Statsbudsjettet 2026

37 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: Arbeiderpartiet 40 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Rødt 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra representanter og inntil sju replikker me…

(komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å si takk til komiteen for godt samarbeid i denne saken, og takk til alle som har kommet med innspill, både på høringsdagene og skriftlig. Jeg tror vi alle har lært mye. Takk til alle som har bistått oss, komitéråd og rådgivere, og alle som er i bakgrunnen og jobber for å skrive og hjelpe til for å få alt dette på stell. For fire år siden stilte jeg til valg som førstekandidat for Rødt i Troms. Det var med absolutt ingen forventning om…

Det blir replikkordskifte.

De senere årene har vi sett at stadig flere har fått både statsborgerskap og oppholdstillatelse på feil grunnlag. I Rødts alternative budsjett foreslår man å kutte bevilgningen til tilbakekall av statsborgerskap og oppholdstillatelse med om lag 50 pst. Med Rødts politikk hadde det altså blitt enklere å få statsborgerskap og oppholdstillatelse på feilaktig grunnlag. Rødt har da også ønsket å belønne dem som bevisst jukser og sniker seg foran dem med større behov, i køen. Er det da sånn å forstå a…

Jeg mener selvfølgelig at vi skal ha en utlendingsforvaltning som er opptatt av at folk skal si sannheten, men samtidig må det sies at vi i Norge bruker ekstremt mye ressurser på å avdekke gamle synder. Når det gjelder statsborgerskap, er faktisk Norge i en særklasse. I mange andre land har man en tidsfrist for hvor lang tid det kan gå før et statsborgerskap ikke kan tilbakekalles. Dette handler også om en type humanitet, og om at staten må ha ansvar for å ha en tidsfrist for hvor lang tid man s…

Rødt ønsker vel ikke fri innvandring lenger, selv om de tidligere har ønsket det, og selv om det, når man ser politikken Rødt i praksis fører, i utgangspunktet er få grenser for hvem de ønsker skal kunne få komme til Norge. Når man ikke ønsker 100 pst. fri innvandring, er det noen som må prioriteres, og Fremskrittspartiet er klare på at det er de som har størst behov for beskyttelse som skal få det. Når noen da jukser seg til opphold i Norge, tar de plassen til noen som reelt sett flykter fra ku…

Det er selvfølgelig ikke rettferdig, men her er vi nødt til å finne en forholdsmessighet. For det første: Representanten Wiborg påstår her at Rødt ønsker fri innvandring. I Norge har vi hatt innvandringsstopp siden 1970-tallet, så det Rødt ønsker, er en flyktningpolitikk hvor vi er med og tar ansvar for dem som har det aller vanskeligst i verden. Det vi er mest opptatt av, er å oppfylle det ønsket FN har for hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta imot. FN ber oss om å ta imot 5 000 kvoteflyktnin…

La meg starte med å gratulere Rødt med en historisk budsjettenighet med regjeringen. Jeg vil også bruke replikken på det representanten trakk fram som nederlaget i forhandlingene. Det er å gå fra 5 000 til 100 kvoteflyktninger i løpet av noen netter med forhandlinger. Regjeringen har nettopp lagt fram det de har kalt Regjeringens plan for Norge, og jeg vil si at det kanskje er gjort uten vert, ikke minst på dette området. De har jo sagt at de ønsker en innstramming i innvandrings- og integrering…

Det er et godt og relevant spørsmål. Det er jo lenge siden – eller det har vel aldri skjedd – at Norge har oppfylt ønsket fra FN om å ta imot 5 000 kvoteflyktninger. Jeg vil gi representanten Pettersen ros for at Høyre og Fremskrittspartiet i posisjon klarte å opprettholde et høyt antall kvoteflyktninger, selv da det kom mange flyktninger til Norge i 2015. Rødt fikk 5 pst. av stemmene i valget, og det er åpenbart at det ikke er vi som setter premissene, og som kan ta ansvar for alt i statsbudsje…

Sammen med Rødt, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV har vi fått til mye. Vi har lyttet til innspill, og vi har løftet i fellesskap. Vi er ikke enige om alt, men vi er enige om mye. Dette budsjettet er mer enn tall på et papir. Det er et løfte om trygghet – trygghet for folk, for velferden og for landet i en urolig tid. Norsk økonomi står sterkt. Vi har høy sysselsetting, et næringsliv som satser på framtiden, og statsfinanser som tåler sammenligning med de fleste andre land, men vi skal…

Det blir replikkordskifte.

Representanten var innom kommuneøkonomien i sitt innlegg og viste til at det har blitt satset på kommuneøkonomien. Mitt inntrykk når man er ute og prater med lokalpolitikere, er at de opplever ikke at det har vært noen satsing på kommuneøkonomien under dagens regjering. Tvert imot, vi ser at kommuneøkonomien er historisk dårlig under dagens regjering, grunnet manglende prioritering. Det er mange begreper jeg kunne ønske å bruke om dette budsjettforliket, og det er ikke alle som er like parlament…

Det er ikke en beskrivelse representanten deler. Tvert imot er jeg stolt av det budsjettet vi leverer sammen. Det er en styrking av kommuneøkonomien, og i motsetning til FrP binder vi ikke opp ressursene, men vi gir kommunene handlefrihet til å bruke dem der det trengs mest, der de kjenner at skoen trykker. I dag fastsettes også budsjettet for min hjemkommune, Lebesby. Der øker man også på velferd, nettopp fordi vi har styrket kommuneøkonomien, nettopp fordi vi har lagt mer penger på bordet og l…

Realiteten er annerledes. Kommunene har nå frihet til å kutte, og vi ser daglig at stadig flere kommuner må legge ned sykehjem, bygge ned eldreomsorgen og legge ned skoler. Da hjelper det veldig lite at representanten her i dag – og regjeringen – skryter av kommuneøkonomien, for helt nøytrale tall fra KS har vist at kommuneøkonomien ikke har vært så dårlig i nesten hele representantens levetid som den er under dagens regjering. Representanten har helt rett i at Fremskrittspartiet prioriterer ann…

Vi er enig i at velferden til folk er den viktigste oppgaven vi har. Derfor har vi gjort en stor satsing, med over 15 mrd. kr i økning i 2025, nettopp fordi vi så den situasjonen som var i Kommune-Norge i fjor. Det er et grep jeg regner med at også Fremskrittspartiet støtter, for det vi ser i år fra KS, er at situasjonen er bedre. Det vi gjorde, fungerer, og det betyr at vi er på rett vei. Det er ikke sånn at vi løser alle problemer med penger. Vi må fortsatt omstille oss. Vi må fortsatt skape b…

Resultatet etter fem kommunalministre fra Arbeiderparti-regjeringen/Støre-regjeringen på fire år er at halvparten av norske kommuner går i underskudd, og vi er på vei til å få nesten rekordmange kommuner på ROBEK-listen. Da blir det litt grelt å holde den typen selvskrytinnlegg fra talerstolen, men man skal jo få 10 minutter til å gå, så jeg skjønner at noe må man fylle det med. Det er likevel et faktum at representantens parti la fram et statsbudsjett hvor man måtte plusse på 3 mrd. kr fra forh…

Det at vi får flere kommuner på ROBEK, handler ikke alltid om økonomi. Det er ikke bare økonomi som er utgangspunktet for om en kommune gjør de rette valgene til enhver tid. Det tror jeg vi også må ta inn over oss. Når representanten fra Høyre her trekker fram kommuneøkonomien, vil jeg bare vise til at alle ordførerne til Høyre signerte et opprop der mange ba om mindre penger, fordi man ikke ville ha den rettferdige fordelingen Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har innført, med en mer omford…

Jeg har full forståelse for at representanten ikke forstår hva som skjer, særlig når han nå gir inntrykk av at han ikke har skjønt hva som sto i det brevet. Veldig mange ordførere ba ikke om mindre penger. De ba om mindre statlig overstyring og færre øremerkede midler. Det har Høyre levert på i sitt alternative budsjett, og det har også Arbeiderpartiet tatt til orde for, uten å levere på det. Jeg ville nok gått tilbake og lest det brevet mer nøye. Tilbake til mitt opprinnelige spørsmål, som repr…

Jeg mener at vi styrker kommuneøkonomien når vi har muligheten, og så lytter vi til de innspillene vi får på veien. Det har vi gjort. Jeg ser at for å skape rom for sin økning er det på bistand man kutter, og på Innovasjon Norge, som skaper jobber over hele landet, som gir inntekter til fellesskapet, og som løfter den pizzaen vi deler ut tilbake til folk. Representanten kan ta det med ro. Vi ser problemene, og vi skal heller ikke være sånn at vi ikke kan lære noe nytt eller lytte til de innspill…

Replikkordskiftet er avsluttet.

Dette budsjettet handler om å levere på det viktigste for folk flest. Vi lager ikke et budsjett for å tilfredsstille kommuner, fylker, byråkrater, statsforvalter eller andre. Vi lager et budsjett for folk flest og næringslivet. Politikk handler om å prioritere, og prioriterer man alt, prioriterer man reelt sett ingenting. Fremskrittspartiet velger å prioritere trygghet i hverdagen, sterkere kommuner og en innvandringspolitikk som er realistisk, rettferdig og bærekraftig. Mens flere andre partier…

Representanten Erlend Wiborg har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte.

Vi konkluderer nå en hektisk høst på Stortinget, som etterfulgte en hektisk sommer med høy valgkampaktivitet, hvor FrP kunne fortelle om sitt alternativ for Norge: mer frihet. Allikevel er det man faktisk møter i det alternative budsjettet FrP har lagt fram, flere øremerkinger og mer statlig styring over kommunenes inntekt. Samtidig foreslår FrP å fjerne fylkeskommunen og statsforvalteren og legger dermed mer press på kommunene, som da må forvalte bl.a. videregående skoler og fylkesveier. Hvorda…

Representanten har helt rett i at Fremskrittspartiet ønsker mer frihet. Vi ønsker mer frihet for den enkelte innbygger. Vi ønsker frihet for at en eldre person som blir skrøpelig, faktisk får en sykehjemsplass, ikke at den blir lagt ned på grunn av den dårlige kommuneøkonomien vi ser under dagens regjering. Jeg stusser over at deler av angrepet til Arbeiderpartiet handler om at vi vil fjerne statsforvalteren. Jeg kan ta et konkret eksempel: I Fredrikstad i Østfold er det en barnefamilie som ønsk…

Når man har gjort det til sitt partis kjernesak å kjempe for denne såkalte friheten, mener jeg at man må levere et bedre alternativ. Man kan ikke kaste om på forvaltningen i Norge og ikke stille med et tydelig alternativ og et svar på hva man faktisk skal gjøre. Realiteten er at kommunene ikke trenger mer press akkurat nå. Derfor leverer vi en solid økning i frie midler i vårt statsbudsjett, mens FrP fortsetter i vante baner og er mer opptatt av kutt enn faktisk å løse problemene. Hvordan kan Fr…

En fare når man er stortingsrepresentant, er at man ser seg litt blind på realitetene. Man omgås personer i dette bygget og glemmer å prate med dem der ute, som merker konsekvensene av den politikken som føres. Konsekvensene der ute er at vi har en historisk dårlig kommuneøkonomi, noe vi har fått under dagens regjering. Alt skyldes ikke regjeringen, men regjeringen er ansvarlig for at den har valgt ikke å prioritere kommunene, valgt ikke å prioritere eldreomsorgen, valgt ikke å prioritere skolen…

Fremskrittspartiet og Høyre er enige om mye, bl.a. at dagens innvandringspolitikk ikke er bærekraftig. Jeg sier det med utgangspunkt i at vi ikke lykkes godt nok med integreringen der ute. Sarpsborg og Fredrikstad, som er i representantenes hjemfylke, er gode eksempler på de utfordringene. Samtidig har begge vi som står her, styrt Moss kommune sammen og sett betydningen av nettopp godt integreringsarbeid. I budsjettet til Fremskrittspartiet kutter de 3,7 mrd. kr i integreringstilskuddet, 640 mil…

Jeg er glad for at Høyre gradvis kommer etter Fremskrittspartiet i innvandrings- og integreringspolitikken, men det er fortsatt forskjeller, og det illustrerer spørsmålet fra representanten Pettersen. Ja, Fremskrittspartiet bruker mindre penger på integrering, men det skyldes at det med vår politikk og våre forslag vil være færre å skulle integrere i Norge. Når vi strammer inn på familieinnvandring, når vi endrer asylsystemet, når vi sier nei til å hente kvoteflyktninger, kommer det færre til No…

Det er interessant å høre på ordskiftet. Jeg er glad for at i hvert fall verdikonservative Høyre er opptatt av god inkludering. FrP svekker også klimainnsatsen, i en tid der vi ser varmerekorder i desember, og der veldig mange av oss går mot en grønn jul med regn framfor snø. Klimaendringene rammer også de helt vanlige folkene, som FrP later som de er opptatt av, gjennom ekstremvær, økte kostnader og utrygghet for framtiden. Når det nå trengs tydelige grep for å kutte utslipp og skape nye, grønn…

Norge har ikke en egen atmosfære. Den politikken Sosialistisk Venstreparti fører, med å øke skatter og avgifter for folk flest og næringsliv i klimaets navn, hjelper ikke klimaet i det hele tatt, men det setter norske arbeidsplasser i fare, og det gjør det mindre romslig for barnefamilier og andre som allerede har en stram økonomi. For eksempel fører politikken til Sosialistisk Venstreparti når det gjelder mange av de klima- og miljøkravene man har stilt til kollektivtransporten, til at fylkene…

Replikkordskiftet er avsluttet.

Norge står overfor store omstillinger i årene som kommer. Perspektivmeldingen viser at vi i løpet av de neste 40 årene vil få 700 000 flere over 67 år, mens antallet i yrkesaktiv alder vil være omtrent som i dag. Samtidig vil petroleumsproduksjonen falle gradvis fra første del av 2030-tallet. Det stiller krav til at offentlig forvaltning i stat, fylke og kommune er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokals…

Representanten Mudassar Kapur har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte.

Jeg legger merke til at også representanten Kapur trengte å fylle taletiden. I en tid da kommunene trenger støtte og solide prioriteringer, velger Høyres ordførere og representanten Kapur å gå ut mot endringene i kommunenes inntektssystem – endringer som i kjent Robin Hood-stil skal ta fra dem som har mest, og omfordele det til dem som trenger det mest. For kommuner som Skien utgjør forskjellen nesten 30 mill. kr, og det har stor betydning for nettopp tjenestene vi leverer til innbyggerne våre.…

Det er alltid hyggelig å være til inspirasjon for andre replikanter, så det var en hyggelig start på replikken. Husk åndsverkloven! Tilbake til temaet. Det blir jo litt rart at replikanten lurer på hvorfor Høyre ikke gir mer til kommunene, når Arbeiderpartiet ligger 4 mrd. kr bak Høyres alternative budsjett i frie inntekter til kommunene. Det er i seg selv en ganske merkelig slutning. Så over til inntektssystemet. Problemet med regjeringens inntektssystem og de endringene man innførte, var at ma…

Som medlemmene av komiteen vet – og kanskje også presidenten – kommer jeg fra Innlandet, og Innlandet er Norges største fylkeskommunale veieier, med 6 800 km vei, inkludert 1 250 broer, med et anslått vedlikeholdsetterslep på 7–8 mrd. kr. Til sammenligning er det i Oslo 142 km kommunal vei og null veier som er fylkeskommunale. Allikevel ser jeg i Høyres alternative statsbudsjett at de legger av 34,7 mill. kr til fylkesveier i Oslo, mens Innlandet får 39,4 mill. kr. Mitt spørsmål til representant…

Høyre har lagt fram et budsjett som styrker kommuneøkonomien godt. Siden vi snakker om fylkene, vil jeg påpeke at vi i vårt alternative budsjett styrker penger til fylkeskommunene utover det regjeringen la fram i sitt budsjett. Det er sikkert sånn at noen fordelingsnøkler gjør at man får forskjellige utslag. Likevel: Hvis man ser på summen av det Høyre legger på bordet til lokalsamfunnene der ute, både fylker og kommuner, leverer vi et sterkt budsjett, både på fylkesveier og til skoler, og også…

Jeg vil gjerne følge opp det som går på inntektssystemet til kommunene. Jeg la merke til at Kapur var veldig tydelig på at man måtte prioritere storbyer, vekstkommuner og regionsentre. Jeg kaller det en politikk som i stor grad da vil bety sentralisering. Senterpartiet har sørget for at inntektssystemet til kommunene ble endret, slik at inntektene blir mer rettferdig fordelt mellom de skattesterke og de skattesvake kommunene. Kommuner som har fått mer penger på grunn av endringene, er f.eks. Fre…

For et fantastisk premiss for spørsmålet – som legger til grunn en politikk Høyre ikke står for. Dette blir en litt spennende øvelse: Her står representanten for et parti som nå har blitt med i et forlik som for det første gir kommunene 1 mrd. kr mindre enn det Høyre gjør. Man kan spørre representanten om hvorfor det er slik at han mener kommunene ikke trenger de ekstra pengene. Så til inntektssystemet. Senterpartiet fikk jo bevist, bare noen måneder etter at kommuneproposisjonen og nytt inntekt…

Det er interessant at også Høyre ser den vanskelige situasjonen som er i norske kommuner, og har lagt inn 4 mrd. kr ekstra til kommunene. Deler av finansieringen er imidlertid hentet fra fylkeskommunen. Høyre skriver også i sitt program at fylkeskommunen er et fordyrende mellomledd. Derfor lurer jeg på hvordan representanten ser for seg at oppgavene til fylkeskommunen skal organiseres, og om han mener at de oppgavene fylkeskommunen har, vil bli borte. Jeg lurer også på hvordan dette skal bli vel…

Jeg takker for spørsmålet. For det første er det sånn at inndekningen i vårt budsjett legges fram som en helhet. Vi kutter i byråkrati og subsidier og gjør andre omdisponeringer, sånn at vi kan levere på våre prioriteringer for både kommuneøkonomi, skatt, skole, politi, osv. Jeg tror man kan lese seg fram til i budsjettet at det er en helhetlig inndekning vi legger fram. Så til spørsmålet om fylkeskommunen. Jeg er enig med dem som sier at man ikke bare kan legge ned fylkeskommunen over natten. D…

Da er replikkordskiftet avsluttet.

Kommunesektorens frie inntekter øker med 8,4 mrd. kr i statsbudsjettet for 2026. Det gir kommunene et handlingsrom utover demografikostnadene på 5,5 mrd. kr, men la oss være ærlige: Velferden bygges ikke her i denne salen. Den bygges i klasserommene, på sykehjemmene, i barnehagene og mange andre steder i kommunene. Når SV sammen med flertallspartiene nå styrker kommunene med milliarder, gir vi læreren tid til å se barnet som sliter, eller den stille jenta i klasserommet som ikke lager noe bråk.…

Det blir replikkordskifte.

Sosialistisk Venstreparti har en tradisjon for å kalle seg et feministisk parti, men i valgkampen så vi at Sosialistisk Venstreparti, i bytte mot stemmer, gikk i kompaniskap med konservative islamske miljøer som bl.a. har tatt til orde for dødsstraff for homofili og ikke er dem man kanskje tenker først på når det gjelder kvinners rettigheter. Det valgte altså Sosialistisk Venstreparti å gjøre. I sitt alternative statsbudsjett foreslo de også å øke, ensidig, bevilgningene til Islamsk Råd. Mitt sp…

Jeg antar at representanten har hørt om drapet på Tamima, som var på jobb. Det tiltaket som lå inne i SVs alternative budsjett, handlet om å beskytte minoritetskvinner på jobb. Jeg vil anta – kanskje ikke? – at representanten burde være opptatt av de samme tiltakene. SV har også gjennom valgkampen vært tydelig på at vi mener folkemord hører ingensteds hjemme, og det er årsaken til at flere av de muslimske organisasjoner stilte seg sammen med SV i kravet. Dessverre valgte et annet flertall i denn…

Når man ser Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og ikke minst budsjettavtalen, kommer det veldig tydelig frem hva man prioriterer, og hva man nedprioriterer. Dessverre vil kommunene fortsatt ha en veldig anstrengt økonomi med det budsjettet som blir vedtatt. Stadig flere sykehjem og skoler står i fare, rett og slett på grunn av at Sosialistisk Venstreparti har prioritert det annerledes. Det er ikke en kritikk bare Fremskrittspartiet kommer med. Det kommer jo fra representantens egne…

Denne representanten, undertegnede, er enig i at det er svært uheldig at vi ikke tar inn mer enn 100 kvoteflyktninger. Det jeg derimot også er opptatt av, er at SV i sitt alternative statsbudsjett la inn over 10 mrd. kr til kommunesektoren. Når vi er i en enighet, er vi nødt til å inngå kompromisser. Jeg skulle svært gjerne sett en større sum til kommunene. Det jeg også legger merke til, og som jeg gjerne skulle stilt representanten spørsmål om, handler om kommuneøkonomien. Representanten og Fre…

La meg først gratulere representanten med forliket. Jeg synes representantens parti har vært forfriskende ærlig om hva det synes om egne forhandlingsresultater. Det er så sjelden man møter representanter som ikke gjør noe annet enn å klage over hvordan forhandlingene går, hvordan resultatet er, som sier at historien skal dømme oss, og som fra talerstolen sier at de gjerne skulle gått lenger. Det er mye som rett og slett ikke er bra. Det synes jeg er litt ærlig. Det skjønner velgerne, de skjønner…

Persepsjon er en øvelse, og det handler om hva man hører når andre snakker. Jeg vil anta at det er opposisjonens glede å høre det man ønsker å høre når andre har innleggene sine. Jeg var tydelig i innlegget mitt på at jeg er glad for den styrkingen vi har fått til i kommuneøkonomien. Jeg er veldig glad for toppet barnehagebemanning. Jeg synes det er fantastisk at vi har fått til en styrking av rettssikkerheten. Jeg synes det er mange gode gjennomslag i denne budsjettenigheten. At vi i tillegg st…

Jeg tror vi begge er fornøyd med at vi har klart å styrke kommuneøkonomien. I budsjettenigheten sørget vi også for at brorparten av midlene til kommunene ikke lenger er øremerket, men gis til kommunene over rammen, slik at de selv kan bruke pengene der det er mest behov. Senterpartiet mener inderlig at det er den beste, og kanskje den eneste rettferdige, måten å fordele midlene på. Da har jeg et spørsmål til representanten: Er representanten enig med Senterpartiet i at vi må ha minst mulig øreme…

Det er helt åpenbart at det er et høyt styringstrykk på kommunene, og SV skal være med på å legge godt til rette for at vi har et riktig styringstrykk, men samtidig sørge for at en god velferd bevares ute i kommunene. Lokalt selvstyre og selvråderett innebærer også retten til å gjøre valg som andre er uenig i. Jeg er helt sikker på at veldig mange kommuner kommer til å gjøre kloke og gode valg. Det jeg derimot også ser, er at vi har en del borgerlig styrte kommuner som i mindre grad tar vare på…

Replikkordskiftet er avsluttet.

Senterpartiet mener at demokratiet må være tuftet på at folk skal ha mest mulig påvirkning på sin hverdag. Politisk makt må desentraliseres, ikke sentraliseres. Det kommunale selvstyret må tillegges mye større vekt i all offentlig forvaltning. I en urolig verden er desentralisering av makt og myndighet avgjørende for en god og fleksibel beredskap. Evnen til å håndtere det uforutsette krever handlekraftige og selvstendige organisasjoner. Kommunene har en avgjørende rolle i dette arbeidet. For å v…

Det blir replikkordskifte.

Det er verdt å merke seg en ting når man leser Senterpartiets alternative statsbudsjett: Skal man få støtte, hjelper det å være på god fot med Senterpartiet, helst med partimedlemmer i styret. I kultur- og frivillighetsdelen i budsjettet har Senterpartiet nemlig listet opp 70 navngitte frivillige organisasjoner, lag, foreninger og særinteresser som får direkte støtte – én for én, post for post. Det er ikke rammefinansiering, det er detaljstyring og politisk håndplukking, der staten skal avgjøre…

Når man er opptatt av frivillige organisasjoner og deres arbeid for storsamfunnet, og man putter på én krone, får man igjen fem. De frivillige organisasjonene som bl.a. er listet inn i Senterpartiets alternative budsjett, er frivillige organisasjoner som har god og viktig anerkjennelse ute i hele samfunnet. For oss har det ikke vært noe mål i forhandlingene at vi skal putte én og én frivillig organisasjon inn i det som har vært forhandlingsgrunnlaget med de andre partiene. For oss er dette å vis…

Det er synd på alle de mange hundre, kanskje tusen, organisasjonene rundt omkring i landet som ikke ble nevnt blant de 70 Senterpartiet prioriterer som sine viktigste. Senterpartiet var en gang et borgerlig parti og har ved flere anledninger nå i høst samlet flertall mot regjeringen, sammen med bl.a. Fremskrittspartiet, i gode saker vi er enige om. Resultatet vi ser i dag, med samarbeidet med Arbeiderpartiet og de øvrige tuttifruttipartiene, er at det har blitt 3 mrd. kr mer til kommunene. Til s…

Det er riktig at Senterpartiet er i en situasjon hvor vi kan være med og støtte de partiene vi mener er viktige for våre kjernesaker. Vi hadde i vårt alternative budsjett 6,5 mrd. kr vi ønsket å styrke kommunene og fylkeskommunene med. Det er mindre enn det det ble gjennomslag for i budsjettforliket, men samtidig mener vi at det er den totale pakken som er det viktigste for oss. Når jeg har hørt en del av innleggene fra andre partier i salen, vil jeg jo si at når det gjelder mye av det bl.a. Fre…

Senterpartiet sier de vil styrke lokaldemokratiet, men står bak et forlik som viderefører innsigelser, føringer og statlig overstyring fra både fylkeskommunen og Statsforvalteren. Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne innsigelsesretten og la lokale vedtak få faktisk betydning. Når skal Senterpartiet begynne å stole på kommunene i praksis, ikke bare i festtaler, og ikke videreføre det innsigelsesmarerittet man må gå gjennom hos både fylkeskommunen og Statsforvalteren?

Vi er i stor grad enig i mye av Fremskrittspartiets politikk med hensyn til det som går på innsigelser og et lokalt selvstyre. Vi i Senterpartiet ønsker at kommunen skal kunne forvalte sine områder, bl.a. arealpolitikk, på en helt annen måte enn det som blir gjort i dag. Der er vi enige. Det som er utfordringen med Fremskrittspartiet, er at de sier de vil fjerne statlige organer, men vi opplevde det motsatte da de satt i regjering. De var jo da med på å styrke de statlige organisasjonene. Vi ser…

Som jeg sa i finansdebatten for noen uker siden, virker det som om Senterpartiet møtte sine overkvinner i budsjettforhandlingene. Resultatet er på mange måter at partiet har måttet abdisere som kommunepartiet. Da hjelper det for så vidt lite om representanten gjemmer seg bak at hans eget partis alternative budsjett var bedre. Realiteten er at representanten i dag støtter en økning til kommunene som er langt lavere enn satsingen f.eks. Høyre har lagt inn. Noen helt tilfeldige eksempler på utslag…

Jeg har overhodet ingen bitter bismak. Jeg refererte til vårt alternative budsjett med at vi kanskje ønsket enda mer, men vi klarte å forhandle fram et budsjettforlik vi er fornøyd med. Ikke minst klarte vi å forhandle fram et budsjettforlik hvor øremerkingene forsvant nesten uten unntak – kanskje litt på barnehage, med de 600 mill. kr der, ellers er dette frie midler til kommunene. Mange av kommunene er fornøyd med det som har skjedd. Vi er opptatt av å forhandle med noen som også ser på kommun…

Replikkordskiftet er omme.

Denne hausten har eg kjent på glede, på sorg og på glede igjen. Det begynte med ei enorm glede over at MDG kom over sperregrensa, og at vi sikra ein siger for tuttifruttigjengen. Så fekk eg sjokk og kjente på ei sorg over at eg sjølv var den som kom inn, med alle dei moglegheitene og spennande utfordringane eg hadde forventa å ta til med, men igjen kom den enorme gleda over det privilegiet det er å få lov til å vere med og forhandle MDGs første budsjett saman med denne fantastiske gjengen. Det e…

Det blir replikkordskifte.

Eg skal innrømma at eg hadde litt av den same følelsen knytt til at MDG fekk inn mange stortingsrepresentantar, nemleg ein viss grad av sorg, men eg registrerer at representanten har snudd sorga til glede, og eg kan melda at det har vore gledeleg å samarbeida med representanten i komiteen. Eg merkar meg at MDG i sitt alternative budsjett har sett av 60 mill. kr til oppfølging av natur, og at ein vel å gje det til statsforvaltarane. Det synest eg er litt merkeleg, for det er jo kommunane som er a…

Vi styrkjer heldigvis begge delar. Vi styrkjer kommuneøkonomien gjennom 3 mrd. kr frie midlar og i tillegg 700 mill. kr mindre styringstrykk. Det er ingen tvil om at statsforvaltarane har altfor små ressursar til å kunne prioritere å jobbe proaktivt med saker for å ta vare på naturen. Det blir rapportert frå statsforvaltarane at desse ressursane er på eit minimumsnivå. Det gjev lang saksbehandlingstid, det gjer det mindre føreseieleg, og det vil gjere det vanskelegare for kommunane å få jobba ko…

Det høyrest ut som at kommunane etterlyser fleire statsforvaltarar, fleire tilsette, fleire brev og fleire innseiingar. Det er stikk i strid med det norske kommunepolitikarar ønskjer. Dei ønskjer meir tillit, og dei ønskjer at dei i ro og fred, utan innblanding frå staten, får laga gode arealplanar og ha gode prosessar. Er ikkje MDG einig i at arealpolitikken blir best av at det er dei lokale folkevalde, som står direkte ansvarlege overfor innbyggjarane i val, som skal styra arealpolitikken, hel…

Aller først: Eg gløymde å takke representanten for godt samarbeid i komiteen. Dette er ikkje ei betaling for fleire innseiingar, men for meir riktige innseiingar – og ikkje minst jobb med f.eks. frivillig skogvern, som eg registrerer at dei fleste partia ikkje har noko som helst imot. Då må vi ha gode prosessar, vi må ha dei riktige ressursane og velje dei riktige områda. Det er, som sagt, ikkje snakk om meir innseiingar, og det står ikkje i motstrid til å jobbe betre med planane i kommunane, fo…

Jeg vil gjerne følge opp lite grann det representanten Njåstad var inne på. Kommunestyrene består av lokale folkevalgte, og de skal i størst mulig grad bestemme over arealet i sin kommune. Denne oppgaven er en svært viktig del av det kommunale selvstyret og har vært forankret i hundrevis av år i Norge. Geografiske forhold, antall innbyggere og demografi krever nærhet til beslutningene. Det er også lokalsamfunnet som skal leve med konsekvensen av valgene i arealpolitikken. I tillegg er det slik a…

Her er nok Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne tydeleg ueinige. Vi meiner at det å ta vare på naturen må ha ein større prioritet i sakene. Eg har sjølv vore kommunepolitikar i ti år, eg slutta no i løpet av oktober, og eg ser alle dei vanskelege dilemmaa. For meg også er det nokre gonger vanskeleg å seie at ein må la naturen gå først, framfor viktige lokale interesser. Dei fleste gongene går jo faktisk dei lokale interessene først. Vi er tydeleg ueinige om korleis dette skal handterast, men…

Arealpolitikk er mer enn bare å ta vare på natur. Arealpolitikk er en forutsetning for vekst og utvikling i mange kommuner. Arealpolitikk er skapt slik at det er en interesse som starter en prosess. Det vi ofte ser med MDGs politikk, er at de kommer for sent inn i prosessen, og at det er innsigelsene som blir resultatet av MDGs politikk. Mener representanten at det er fornuftig at innsigelsen er verktøyet for den arealpolitikken MDG står for?

Eg trur ikkje representanten høyrde ordentleg etter kva eg sa i førre runde, nemleg at ein bør få dette mykje tidlegare i prosessen, gjerne allereie i arealdelen i kommuneplanen. Vi meiner det er viktig å få det tidleg, slik at vi ikkje bruker mykje krefter, både offentlege og private krefter, på saker der vi allereie tidleg burde skjønt at her er det så viktige naturverdiar at vi ikkje kan gå vidare – og også få avklart at det i andre saker er greitt å gå vidare. Vi er heilt einige i at noko br…

Replikkordskiftet er omme.

Kommunene er ryggraden i velferdsstaten, og de skal levere gode tjenester til folk i hele landet – fra før vi blir født, til etter at vi har gått ut av denne verden. Regjeringen sikrer kommunene et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag. I år har det vært en vekst i frie inntekter på rundt 15 mrd. kr. Det er den høyeste veksten i nyere tid. For 2026 styrker vi kommunesektorens frie inntekter med ytterligere 8,3 mrd. kr. Vi løser ikke alle utfordringene med økte bevilgninger alene. Kommunene må ti…

Det blir replikkordskifte.

Når me ser på inntektssystemet, ser me at det er designa på ein sånn måte at folk skal bu i éin kommune, leva livet sitt i den kommunen og få tenester frå den kommunen. Så veit me at ting forandrar seg: Folk har vorte meir mobile – sjølv etter korona er folk meir mobile og brukar meir tid i hyttekommunen sin. Me veit at folk jobbar i andre kommunar – i mitt valdistrikt er Stord ein sterk verftskommune med Aker Solutions, og det er fleire tusen arbeidarar som kjem til kommunen utan å betala skatt…

Vår regjering har – også gjennom den tiden Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjerte sammen – gjennomgått inntektssystemet for kommunene og for fylkeskommunene. I Norge er det ikke tradisjon for at det er en jobb som gjøres i hver eneste stortingsperiode, så jeg tror nok det vil være klokt å legge til grunn at det inntektssystemet som ganske nylig ble behandlet i Stortinget – i fjor, var det vel; det er mulig jeg tar feil på tidspunktet – er et inntektssystem som vil ligge til grunn for kommunes…

Eg registrerer at statsråden ikkje ønskjer å ha ein full gjennomgang av inntektssystemet i denne perioden. Eg trur det ville ha vore klokt å sjå på dei endringane som skjer. Det er veldig mange forsvarskommunar – spesielt i nord, i landsdelen til statsråden – som melder tilbake at det er veldig mange som pendlar, og som då ikkje gjev utteljing for kommunen på andre måtar enn at kommunen er nøydd til å levera tenester til dei, og at det lagar skeivskap og vanskar for dei. Eg vil tilrå statsråden…

Jeg registrerer at representanten i sitt innlegg er opptatt av utviklingen i forsvarskommuner i nord, og jeg tenkte at jeg kan dele en betraktning rundt det. Skal vi lykkes med å få et sterkere forsvar av landet vårt, er den store satsingen på forsvar i nord helt avgjørende – ikke som det eneste, men det er en veldig viktig satsing. Det tror jeg kanskje vi er enige om. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi også klarer å få størst mulig ringvirkninger i lokalsamfunnene ut av den forsvarssatsing…

Det er hyggjeleg at statsråden seier at me er einige om å forsvara landet vårt, og at det òg skal skje i nord. Det er me sjølvsagt einige i. Me er òg einige i at dei kommunane som er vertskommunar til forsvar, skal kunna levera tenester til dei folka som jobbar i Forsvaret, og at dei kommunane ikkje skal måtte kutta i tenestene sine, noko me no ser at veldig mange forsvarskommunar må. No samarbeider ikkje partiet til statsråden med mitt parti, så eg skal heller spørja statsråden om han har regis…

Jeg tenker at det er en grei regel for denne forsamlingen i denne salen at folk får velge de ordene de selv synes passer, innenfor rammene av det presidenten mener er parlamentarisk språkbruk. Jeg har ingen behov for å kommentere hvorvidt andre partier opplever perioder med sorg eller glede, eller at noe framstår som skammelig. Jeg er fornøyd med at vi fikk fram en historisk enighet om et trygt og ansvarlig budsjett for landet vårt, som bidrar til at de viktige målene regjeringen setter for buds…

Presidenten vil påpeke at «skammelig» tidligere er påtalt som ikke parlamentarisk språkbruk.

Statsminister Støre la nylig fram en plan for Norge som ikke inneholdt noen særlige planer for statsråd Skjæran. Med mindre statsråden nå skal tvangshekte seg på andre statsråders områder, inneholder planen egentlig kun to konkrete saker på statsrådens felt. Det ene er en språklig korrigering – det var på tide – av byggemålet for boliger. Det andre er noen løse formuleringer om mindre detaljstyring og først og fremst en oppfølging av en kommunekommisjon som er nedsatt etter forslag fra Høyre i S…

Jeg registrerer at etter at Høyre ble en juniorpartner på borgerlig side, med Fremskrittspartiet som er dobbelt så stort som dem, har retorikken – kanskje særlig representanten Kapurs – endret seg. Jeg legger til grunn at påstander som ikke er i nærheten av sannheten, ikke blir mer sanne om de blir gjentatt flere ganger. Jeg er veldig fornøyd med at det i regjeringens plan for Norge, som er regjeringens viktigste styringsdokument, er tre satsinger jeg kjenner på et sterkt ansvar for. Det ene han…

Jeg takker statsråden for at statsråden faktisk ga meg helt rett. Han gjentok de to satsingene jeg hadde greid å finne. Det ene var denne omformuleringen av byggemålet, og det andre var oppfølgingen av kommunekommisjonen, som er nedsatt etter forslag fra Høyre. Det tredje var slik jeg spådde, at statsråden hekter seg på det andre statsråder skal gjøre, bl.a. nordområdesatsing, forsvar osv. Det er greit nok. Over til kommuneøkonomien: Da statsråden la fram statsbudsjettet, var statsråden svært fo…

Jeg registrerer at representanten Kapur fortsetter i sitt spor. Jeg synes kanskje jeg skal avstå fra å kommentere hvor kledelig jeg synes den måten å drive debatter fram på er. Det som er realiteten for enhver mindretallsregjering, er at man legger fram regjeringens forslag til budsjett. Det er det budsjettforslaget regjeringen mener er rett å legge fram. Så forhandler man i Stortinget for å få fram en endelig budsjettenighet. Sånn var det også da Høyre og Fremskrittspartiet satt i mindretallsre…

Jeg vil bare starte med å presisere at jeg verken føler meg skammelig – eller det skal vi stryke, så det sa jeg ikke – eller uheldig, eller at jeg gremmes eller har en flau bismak, som er blitt nevnt her. Jeg synes vi har fått en god budsjettenighet. Likevel har jeg et spørsmål som gjelder en del av enigheten. Det ble vedtatt at regjeringen skal vurdere om lån til kommunene bør ha samme risikovekt som lån til staten i kapitalkravsregelverket. I denne sammenhengen bes regjeringen også vurdere om…

Først vil jeg gratulere representanten Fasteraune med et godt budsjett, og jeg synes det er lov til å uttrykke fra denne talerstolen at det også er en forbilledlig måte å kommunisere det på, om jeg kan tillate meg å si det. Når det gjelder det konkrete anmodningsvedtaket, tror jeg at jeg må få be om forståelse for at jeg må få lov til å gå litt lenger inn i det før jeg kan gi et svar fra Stortinget talerstol. Det er et vedtak som er lett å lese, men oppfølgingen av det vil jeg måtte trenge noe t…

Jeg vil også takke for budsjettenigheten, og særlig på det området som gjelder kommuneøkonomi og styrket økonomi til fylkeskommunen, hvor vi i de rød-grønne partiene har mye til felles. Så vil jeg gjerne utfordre statsråden litt på det han tok opp i innlegget sitt om eierlinjen. Vi er i en situasjon der stadig flere er avhengige av å leie, hvor omtrent halvparten av dem som leier nå, er langtidsleietakere, og hvor vi i mange byer også ser en økning av folk som ikke kommer seg inn på boligmarkede…

Jeg har aldri tatt til orde for at eierlinjen skulle være den eneste linjen som gjelder i norsk boligpolitikk. Ja, det har vært en suksesshistorie for Norge, for det norske folk, at Norge allerede rett etter annen verdenskrig valgte en så tydelig linje. Det gjør at vi har en bedre status på mange områder innenfor vår boligsektor, enn land som valgte en annen linje. Når det er sagt, har vi også en leiesektor som omfatter rundt én million innbyggere i Norge. Derfor er jeg også fornøyd med at vi ha…

Replikkordskiftet er omme.

Verdenen jeg vokste opp i etter Berlinmurens fall, var preget av tro, tillit og frihet. I dag møter vi en helt annen virkelighet og en verden som er preget av ismer. Det er nasjonalisme, proteksjonisme og isolasjonisme. Tollbarrierer etableres, murer bygges opp igjen mellom øst og vest, og vi står i den farligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. For et lite land som Norge, med en åpen økonomi, betyr det at vi ikke lenger kan ta for gitt den regelbaserte verdensordenen som…

Det blir replikkordskifte.

Regjeringen har ambisiøse mål for bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor, og det er bra, men da må vi også være villige til å bruke KI der det faktisk kan gjøre en forskjell for folks trygghet. Vi ser nå at alvorlig organisert kriminalitet, som vi kjenner igjen fra Sverige, krysser landegrensene. Det svekker tryggheten til folk i Norge. Samtidig ser vi at svensk politi tar i bruk kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning for å identifisere kriminelle i sanntid for å forebygge alvorlig k…

Bruken av kunstig intelligens i politiet er justis- og beredskapsministerens konstitusjonelle ansvar. Når det er sagt, er jeg klar over at politiet i dag allerede bruker kunstig intelligens til f.eks. tale-til-tekst, noe som gjør at man får frigjort store mengder politiressurser fra administrativt arbeid til faktisk operativt politiarbeid. Når vi skal ta i bruk kunstig intelligens, er det viktig at vi gjør det på en trygg, etisk og ansvarlig måte, og her vil innføringen av KI-loven i Norge bidra…

Statsråden sier at regjeringen leder an på KI, men realiteten er at regjeringen leder an på bredbånd og Altinn. Hvor er den faktiske satsingen som gir Norge konkurransekraft? Andre land tar i bruk sanntidsverktøy i politiet, innfører KI i skolen og bygger verdiskaping. Skal vi la Sverige og Danmark rykke fra oss mens regjeringen nøler?

Tusen takk for spørsmålet. Det gir meg anledning til å si at Norge faktisk leder an på bruken av KI, særlig i offentlig sektor, sammenlignet med andre land. Denne regjeringen har i planen for Norge nå løftet trygg og etisk bruk av KI som en av våre viktigste prioriteringer. Vi har investert gjennom KI-milliarden, og seks forskningssentre får 1,3 mrd. kr for å forske på selve konsekvensen av teknologien, teknologien i seg selv og innovasjonspotensialet i teknologien. Til sammen for i år og neste…

Statsråden sier at hensikten med KI er å effektivisere og få et smartere samfunn der vi skal frigjøre tid, redusere kostnader og gi bedre tjenester til innbyggerne, og det er vi enige om. Likevel vil dere etablere KI Norge. Det vil bygge mer byråkrati og koste vanvittig med penger. Vi tror at kommuner og bedrifter vil evne å implementere dette selv, men dere velger å opprette et eget utvalg i deres eget departement for å bruke mer tid og krefter. Ser dere ikke smartere løsninger i å gi mer tilli…

Presidenten minner om at talen skal rettes til presidenten, ikke i du- eller dere-form til statsråden.

Jeg synes det er veldig beklagelig at Fremskrittspartiet har valgt å kutte 10 mill. kr til KI Norge i sitt forslag til statsbudsjett, for KI Norge kommer til å bli en av de viktigste musklene i offentlig sektor for raskt og effektivt å evne å ta i bruk teknologien. Det handler om at alle statlige virksomheter ikke skal sitte og gjøre sine egne risikovurderinger, men at man kan få samlet råd og veiledning om hvordan teknologien kan brukes best og tryggest mulig. Vi må lære av utfordringene vi had…

Mange kommuner melder tilbake at særlig i forbindelse med byggeprosjekter, utvidelser, opprettelse av næringsområder osv. er ofte statsforvalteren et organ de må bruke mye tid og ressurser på. Det er mye som kan sies om det. Statsforvalteren gjør en viktig jobb, som den gjør på vegne av staten, og forvalter de lover og regler Stortinget vedtar. Derfor må selvfølgelig Stortinget sørge for at vi forenkler regelverket. Samtidig er det mange som opplever at statsforvalteren ikke er koordinert i sitt…

Statsforvalterne sørger for et viktig rettssikkerhetsinstitutt i samfunnet vårt. Det er undertegnede som har ansvaret for koordinering av statsforvalterne og det administrative ansvaret, samtidig som også 13 andre departement gir direkte oppgaver til statsforvalterne. I koordineringsarbeidet med statsforvalterne har vi nå innført noe vi har kalt balanseprosjektet. Vi har gått gjennom balansen mellom oppgaver og ressurser hos statsforvalterne for å sikre en mer enhetlig bruk mellom statsforvalter…

Senterpartiet har sørget for et løft for bredbåndsutbyggingen med 125 mill. kr i 2026. Det medfører at de mest kostnadskrevende og utfordrende tiltakene kan gjennomføres. Det er også et tiltak bl.a. Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, har sagt vil føre til mer aktivitet i anleggsbransjen. Mitt spørsmål til statsråden går som følger: Hvordan har statsråden tenkt å sørge for at dette konkret blir gjennomført uten et for rigid regelverk, og at midlene gjøres tilgjengelig for gode prosjekter raskt?

Tusen takk for spørsmålet. Først av alt tusen takk for godt samarbeid med Senterpartiet i flere år, som har gjort det mulig at stadig større deler av landet vårt har fått en god bredbåndsdekning. Ved inngangen til 2025 hadde 99,1 pst. av norske husholdninger tilbud om 100 megabyte internett. Det er veldig gode tall. Vi ser over år at det stadig er flere hundre millioner kroner som ennå ligger igjen hos fylkeskommunene og ikke har blitt satt i arbeid. Det ønsker vi å få fortgang på, nettopp for å…

Det er riktig som statsråden sier, og som hun helt sikkert vet, at dette har vært et gedigent spleiselag med veldig mange aktører, både kommunene og ikke minst de som ellers er aktører i markedet. De husholdningene som ligger lengst unna og hvor det er mest krevende å få til dette, er ofte i områder hvor det kan være næringsvirksomhet – jeg tenker da på hoteller, fjellhoteller, hytteområder og slikt – og det er egne regler for hvem som skal få dekket kostnadene til bl.a. bredbånd. Vil det være m…

Det er helt riktig – vi har en ordning i tillegg til bredbåndsstøtten som heter funksjonell internettilgang, hvis jeg husker tittelen helt riktig, hvor man kan søke om å få dekt kostnadene for utbygging til bredbånd hvis man trenger det. Her vil man kunne søke hvis man skal drive enten næringsvirksomhet eller har en bolig man bruker som fast bolig, jobber fra osv. Det er fordi vi ser at særlig de siste husstandene blir veldig, veldig kostbare å få bygd ut på. I tiden framover tenker jeg vi skal…

Microsoft har no valt å fjerne kvantumsrabatten på Office-pakkene sine, og Noreg er verdsleiande i å vere avhengig av ein enkeltleverandør. Det betyr noko, både økonomisk og for sårbarheita. Vi ser at andre land prøver å styre unna den monopolliknande verksemda Microsoft no har på Office-pakkene – bl.a. Tyskland og Frankrike. Mitt spørsmål til statsråden er: Kva tenkjer statsråden om dette, og kva grep vil statsråden ta for å sikre mindre avhengigheit og at vi heller kan sjå på meir opne løysing…

Vi følger med interesse det arbeidet som foregår i Tyskland i flere regioner, og for så vidt en del av det arbeidet som foregår i Danmark og andre europeiske land når det gjelder «open source» og europeiske leverandører. Der skal vi følge med og høste erfaringer. For egen del har vi nylig inngått fire nye rammeavtaler med skyleverandører gjennom Markedsplassen for skytjenester, og der er det fire ulike leverandører. Ingen av de fire er Microsoft. Jeg mener det bidrar til å spre avhengigheten til…

Replikkordskiftet er omme.

Bustadpolitikken engasjerer breitt. Studentar slit med å finna rimelege bustader, eldre kvir seg for å flytta frå einebustaden, barnefamiliar strevar med å finne husvære som passar deira livssituasjon, og altfor mange står utan fast bustad. Samtidig ser me at byggjebransjen har mindre å gjera, handverkarar går utan oppdrag, og nyutdanna fagarbeidarar vel seg bort frå faget. Me har store behov for bustader i både byar og bygder, og kompetansen og ferdigregulerte tomter finst mange stader. I samta…

Det blir replikkordskifte.

Vi har de siste dagene sett diverse medieoppslag om at Arbeiderpartiet vil tenke nytt på området innvandrings- og asylpolitikk, og det er bra. Tonje Brenna har selv sagt at innvandringsdebatten altfor lenge har handlet om gradering av moral, og at Arbeiderpartiet må tørre å tenke nytt. Denne moralen er det vel ingen politiske partier som har fått kjenne mer på enn vi i Fremskrittspartiet, men vi har stått han av. La oss nå være ærlige: Når Arbeiderpartiet skal begynne å tenke nytt om innvandring…

Verdssituasjonen me står i, er utfordrande, og landa i Europa må samarbeida for å finna gode løysingar for alle som ønskjer å koma hit. Dette handlar om verdigheit for folk over heile verda, men det å behandla folk, alle som søkjer asyl i Noreg, på ein riktig måte og med dei beste intensjonar, handlar òg om verdigheit. Me er forplikta av internasjonale lover, av FNs menneskerettskonvensjon osv. For at Europa skal utvikla seg på ein klokast mogleg måte, trur eg me er nøydde til å samarbeida godt.…

Ordførere over hele landet, også Arbeiderpartiets egne, forteller om det samme: Lokale vedtak stoppes, treneres og overstyres av statsforvaltere og fylkeskommuner gjennom endeløse innsigelser. Dette forliket tuttifruttikoalisjonen nå har kommet med, gjør ingenting med problemet. Tvert imot viderefører man et system som undergraver lokaldemokratiet. Vi i Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne overstyringen og gi makta tilbake til kommunestyrene. Hvorfor velger Arbeiderpartiet å stole mer på byr…

Eg deler skildringa av verkelegheita når det gjeld motsegner og kanskje frustrasjonen i enkelte kommunar. Samtidig er det viktig å ha gode ordningar, slik at ein som kommunalt tilsett eller folkevald gjer dei riktige vedtaka, og det treng me gjerne ein storebror til. Det kan verka som at statsforvaltaren berre har ei kontrollørrolle. For veldig mange kommunar i dette landet er statsforvaltaren òg ein ressurs, ei støtte, til å gjera gode vedtak. Eg synest det er veldig bra at ein no har eit motse…

Representanten og jeg er enige om at vi trenger boliger. Det er nok ikke sånn at man fødes i stall og i låve nå for tiden, selv om man kanskje gjorde det i en fjern fortid. Representanten listet opp en rekke punkter jeg tror, som også representanten sa, vi tverrpolitisk er mer eller mindre enige om er viktige grep for å få en økt boligbygging. Både representanten og jeg har imidlertid vært ordførere, og jeg tror vel at en av de største frustrasjonene ordførerne og kommunestyrene står i der ute –…

Det er vel ikke statsråden som står her…

Unnskyld, jeg mente å si «representanten».

Det er heilt ålreit å verta kalla statsråd, sjølv om det ikkje er rett. Metaforen med stall og låve handlar jo om at det er veldig mange i dette landet som er bustadlause – så difor den vesle vinklinga. Synet på fylkeskommunen si rolle kunne eg snakka lenge om, og me kjem sikkert tilbake til den når det Dokument 8-forslaget kjem, men eg har gode erfaringar med at fylkeskommunen er vår viktigaste støttespelar i veldig mange saker, også når det gjeld bustadbygging. Eg tenkjer at både KS og fylkesk…

Replikkordskiftet er omme.

Akkurat no har alle dei 357 kommunane og 15 fylkestinga i landet ein tilsvarande debatt som me har, der dei skal setja saman budsjett for neste år og økonomiplan for dei neste fire åra. Mange av dei debattane trur eg skil seg kraftig frå det verkelegheitsbiletet ein kan få inntrykk av gjennom denne salen. Eg trur ikkje det er så veldig mange som sit i kommunestyra, som diskuterer kvar ein skal satsa og kvar ein skal plussa på i budsjetta. Veldig mange av kommunane og fylkestinga har heller disku…

Det blir replikkordskifte.

FrP har gått kynisk til verks mot det samiske i sitt alternative budsjettforslag – 300 mill. kr til Sametinget, en KI-satsing på 1 mill. kr hvor man har funnet noe det står samisk på, og 12 mill. kr til nasjonale minoriteter har man kuttet, 20 mill. kr til Sørsamisk Kunnskapspark, 30 mill. kr til samisk språkopplæring i skolen og 5 mill. kr til Sameskolen i Snåsa og Målselv har man kuttet, man kutter til kulturinstitusjoner, og man kutter der man kan i det samiske. Jeg kommer fra Finnmark, og de…

FrP sin plan for Kautokeino, Karasjok, Vadsø og alle andre kommunar i Noreg er at kommunane skal få lov til å vera ja-kommunar og tiltrekkja seg privat næringsliv. Det må ikkje vera sånn at ein berre ser på statlege arbeidsplassar og arbeidsplassar i kommunen og i Sametinget som viktige. Me ser det sånn at eit næringsliv som produserer noko, som bidreg til statsbudsjettet – og ikkje berre får frå statsbudsjettet – vil vera ein styrke. Difor vil me utstyra kommunane med ja-stempel og la dei få lo…

Jeg registrerer at man sier at man skal skape arbeidsplasser, samtidig som man kanskje tar vekk næringsgrunnlaget for alle dem som bygger sin næringsvirksomhet på aktiviteten og bosettingen som er bygd opp rundt kompetansen som er i Karasjok, Vadsø og Kautokeino. Det har vært mye snakk om ordbruken om budsjettet. Hvilken ordbruk tror representanten man ville hatt om FrPs alternative budsjett når man ser at f.eks. avtaleverk som landbruksavtalen reduseres med 4,5 mrd. kr, eller at bistand reduser…

No skal ikkje eg gje meg inn på kva ordbruk dei andre ville hatt, men eg trur kanskje ein ville sagt at det var ei historisk satsing på vegbygging, ei historisk satsing på å byggja landet, ei historisk satsing på å styrkja tenestene i sjukehus, kommunar, eldreomsorg og skular. Så trur eg ein ville sagt at det endeleg var eit budsjett som stoppa sløsinga og la til rette for at ein skulle ha verdiskaping. Ein kunne brukt ord som strålande budsjettforslag, fantastisk budsjettforslag, eit godt budsj…

Angående veibygging husker jeg når man i 2013 sa at man aldri kunne sitte i en regjering som tok inn bompenger. Over 60 mrd. kr ble krevd inn i bompenger, og det er penger som kanskje kunne ha blitt brukt til enda mer veibygging. Hvordan tror representanten at vi klarer å spre de gode, samordnede tjenestene i fylkeskommunen når fylkeskommunen skal bort og man ikke legger tilsvarende midler på bordet? Det lurer jeg på.

Oppfatta eg spørsmålet riktig – at ein ikkje la tilsvarande midlar på bordet som fylkeskommunen i dag driv med – så er i så fall den premissen feil, for Framstegspartiet vil leggja ned fylkeskommunen, og ved å leggja ned fylkestinget og sentraladministrasjonen frigjer ein i overkant av 4 mrd. kr. Framstegspartiet sitt kutt i samband med å leggja ned fylkeskommunen er langt mindre enn det, så det blir frigjort pengar til å styrkja kommunane med 500 mill. kr for å ta over ein del oppgåver, sånn at…

Representanten Njåstad og andre representanter fra FrP har i denne debatten vært veldig opptatt av dette med statlig styring og å unngå at kommunene skal bli utsatt for den type virksomhet. Jeg registrerer at når vi går inn og ser på pengebruk, mener FrP og representanten Njåstad at man skal statlig finansiere eldreomsorg i kommunene, vi skal øremerke penger til skoler og barnehager og ressurskrevende brukere. Da reflekterer jeg over om ikke dette er den mest utrerte form for statlig styring, nå…

Eg minner om at Framstegspartiet ikkje vann valet. Det er Senterpartiet som er ansvarleg for budsjetta, men ein vel å bruka tid på at me styrkjer eldreomsorga og ressurskrevjande tenester. Det er nettopp fordi me ser at det er folk som treng tenester i heile landet, og det skal ikkje vera kommuneøkonomien i den enkelte kommune som avgjer om ein får god eldreomsorg eller ikkje. Difor hadde me eit forsøk som var veldig vellukka. Dei kommunane som var med i forsøket, sa at dette var bra, for dei el…

Replikkordskiftet er avslutta.

I fire år har Arbeiderpartiet sovet på vakt, og nå våkner de til at alarmen går over hele Kommune-Norge. La meg sitere min partikollega Magnus Arnesen, som er ordfører i Sarpsborg: «Jeg ønsker av hele mitt hjerte å gjøre det jeg kan på min vakt for å overlate kommunen i litt bedre stand til de som skal ta over. Men hvis det skal bli virkelighet, så må feilslått integreringspolitikk reformeres». Han og det politiske flertallet i kommunen har fått en utredning rundt flyktningsituasjonen i Sarpsbor…

Det blir replikkordskifte.

Jeg vil takke representanten for et godt innlegg, som Fremskrittspartiet deler, et innlegg som Fremskrittspartiet kunne holdt for både 10, 20, 30 og 40 år siden. Jeg registrerte også at representanten Pettersen sa at man ikke skal være redd for tall og fakta. Det gleder Fremskrittspartiet, for senest før sommeren fremmet vi forslag i denne sal om å få mer tall og fakta på bordet, om å ha åpenhet rundt tall og fakta, etter modell av Danmark. Da valgte Høyre dessverre å stemme imot det, og det syn…

Takk for de hyggelige ordene innledningsvis. Som vi også var inne på i et tidligere replikkordskifte, er det mange likhetstrekk mellom Fremskrittspartiets og Høyres politikk på dette området, men en av de store forskjellene er bl.a. ca. 6 mrd. kr Fremskrittspartiet har fjernet, som handler om integreringspolitikk, som jeg brukte mesteparten av mitt innlegg på å snakke om. Så det er også store forskjeller mellom de to partiene. Siden representanten snakket om et eksempel fra før sommeren: Det har…

Representanten har helt rett i at det er forskjell på Fremskrittspartiet og Høyre. Det ene er at vi totalt sett ønsker markant lavere innvandring til Norge enn det Høyre ønsker, og derfor kan vi også bruke færre skattepenger på det enn det Høyre ønsker. Representanten var innom utfordringen med sekundærbosetting, og det er en viktig og alvorlig sak. Alle er enige om problemet, og da må vi også kunne komme med løsningene. Fremskrittspartiet har foreslått at hvis man velger å flytte ut av kommunen…

Utfordringen med at Fremskrittspartiet bruker færre skattepenger på integrering, er at regnestykket ikke går opp, for veldig mange av dem som allerede er i et integreringsløp i Norge, veldig mange av dem som allerede sitter i et mottak i dag, og som skal plasseres ut i en kommune, er her, de kommer til å forbli her, og det koster penger å integrere dem på en god måte. Det er den store svakheten med tallene Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett. Når det gjelder utfordringen med sekun…

Jeg velger å stille spørsmålet om inntektssystemet på nytt, da representanten Kapur ikke svarte på spørsmålet, men mente at Senterpartiet ikke forsto sitt eget inntektssystem – og for øvrig kanskje ikke sitt eget beste. Da spør jeg: Kan representanten forklare hvorfor Høyre ønsket en mindre rettferdig fordeling mellom kommunene, da de stemte imot endringene i inntektssystemet?

Premisset for spørsmålet blir jo ikke noe riktigere når representanten stiller det til meg, enn da han stilte det til representanten Kapur i et tidligere replikkordskifte. Utgangspunktet for hele diskusjonen handler om at da inntektssystemet ble behandlet, mente Høyre at det var for mange elementer man ikke hadde vurdert grundig nok, f.eks. at i dag kan kommuner som tjener store penger på kraft, allikevel beregnes som skattesvake kommuner. Det er ett eksempel. Like fullt er svaret tilbake til Se…

Nå prøvde jeg ikke å lage noen forutsetninger i spørsmålet. Det var et enkelt spørsmål. Spørsmålet var: Hvorfor stemte Høyre imot? Det dreier seg om et system med en fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Kommuner som har fått mer penger på grunn av endringene, er f.eks. Fredrikstad og Drammen, som jeg nevnte i stad. Jeg ber på nytt representanten svare på spørsmålet. Hva er årsaken til at dere stemte imot dette systemet?

Som jeg sa: Årsaken til at vi stemte imot systemet, var at vi mente at systemet ikke var utredet helhetlig nok til at vi ville stemme for det, for det var som sagt flere elementer vi mente burde vært med i en slik type prosess. Et eksempel på en skattesvak kommune som kommer dårligere ut med modellen, er Moss kommune, som helt åpenbart er definert som en skattesvak kommune, men som taper på den beslutningen fordi det nedtrekket man gjorde i formuesbeskatningen, rammer en kommune som Moss. Man fi…

Replikkordskiftet er omme.

Innvandring har gjort Norge til et mer mangfoldig samfunn. Arbeiderpartiet ser på dette mangfoldet som en styrke, og det er bra at Norge er et land som er rikt på mangfold. Samtidig fører innvandring med seg noen utfordringer. Siden 2022 har Norge tatt imot og bosatt flere flyktninger enn på de siste 15 årene til sammen. Det har vært solid og bred oppslutning rundt å støtte opp om og vise solidaritet med dem som flykter fra Russlands brutale angrepskrig, både blant de politiske partiene og i bef…

Det blir replikkordskifte.

Representanten snakker om viktigheten av integrering, og for å integrere godt må vi også ha boliger. Arbeiderpartiet har et mål om at det skal bygges 130 000 nye boliger innen 2030. Dessverre ser vi at ulike krav og lang saksbehandlingstid bidrar til å fordyre og forsinke boligprosjekter. Våren 2025 innførte Arbeiderparti-regjeringen en forskrift som vil gi kommunene mulighet til å innføre krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. OBOS melder om at et slikt krav vil øke kostnadene for en bo…

Jeg er veldig glad for at representanten Midtun setter boligpolitikk på dagsordenen i et bredere perspektiv. Nå er det sånn at det er ulike signaler også fra dem som bygger bolig, om hvordan de stiller seg til utslippsfrie byggeplasser. Utslipp handler ikke om enkeltsaker, men om en helhet i samfunnet vårt for å møte klimaendringene vi står overfor – så det er nå det. Når det gjelder boligsektoren, er målsettingen vår altså på 130 000 nye boliger. Det krever et taktskifte, og det krever at vi ha…

Arbeiderpartiet lover 130 000 boliger innen 2030. Hvordan skal man bygge mer når man innfører regler som gjør det dyrere og vanskeligere å bygge? Hvordan skal unge komme inn på boligmarkedet når man holder fast på utlånsforskriften og dokumentavgiften? Hvorfor maler man et glansbilde med 11,7 pst. vekst når SSB varsler nedgang? Folk trenger boliger, ikke byråkrati og ikke urealistiske anslag. Fremskrittspartiet vil bygge mer og kutte kostnader – det er forskjellen på prat og handling. Hva er Arb…

Styrkingen av Husbanken er avgjørende, også for nye som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet. Husbanken har historisk vært et av de viktigste verktøyene for at småbarnsfamiliene kunne etablere seg mange steder i Norge. Dit skal vi tilbake igjen. I tillegg setter vi nå i gang et arbeid med å forenkle byggereglene, altså TEK17. Vi skal ha gode bygg, men vi må vurdere hvilke krav som stilles, og hvor detaljerte de skal være. Jeg er enig med representanten Midtun i at en del av kravene som stille…

Representanten sa at det er viktig å ha hele lokalsamfunnet med på laget for å lykkes med integreringen. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det handler for så vidt om legitimiteten til hele ordningen. Når vi da har byer som Sarpsborg, hvor sekundærbosatte representerer 50 pst. av sosialhjelpsbudsjettet, eller flyktningbefolkningen på 25 pst. totalt sett representerer nesten 80 pst. av sosialhjelpsbudsjettet, er det klart at man utfordrer legitimiteten i lokalsamfunnet når man skal prioritere skattepe…

La meg først ta tak i noe av det første Pettersen tar opp – at man trenger hele lokalsamfunnet med for å lykkes med integrering. Jeg var inntil ganske nylig ordfører i en kommune som har god erfaring med integrering. Vi har sett at det som er helt avgjørende for å få det til, er at et helt lokalsamfunn stiller opp. Nabokjerringa er like viktig som de faktiske tiltakene og introprogrammene kommunen driver med. Hvis man lykkes med det, er innvandring og integrering et gode for norske lokalsamfunn.…

Replikkordskiftet er over.

Denne budsjettdebatten handler ikke bare om bevilgninger. Debatten handler også om hvem som skal styre Norge: folkevalgte nær folk eller forvaltning langt unna folk. Fremskrittspartiet mener svaret er krystallklart: Makt skal flyttes ned og ikke opp. Fremskrittspartiet er både ærlig og ansvarlig i synet på fylkeskommunen. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 legger vi opp til å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå over en fireårsperiode. Det er fordi vi mener at Norg…

Det blir replikkordskifte.

Fremskrittspartiet er opptatt av fylkeskommunens og statsforvalterens rolle i sitt alternative budsjett – og også gjennom dagens debatt. Det gleder en forhenværende ordfører, for man kan si mye om fylkeskommune og statsforvalter, men man kan også si mye positivt om fylkeskommune og statsforvalter som en sparringpartner for særlig de mindre kommunene. Mitt spørsmål dreier seg konkret om kuttet Fremskrittspartiet har lagt inn på fylkeskommune, med fem milliarders effekt. Der legger man da til grun…

Fremskrittspartiet har over lang, lang tid vært klar på at fylkeskommunen som et ekstra forvaltningsledd mellom kommunene og staten ikke burde være der. Vi tenker at de oppgavene som i dag ligger hos fylkeskommunene, burde vært fordelt på kommunene – og litt på staten når det gjelder veier. Vi har jo et eksempel fra 2010, da man overførte en del av veiene til fylkeskommunene. Da fulgte det med et enormt etterslep, som gjorde at fylkeskommunene ikke er i stand til å ivareta dette. Vi har god tro…

Jeg takker representanten Larsen for svaret. Det er helt sikkert at vi har mange dyktige kommuner rundt om i Norge som sikkert kan løse større oppgaver hvis de tilføres både midler og oppgaver. Likevel er det slik at det også er en del små kommuner i landet vårt. Halvparten er vel relativt små i innbyggerantall. Mitt oppfølgingsspørsmål er da: Tenker representanten Larsen at disse småkommunene også skal være i stand til å forvalte de relativt komplekse og store oppgavene som fylkeskommunen forva…

Fremskrittspartiet ønsker større og mer robuste kommuner, det er ingen tvil om det. Vi kunne gjerne tenkt oss å lage en ordning der man fikk mer støtte og bidrag fra staten for å kunne få til en annen kommunestruktur. Blant de oppgavene fylkeskommunen gjør i dag, er det bl.a. mye innsigelser, noe som gjør at disse småkommunene må holde på med andre oppgaver enn det de kanskje skulle ha gjort. De må jobbe mot statsforvalter og fylkeskommune, som har innsigelser på mye av det de holder på med. På…

Representanten Larsen er en ringrev fra lokal forvaltning. Jeg tviler ikke i det hele tatt på at hans ønske om mer styring ute i kommunene er noe han virkelig mener. Likevel: Eldreomsorg, skoler og barnehager står for 80 pst. av budsjettene i norske kommuner. Når FrP sier i denne debatten at det skal være statlig finansiering av eldreomsorg, skoler og barnehager, da er det statlig styring. Er representanten for eller imot statlig styring i praksis?

Fremskrittspartiet har en klar formening om at vi skal ha statlig finansiering av eldreomsorgen. Vi gjorde et prøveprosjekt mens vi satt i regjering, med gode resultater. De kommunene som var med, fikk god støtte, og de fikk mer midler å bruke til eldreomsorgen. Man slipper å ta av sårt tiltrengte kommunale penger til eldreomsorgen når man har statlig finansiering. Det skal være en rettighet hver enkelt har. Det er kommunene som skal levere tjenestene, men det er staten som skal betale regningen…

Jeg registrerer at FrP er for statlig styring. En annen problemstilling som har blitt behandlet i denne salen, er å redusere byråkrati og antall ledere og direktører. Senterpartiet fremmet et forslag om å redusere antall direktører, som ble behandlet i stortingssalen 2. desember 2025. FrPs løsning da de svarte på dette, var å fjerne et folkevalgt organ – fylkeskommunene. Det har de redegjort for i denne debatten også, men i valgkampen har FrP vært tydelig på at de gjennomfører, setter og fremmer…

Senterpartiet og Fremskrittspartiet er enige om at man ønsker å kutte i direktørstillinger og byråkrati i offentlig sektor. Det er en sak vi har til felles. Likevel: Da Senterpartiet la fram sitt forslag om disse kuttene, skulle man ha prosentvise kutt. Fremskrittspartiet ønsket en mer ordentlig gjennomgang av hvilke stillinger som skal kuttes, og hvilke direktører som skal bort, ikke bare en prosentvis sats – å si at vi skal bort med 40 pst. av direktørene, og så skal vi beholde 60 pst. Vi tenk…

Replikkordskiftet er omme.

Kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandring er en prioritet for regjeringen, og vi skal sikre kontroll på grensen. For å møte de store migrasjonsutfordringene i Europa har EU vedtatt en regelverkspakke med en omfattende og helhetlig reform av europeisk regelverk for migrasjon og asyl, kalt Pakten. Norge er bundet av noen av rettsaktene. De nye reglene vil gjøre asyl- og migrasjonssystemet mer effektivt samlet sett, og styrke kontrollen med yttergrensene. Reglene er i tråd med Norges ønske…

Det blir replikkordskifte.

Arbeiderpartiet har den siste uken snudd helt opp ned på sin innvandrings- og integreringspolitikk. Et av punktene er at Arbeiderpartiet nå hevder at de ønsker å styrke returarbeidet. Dessverre er det mange land Norge ikke har tilbakesendelsesavtaler med, noe som er en utfordring. Mange av disse landene er også land som mottar millioner av norske skattepenger i bistand. Mitt spørsmål er om Arbeiderpartiet nå vil bruke bistand som et virkemiddel i innvandringspolitikken for å styrke returarbeidet…

For regjeringen er det viktig at Norge har en effektiv returpolitikk for personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Som representanten var inne på, har vi landspesifikke returhandlingsplaner, nettopp for å ha et samarbeid med aktuelle land, noe som gjør at en får effektive returer. Sammen med Utenriksdepartementet har Justis- og beredskapsdepartementet en felles returstrategi for perioden 2025 til 2030, hvor vi legger opp til at returer skal gjennomføres effektivt og rettssikkert. Vi ser at f…

Statsråden svarte ikke på spørsmålet, som var om Arbeiderpartiet er villig til å bruke bistand som et virkemiddel i innvandringspolitikken for å styrke returarbeidet, altså si til land som nekter å ta imot sine egne borgere, at hvis de mottar bistand og fortsatt nekter å ta imot egne borgere, vil det få konsekvenser for utbetalingene av bistand. Er dette et virkemiddel Arbeiderpartiet og regjeringen vil benytte seg av?

Som jeg var inne på: Vi vil ha en effektiv returpolitikk. Vi vil ytterligere styrke denne. Det er et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Justisdepartementet, og vi har en felles returstrategi for perioden. Vi ser på de virkemidlene vi kan se på når det gjelder å få til nettopp en effektiv retur, enten det handler om hva vi gjør her hjemme, i Norge, eller hva vi kan få på plass av samarbeid med land der ute, og da særlig med land vi vet har utfordringer med retur.

Da har jeg stilt samme spørsmål to ganger uten at statsråden svarer, og jeg ser ikke noe poeng i å stille det en tredje gang. Jeg får heller ta det som et skriftlig spørsmål. Jeg har imidlertid lyst til å utfordre statsråden på et annet punkt. Norge har jo tatt imot veldig mange ukrainske flyktninger. Det har vært bred enighet om at vi skal stille opp for ukrainere på flukt fra den brutale krigen Russland startet. Samtidig har alle et ønske om at Ukraina skal vinne denne krigen. Da trenger de vå…

Representanten er inne på noe jeg opplever er kjernen i Arbeiderpartiets politikk. Jeg har merket meg hvordan representanten, både i sitt eget innlegg og i replikkordskiftet, har pekt på hvordan FrP i 50 år har hevdet sine synspunkter. Det som kjennetegner Arbeiderpartiet, er at vi ser hvilken tid vi lever i, og så justerer vi deretter. Da gjør vi det det er behov for. Det var i 1975 arbeiderbevegelsen gikk i bresjen for å få en innvandringsstopp. Vi har foretatt innstramminger når det gjelder p…

Vi har snakket mye om planen for Norge i dag, og ifølge VG har Støre sagt at det nå er riktig med en tydeligere og strammere innvandringspolitikk. Vi kan vel diskutere om ikke «nå» burde vært litt tidligere. Jeg fortsetter litt der representanten Wiborg nesten slapp, når det gjelder hvilke tiltak man ser for seg at denne planen for Norge skal inneholde. Foreløpig er det jo bare en erkjennelse av at det er behov for en innstramming. Har man hørt på debatten nå, har man hørt justisministeren si: V…

Når det gjelder spørsmålet om visum, er det også noe en hele tiden vurderer, både nasjonalt og i samarbeid med land i Norden og Europa. Det er diskusjoner som går nå, som representanten påpeker, bl.a. knyttet til konkrete enkeltland. Det er også noe vi vurderer. Vi gjør det skikkelig og ordentlig, og vi gjør det vi mener er riktig. Det er altså noe vi i så fall kommer tilbake til.

Skikkelig og ordentlig har så langt tatt fire og et halvt år, så vi får se når konklusjonene kommer. Kjell Werner skriver i Dagsavisen i dag om denne planen for Norge: «Samtidig kan regjeringen mistenkes for å tenke taktisk, ved å ta styringen for å unngå nederlag.» Og videre: «På den annen side sørger Ap nå for å irritere de rødgrønne partiene på venstre flanke.» Veldig mye av grunnlaget for politikken på integrerings- og innvandringsfeltet legges i statsbudsjettet. I statsbudsjettet har Arbeid…

Jeg har troen på at vi finner de virkelig gode løsningene i fellesskap. Akkurat som jeg har vist til at hvis vi skal klare å få god kontroll på migrasjonspolitikken og returarbeidet, må vi samarbeide med andre land i Europa, mener jeg også at hvis vi skal få en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk her i Norge, finner vi løsninger for det sammen. Dette er et utfordrende felt, som også representanten var inne på i sitt innlegg. Vi får nå tilbakemeldinger fra kommunene om de…

Jeg har jo tatt opp det jeg mener om dette budsjettet, og som selvfølgelig ikke gjelder hele budsjettet, men dette punktet, nemlig smertepunktet, som handler om kvoteflyktninger. Jeg mener det er et nederlag ikke bare for Rødt, SV og MDG, som er budsjettpartnere, men også for solidaritet og internasjonalt ansvar, med det ekstremt lave antallet kvoteflyktninger Norge skal ta imot til neste år. For å være helt ærlig hadde jeg hatt andre forventninger også til Arbeiderpartiet, etter å ha lest hva d…

Som representanten vet, har Norge over lang tid tatt imot et større antall overføringsflyktninger enn de fleste andre land i Europa. Vi har tatt vår andel, og vi skal også bidra i de videre årene. Vi må ha en balansert, kontrollert og bærekraftig innvandring til Norge, og dermed må vi se sammenhengen mellom hvor mange som kommer som kvoteflyktninger, og hvor mange som kommer hit på annet vis. Sånn ankomsttallene har vært, særlig siden fullskalainvasjonen i Ukraina – om lag 120 000 har søkt om be…

Eg kjenner på smerte og skam over at vi ikkje var i stand til å få på plass fleire kvoteflyktningar enn vi gjorde i dette budsjettet. Eg kjenner på smerte fordi eg har hatt dette innpå kroppen sjølv. Eg har sjølv stått i eit utal timar og bokstaveleg talt dekt dei opne såra krig og konflikt lagar – ikkje så langt tilbake i tid. At så mange kvoteflyktningar skal møte ei stengd dør i Noreg, er vondt å tenkje på. Dei treng å høyre dei evige orda om håp og ei utstrekt hand. Korleis ser statsråden på…

Ved å sikre en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandring til Norge, ved at vi har god kontroll på grensen, og ved at vi også samarbeider med nordiske og europeiske land om at de som ikke har et grunnlag for beskyttelse, heller ikke kommer til Europa og til Norge, vil en kunne være i stand til på en god måte å ta imot dem som har et beskyttelsesbehov. Jeg mener at dette henger sammen. Når vi nå sier at vi fra regjeringens side har et taktskifte når det gjelder innvandringsfeltet, er det…

Replikkordskiftet er med det omme.

Hvordan skal Arbeiderpartiet bygge 130 000 boliger innen 2030, når de samtidig innfører regler som gjør det dyrere og vanskeligere å bygge? Hvorfor skal unge mennesker betale prisen for Arbeiderpartiets reguleringsiver? Tror virkelig regjeringen at glansbilder og urealistiske anslag gir folk en plass å bo? Virkeligheten er enkel: Boligbyggingen i Norge er på det laveste nivået siden krigen. Byggebransjen sliter. Prosjekter stoppes. Unge står utenfor boligmarkedet. Dette er ikke et naturfenomen,…

Det blir replikkordskifte.

Representantene fra FrP har fokusert sterkt på innsigelsessaker i sine innlegg, men fakta er at det er mange år siden antallet innsigelsessaker har vært så lavt. Under Støre-regjeringen har Kommunal- og distriktsdepartementet fattet vedtak i 76 saker, og siden vi i Arbeiderpartiet overtok departementet, har vi fattet 23 vedtak. I nåværende stund ligger det kun tolv saker til behandling. Det er det laveste tallet på mange år. Samtidig har norske kommuner fattet vedtak i ca. 1 000 saker det siste…

Representanten kan ha rett i at det er færre innsigelsessaker, men det kan jo skyldes at det er færre igangsettelser enn noensinne. Jo mindre man bygger, jo mindre er det jo å ha innsigelse til. Vi ser at byggeprosjekter er igangsatt – man har planlagt, man har gjort det man skal – men så blir det stopp på grunn av endringer i reglementet og strengere krav. Det dukker opp nye ting, og da har man kastet bort mye penger og må begynne hele prosessen på nytt. Derfor stopper det.

Deilig er jorden, og prektig er Guds himmel, er det noe som heter. Jeg registrerer at man ønsker å ha gudstjenester i hele landet, og vi som bor i distriktskommuner, vet at Kirken har en viktig rolle når mennesker er i vanskelige situasjoner. Jeg lurer på: Hvordan korresponderer kuttet på 400 mill. kr til Den norske kirke med FrPs ønske om å ha julegudstjenester over hele landet?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har satt meg godt nok inn i dette, så det vil jeg ikke uttale meg om. Jeg velger heller å sende det spørsmålet videre til noen andre.

Replikkordskiftet er omme.

Over 100 000 flyktninger er bosatt i Norge de siste fire årene. Ni av ti er fordrevne fra Ukraina. I lokalsamfunn over hele landet har flyktninger fått norskopplæring og arbeidstrening, og stadig flere kommer i jobb. Jeg er dypt imponert over den store innsatsen som legges ned av kommuner, frivillige organisasjoner, arbeidsgivere og lokalsamfunn over hele landet for å integrere ekstraordinært mange. Integrering kan også være utfordrende. Det krever innsats fra den enkelte, men det krever også en…

Det blir replikkordskifte.

Jeg tror statsråden, egentlig i likhet med representanten Tage Pettersen, har litt tungt for å forstå at når det er færre som kommer til Norge med Fremskrittspartiets politikk, kan vi også bruke mindre penger på integrering. Den enkelte som kommer, skal ikke få redusert norskundervisning eller noe – bare så det er slått fast. Kommunene er i en vanskelig økonomisk situasjon, noe som har vært en viktig del av debatten her i dag. En av grunnene er at regjeringen velger å underfinansiere kommunenes…

Integreringstilskuddet bidrar til å dekke en rimelig andel, og det er, som representanten sier, ca. 90 pst. av kommunens gjennomsnittlige utgifter de første fem årene. Det er mange milliarder som brukes til integreringstilskuddet ute i kommunene, og det er også ekstraordinært mange som skal bosettes i den situasjonen vi står i med krigen i Ukraina. Det viktigste vi kan bidra med, og det viktigste kommunene kan bidra med, er å sørge for at folk lærer språket og kommer seg ut i arbeid. Det er bra…

Er man en erfaren politiker, lærer man seg altså ikke å svare på spørsmål. Spørsmålet er: Hvorfor velger regjeringen å underfinansiere mottaket av flyktninger og skyve kostnaden over, sånn at kommunene heller må kutte i eldreomsorg og skole og andre områder? Det valgte statsråden ikke å svare på. Jeg prøver på nytt, og jeg ber da statsråden svare på følgende: Hva er grunnen til at regjeringen kun kompenserer 90 pst. – ikke 100 pst., som da Fremskrittspartiet styrte?

Jeg mener jo at jeg svarte på spørsmålet. Regjeringen dekker en rimelig andel, ca. 90 pst. av integreringstilskuddet. Vi vet at det er store variasjoner fra kommune til kommune. I en del kommuner kommer innvandrere og flyktninger seg raskt ut i jobb, er selvforsørget og bidrar med skatteinntekter til kommunen. I andre kommuner vet vi at det er større utfordringer med sysselsetting. Tilskuddet varer i fem år og skal bidra til at kommunene gjør et godt arbeid med bosetting, kvalifisering og integr…

Jeg registrer fortsatt ikke noe svar på spørsmålet, men jeg registrerte at statsråden skryter veldig av hvordan integreringen går i Norge, og hvor flinke vi er til å få folk ut i arbeid. Det er noe Fremskrittspartiet er uenig med regjeringen i. Vi mener at integreringen ikke fungerer totalt sett. Vi kunne nylig lese i Nettavisen at f.eks. 10,5 pst. av syriske kvinner er i heltidsstilling og kan forsørge seg selv her i Norge. Da mener vi at vi har en stor utfordring. Tall Fremskrittspartiet har f…

Det er store variasjoner fra kommune til kommune. Hvis vi ser på ukrainske flyktninger, har vi kommuner som har opp mot 80 pst. sysselsetting, og det finnes faktisk også kommuner som har over 80 pst. sysselsetting av ukrainske flyktninger, så det er store variasjoner. Selv om jeg mener at mye av integreringspolitikken er vellykket – mange lærer språk, og mange kommer ut i jobb – er det også store utfordringer. Jeg sier på ingen måte at alt er vellykket. Det er også derfor vi nå legger inn en eks…

Tallene statsråden kommer med her, er direkte misvisende. I tallene statsråden baserer seg på, regnes man som sysselsatt hvis man jobber én time i uken eller er på et Nav-tiltak én time i uken. Det mener Fremskrittspartiet blir feil. En annen utfordring gjelder sekundærbosetting. Fremskrittspartiet har foreslått at man skal måtte være integrert og ha kommet seg ut i jobb hvis man ønsker å flytte ut av kommunen man er bosatt i. Arbeiderpartiet har hatt mange innvendinger mot det forslaget og sagt…

Jeg må få lov til å presisere at jeg i det forrige svaret viste til tallene som handler om sysselsetting blant ukrainske flyktninger, og det var altså riktige tall. Når det gjelder sekundærflytting, har vi diskutert muligheten for hvordan vi kan forebygge sekundærflytting i sterkere grad. Jeg vet veldig godt at det er en stor utfordring for enkelte kommuner, som Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen. Jeg er opptatt av å se på om vi kan gjøre tiltak som gjør at man etter de fem årene kan stilles krav…

Statsråden skriver i et brev i en annen sak til komiteen at hun var i Fredrikstad og Sarpsborg i november. I Sarpsborg, som jeg har vært inne på, mottar flyktninger som har blitt bosatt i en annen kommune før de kommer til Sarpsborg, over 50 pst. av uttaket av økonomisk sosialhjelp. Statsråden skriver i brevet at hun har stor forståelse for kommunene, men minner om at to av tre flyktninger blir boende i bosettingskommunen. Da blir spørsmålet – «I’ve got a feeling» av hva svaret vil bli – hva hun…

Jeg er opptatt av å se på hva vi kan gjøre for de kommunene som opplever de største utfordringene med sekundærflytting, med opphoping av levekårsutfordringer, og der altfor mange går på sosialstønad og ytelser og ikke er i jobb. Jeg er helt enig med representanten i utfordringsbildet, og så er det ingen enkle løsninger på det. Vi vet at dette er flyktninger som kommer til landet som har veldig ulik bakgrunn, og ulike levde liv med ganske kompliserte livshistorier. Det å si at her skal man lære s…

Takk for svaret. Et av svarene til regjeringen er jo denne integreringserklæringen, der man skal tydeliggjøre at innvandrere skal lære seg norsk, delta i samfunnet, komme i jobb og forsørge seg – med andre ord egentlig selvfølgeligheter, som det er fint at tydeliggjøres – men nå sa statsråden nettopp at det er vanskelig å tvinge dem til å lære seg norsk. Da er spørsmålet: Hva er intensjonene og hensikten med denne integreringserklæringen? Eller spurt på en annen måte: Hva er konsekvensene hvis m…

For det første mener jeg at det er viktig i seg selv å tydeliggjøre hva slags forventninger vi har til folk som kommer til landet, fordi det er folk som kommer fra land som har en helt annen kultur og helt andre verdier og lover. Her i Norge er det opplagt at det er likestilling mellom kvinner og menn, og at kvinner jobber. I en del andre land er det på ingen måte opplagt, så det i seg selv å være tydelig i forventningene mener jeg er viktig. Nå har vi det forslaget ute på høring. Jeg er spent p…

Varig tilrettelagte arbeidsplasser er et godt verktøy for å sørge for at flere kommer i arbeid. Folk får en mer meningsfylt hverdag, og – som mange glemmer – viktig arbeid blir gjort. Det er en utfordring på en del av disse arbeidsplassene som legger til rette for denne type arbeid, at de mangler litt fotavtrykk rundt omkring i landet. De har blitt sentralisert til noen steder, og det er nok ganske store hull rundt omkring i landet, som rett og slett gjør at man ikke får tilgang til dette tilbud…

Nå er det gode bedrifter over hele landet – veldig mange av dem er i regi av kommunene selv – som tilbyr varig tilrettelagt arbeid. I budsjettet for 2026 er det etter budsjettforhandlingene en økning med 700 plasser, og kommunene må også selv være med og medfinansiere plasser til det tiltaket. Jeg er opptatt av at det skal være god tilgang på VTA-plasser over hele landet der folk bor. Nå skal vi i gang med å iverksette hvordan de plassene skal spres, hvor mange det blir i de ulike kommunene. Akk…

Med det er replikkordskiftet omme. De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jeg kommer fra det jeg, som nyvalgt på Stortinget, kaller den virkelige verden – fra der politikken vi vedtar i denne salen, møter hverdagen og virkeligheten i kommunene, i skole, i barnehage og i helse og omsorg. Det er noe av det viktigste jeg tar med meg inn på Stortinget. Det skal være mitt anker. Politikken må fungere i praksis, ikke bare i et budsjettdokument. Virkeligheten der ute er krevende. Kommuneøkonomien er den strammeste på 40 år, og folkevalgte må ta valg ingen ønsker å ta. I en s…

Vi leverer nå et statsbudsjett hvor man prioriterer godt, også på det samiske. I lys av sannhets- og forsoningsrapporten har vi i Norge forbedringspotensial på forvaltningen av det samiske. Derfor har vi i budsjettet lagt inn 7 mill. kr til utredning av et nasjonalt kompetansesenter om fornorsking og urett. For å kunne gå videre inn i forsoningen trenger vi å kjenne historien og konsekvensene av den. Et kompetansesenter er en viktig prioritering og et steg i å anerkjenne uretten mot det samiske…

Et viktig mål for Senterpartiet er å sørge for små sosiale og geografiske forskjeller og legge til rette for å bygge hele landet. Hele landet skal oppleve vekst, og alle innbyggerne skal ha tilgang på gode tjenester der de bor. Det prioriterte vi i regjering, og det har vi også sørget for i enigheten om budsjettet for 2026. Senterpartiet vil gi kommunesektoren gode nok rammer, slik at de kan tilby innbyggerne gode tjenester. Det har vært debattert i denne salen, men vi har allikevel – og det vil…

Kommunene og fylkeskommunene våre er sentrale tjenesteprodusenter, samfunnsutviklere og grunnmuren i folkestyret vårt. Det er helt sentralt at kommunene og fylkeskommunene får rammer slik at vi kan gi innbyggerne våre gode og hverdagsnære tjenester. I dag står kommunene og fylkeskommunene i en svært krevende økonomisk situasjon. Selv var jeg nettopp med og vedtok min egen kommune, Leirfjord, sitt første budsjett som ROBEK-kommune, og i Nordland er det mange kommuner som har brukt opp sparepengen…

Takk til alle sammen for debatten. Det har fra talerstolen her blitt snakket mye om at virkeligheten ser annerledes ut her inne enn der ute. Jeg vil si at det også i stor grad gjelder det fokuset på innvandring som har vært i debatten her i dag. Jeg har lyst til å komme med noen kommentarer. Det ene er at det har blitt snakket som om hvem som helst kan komme og innvandre til Norge, mens realiteten er at vi har en svært restriktiv politikk overfor alle andre enn dem som kommer fra Europa. Jeg har…

Senterpartiet vil utvikle hele Norge. Med vår politikk har distriktskommunene hatt befolkningsvekst for første gang på mange år. Skal vi fortsette den trenden, må vi holde fast på en aktiv distriktspolitikk som gir folk trygghet, arbeid og framtidstro i hele landet. Det er en distriktspolitikk som sørger for likeverdige tjenester og reduserer avstandsulempene som mange kjenner på kroppen. Nordland er rikt på naturressurser og har stor verdiskaping. Vi trenger folk – folk som vokser opp her, folk…

La meg først rette oppmerksomheten mot min gode kollega fra Senterpartiet i komiteen, som jeg har vært litt uenig med i dag – jeg har til og med ikke vært enig i premissene for spørsmålene. Helt på tampen av debatten er det greit å gi representanten rett i én ting. Representanten mente at Høyre mener at Senterpartiet ikke skjønner sitt eget inntektssystem. Det har representanten helt rett i. Såpass enige må vi kunne være. Jeg kan gi flere eksempler. Blant annet kunne representantens parti valgt…

Jeg vil gjerne oppfordre presidenten til å si fra når noen kommer med beskyldninger om løgn til mine kollegaer. Politisk uenighet og ønsker er ikke bestandig det det ble beskrevet som i sted, i en ellers fin debatt her i salen om kommuner, om innvandring, om våre forpliktelser og om innsigelser – ispedd noen julesanger. Jeg vil ønske alle mine gode kollegaer og komitémedlemmer en riktig god jul – vær rause og vis det, noe som ikke var tilfellet i sted.

Det er alltid en glede å kunne oppsummere litt av debatten. Jeg synes det har vært en god debatt der vi har fått frem forskjellene, både mellom de to sidene og ikke minst også mellom partiene. Vi har hørt fra denne talerstol representanter fra de rød-grønne partiene som har lovprist statsforvalteren, og det har også blitt sagt at lokalpolitikere trenger en storebror som holder dem i ørene. Det er noe Fremskrittspartiet er veldig uenig i. Vi er imot at byråkrater skal overprøve hva demokratisk va…

Dette blir kanskje et kort innlegg, men jeg må si jeg synes det er underlig at persepsjon fortsatt er så vanskelig. Her har vi fått to innlegg helt på tampen av debatten som forsøksvis oppsummerer noe som, må jeg si, er deres egen virkelighetsoppfatning av debatten – det vil si den delen av debatten man har ønsket å høre, og ikke nødvendigvis hele debatten som har vært. Det er få kommuner som sitter med tårer i øyekroken av medlidenhet for Oslo kommune, når Oslo kommune i så liten grad er intere…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 7–10 bli behandlet under ett.

Replikkordskiftet er avsluttet.