Alle i denne salen er en…

Representanten Simen Velle har tatt opp det forslaget han refererte til. Det blir replikkordskifte.

Fremskrittspartiet skriver på sine egne nettsider at de vil gi praktiske fag en større plass i skolen. Det er Arbeiderpartiet helt enig i, men skal praktiske fag faktisk få en større plass i skolen, er én ting helt avgjørende: lærere med riktig kompetanse. Derfor er det alvorlig at Fremskrittspartiet samtidig som de sier at de vil styrke praktiske fag, foreslår å kutte 131 mill. kr i videreutdanning for lærere i praktiske og estetiske fag. Å si at man vil prioritere praktiske fag samtidig som ma…

Det jeg og Fremskrittspartiet tar til orde for, er å gjøre noen tøffe og helt nødvendige prioriteringer i norsk skole. Vi kan ikke bare kaste penger etter hvert eneste problem som skal løses, og derfor er man også hos Fremskrittspartiet villig til å flytte penger fra noen steder for å løfte andre prioriteringer. For oss er det f.eks. svært viktig at norske lærere har gode karakterer i matte, norsk og engelsk når de begynner på lærerstudiet. Det er en prioritet Arbeiderpartiet ikke har. For oss e…

For Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi får en mer praktisk skole. Jeg synes det er merkelig at Fremskrittspartiet har sagt gjennom hele valgkampen og skrevet på nettsiden at de satser på en mer praktisk skole, men når alt kommer til alt og det alternative budsjettet fra Fremskrittspartiet legges fram, kutter man i de praktiske og estetiske fagene. Det Fremskrittspartiet da indirekte sier, er at de fagene skal ha en mindre sterk plass i skolen. Da har jeg et spørsmål til representanten: Hvor…

Presidenten minner om at talen skal rettes til presidenten og ikke i du- eller dere-form til medrepresentanten.

Jeg og representanten har en lang erfaring fra skoledebatter, så det er en glipp jeg er villig til å leve med. La meg bare påpeke det én gang til: Hvis representanten hadde hørt på mitt forrige svar, er det helt klinkende klart at vi skal ha mer praktisk undervisning, men det kommer først og fremst ut fra de rammene skolen opererer med. I Fremskrittspartiets alternative budsjett har vi f.eks. lagt en milliard kroner på toppen til grunnskolen i forhold til det budsjettet man til slutt landet på.…

I eventyret om trollene på Hedalsskogen er det tre store troll, men de har bare ett øye, og det må de dele på etter tur. Så fattigslig ville det blitt i skoler og barnehager i Kommune-Norge hvis FrPs forslag til statsbudsjett hadde blitt vedtatt. Forskjellen er at i barnehager og skoler mangler ikke bare øyne, men hender også. FrP ser altså ut til å tro at ved midnatt natt til 1. januar kan, som ved et trylleslag, fylkeskommunen legges ned og alle oppgavene lempes over på kommunene, samtidig som…

Takk til representanten for et svært interessant spørsmål. La meg bare starte med å påpeke at det vi ønsker å kutte, er fylkeskommunens administrasjon. Vi ønsker ikke å legge ned oppgavene fylkeskommunen har. Jeg tror f.eks. at en del kommuner rundt omkring i landet kunne styrt videregående skoler. Det gjør man utenfor de én komma noe milliardene du påpekte at vi har lyst til å kutte i administrasjon. Det er ingen hemmelighet for Stortinget at Fremskrittspartiet i lang tid har ønsket å fjerne fy…

Presidenten minner også representanten Velle om at talen skal rettes til presidenten og ikke i du-form til medrepresentanten.

Ungene våre, særlig gutter født sent på året, taper på en stillesittende, teoretisk skole. Gang på gang har jeg registrert at representanten har et stort hjerte og mye omsorg for guttene og de mange ulike problemstillingene de har i livet. Jeg blir imidlertid litt overrasket når mot til å tenke nytt handler om å tenke bakover i tid, ved å gjenopprette spesialskoler, delte klasser osv. Ikke minst ble jeg overrasket da jeg så at representanten gikk ut sammen med Høyre og ønsket nasjonale prøver og…

La meg starte med å si at det å ønske nasjonale prøver først og fremst handler om at vi skal kunne vite hva skolene våre driver med, vite hvilke utfordringer elevene har, og på den måten hjelpe dem på best mulig måte. Hvis man drar til legen, må det nesten stilles en diagnose før man begynner å få medisiner. Alt annet ville vært svært uklokt fra en lege, og på den måten tenker jeg også om norsk skole. Når det er sagt, har jeg lyst til å være klinkende klar på at vi ønsker en mer praktisk skole.…

Replikkordskiftet er omme.

Vi står ved et veiskille i eventyret om norsk utdanning og forskning. Skal vi velge den korte snarveien gjennom trollskogen, der løftene er store, men handlingen liten? Eller skal vi gå den rette og seige stien – den som gir alle barn, unge og studenter like muligheter til å lykkes? SV velger fellesskapets sti. I dette eventyret er det ikke nok med tryllestøv og gode ønsker. Det krever handling, og det krever midler. Derfor foreslår SV i sitt alternative budsjett å øke rammene til utdanning med…

Det blir replikkordskifte.

Det var en gang at partiet SV hadde troverdighet som partiet for sosial utjevning og rettferdighet i skolen. Samtidig ser vi nå at læringsresultatene svekkes, forskjellene øker, og kommunene får stadig flere pålegg uten tilstrekkelig finansiering. Når SV prioriterer ideologiske grep framfor tiltak som faktisk virker, er det grunn til å stille spørsmål ved hva som egentlig er partiets reelle utdanningspolitiske prioriteringer. Hvordan kan SV hevde å føre en politikk for sosial utjevning i skolen…

Hvis det representanten henviser til, er at SFO blir gratis i 4. trinn i levekårsutsatte områder, kan jeg forsikre representanten om at SV kommer til å stå på videre for at det skal være gratis SFO for absolutt alle barn i hele Norge i 4. trinn. Da SV var med i et flertall og styrte Oslo sammen med Arbeiderpartiet og MDG, var jeg selv med på at vi først startet utrullingen av gratis AKS, som SFO heter i Oslo, i de områdene hvor det var størst levekårsutfordringer. Der var det også absolutt laves…

Det kan virke som at så lenge SFO blir gratis, blir det veldig bra, men her er det også snakk om kvalitet. For Fremskrittspartiet handler utdanningspolitikken først og fremst om at man må man sikre grunnleggende ferdigheter, trygghet i skolehverdagen og reell valgfrihet for både foreldre og elever. Jeg lurer litt på: Hvorfor prioriterer SV, og har faktisk forhandlet fram i det budsjettforliket som skal vedtas nå, at det skal kuttes i konkrete og dokumentert effektive tiltak som gir barn grunnleg…

Når det gjelder svømmeopplæring og kutt i barnehagen, må jeg bare være ærlig om at jeg kan forstå at det kommer reaksjoner på det. Jeg vil også være ærlig om at det kan være kutt som får konsekvenser. SV hadde ikke det kuttet inne i vårt alternative budsjett. Det ligger likevel inne i forliket. Det er et forlik som betyr at kommunene får frie midler økt med 3 mrd. kr, hvor det blir 800 mill. kr til økt bemanning i barnehagene neste år. Her skal kommuner som ønsker det, fortsatt få mulighet til å…

SVs alternative budsjett kan kort oppsummeres med kraftige skatteøkninger for både folk og næringsliv, slik at det lønner seg mindre å jobbe. Samtidig prøver SV å budsjettere med flere folk inn i alt: helse, barnehage, skole, grønn industri, forsvar og kommune. Bemanningsregnestykket går ikke opp. SV tar ikke inn over seg den nye norske virkeligheten: Vi mangler folk. Det hjelper ikke å forhandle fram uansvarlig bruk av oljemilliarder, man må også ha løsninger for å få flere i jobb, rekruttere f…

Jeg vil takke representanten, for dette er et viktig spørsmål. Det er ingen tvil om at dette er en utfordring i mange kommuner og fylkeskommuner, og det må vi jobbe med. Her ligger det veldig mye bra i forliket til statsbudsjett og i statsbudsjettet regjeringen har foreslått, som SV støtter, og som vi er for. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er ett eksempel. Økt satsing på fagbrev på jobb er et annet eksempel. I forliket ligger det også inne 15 mill. kr til treårig bransjeprogram for a…

Jeg har egentlig alltid oppfattet SV som et parti som er opptatt av lærere – gode lærere i norske klasserom, lærere som er trygge, lærere som har tid til å se den enkelte elev, og ikke minst lærere som har tilbud om den kompetansen de trenger for å gjøre en kjempeviktig jobb. I budsjettenigheten som blir vedtatt her i dag, med SVs stemmer, ligger det inne flere kutt i det som er viktig for å styrke nettopp lærerne. Ordningen med videreutdanning blir utvidet, slik at det blir enda vanskeligere fo…

Det er helt riktig at det ligger inne et kutt på etter- og videreutdanning av lærere som vil få noen konsekvenser. Det er likevel sånn at det lærerne først og fremst trenger nå, er mer penger til skolene, flere kollegaer, og at laget rundt læreren styrkes. I forliket om statsbudsjett ligger det inne 4,1 mrd. kr mer til kommunesektoren. Det gir rom for kommunene til å stoppe kuttet i vikarbudsjetter som ligger inne i veldig mange skolers budsjetter, og å hindre trenden med at laget rundt eleven s…

Replikkordskiftet er omme.

Senterpartiets mål om eit samfunn med små sosiale og geografiske forskjellar krev innsats på alle politiske område, ikkje minst i utdannings- og forskingspolitikken. Noko av det som skil oss frå land med store interne geografiske forskjellar, er at vi sikrar barn og unge i alle delar av landet vårt eit trygt barnehagetilbod og eit godt utdanningstilbod nær der dei bur. Vi sikrar at vidaregåande opplæring i stor grad er desentralisert, og at fagskular, folkehøgskular, studiesenter, høgskular og u…

Det blir replikkordskifte.

Den 14. oktober i år vedtok Stortinget et forslag fra Senterpartiet om å be regjeringen innføre og finansiere en permanent søknadsordning for å dekke reelle pensjonskostnader i private barnehager. Ordningen skulle, ifølge vedtaket, finansieres fra 2026. Senterpartiet var høye og mørke i denne saken, men vi finner ingen spor av det i budsjettforliket. Til barnehage.no sa representanten Bjørn Arild Gram følgende 11. november i år: «Flere grunnleggende tjenester som skole, barnehage og eldreomsorg…

På ingen måte. Vi står heilt fast ved det vi vedtok i oktober, og også det som er ein sentral del av barnehageforliket, nemleg å sikre likeverd og sikre at private barnehagar får dekt pensjonskostnadene sine. Her har regjeringa fått eit heilt klart oppdrag, som dei må levere på. Eit fleirtal i denne salen har vore heilt tydeleg i dette spørsmålet. Det er likevel ikkje slik at vi skal sitje her i salen og lage den forskrifta. Slik er ikkje systemet vårt innretta. Her opplever eg at replikanten re…

Jeg er klar over at vi har fattet et vedtak i denne salen. Det var et vedtak Fremskrittspartiet også var med på å sikre flertall for. Spørsmålet mitt til representanten er om det er langt mellom liv og lære. Senterpartiet har denne høsten vært svært tydelig på at det er på høy tid å sikre de reelle pensjonskostnadene til de private barnehagene. Det var Senterpartiet som fremmet forslag om å sikre denne finansieringsordningen. Da kan jeg stille et litt annerledes spørsmål. Når man fatter et vedta…

Det er jo ikkje slik systemet vårt fungerer. Det er ikkje slik at vi vedtek ein sum i denne sal, og så sender vi eit spørsmål til regjeringa om ein kan utforme ei forskrift ut ifrå ein sum fleirtalet akkurat det året har landa på. Det må jo skje i motsett rekkjefølgje. Det har vore på høyring eit forslag om korleis denne ordninga skulle byggjast opp. Frå Senterpartiets side har vi vore heilt tydelege på at vi meinte det høyringsforslaget ikkje var dekkjande, verken for det stortingsfleirtalet sa…

I hele Norge, også i representantens hjemfylke, finner vi bedrifter og forskningsmiljøer som deltar, vinner og henter hjem penger fra EUs forskningsfond. Gjennom Horisont Europa får Norge adgang til verdens største forskningssamarbeid. Det styrker konkurransekraften vår, og det gir muligheter vi ellers aldri ville hatt. Norge har kun en plass rundt dette bordet fordi vi har EØS-avtalen, men nå skjer det store endringer. Horisont Europa knyttes tettere til andre EU-fond. Norge risikerer nå å fall…

Nei, det er eg ueinig i. Det er ein tendens i Høgres retorikk at ein stadig vekk seier at ein føresetnad for samarbeid er EU-medlemskap eller ein veldig omfattande EØS-avtale, men det er jo ikkje slik at europeisk samarbeid oppstod der. Det er framleis mogleg, og var jo mogleg også før desse avtalane, å ha eit samarbeid om forsking og kunnskapsutvikling. Det er Senterpartiet for. Sjølvsagt skal vi gjere det. Vi anerkjenner det viktige arbeidet mange norske bedrifter har gjort med å utnytte desse…

På grunn av en historisk krevende kommune- og fylkeskommuneøkonomi er det mange som er nødt til å kutte i skolebudsjettene. Det har fått konsekvenser både for lærertetthet og for tilbudet som gis, og også i form av skolenedleggelser. Den kanskje mest opphetede debatten har vært knyttet til skolenedleggelser i Innlandet fylkeskommune, der man har lagt ned videregående skoler på grunn av mangel på ressurser. Der er det også mange som har engasjert seg for å opprettholde et skoletilbud, og man har…

To moment: Det fyrste er at vi må styrkje økonomien i kommunane og fylkeskommunane ytterlegare. Det er viktig både for å kunne oppretthalde eit desentralisert tilbod og også for kvaliteten i utdanningstilbodet som blir gjeve. Difor er det å tilføre denne sektoren meir frie midlar, sånn at ein kan utforme eit heilskapleg og godt utdanningstilbod, prioritet nummer éin. Punkt nummer to: Når ein får slike tilfelle der det er private krefter som ønskjer å starte ein skule, skal privatskulelova ha den…

Replikkordskiftet er omme.

Det er nok mange, meg inkludert, som kan kjenne på at tempoet er høyt og dagene lange her på Stortinget før jul, men hvis jeg skal være ærlig, er det ingenting i nærheten av det tempoet man kan kjenne på i landets barnehager når sytten treåringer skal stille opp til luciatog, og det skal bakes pepperkaker og synges julesanger. I tillegg rir både influensa og «omgangen» i personalgruppa. Desember er en tid på året som jeg og mine kollegaer gikk løs på med krum nakke, C-vitaminer og en evig huskel…

Det blir replikkordskifte.

I dag ser vi at flere barn med innvandrerbakgrunn havner bakpå i lesing og regning og også faller ut av videregående skole. Dette er jo en del av de forskjellene som du snakket om i innlegget ditt. Vi lykkes rett og slett ikke godt nok med integreringen. Det handler ikke bare om penger. God integrering avhenger også av hvor mange vi tar imot. Kommunene roper varsko om stort press på både skole, barnevern og helsetjenester, bl.a. på grunn av høy innvandring over tid. Mange kommuner sliter med å f…

Presidenten minner representanten om at talen skal rettes til presidenten og ikke i du-form til medrepresentanten.

Det kan virke som om representanten ikke har registrert at det foregår krig, forfølgelse og miljøkatastrofer rundt omkring i verden, og at det er en del mennesker som har behov for å få asyl i Norge. Jeg kan ikke huske den samme bekymringen den gangen det var snakk om å ta imot ukrainske flyktninger, noe som var helt riktig, og kommunene har jobbet hardt for å bosette dem og sørge for integrering i landets barnehager og skoler og i arbeidslivet. Rødt deler bekymringen for at mange elever, uavhen…

Jeg takker for svaret. Man snakker hele tiden om økt bemanning, men da må man faktisk ha nok folk. I tillegg må man ha nok kompetanse inn i skolen. Nå er det også et statsbudsjett som representanten er med på å legge fram, som er med på å kutte i etter- og videreutdanning, slik at man faktisk får mindre kompetanse. Hvordan skal man da klare å øke denne økte flyktningstrømmen?

Jeg er ikke med på premisset om at dette utelukkende handler om økt flyktningstrøm. Dette er en utfordring vi har i landets barnehager og skoler. Og kompetansen finnes. Det er svært mange utdannede både barnehagelærere og lærere som ikke ønsker å jobbe i skole og barnehage fordi arbeidssituasjonen er så presset og stressende. Vi har tatt til orde for at man skal ha fagbrev på jobb, som er en mulighet til å sikre kompetanse, vi ønsker at man skal sørge for at fagarbeidere har muligheten til å ta…

Jeg betviler ikke representantens engasjement for barnehage, og jeg ser også at det heldigvis er en påplussing til bemanning i barnehage i forliket, utover det som regjeringen foreslo. Det er veldig bra. Jeg tror det er langt fra nok til å løse den situasjonen som representanten beskriver, men det er i hvert fall en god start. Det som kanskje er den aller største krisen nå, er rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen. Ved mange høyskoler og universiteter er den halvert. Det man ser, er at ma…

Jeg deler representantens store bekymring for nedgangen i rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen. Jeg er selv barnehagelærer, og jeg tror jeg årlig fikk en telefon fra Khrono, som spurte: Hva skal vi gjøre? På et tidspunkt sa jeg: Jeg vet ikke – kanskje bruke noe av det jeg har svart tidligere, bare gjøre det litt krassere. Det er et alvorlig problem at vi potensielt kommer til å gå tom for barnehagelærere, og da er det ikke lenger en pedagogisk institusjon, men oppbevaring og lekeland. Je…

Replikkordskiftet er omme.

Altfor mange elever i norsk skole forlater grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Læringsresultatene har over tid gått ned. Norge ligger nå bak våre nordiske naboer og bare rundt gjennomsnittet i OECD. Dette er alvorlig både for den enkelte elev og for samfunnet. Samtidig ser vi en økende lærerflukt. Norske lærere har lav lønn sammenlignet med lærere i andre europeiske land, og på barnetrinnet har de blant Nordens lengste undervisningsuker. Arbeidshverdagen er presset, med lite…

Kunnskap og utdanning gir mennesker mulighet til å forstå verden, ta egne valg og delta aktivt i demokratiet. Det gjør at vi som samfunn står sterkere mot både maktkonsentrasjon og populisme, og det gir den enkelte frihet til å bli det man vil. Lik rett til utdanning er det viktigste for å sikre reell sosial mobilitet. Derfor må Norge investere i utdanning og forskning for å sikre frihet, like muligheter og et samfunn som er bygget på opplysning. Venstre er bekymret for at mange piler peker i fe…

Representanten Guri Melby har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte.

Bergen, Bærum, Eidskog, Enebakk, Fredrikstad, Froland, Giske, Gjemnes, Gjerstad, Grane, Haugesund, Hitra, Hyllestad, Hægebostad, Indre Østfold, Krødsherad, Kvinesdal, Kvinnherad, Larvik, Lier, Lunner, Lyngdal, Masfjorden, Melhus, Namsos, Nissedal, Røst, Sandnes, Skaun, Stange, Strand, Sunndal, Trondheim, Ulstein, Vennesla, Vågan, Ørsta og Øvre Eiker – dette er kommunene som i 2025 har fått tilsagn på søknader om rentekompensasjon for investeringer i læringsarena, utstyr og inventar. Totalt 90 sk…

Jeg har selv vært lokalpolitiker i 17 år, og jeg kjenner veldig mange lokalpolitikere rundt omkring som nå sitter og kutter i budsjettene. Og hvis det er én ting de ikke prioriterer å bruke penger på akkurat nå, er det nye bygg og nye investeringer. Det vi har gjort, er å kutte i en ordning som er veldig lite målrettet i den økonomiske situasjonen vi står i nå, og heller bruke penger på det som betyr aller, aller mest, og det er lærerne og god kvalitet på lærerne. Det er også sånn at det er mang…

Jeg legger merke til at representanten ikke svarer på spørsmålet mitt. Jeg vil også understreke at også jeg har vært lokalpolitiker, og i hvert fall der jeg har vært med og styrt, har Arbeiderpartiet prioritert nettopp investeringer i skole. Jeg er usikker på om representanten kan si det samme for sitt parti – verken i Oslo, som Melby er representant fra, eller i hjemfylket Trøndelag, der de kutter stort i skolen. Jeg vil imidlertid følge opp, for når Venstre velger å kutte i denne ordningen, si…

Det vi gjør, er at vi lytter til Kommune-Norge. Det de sier nå, er at det å bruke penger på den ordningen ikke er mest målrettet for å oppnå akkurat det som representanten ønsker, og som jeg er helt enig i, for vi trenger skoler som er mer tilrettelagt for en praktisk skolehverdag. Vi har også tiltak i vårt alternative budsjett for å gi kommunene større mulighet til å investere. Vi foreslår bl.a. at kommunene bør få de samme rentebetingelsene som staten. Kommuner betaler i dag ca. en halv til én…

Historisk kom både Senterpartiet og Venstre frå den same politiske bevegelsen. Då stod kampen mot embetsmannsstaten sterkt, og tilsvarande kampen for det lokale sjølvstyret. I fleirtalsframlegget som vi behandlar her i salen i dag, er eitt av dei grepa vi gjer, å ta ned graden av øyremerking og styrkje det lokale sjølvstyret ved å redusere styringstrykket. Eg skal ikkje utfordre Venstre på det, men Venstre har ein tendens til å framstille det sånn at skal ein ha ei satsing, må det følgje øyremer…

Det er vel kanskje en erkjennelse som kommer av at det – dessverre – er flere Senterparti-ordførere enn Venstre-ordførere, så vi må prioritere tydelig satsing på utdanning hvis vi skal være sikre på at det når fram. Det er sagt litt spøkefullt – men samtidig: Det vi ser, er at dersom vi ikke øremerker, blir ikke disse pengene brukt på skole. Vi har f.eks. sett at en ordning som egentlig skal være øremerket, nemlig satsing på fysiske læremidler i skolen, ikke når fram til dem den skal nå fram til…

Om kommunane og fylka har ein pressa økonomi, er det berre eitt svar på det, og det er å styrkje økonomien, slik at ein gjev kommunane og fylka moglegheit til å prioritere også dette området. Eg vel å overhøyre kommentaren om at ein lokalt i Senterpartiet ikkje prioriterer skule, for det gjer ein – høgt. Det som er riktig, som representanten påpeiker, er at krevjande økonomi kan vere utfordrande, men skal svaret på det vere stadig fleire og større statlege øyremerkte ordningar, løyser ein jo ikk…

Da vil jeg oppfordre representanten til å lese hele Venstres budsjett, for hvis representanten gjør det, vil han også se at i tillegg til at vi har store satsinger innenfor kunnskapsfeltet, som på videreutdanning av lærere og på å gi lærerne mer tid til å gjøre jobben sin, har vi også en kraftig økning i de frie rammene til kommunene. Det vi gjør, er egentlig, fantastisk nok: Ja takk, begge deler. Vi gir kommunene frihet til å gjøre sine prioriteringer. Oslo, der vi er med på å styre byen, er ve…

Replikkordskiftet er omme.

For en liten uke siden fikk vi presentert tall fra den årlige elevundersøkelsen i norsk skole. Tallene viser at flere elever i landet er motivert for skolen. Flere av elevene trives i skolen, over hele landet. Samtidig går fra før altfor høye mobbetall nedover – på alle trinn. Det er en positiv utvikling vi alle er fornøyd med, men en utvikling vi på ingen måte skal slå oss til ro med. For noen få dager siden fikk vi nye tall som viser at andelen elever med eget nettbrett eller pc i 1. klasse gå…

Det blir replikkordskifte.

Mange unge går gjennom skoleløpet uten å føle mestring og blir ikke forberedt på hva som møter dem etter grunnskolen. Stadig flere unge faller fra, og altfor mange unge får et liv i varig utenforskap. Tallene er dystre: Over 40 pst. av 15-åringer er på det laveste nivået i ett eller flere fag. Over 114 000 personer mellom 20 og 29 år sto helt utenfor utdanning og arbeidsliv ved utgangen av 2024. Andelen unge på uføretrygd har aldri før vært høyere. Det har vært en kraftig økning i ungdomskrimina…

Jeg er helt enig med representanten i at det er for mange unge som ikke er forberedt på det som kommer etter grunnskolen. På mange steder jeg har reist til, har jeg opplevd å få tilbakemeldinger om at barne- og ungdomsskolen oppleves som en forberedelse til høyere utdanning, og sånn skal det ikke være. Vi trenger 85 000 nye fagarbeidere i landet vårt de neste årene, og da må barne- og ungdomsskolen også forberede elevene på yrkesfaglige løp. Derfor tar vi tak og øremerker midler. Vi kan snakke f…

La meg konkretisere spørsmålet mitt litt: Det var 114 000 personer mellom 20 og 29 år i Norge som sto helt utenfor både utdanning og arbeidsliv ved utgangen av 2024. Andelen unge på uføretrygd har aldri før vært høyere. Noe svært mange norske elever som fullfører videregående skole – og grunnskolen, for den saks skyld – poengterer, er at de møter en skole hvor de ikke føler mestring. I Fremskrittspartiets budsjetter er det påpekt, og også en rekke ganger i denne salen av representanter fra mitt…

Ja – og som jeg også sa i mitt innlegg, er dette med intensivopplæring, som er noe av det representanten er inne på, utrolig viktig. Det er utrolig viktig at vi kan løfte dem som strever, men jeg er ikke minst opptatt av at det skal bli enda flere som gjør det bra. Det er ikke til å komme bort fra at læringsresultatene i norsk skole begynte å falle i 2015, på FrPs vakt – en halvering av dem som presterer best i matematikk i PISA-undersøkelsen. Det kan vi ikke leve med. Vi er nødt til å ha mer in…

Min plan var egentlig å spørre kunnskapsministeren om hvorfor budsjettet ikke satser på realfag, hvorfor det kuttes i videreutdanning av lærere, hvorfor det er 868 færre lærerårsverk ute i klasserommene i år enn i fjor, og hvorfor regjeringen vil fjerne nasjonale prøver. Så må jeg i stedet stå her og si at jeg er veldig bekymret for hva regjeringen nå skal gjøre med private barnehager, og hvorvidt regjeringen planlegger å bryte barnehageforliket, bryte et stortingsvedtak, bryte egne løfter – og…

Det er fristende å svare på en del av de spørsmålene representanten i sitt stille sinn hadde tenkt å stille. Jeg vil bare kommentere ett av dem, for det er interessant å vite: Grunnen til at det er færre lærere, kan jo fort være at det er 8 000 færre elever. Det er i så tilfelle naturlig at det kom en justering der. Når det gjelder spørsmålet om søknadsordning for pensjonstilskudd, har vi, som representanten er godt kjent med, hatt den på høring med frist 30. september. Jeg er opptatt av å finne…

Dette er en forskrift, altså om en søknadsordning for pensjonskostnader, som skal tre i kraft 1. januar. Det er ikke så veldig lenge til dette må innføres. Da vil jeg jo tro at departementet – jeg vil anta at ikke alle i departementet skal jobbe overtid i hele juleferien og på julaften – nå har klar en modell, en forskrift, som de har tenkt å sende ut. Da er mitt spørsmål til statsråden igjen: Kan hun nå avkrefte eller bekrefte, og jeg minner om at hun har opplysningsplikt, om de nå de neste dag…

Vi jobber på spreng for å ferdigstille denne nye forskriften. Det som er viktig, er at man følger de prosedyrene vi har for høring, og da har vi heller ikke anledning til å gå forbi det. Vi forholder oss også til fristen, som er 1. januar. Jeg minner også om Grunnloven § 75, at «[d]et høyrer Stortinget til (...) å løyve dei pengesummane som trengst til statsutgiftene».

Barnehagen er et fantastisk velferdstilbud for både barn og familier. De siste årene har flere og flere barn blitt inkludert i barnehagefellesskapet, og det er veldig bra, men når flere av de minste barna går i barnehagen, krever det mer. Flere barn enn før trenger også spesialpedagogisk hjelp, og en økt andel pedagoger i barnehagen gjør at mer tid brukes til planlegging borte fra barna. På toppen av det har sykefraværet i barnehagene økt. Alt dette har gjort at barnehagene våre nå står i en bem…

Det er overhodet ikke sånn å forstå. Jeg mener at nettopp den enigheten vi har funnet, med 800 mill. kr og i tillegg over 200 mill. kr til levekårsutsatte områder, treffer utrolig godt. Jeg har besøkt enkelte av barnehagene som mottar dette, og det er utrolig viktig for at de kan holde god kvalitet på barnehagetilbudet. Det er jeg veldig, veldig glad for. Jeg tenker at pengene sier sitt her. Det er også gitt 800 mill. kr til kommunene med anmodning om at dette skal brukes på barnehagebemanning.…

Eg hadde eigentleg det same spørsmålet som representanten Tybring-Gjedde. Når statsråden siterer Grunnlova, trur eg at eg skal nøye meg med å seie at det er få ting som er så grunnleggjande i vårt politiske styre som at regjeringa følgjer opp det eit fleirtal på Stortinget seier. Det føreset eg at regjeringa gjer også i saka om pensjonskostnader for private barnehagar. Så må eg følgje opp ein tråd frå ei tidlegare replikkveksling her i dag, knytt til privatskulelova. Eg skal ikkje spørje konkret…

Her er det viktig å ta hensyn til de forarbeidene som ligger til grunn for loven. Der skisseres det enkelte unntak, uten at jeg kan gå inn på dem på stående fot i salen nå.

Norsk skole står overfor store utfordringer med kombinasjonen av dårlige resultater i elevers basisferdigheter og for lite satsing på lærerne. Vi har lange skoledager for de yngste, samtidig som lærere rapporterer om stadig mindre rom for oppfølging, relasjonsarbeid og faglig fordypning. Skal vi lykkes med å løfte lærernes trivsel og ønske om å stå i jobben, må vi prioritere lærerrollen og kvaliteten i undervisningen høyere enn antall timer på timeplanen. Dette har også Kristelig Folkeparti fore…

Jeg er glad for at KrF og vi er på samme linje her. Når det er så stor avstand mellom det vi ser i finsk skole av timetall, og det vi ser i norsk skole, er det grunn til å se om vi gjør ting riktig, ikke minst når vi ser at det er tilført 1 350 ekstra timer i den norske grunnskolen siden jeg gikk på skolen. Det er utrolig viktig at vi tenker nytt om dette, og at vi gjør det sammen med nettopp de ansatte, er kjempeviktig. Jeg gleder meg til å ta fatt på det arbeidet som ligger foran oss i denne s…

Replikkordskiftet er omme.

Vi har løst mange umulige oppgaver i dette landet, og jeg tror det handler om at vi klarer å bruke den kompetansen vi har, jobbe for at alle får delta, og lære oss nye ting når vi trenger det. Skipsbygging og komplekse operasjoner til havs er et eksempel. Og det var en gang en konge som utlovde prinsessen og halve riket til den som kunne bygge et eventyrskip som går like fort til lands som til vanns. Det var mange som prøvde seg den gangen, men det var en nær sagt umulig oppgave. Med bl.a. Per o…

Det blir replikkordskifte.

Regjeringa har sagt at dei ønskjer å satse på fagskular og spesielt utdanningar innanfor tekniske og maritime fag. Dette er Framstegspartiet heilt einig i og synest er ei kjempebra prioritering. Vi meiner det er viktig no som Forsvaret har sagt at dei skal styrkje Forsvaret og treng endå meir personell. I tillegg har endå fleire valt yrkesfag, og kanskje ønskjer dei seinare å ta etter- og vidareutdanning og kan gå inn på fagskulane. For å sikre at det blir fleire plassar på desse studia, er det…

Takk for spørsmålet. Jeg er enig i at fagskolene også har en avgjørende rolle i å styrke vår sikkerhet. Derfor har vi ikke bare økt antallet studieplasser med 900 i dette budsjettet – de siste fire årene har vi i tillegg økt finansieringen til fagskolene betydelig. Vi har også endret finansieringssystemet, slik at betalingen per studieplass og for gjennomførte studiepoeng er økt. Det er fylkeskommunene som forvalter disse pengene, som er nærmest arbeidslivet, og som fordeler de midlene som tilde…

Det er som det blei nemnt her, sett av 68 mill. kr til å opprette 900 nye fagskuleplassar. Det eg lurer på, er om statsråden kan garantere at det er nok pengar til 900 studieplassar, for det er veldig ulik kostnad på dei ulike studieretningane. Spesielt dei tekniske og maritime faga er veldig kostbare fordi det er behov for utstyr og avansert materiell. Det er både maskinrom og simulatorar som gjer at dette er kostbare utdanningar samanlikna med andre fagskulestudiar.

Det er en bevilgning som dekker 900 studieplasser. Det er riktig som representanten sier, at det er ulik kostnad. Det er også veldig ulike kostnader geografisk, faglig og mellom de ulike fagskolene. Derfor har det vært vurdert – men ikke landet på – å lage en finansieringsordning som differensierer mellom alle de ulike typene fagskoleutdanninger. Det vi imidlertid har supplert denne finansieringen med, er en søknadsordning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, der man også kan få ti…

Statsråden bruker mye tid på å skryte av statlige bevilgninger til forskning, men budsjettet er blottet for politikk som får næringslivet med på laget. Nylig gikk IT-professor og investor Haakon Bryhni ut og sa at han føler seg tvunget til å oppfordre studentene sine til å starte selskap i utlandet, som en følge av Arbeiderpartiets skattepolitikk. Exitskatt, formuesskatt, utbytteskatt – alt bidrar til å skremme investeringer, innovasjon og forskning ut av landet. Når eierskap flytter ut, følger…

Jeg deler representantens bekymring for om norsk næringsliv i tilstrekkelig grad investerer i forskning, men det er altså sånn at vi har en solid offentlig finansiering av forskning, og vi har også god politikk for å fremme næringslivets bidrag. Den skal bli enda bedre. I dette budsjettet ligger det også en helt ny satsing på forskning på kvanteteknologi, der nettopp næringslivet har en sentral plass. Jeg opplever ikke at norsk næringsliv er skremt – tvert imot. Jeg var nylig og besøkte Det Nors…

Det er gode muligheter for å starte bedrifter i Norge, men problemet er når det blir verdifullt. Det er da det er vanskelig å være norsk eier. Forskjellen på regjeringen og Høyre er at vi faktisk gir næringslivet muligheter til å investere mer i forskning og kompetanse. Vi foreslår 6 mrd. kr i skattelette for næringslivet. Vi gir også mer penger til forskning og styrker næringsrettet forskning. Regjeringen velger en annen strategi. På den konferansen det vises til, uttalte statsråden at næringsl…

Alle land har litt ulik skattepolitikk. Jeg tror mange bedrifter – både svenske, danske, britiske og andre – vil være misunnelige både på norsk arbeidsgiveravgift, norsk selskapsskatt og andre deler av det norske skattesystemet. Det er gode vilkår for å investere i forskning i Norge. De kan bli bedre. Det er også mange historiske grunner til at norsk næringsliv i mindre grad enn i mange andre land investerer i forskning, men å redusere et så stort spørsmål, med så mange nødvendige grep, til et s…

I eventyret om Hans og Grete er familien så fattig at de ikke har råd til mat til barna, og den slemme stemoren overtaler faren til å etterlate søskenparet ute i skogen. Det er en brutal påminnelse om at det er mange som sliter med å få endene til å møtes. I statsbudsjettet foreslo regjeringen å kutte i stipendet til folkehøyskoleelever. Da ble det en massiv storm av henvendelser fra bekymrede foreldre, elever, tidligere elever, rektorer og lærere. Over 30 000 signerte opprop mot kuttet. Hvis st…

Jeg vil først skryte av representantens sjangervalg i dagens debatt. Jeg synes det er imponerende. Så vil jeg opplyse om at folkehøyskolene ligger under kunnskapsministerens felt, men jeg skal forsøke å svare på vegne av regjeringen. Jeg er glad for at vi i forliket fikk på plass en endring i folkehøyskolenes vilkår. Dette er et budsjett i en tid med trange økonomiske rammer, med store, viktige prioriteringer for vår felles sikkerhet. Derfor var det nødvendig å gjøre noen vanskelige prioritering…

Dei demografiske utfordringane vi står framfor, rammar ulikt. Eit svært viktig grep som Senterpartiet og Arbeidarpartiet lanserte for noko over eit år sidan, handlar om nedskriving av studielån for å sikre rekruttering og kompetanse til dei områda i landet der dei demografiske utfordringane er størst. Men då ordninga langt om lenge kom, etter forslag frå regjeringa, var det noko heilt anna enn det veljarane var førespegla i valkampen, også av Arbeidarpartiet sine eigne kandidatar rundt omkring.…

Takk for spørsmålet. Ja, nå vedtar Stortinget et budsjett med en god ordning for gjeldslette i sentralitetssone 5 og 6 og i innsatssonen. Det er et viktig grep. Vi har tidligere sagt, også i denne salen, at det ble feil. Vi har beklaget, vi har ryddet opp, og gjeldssletteordningen gjelder nå, som den ble sendt på høring, med opptjening fra 1. januar 2025 og inn i 2026.

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute. Sånn avsluttes de fleste eventyr, og det gjelder også eventyret om norske lektorer i utlandet, hvis denne regjeringen får fortsette å bestemme det. Fra neste år foreslås det å halvere budsjettet for å sende ut norske lektorer som underviser i norsk språk og kultur rundt omkring. Dette er en ordning som har eksistert siden 1913, da den første lektoren ble sendt til Sorbonne i Frankrike for å spre kunnskap om norsk kultur og norsk språk. Ordningen har bid…

Nei, det betyr det ikke. Regjeringen er opptatt av norsk språk og fagspråk og fremme av norsk kultur og gode relasjoner ute i verden. Regjeringen er også svært opptatt av internasjonalisering av norsk forskning og høyere utdanning, og vi har gjennomført flere grep det siste halvåret for å forsterke dette, bl.a. for å rekruttere internasjonale forskere til Norge. Men det er altså ikke sånn at alle utgifter som vi tenker har et godt formål, får plass i et budsjett der man må gjøre vanskelige prior…

Replikkordskiftet er over. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

I 2035 kan Norge mangle 85 000 fagarbeidere. Det er de folkene som skal bygge husene våre, ta vare på foreldrene våre, ta oss gjennom omstillingen til fornybarsamfunnet – roller som er helt avgjørende både for norsk næringsliv og for bærekraften i velferdsstaten. I altfor mange år ble yrkesfagene nedprioritert, og søkertallene var deretter. Heldigvis har man etter langt om lenge og lenger enn langt klart å snu denne utviklingen. Siden Arbeiderpartiet tok over regjeringskontorene, har andelen som…

Utdanning må vere brua mellom skule og arbeidsliv. Og som i eventyret med dei tre bukkane Bruse kjem vi oss ikkje over brua med berre prat. Brua må faktisk vere bygd, og ho byggjer ikkje seg sjølv. Då treng vi folk som kan faget sitt. Mange bedrifter rundt om i landet har stor mangel på kompetent arbeidskraft, og vi må sørgje for at vi har eit system som utdannar nok folk til dei yrka der det er stor etterspørsel etter kompetanse. Framstegspartiet ser viktigheita av at tilbodet i utdanningssekto…

Det var en gang et bredt flertall i Stortinget som samlet seg om et barnehageforlik, et forlik som skulle gjelde barnehager i hele landet, ja, i hele kongeriket – ikke som et eventyr, men som et alvorlig løfte om trygghet og forutsigbarhet for barna, foreldrene og de ansatte. I Norge går om lag halvparten av barna i private barnehager. Mange av disse er startet av gründere, ofte kvinner som har satset alt de har, for å lage en barnehage i sitt lokalsamfunn. De har vært helt avgjørende for at Nor…

Nå har det vært nok eventyr, la meg heller fortelle en historie fra virkeligheten. Da SV satt i byrådet i Oslo, innførte vi en stor barnereform, nemlig gratis SFO, eller AKS, som det heter i Oslo. På mange skoler deltok under halvparten av elevene i AKS da det kostet penger, men da det ble gratis, skjøt deltakelsen i været. Økningen var størst i de delene av byen der det er størst utfordringer med levekår. Andre byer startet med det samme, f.eks. Stavanger, der de rød-grønne satt ved makten. I s…

Fellesskolen er stedet der historiene våre begynner å skrives. Det er her barn møtes på tvers av bakgrunn og får muligheten til å lære av hverandre, men også sammen med hverandre. Mye går bra i skolen, og det skal vi være stolte over, men vi har også noen utfordringer vi er nødt til å ta tak i. Jeg er vokst opp med en skjerm i hånden, og jeg vet hvor raskt oppmerksomheten brytes når varsler og innhold hele tiden avbryter det vi holder på med. Når skjermen tar for mye plass, tar den også noe anne…

Jeg ønsker å starte i et helt vanlig klasserom langt utenfor eventyrbøkene, med én lærer og 30 elever. Før timen starter, har den læreren allerede planlagt fire eller flere ulike undervisningsopplegg, for å sørge for tilpasset og individuelt tilrettelagt opplæring. I timen skal det også gis ekstra lese- og skrivestøtte, og noen skal ha ytterligere læringsstøtte. I tillegg er det elever som flyr inn og ut av timen, og noen kjeder seg fordi det er for enkle oppgaver. Alle skal jo lære på sitt nivå…

Verden rundt oss endrer seg raskt. Teknologiske gjennombrudd, klimaendringer og en mer urolig geopolitisk situasjon stiller nye krav til Norge. I en slik tid er kunnskap, utdanning og fri forskning ikke bare viktig, det er helt avgjørende. Derfor er det riktig og viktig at årets budsjett satser tungt på utdanning og forskning. I 2026 foreslås det 51,3 mrd. kr til forskning, en realøkning på 1,8 pst. Dette styrker Norges kunnskap og det vi skal leve av de kommende årene. Det er ikke tilfeldige sa…

De private barnehagene har det siste året stått i en særdeles krevende situasjon. Usikkerheten rundt deres framtidige eksistens har økt betydelig, og det er sterkt beklagelig at regjeringen og de styrende partiene – fullt klar over konsekvensene – nå sender 44 000 ansatte i private barnehager inn i julen og et nytt år med stor usikkerhet, særlig knyttet til manglende dekning av pensjonskostnader. Dette er ikke bare en utfordring for de ansatte. Rundt halvparten av barnehagebarna i Norge går i pr…

Jeg har merket meg et par eksempler som har kommet opp i debatten, som jeg kanskje synes illustrerer den store avstanden mellom den virkeligheten regjeringen beskriver, og hva som er virkeligheten der ute. Det ene er at det nå er flere lærerstudenter etter at man har fjernet alle inntakskrav. Det sier seg for så vidt litt selv at hvis det ikke er noen krav for å komme inn, fyller man opp plassene. Samtidig er det nå 40 pst. tomme plasser på barnehagelærerutdanningen, så mye tyder på kannibaliser…

Noreg skal byggjast, drivast og utviklast også i framtida. Då treng vi ikkje berre gode planar og ambisjonar, vi treng faktisk folk som gjer jobben – folk som kan byggje, reparere, produsere, installere og vedlikehalde. Difor er yrkesfaga ikkje berre eit alternativ i utdanningspolitikken, men ein føresetnad. Det er svært gledeleg å sjå at stadig fleire ungdomar vel yrkesfag. I mitt eige fylke, Møre og Romsdal, ligg vi på topp. Der har heile 65 pst. av elevane søkt seg til yrkesfag. Dette viser a…

Det sies at den som skal nå fram, må være villig til å legge ut på veien med mot i brystet og gode støvler på beina. Man må være villig til å gå et stykke, men også ha med seg noe i sekken. Slik er det også med Norge. Skatt, forskning og kompetansepolitikk er ikke tre ulike spor. Det er én og samme ferd. Akkurat nå har regjeringen valgt en kurs som gjør veien tyngre. Når bedrifter tappes for kapital gjennom skattesystemet, er det norske arbeidsplasser som settes i fare. Det er bedrifter langs ky…

Det å kunne lese er helt avgjørende, både for læring, for videre utdanning og for å mestre livet. Derfor er det heller ingen uenighet når det gjelder målet med regjeringens leseløft. Problemet er egentlig bare hvordan regjeringen tror en skal klare å få det gjennomført, for de omtaler det som et kraftfullt leseløft og en lesemilliard, men vi kan like godt være ærlige om hva det egentlig betyr: 1 mrd. kr fordelt over fire år betyr i underkant av 400 kr per elev per år. For de pengene mener altså…

Ifølge læreplanen i kroppsøving fra Utdanningsdirektoratet skal alle elever være svømmedyktige etter 4. trinn. Det er ikke et valgfritt mål. Det er et krav. Norges Svømmeforbund har, sammen med flere samarbeidspartnere, i over 20 år kartlagt svømmeferdighetene blant tiåringene. Undersøkelser fra 2003, 2009 og 2013 viste at omtrent halvparten kunne svømme 200 meter. I 2021 hadde andelen sunket til fire av ti. Utviklingen går feil vei. Samtidig hørte vi i dag fra en av Arbeiderpartiets representan…

For noen minutter siden holdt representanten Tybring-Gjedde et innlegg i denne salen. Representanten spurte konkret kunnskapsministeren om hun kunne svare på hvilken av disse to forskriftene man har planer om å legge fram. Hvilket vedtak er det Stortinget fatter, som skal trumfe hva? La meg tillate meg å minne Stortinget om at før sommeren landet Stortinget et forlik om barnehage. I trontaledebatten denne høsten, altså i oktober før budsjettframleggelsen, vedtok Stortinget igjen – og understreke…

Også eg er nysgjerrig på å høyre svaret frå statsråden på spørsmålet frå Velle. Så tok eg ordet no for både å takke for ein god debatt og ha ein visitt til FrP i denne debatten – m.a. til det verkelegheitsbildet ein teiknar av norsk skule. Det er ikkje fordi eg er ueinig i alt FrP kjem med, for det er klårt at Senterpartiet òg er oppteke av nedgangen i skuleresultat, trivselsutfordringar og ikkje minst at færre opplever meistring. Vi synest òg dette er svært alvorleg. Men med fare for å verke li…

Jeg tenkte egentlig jeg skulle snakke om noe annet, men det ble behov for å svare ut en del påstander om mitt hjemfylke Trøndelag og min hjemkommune Steinkjer. Det er ingen i denne salen og ikke noe verken flertallsbudsjett eller alternativt budsjett som ville ha løst alle utfordringer i Kommune-Norge, men i det vedtatte statsbudsjettet gjøres det en historisk satsing på kommuneøkonomi. I Steinkjer, som vedtok budsjett for 2026 i de sene timer nå i natt, får man muligheten til å opprettholde mil…

Først, når det gjelder barnehagepensjon og private barnehager, vil jeg si at det er interessant at FrP plutselig er opptatt av forliket de ikke ville være med på. Det er verdt å merke seg. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. For å gjenta: Vi vil komme tilbake til hvordan innretningen av pensjonsinnskuddet skal se ut som en del av den nye forskriften til barnehageloven. Regjeringen e…

Nå sier kunnskapsministeren at man skal følge opp Stortingets vedtak. Mitt spørsmål var: Hva slags vedtak følger hun opp? Er hun enig i at vedtaket fra oktober fortsatt gjelder, og at det er den forskriften som skal innføres 1. januar – altså om to uker – eller mener hun at budsjettet som vi nå debatterer, og som Senterpartiet er med på, gjør at det vedtaket ikke lenger er det regjeringen forholder seg til? Det er spørsmålet. Hvilket vedtak er det kunnskapsministeren forholder seg til? Vedtaket…

Forskriften er ennå ikke lagt fram. Det er ikke naturlig å gå inn i en diskusjon om noe som ikke er lagt fram. Forskriften kommer i tide til fristen og vil da bli kjent for Stortinget og resten av landet. Jeg vil også benytte anledningen til å takke for debatten i dag og ønske alle en riktig fin jul og godt nyttår.

Dette holder ikke. Vi debatterer nå om vi skal vedta et budsjett som et flertall ønsker å vedta, og så er spørsmålet: Mener kunnskapsministeren at dette budsjettet gjør at vedtaket fra oktober ikke lenger gjelder, eller mener hun at stortingsvedtaket fortsatt gjelder? Stortinget må få svar fra kunnskapsministeren på om hun mener at hun skal følge opp et stortingsvedtak, eller om hun mener at dette budsjettet nå betyr at stortingsvedtaket ikke trengs å følges opp. Jeg spør ikke kunnskapsministere…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.