Statsbudsjettet 2026

Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Rødt 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne…

Dermed har representanten Ine Eriksen Søreide tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det er et alvor som preger det utenrikspolitiske bildet. Det har det gjort de siste årene, og det bildet ser ut til å fortsette. Det er krig på vårt eget kontinent, det er konflikt i Midtøsten, og i mange andre områder i verden ser vi også at konfliktene eskalerer. Også det innenrikspolitiske bildet preges i større grad av det som skjer utenfor landets grenser. Frykten øker hos mange, og det vi har pleid å være vant til at skjer langt unna oss, preger i større og større grad også det som er vår…

Jeg har lyst til å starte med å takke regjeringen og de rød-grønne partiene for godt samarbeid rundt budsjettet. Også på området vi diskuterer i dag, har det skjedd endringer til det bedre. På få år har vi gått fra en situasjon der vi hadde dyp fred, til en sikkerhetspolitisk anspent situasjon i Europa. Etter mange år med nedbygging av det norske forsvaret er vi nå heldigvis enige på Stortinget om å styrke den nasjonale forsvarsevnen. Forsvarets aller viktigste ressurs er folkene, personellet. D…

Krigen i Ukraina viser oss en råskap, en forakt for liv og en maktbruk som vi ikke trodde var mulig. Selv om man har lest historie, trodde man ikke at det skulle være mulig at vi skulle oppleve den typen råskap på europeisk jord igjen, men dessverre ser vi nå at det snart innpå fjerde året er en vilje til maktbruk som er helt uforståelig. Det som har vært viktig for oss i Norge, og for Senterpartiet, er at vi hele veien har klart å stå samlet om det tunge økonomiske bidraget vi har gitt, gjennom…

Representanten Abid Raja har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Statsråden var også innom temaet handelsbarrierer og tollmurer, og som vi vet, har Norge totalt en høyere tollbarriere mot USA nå enn det resten av EU har, en høyere prosentsats totalt sett. Jeg lurer på hva regjeringen nå gjør for å prøve å få den ned, og om statsråden anser det som realistisk at vi kan få en lavere tollsats den kommende tiden.

Hvis jeg hørte riktig, spurte representanten om vi har en høyere tollsats mot USA. Det har vi jo ikke, for Norge har faktisk null toll på nesten alle varer, unntatt et kraftig unntak når det gjelder landbruksvarer. Som det har vært bred enighet om i mange år, er det f.eks. ingen toll på industrivarer. Når det gjelder tollen inn mot USA, er det 15 pst., som de fleste andre europeiske land, men med den forskjellen at for EU har man da fått til at det er en «cap», som det heter, mens vi kan ha enke…

Både utenriksministeren og jeg snakket om den nye virkeligheten som nå treffer oss, bl.a. på handelsområdet. Spørsmålet er jo hvilken konsekvens regjeringa trekker av det. Den 21. november i år var energiministeren på et energidialogmøte i Brussel og møtte EUs energikommissær. Det er ingen tvil om at det er sterk misnøye med at regjeringa har valgt å ikke implementere de fem siste rettsaktene i ren energi-pakken, og at misnøyen med regjeringa øker. Det sies også at det ikke er noen forståelse i…

Som en del av budsjettforliket vedtok Stortinget at regjeringen skal arbeide for israelsk medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza, og slo også fast at Norge har interesse av å bidra til en avklaring av erstatningsansvar. Det er første gang Stortinget vedtar at staten Israel skal betale for det staten Israel ødelegger. Det finnes mange steder regjeringen kan starte for å følge opp Stortingets vedtak. Norge kan, som Rødt har foreslått tidligere, gå inn i Sør-Afrikas sak for ICJ, Den internasjonale…

Det er riktig at vi mener at Israel har et medansvar for gjenoppbyggingen, og vi kommer til å framføre det der det er naturlig, og i det som er riktige arenaer for det. Det finnes sikkert gode argumenter både for og imot å delta i Sør-Afrikas sak om brudd på konvensjonen for å forebygge folkemord, men det dreier seg ikke om erstatningsansvar for gjenoppbygging. Det er om andre typer spørsmål, så da måtte man enten ta det opp i en egen erstatningskommisjon eller f.eks. via gjenoppbyggingskonferan…

I årene 2022 og 2023 tjente Norge 1 270 mrd. kr ekstra på økte gasspriser som følge av Putins krig mot Ukraina, hvor også gass blir brukt som et pressmiddel. Dette gjorde at Norge fikk enorme ekstrainntekter – ekstrainntekter som faktisk er større enn det lånet EU nå gir til Ukraina. Norge er jo et spesielt land. Vi har et oljefond hvor vi bruker 2,8 pst. av avkastningen. Fondet har en forventet avkastning på nær det dobbelte. Det betyr at vi har ganske store muskler. Vi har altså tjent penger p…

For tre dager siden var det et møte med alle partilederne i Stortinget – som Hermstad var med på, så vidt jeg vet – hvor dette ble diskutert. Vi har en veldig bred tradisjon som er etablert over de siste årene, for å snakke om dette i det formatet. Jeg er veldig glad for at det er enighet om at vi skal gi hele 85 mrd. kr til Ukraina i militær og sivil støtte neste år. For å sette størrelsesordenen på dette er det slik at hvis man ser det over to år, som EU-lånet er, tilsvarer det 17 pst. av dett…

Jeg registrerer at regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia med 80 mill. kr. Inne i denne posten ligger også støtten til den belarusiske demokratibevegelsen. I 2024 bidro Norge med 10 mill. kr til etablering av et humanitært fond, initiert av denne demokratibevegelsen, med det formål å støtte tidligere politiske fanger og deres familier. I forrige uke ble 123 politiske fanger løslatt etter forhandlinger mellom Belarus og USA. I forbindelse med ti…

Jeg er glad for at det legges vekt på det som skjer i Belarus. Jeg har nær og hyppig kontakt med Svetlana Tikhanovskaja og hennes mann, som nå også er sluppet løs, som er demokratilederne. Også nobelprisvinner Bjaljatski ble nettopp sluppet løs. Dette fondet ble egentlig etablert fordi Norge startet med en første bevilgning, og vi er veldig glade for at det har bidratt nettopp til å ivareta flere belarusiske fanger etter hvert som de kommer ut, også med tanke på spørsmål om f.eks. fysisk, psykia…

Land etter land kutter i bistand og utviklingspolitikk, slik jeg nevnte i mitt hovedinnlegg. Det gjelder USA, Storbritannia, Frankrike, Belgia og også Norge – i utviklingsland. Det tomrommet som da oppstår, fylles ofte av Kina. Det forsterker og skaper nye globale utfordringer, demokratiske, menneskerettslige og sikkerhetsmessige. Hva tenker utenriksministeren om hvordan det økte handlingsrommet Kina får som følge av vestlige demokratiers kutt i bistand, også våre kutt, truer de verdiene vi som…

For det første er jeg veldig glad for – og nå er utviklingsministeren her og kan svare mye mer detaljert på disse spørsmålene – at vi opprettholder vårt høye nivå på bistand. Det legges veldig merke til, og som vi snart vil få høre fra utviklingsministeren, kommer vi til å tenke på nettopp hvordan vi skal bruke de pengene enda smartere og på en enda mer strategisk måte, fordi det er så mye mindre annen bistand rundt omkring. Det er helt riktig at andre land, som f.eks. Kina, da får et økt potens…

Replikkordskiftet er avsluttet.

Vi legger veldig snart bak oss det som trolig har vært det mest dramatiske året for bistand, utvikling og humanitær innsats noensinne. Vi står i en økonomisk krise, med store bistandskutt fra USA, som er det mest kjente eksemplet, men også fra veldig mange andre europeiske land – Sverige, Storbritannia, Tyskland, Nederland, nær sagt alle landene rundt oss. Vi står også i en politisk krise, med veldig klare angrep på internasjonalt samarbeid, på en regelstyrt verden og på mange av de områdene som…

Når vi ser på de landene som på best måte de siste tiårene har lyktes med å løfte folk varig ut av fattigdom – hundrevis av millioner av mennesker – har det skjedd gjennom handel og varig økonomisk vekst. Vi ser også at vi, Norge, tilstreber å få stadig friere handelsbetingelser med flere land, selv om vi er et velstående land. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om hvilke tiltak regjeringen har gjort for å prøve å bygge ned handelsbarrierer, slik at flere utviklingsland kan handle med Norge m…

Det er et veldig godt spørsmål. Her er vi helt enig: Handel og private investeringer er hovedsvaret for å møte FNs bærekraftsmål. Vi trenger mer handel og flere private investeringer i utviklingsland. Norfund er, som representanten helt sikkert er godt kjent med, det aller viktigste verktøyet vi har fra myndighetenes side. I tillegg gjør jeg det jeg kan for å oppfordre næringslivet til å tørre mer og engasjere seg mer. Jeg ønsker at norsk næringsliv skal engasjere seg mer i utviklingspolitikk, i…

Jeg takker statsråden for et godt svar, og jeg tror vi er enige om veldig mye når det gjelder dette. Men jeg vil utfordre statsråden mer direkte på om han vil ta initiativ til å senke enda flere av tollbarrierene utviklingslandene møter når de prøver å selge varer til Norge.

Veldig mange land har ikke tollbarrierer mot Norge. Det er ikke toll som er problemet når det gjelder for lite private investeringer. Det er andre spørsmål som er den store utfordringen. Det er mer risikabelt å investere i en del land i det globale sør. Der det finnes tollbarrierer, ser vi på det. Nå har jo Mercosur-avtalen kommet på plass. Det er et godt eksempel på at vi øker frihandelen med en del land i det globale sør. Dette er ikke fattige land, men det er land som er mellominntektsland. D…

Etter å ha lest utviklingsministerens budsjettforslag – og i og for seg etter å ha hørt innlegget her i dag – er det vanskelig å se spor av at statsråden har noen tydelige og reelle prioriteringer i utviklingspolitikken for 2026, utover uforståelige og uforsvarlige kutt i utdanningsbistanden. Utdanning er som kjent viktig for nettopp å bekjempe forskjeller, slik statsråden var inne på. En tydelig føring som Stortinget har lagt, er at regjeringen skal trappe opp finansieringen av klimainvestering…

Jeg er helt uenig i at det ikke er klare prioriteringer i dette budsjettet, for det er det. Ukraina er en veldig tydelig prioritering. Midtøsten er en tydelig prioritering. Likestilling er det samme. Klima er også veldig viktig for denne regjeringen, og det vi skal gjøre, er å følge opp det som Stortinget har vedtatt, nemlig å komme med et nytt klimafinansieringsmål. Det vil nå også bli en økning på 2 mrd. kr i klimainvesteringsfondet, som blir bevilget allerede neste uke. Så her bevilges det st…

Det er jo ikke regjeringen som har foreslått å øke bevilgningen til klimainvesteringsfondet. Det er partiene på Stortinget som har forhandlet frem det, og det er for 2025. Det skal utbetales i år. Hvis ikke hadde det vært et eklatant brudd på Stortingets bevilgningsreglement, og det antar jeg at statsråden ikke vil stille seg bak. Stortinget har også vedtatt at det skal være en opptrapping av klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030. Første anledning til å levere på det var i statsbudsjettet fo…

Vi følger opp Stortingets føringer, og det blir som sagt bevilget penger allerede på mandag. Det må jo være bra at pengene kommer på mandag og ikke i løpet av neste år. Det viktigste er jo at pengene kommer så raskt som mulig. Dette er et budsjett som – helt riktig – har blitt forhandlet fram her i Stortinget, med Arbeiderpartiets 53 representanter, som kommer til å stille seg fullt og helt bak det. Så skal vi jobbe videre med å få på plass nye målsettinger for klimafinansiering. Der er vi også…

Jeg er veldig glad for at vi har et flertall i Stortinget for solidaritet. Vi som tilhører arbeiderbevegelsen, vet jo hvor tett solidaritet og egeninteresse henger i hop i en verden som også henger i hop. Derfor er jeg glad for å høre statsråden snakke om viktigheten av kampen mot ulikhet og de globale forskjellene. Sist uke fikk vi nye tall som viser hvor alvorlig situasjonen er, og hvordan utviklingen skyter fart med tanke på økt konsentrasjon av makt og rikdom i verden. Det er også andre alvo…

Det var veldig mange gode poenger på ett minutt. Jeg er helt enig: Solidaritet handler også om egeninteresse. Jeg tror det er mange partier på høyresiden som ikke har forstått hva vi legger i ordet solidaritet. Det handler om at det som er bra for andre, også er bra for en selv. Det gjelder her hjemme i Norge, og det gjelder ute i verden. Derfor er kampen mot forskjeller en hovedprioritet. Det er veldig bra at Sudan kommer på dagsordenen her i denne budsjettdebatten. Sudan er den verste krisen v…

I en verden med ressurskamp er krigen om gull krevende å løse, og i en verden med økt konsentrasjon av makt og rikdom henger det sammen med kampen for fred og fredelige løsninger. Jeg er glad for at regjeringen driver et arbeid for begge deler, både for reduserte forskjeller og for fred. Jeg lurer på om statsråden tenker at Norge har mulighet til å bidra mer, og om han vil utdype det politiske og økonomiske sporet som trengs for å hjelpe folket i Sudan. Vi vet jo at verden blir mer urolig når kr…

Det er igjen et veldig godt spørsmål. Norge skal virkelig gjøre det vi kan for å få slutt på lidelsene. Norge har engasjert seg i Sudans folk gjennom mange tiår. Det gjør at vi har veldig mange som kan veldig mye om Sudan, veldig dyktige diplomater, et veldig aktivt sivilsamfunn her hjemme i Norge som virkelig er blant de store på bakken, og mange politikere som har politiske kontakter. Statssekretær i Utenriksdepartementet Andreas Kravik var i Port Sudan nå i november/desember for å få på plass…

Det er dessverre over to milliarder mennesker som har dårlig matsikkerhet, og rundt 700 millioner som sulter og har enorme utfordringer med å få mat og det daglige brød. Så valgte regjeringen i årets budsjett å ta ned den delen av bistandsbudsjettet. Mitt spørsmål til utviklingsministeren er: Kommer det til å skje igjen, eller er nedtrekket nå over?

Det er jeg helt sikker på at vi skal ha veldig gode samtaler om, bl.a. med Senterpartiet og de andre rød-grønne partiene i Stortinget. Dette blir jo et budsjett som vi til sjuende og sist skal stå sammen om. Jeg vil si at jeg er åpen for å gjøre større endringer på budsjettet. Bistandsbudsjettene går jo ofte litt opp og litt ned på de forskjellige postene. Nå er verden der ute totalt forandret. Finansieringsbildet er forandret, og hva som er behovene, er totalt forandret, så jeg mener at vi bør…

Norges bistandsbudsjett utgjør riktignok 1 pst. av BNI, men samtidig er det flere uavhengige institusjoner som har sett at når det gjelder det bistand egentlig skal gå til, altså fattigdomsbekjempelse i sør, er det mellom 54 og 59 pst. som faktisk går til det formålet. Det er ingen hemmelighet at Miljøpartiet De Grønne ønsket å jekke opp bistanden, altså den reelle bistanden, f.eks. å ikke kutte i matsikkerhetsbevilgninger, i kjernefinansieringen til FN eller i regionbevilgninger til afrikanske…

Det å ta noe ut av budsjettet vil i og for seg ikke løse noe som helst, for pengene må jo betales, så om det er et argument for å øke bistandsbudsjettet ytterligere, kan vi diskutere. Det blir bare en budsjetteknisk øvelse. Så mener jeg at disse rangeringene om fattigdomsbekjempelse versus andre formål er blitt veldig mye vanskeligere. Støtte til sivilsamfunn er også kamp mot fattigdom. Ukraina og Palestina er to som står som mellominntektsland på de internasjonale listene. Jeg tror vi nå bruker…

Uken etter at statsbudsjettet ble lagt fram, la Norad fram sin siste fattigdomsrapport. Nedgangen i antallet ekstremt fattige i verden har stoppet opp, og 839 millioner mennesker lever nå i ekstrem fattigdom. Norad peker på at utdanning både er en helt grunnleggende forutsetning for at fattige kan ta del i økonomisk vekst, og for at den økonomiske veksten kan skje, og de peker på hvor viktig utdanning er for jenters rettigheter. Samtidig har Arbeiderpartiet i regjering siden 2021 kuttet utdannin…

Jeg er ikke uenig i at det er ekstremt viktig å satse på utdanning. Utdanning er ofte en nøkkelfaktor i nær sagt alle land. Det er det i Norge, og det er det i alle andre land. Derfor er det jo en stor satsing på utdanning i dette budsjettet, over 2 mrd. kr fra det norske fellesskapet til arbeidet med utdanning i andre deler av verden. Så er det helt riktig at vi må gjøre noen tøffe prioriteringer, også innenfor et solid bistandsbudsjett. Jeg mener som sagt spørsmålet vi bør stille oss her, er:…

I sommer sa utviklingsministeren at det var uaktuelt med en stortingsmelding om norsk bistand, men etter regjeringens statsbudsjett mener jeg det er mer aktuelt enn noensinne. På papiret ser alt fint ut, 1-prosentmålet består i regjeringens bistandsbudsjett, men bak overskriftene skjuler det seg en dramatisk omlegging, helt uten debatt om hva vi vil med bistanden. Mer enn hver fjerde krone går nå til Ukraina – viktig støtte, men den kan ikke betales av verdens fattige alene. For samtidig kuttes…

Jeg har aldri sagt at det har vært uaktuelt å lage en stortingsmelding om utvikling. Det jeg vel sa, var at jeg ikke trodde vi ville gjøre det før valget, da jeg fikk det spørsmålet i juli. Som representanten Abid Raja er kjent med, tar en stortingsmelding noe mer enn et par uker å skrive. Jeg helt enig i at det er behov for en ny politikk. Det er så store endringer på bakken, og det er så store endringer i maktforholdene mellom land. Derfor har jeg brukt høsten på å ta initiativ til debattmøter…

Replikkordskiftet er over.

Vi er i gang med det første store løftet i langtidsplanen. I inneværende år har vi økt forsvarsbudsjettet med over 15 mrd. kr for å få det Forsvaret vi har, til å virke og legge til rette for videre vekst. Vi er i gang med å øke bemanningen, vi styrker materielldriften, vi bygger opp beholdningen av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell. Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 4,2 mrd. kr i 2026, til oppfølging av langtidsplanen. Vi følger med dette den økonomiske opptrappin…

Det blir replikkordskifte.

Nå kunne jeg ha spurt statsråden om mindreforbruket på opptil 5 pst. i den militære delen av Forsvaret, eller om den store konsulentbruken i milliardklassen i den ikke-militære delen av Forsvaret, men jeg skal ikke ta noen av dem. Jeg skal stille et mye enklere spørsmål, og det er å spørre forsvarsministeren om dette med veteranloven. Hvordan går arbeidet med veteranloven, og hvordan ser forsvarsministeren for seg å involvere veteranorganisasjonene?

Arbeidet med veteranloven er under forberedelse, og vi skal selvsagt involvere veteranorganisasjonene i det arbeidet. Veteranorganisasjonene har vært pådrivere for å få denne loven, og de gjør et utrolig viktig arbeid og sitter på stor og viktig kompetanse. Departementet vil over nyttår komme raskt tilbake med videre prosess knyttet til veteranloven.

Tusen takk til statsråden for et godt svar. Vi har i den senere tid kunnet lese bl.a. i Forsvarets forum om dårlig standard på kaserner. Det er skrevet om mugg på Kjeller, på Andøya er det dårlige hygienefasiliteter, og på Sørreisa sover soldatene på feltsenger i gangene. Tillitsvalgtordningen har reist denne problemstillingen flere ganger. Hvordan ser forsvarsministeren for seg å rette opp i disse utfordringene, med hensyn til både det personellmessige og EBA?

Å rette opp i EBA og bygge nytt og vedlikeholde det vi har, er en av de viktigste prioriteringene også i budsjettet for neste år. 2,4 mrd. kr skal gå til å bygge nytt, vedlikeholde og restaurere det vi har. Vi må både videreutvikle og ta vare på det vi har, for å ta imot nye folk til førstegangstjeneste og nye ansatte, og for å øke aktiviteten i Forsvaret. Det er altså høyt prioritert, og det følges da også opp i tråd med langtidsplanens forutsetninger, også med bevilgninger til neste år.

Regjeringen og statsråden har forsikret mange ganger, i ulike sammenhenger, at øvings- og aktivitetsnivået i Forsvaret skal opprettholdes minst på samme nivå som i inneværende år, og forhåpentligvis også økes i det kommende året. Det har vært forsikret i media, det har vært forsikret fra talerstolen i denne salen, og det har vært forsikret i gjentatte svar til Stortinget i skriftlig form. Og det skulle bare mangle. Spør du Høyre, er aktivitets- og øvingsnivået allerede på et absolutt minimum. Me…

Regjeringen har bevilget og fulgt opp Stortingets føringer og satt av penger også til økt øvingsaktivitet i Heimevernet, i tråd med opptrappingsplanen. De opplysningene som representanten Frølich nå gir, må statsråden komme tilbake med og sjekke på detaljnivå hva det handler om. Tilbakemeldingene til nå har vært at Forsvaret øver i tråd med de økonomiske rammene som er gitt. Vi økte også overføringene til drift i revidert budsjett, fordi man ønsker å opprettholde øvingsnivået på samme nivå som å…

Etter en budsjetthøst med veldig mye budsjettdrama skulle man jo håpe at noe av den dragkampen som har vært, skulle dreie seg om nettopp økte driftsmidler til Forsvaret og økt treningsaktivitet, men i forliket var det ingenting til dette veldig viktige formålet. Det betyr jo at vi kommer i samme situasjon som Forsvaret nå har stått i en stund, nemlig at man planlegger for et visst aktivitetsnivå, får ikke den tilstrekkelige finansieringen for å nå det målet, og så må man ile til med nødbevilgnin…

Vi har i budsjettforslaget lagt opp til at Forsvaret skal øve på samme nivå som i 2025. Heldigvis er hele Stortinget enig i langtidsplanen, og vi følger også den opptrappingen av langtidsplanen som vi har blitt enige om i Stortinget og enige med Stortinget om. Så har statsråden også fått med seg Høyres forslag om å øke budsjettet med 1 mrd. kr, men har også fått med seg at det ligger inne et ABE-kutt som for forsvarssektoren da ville medføre et nedtrekk på 700 mill. kr. Dermed spiser man av den…

SV er bekymret for at personellflukten i Forsvaret ikke er stoppet. Det henger sammen med flere ting: Det er selvfølgelig oppgaver, arbeidsforhold og boforhold, men også hva som gir pensjonsgivende inntekt. Vi vet at det er viktig å styrke forsvarsevnen. Det henger selvfølgelig sammen med materiell, men uten at man har personell til å betjene materiellet, har man en utfordring. Vi trenger jo også folk som er til stede for å gjøre den viktige jobben over hele landet, å overvåke og hevde suverenit…

Da kan jeg glede representanten Bergstø med at det er veldig god re-rekruttering til Forsvaret. Vi er i tråd med opptrappingsplanen av Forsvaret: Vi ansetter flere, vi beholder flere, og flere kommer tilbake til Forsvaret fordi vi legger til rette for det. Statsråden er opptatt av å understreke at vi høster de laveste fruktene først, og så kommer dette til å bli krevende i årene framover. Forsvaret skal vokse voldsomt. Bare til neste år øker vi med 600 fast ansatte. Vi skal ha 750 nye reserviste…

Det er gledelig å høre. SV vil følge nøye med, som det heter. Jeg er glad vi står sammen om å ønske å styrke norsk forsvarsevne, både når det gjelder folk og nødvendige investeringer. Det krever økte midler, og vi vet at det også krever viktig kontroll på pengene og på hvor de går. I budsjettet vi behandler i dag, er det store sekkeposter med mange milliarder, noe som gjør både innsikt og demokratisk styring mer krevende. Også Forsvaret er jo nødt til å styres, særlig når vi ser den voldsomme br…

Forsvarssektoren gjennomgår store endringer, det historiske Forsvarsløftet og styringsreformen F24, som setter sektoren bedre i stand til å gjennomføre løftet. Med så store endringer som skal gjennomføres på kort tid, er det også på noen områder nødvendig med ekstern bistand fra konsulenter. Vi har stor oppmerksomhet på det. Det er bra å ha fast ansatte og øke antallet fast ansatte, men nå skal vi vokse så raskt at vi også er avhengige av å kjøpe inn ekstern kompetanse, som da er av midlertidig…

Krigen i Ukraina har vist at nasjonal forsvarsevne er helt avgjørende, og utholdenhet er kanskje den viktigste innsatsfaktoren. Beredskapsstruktur, et strategisk valg, krever soldater som er trente, tilgjengelige og klare til innsats. Har Forsvaret den infrastrukturen som kreves for en kraftig økning i bruk av reservister?

Ikke ennå. Over flere tiår har vi bygd ned Forsvaret. Noe av det første regjeringen Støre gjorde i 2021, var å sette ned den tverrpolitiske forsvarskommisjonen, som tok tak i det store alvoret som lå rundt oss i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Så fikk vi lagt fram forslaget til ny langtidsplan, som Stortinget enstemmig sluttet seg til, på bakgrunn av det store alvoret. Da snudde man trenden. Vi er snart ett år inn i den langtidsplanen, og vi har ikke ennå greid å løfte på plass alle de stru…

Året startet med en ny president i USA, som startet sin gjerning med bl.a. å true Danmark med militære tiltak for å få tak i Grønland – eller ressursene på Grønland. Norge er et lite land med store ressurser, ikke minst til havs, som er avhengig av at folkeretten respekteres. I veldig mange tiår har omkvedet fra Arbeiderpartiet og Høyre vært at USA er vår viktigste sikkerhetsgarantist. Jeg lurer på om forsvarsministeren i lys av endringene i Washington, og ikke minst også USAs nye sikkerhetsstra…

USA er fortsatt Norges viktigste allierte og viktigste sikkerhetsgaranti. Ikke minst henger det sammen med at det bare er USA som har kapasiteter som er direkte avskrekkende overfor Russland i en dimensjon som gjør at Russland holder seg i ro, men også fordi dette er «homeland security» for USA: Vi passer på og følger med på hva som skjer der de største atomvåpenkapasitetene er, og USA passer på oss. Samtidig: Ja, vi skal bli mer selvstendige fra USA. Det har hele den europeiske delen av NATO, o…

Vi står altså overfor store investeringer i et miljø hvor det er en ekstrem kostnadsvekst: på forsvarsfeltet. Det betyr at de store investeringene som skal gjøres, vil binde opp store ressurser, både menneskelige og økonomiske, de nærmeste årene. Samtidig har vi inngått et samarbeid med Storbritannia. Det er bra, det er positivt. Norge har også tenkt å være tett på EUs forsvarssamarbeid, som vil bli styrket i årene som kommer. Selv om vi ikke kommer til å delta i samtalene og få innblikk i hva s…

Jeg tror nok dessverre beskjeden er at vi kan gjøre det mindre dyrere heller enn å gjøre det fryktelig mye billigere. Alle land skal nå ruste opp forsvaret. Det vi må gjøre i Europa, er å øke industrikapasiteten voldsomt innenfor forsvarssektoren. Der tar Norge eget ansvar gjennom å øke industrikapasiteten. Vi har gjort det med Nammo, vi gjør det med Kongsberg, og vi gjør det også med Chemring Nobel. Vi jobber også med å utvide sprengstoffproduksjonen til Chemring Nobel ytterligere. Norge spille…

I den nasjonale sikkerhetsstrategien peker regjeringen eksplisitt på Kina som en sikkerhetsutfordring, bl.a. gjennom teknologisk avhengighet og etterretning. Samtidig har det denne høsten kommet fram at Avinor har anskaffet et kinesisk droneovervåkningssystem til norske flyplasser som kun kan detektere droner fra samme produsent. Dette systemet var i tillegg ute av drift under dronehendelsen på Gardermoen i september. Mange sivile flyplasser er viktige for Forsvarets operative evne, og amerikane…

Først vil jeg bare understreke at vi ikke har noen bekreftede droneobservasjoner i Norge. Det er droneobservasjoner, men ingen er bekreftet. Politiet har endog i sin konklusjon avvist at det var droner som ble observert rundt Ørland. Det er en utfordring med dronedeteksjonssystemer som ser mer enn droner. Det er en av bekymringene som har kommet fra USA når det gjelder det kinesiske systemet. Norge bør helst ha dronedeteksjonssystemer – som vi nå har anskaffet på Ørland, og det brukes også på He…

Replikkordskiftet er omme.

Gjennom nysalderingen av 2025-budsjettet og svalbardbudsjettet for 2026 løser vi mange større saker på Svalbard: Vi overfører Svalbard Energi AS fra Longyearbyen lokalstyre til statseide Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Vi overfører Longyearbyen lokalstyres boliger til Statsbygg. Vi styrker Longyearbyen lokalstyre gjennom å øke tilskuddet. Vi får startet opprydding i Adventdalen. Vi får gitt fullmakt så vi kan starte oppryddingsarbeidet etter kullkraftverket. Dette er store milepæler for Sva…

Det blir replikkordskifte.

Kulldriften på Svalbard ble vel endelig avsluttet tidligere i år. Dette er noe Fremskrittspartiet har vært imot. Vi mener det er et paradoks at vi avvikler kulldrift i Norge når vi samtidig importerer over 1 million tonn kull fra andre land. Jeg ønsker å spørre statsråden om det er mulig å se hva slags effekt denne avviklingen har på sysselsettingen og tilstedeværelsen av nordmenn på Svalbard.

Avviklingen av kulldriften har vært planlagt lenge. Det som har vært viktig, er hva både regjering og storting i samarbeid har lagt til rette for, nemlig at en har en fortsatt god og økende norsk tilstedeværelse på Svalbard, i Longyearbyen. Det som da er et av de viktige grepene vi må gjøre, er å sikre at vi har en infrastruktur som legger til rette for at det er godt å bo der, at det er trygt å bo der, og – som vi også gjør – at Longyearbyen lokalstyre kan legge til rette for at folk kan leve e…

Jeg takker for svaret. Energiforsyningen på Svalbard er ekstremt viktig for all tilstedeværelse og aktivitet og har vært et spørsmål som har vært oppe til diskusjon over mange år. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om det er noen spesiell type løsning som ser ut til å peke seg ut for hva som kan være en varig løsning for framtidig energiforsyning på Svalbard.

Med overføringen av Svalbard Energi legger vi til rette for at Store Norske kan sette i gang med omfattende oppgradering av energiforsyningen i Longyearbyen. Dette vil som sagt bidra både til forsyningssikkerheten og til å sikre større nasjonal kontroll med kritisk infrastruktur. Det er viktig at en kommer raskt i gang, naturlig nok. Energiforsyningen til et lokalsamfunn som Longyearbyen er helt avgjørende. Jeg er trygg på at vi ved å legge til rette for overføring også vil legge til rette for a…

Komiteen har et sterkt engasjement for Svalbard, og vi gjorde en grundig jobb i forbindelse med svalbardmeldingen. Det er ingen tvil om norsk suverenitet over Svalbard. Den er heller ikke avgjort av om vi har norsk bosetting, men evnen til å ivareta norske interesser er helt avgjort av at vi har norsk bosetting. Et av områdene det ble pekt på da komiteen var på Svalbard i forbindelse med behandlingen av svalbardmeldingen, var flyfraktkapasiteten. Der sto Høyre sammen med andre partier bak et anm…

Det samarbeidet som har vært tverrpolitisk når det gjelder svalbardpolitikken, mener jeg er helt avgjørende for at vi fortsatt er der at norsk suverenitet er ubestridt, som komitélederen var inne på innledningsvis. Når det gjelder det man enkelt kaller postflyet, har Longyearbyen lokalstyre ikke foreslått å videreføre støtten i 2026 i sitt innspill til den ordinære budsjettprosessen. Det var regjeringens klare oppfatning av Stortingets anmodningsvedtak at man ikke har til hensikt å innføre dette…

Komiteen og Stortinget fremmet jo et anmodningsvedtak til. Det gjelder en problemstilling som er blitt tatt opp oftere og oftere av Svalbards befolkning, og det er spørsmålet om det psykiske helsetilbudet. Nå har Helse- og omsorgsdepartementet gitt et supplerende oppdragsdokument til Helse nord. Samtidig mener vi fra Høyres side at dette anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp, for det helseforetaket har fått beskjed om, dreier seg altså om å vurdere eller redegjøre for helsetilbudet til mennesker…

Som sagt er det blitt gitt et supplerende oppdragsbrev som Helse nord skal levere på i mars 2026. Samtidig har jeg både tatt opp med sysselmesteren og vært i dialog med ungdomsrådet i lokalstyret i Longyearbyen om hvordan vi på både kort og lengre sikt kan bidra til å styrke helsetilbudet. Ungdomsteamet i Helse nord besøker Longyearbyen tre til fire ganger i året. Ungdomsteamet tilrettelegger nå for på en bedre måte å møte ungdommenes behov og ønsker i Longyearbyen når de er på besøk, og sysselm…

Statsråden snakket varmt om familieliv og nye grep for svalbardsamfunnet. Vi vet jo at velferdstjenester og gode boforhold er viktig for alle, også for folk på Svalbard. Viktig er det også å ha et godt lokalsamfunn, et miljø der man hører til. Vi får stadig tilbakemeldinger om den mistenkeliggjøringen mennesker som har bodd lenge i Longyearbyen, men som har utenlandsk opprinnelse, opplever – og om at det fører til splittelser i et samfunn som ellers ønsker å være preget av samhold. Jeg lurer på…

Ja, vi deler så absolutt det synet at et godt liv på Svalbard også er å opprettholde norsk suverenitet, og det er god sikkerhetspolitikk. Det gjør at vi nå, i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, står i noen dilemmaer knyttet til det at Svalbard alltid har hatt familier og personer fra andre deler av verden enn Norge også. Det å klare å balansere hensynet til det sikkerhetspolitiske og samtidig sørge for et godt familieliv der oppe, hvor vi ikke i stor grad skiller mellom hvilken tilhø…

Jeg takker for svaret og vil gjerne gi statsråden muligheten til å utdype nettopp dette med bosituasjonen og velferdstilbudet. En overføring av ansvar for boliger kan føre noe bra med seg, men det er ikke gitt, og det er heller ikke gitt at det blir bedre eller flere boliger av det. Jeg tror at de som i dag bor på Svalbard, ønsker å høre at det foreligger en bedre løsning for dem i tiden som kommer, når det gjelder boliger – både antallet og standarden på dem – men også når det gjelder velferdst…

Igjen, når det gjelder boliger: Det er et begrenset boligtilbud i Longyearbyen, og det er en realitet en må forholde seg til, og som dermed vil ha betydning for hvordan en tildeler boliger av dem staten har til rådighet. Jeg tror at det som vil være veldig viktig, og som vi tar opp i oss med dette budsjettet, er at Longyearbyen lokalstyre blir styrket sånn som de gjør. Hva de tilbyr av velferdstjenester og av aktivitetstilbud for barn og unge, er avgjørende for å gi innbyggerne i Longyearbyen et…

Svalbardmeldingen legger godt til rette for utviklingen av et samfunn som egentlig er i dramatisk endring, med nedleggelsen av gruvesamfunnet, og viktigheten av at vi klarer å opprettholde en bosetting på Svalbard. Statsråden har svart på mye av det som går på velferdstjenester, boliger og aktiviteter, og det som kreves for å leve et godt liv. Mitt spørsmål går mer på det konkrete: Hva slags type arbeidsplasser skal vi ha på Svalbard i framtiden? Det er også lagt ganske mange begrensninger med h…

Forvaltningen av Svalbard er basert på forutsigbarhet, den er preget av kontinuitet. Staten skal legge til rette for at det er godt å bo på Svalbard, at nordmenn fortsatt kan flytte til Longyearbyen og bo der med sine familier, og da er det selvfølgelig avgjørende at man også har en jobb å gå til. Avviklingen av kullkraften har skapt utfordringer, men også nye muligheter: forskningsaktiviteten på Svalbard, UNIS, at Store Norske nå overtar ansvaret knyttet til energiforsyning, opprydning i Advent…

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å kutte støtten til Svalbard kirke med 1,5 mill. kr. Svalbard kirke er den eneste kirken som har en egen post på statsbudsjettet, og skiller seg derfor fra de andre kirkene i Den norske kirke med tanke på finansiering. Kirken på Svalbard har en helt unik rolle i lokalsamfunnet med sine samfunnsfunksjoner, som fellesskapsbygger, og som en viktig del av beredskapen i et sårbart og strategisk område. Hovedgrunnen til den anstrengte økonomien er…

Jeg deler representantens syn på betydningen av Svalbard kirke. Det har vi sett. Vi så det etter 22. juli, vi så det i 2015 og 2018, etter rasene – vi ser hvordan det samler både i fest og i sorg. Det er viktig i et beredskapsperspektiv, det er viktig for motstandskraften, og det er viktig for å bygge et godt liv i Longyearbyen. Alle virksomheter må innrette seg etter det budsjettet de får, også Svalbard kirke. Jeg er glad for at kirken har fått en styrking gjennom budsjettforliket, som gjør at…

Replikkordskiftet er over.

Trygghet og beredskap er hovedprioriteringene i regjeringens budsjettforslag for neste år. Det gjenspeiler den alvorlige tiden vi står i, der grunnleggende verdier som fred, frihet og demokrati igjen blir satt på prøve. For å møte denne tiden tar regjeringen to helt sentrale grep. Vi fortsetter å styrke Forsvaret i tråd med langtidsplanen, og vi fortsetter å gi betydelig militær og sivil støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Men dette handler om mer enn kroner og øre. Det handler om hvem…

Fra denne talerstolen har jeg tidligere uttalt at innbyggernes sikkerhet er den viktigste oppgaven enhver stat har, men at frihet ikke kommer gratis. Vi står nå, som flere andre har sagt, overfor den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og vi er inne i en ny tid for Norge og Europa, hvor Norge igjen må være forberedt på krig. Krigen raser i Europa. Noen forsøker å begrense alvoret ved å kalle det for konflikten i Ukraina, men det er altså en fullskala krig som f…

Det er absolutt ingen grunn til å svartmale dette forsvarsbudsjettet. Det er mange positive grep som tas i Forsvaret om dagen, og viktige nye våpen anskaffes i tråd med vedtak i Stortinget. Forsvarsbudsjettet har vokst betydelig de siste årene, og det har vært en stor prosentvis økning. Hvis det bare var absolutte tall og prosenter som var avgjørende, skulle alle vært veldig fornøyd, men så vet vi alle sammen i denne sal at det ikke bare er det som gjelder. Det er resultatet og effekten av krone…

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

For å lykkes med tryggingen av hele landet må Forsvaret i vesentlig grad, og mer enn i dag, ses i sammenheng med den nasjonale totalberedskapen og samfunnssikkerheten. Jeg vil benytte anledningen til å understreke at evnen til og verdien av at vi som storting står samlet om viktige sikkerhetspolitiske beslutninger, ikke må undervurderes. Dette betyr en klar tanke om et styrket nasjonalt forsvar og en helhetlig tilnærming til nasjonal sikkerhet, inkludert en styrking av evnen til å tenke strategi…

Det er vanskelig å måle effekten av Norges bistand alene på aggregert nivå, men det finnes nå en rekke solide studier som viser at bistand bidrar til fattigdomsreduksjon, og at bistand virker aller best når den støtter lokale prioriteringer og styrker institusjonell kapasitet. Her vil jeg særlig trekke fram resultatene til vaksinealliansen Gavi, som Norge har vært en av de viktigste bidragsyterne til over mange år. Siden oppstarten i 2000 har Gavi bidratt til å vaksinere en hel generasjon, over…

En av sakene som har vært mye diskutert i Norge, er EUs nye vann- og avløpsdirektiv. Grunnen til at det kommer til å bli en enda større debatt, er kostnadene for folk. Miljødirektoratet lagde en rapport i fjor – eller fikk utarbeidet en rapport tidligere i år – og hva er det den sier? Jo, at hver enkelt husholdning i Agder, Nordland og Finnmark i snitt vil få 3 000 kr mer i kostnader hvis man innfører avløpsdirektivet sånn det nå foreligger – 3 000 kr ekstra i året per husstand. Miljødirektorate…

I vår deltok jeg på øvelse Joint Viking. Jeg var ute i felt i sovepose sammen med flere avdelinger og tidligere kollegaer i Brigade Nord. Besøket ble dessverre kortet ned fordi øvelsen ble nedskalert. Intensjonen med besøket var å finne ut hva som kan gjøres raskere, og hva stoda er blant avdelingene i Hæren. Jeg er bekymret for at lyd og bilde ikke henger sammen. Jeg får mange tilbakemeldinger fra tidligere kollegaer om at flere øvelser utover Joint Viking nedskaleres, og at man ikke får trent…

For det første vil jeg takke for en god debatt og si at for oss som driver den utøvende utenriks-, utviklings- og forsvarspolitikken i Norge, er det veldig fint å konstatere at det er så bred enighet om de grunnleggende prinsippene. Vi har en fornuftig og god diskusjon om det det kanskje er noe uenighet om, men basert på den plattformen at Norge i en krevende tid møter verden på en gjennomgående veldig samlet og helhetlig måte. Det er viktig utenrikspolitisk kapital, og det mener jeg er bra for…

Representanten Trygve Slagsvold Vedum har hatt ordet to gongar tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Problemet er at det ikke er fornuftig. Det er fornuftig at vi har den typen rensekrav i Oslo – kjempefornuftig. Det er fornuftig at vi har det i Bergen. Det er ikke fornuftig at vi har det i en liten bygd i Finnmark. Det er bare for å innføre et regelverk som er tilpasset Brussel, men ikke de lokale miljøutfordringene i de lokale fjordene langsetter kysten. Likevel gjør man det, fordi det er mest behagelig, og så overfører man en kjempekostnad til enkeltpersoner. I de nordligste fylkene er det 3…

Når mitt valgdistrikt blir utfordret av representanten Vedum, mener jeg det er riktig å svare på tiltalen. Representanten har tidligere vært finansminister og sittet i regjeringen, men demonstrerer her at han ikke har gjort jobben sin. Det er fullt mulig å påvirke EU dersom man gjør jobben sin, er i Brussel og påvirker utformingen av direktiver og hvordan de skal implementeres. Det er punkt én. Punkt to: Dette er en del av Senterpartiets politikk som går ut på å konfrontere EU til det punktet de…

Representanten Thorheim er ikke den eneste representanten fra Nordland i salen. Jeg vil si at jeg er helt enig i det representanten Vedum trekker fram, for det vil medføre store, økte kostnader om vann- og avløpsdirektivet skal innføres i hele Norge, i hver en bygd og by. Det kan godt hende at man skal se på rensing i de store byene, men det er forskjell på Oslo og Leirfjord, det er forskjell på Oslo og Hadsel Innland, og det må man ta inn over seg. Det trekker representanten Thorheim fram og ba…

Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4. Sakene nr. 5 og 6 vil verta behandla under eitt.

Det blir replikkordskifte.