Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe, Tone Wilhelmsen Trøen, Anna Molberg og Tage Pettersen om å nedsette et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon

3 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Jeg har gleden av å legge fram familie- og kulturkomiteens innstilling i saken om representantforslag om å nedsette et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon. Saken springer ut av Dokument 8:26 S for 2025–2026, fremmet av representanter fra Høyre. Komiteen har behandlet saken i tråd med Stortingets regler og har mottatt skriftlige innspill fra tolv ulike aktører i kultursektoren. Forslagsstillerne ønsker å etablere et offentlig oppnevnt utvalg som skal utarbeide en…

(komiteens leder): Nok en gang er det foreslått å innføre en norsk kulturkanon. Denne gangen er det fra Høyre. I 2006 var det fra Fremskrittspartiet. Da falt forslaget, bl.a. med et veldig godt argument: Det er umulig og ikke ønskelig å kåre de beste kunst- og kulturuttrykkene på objektivt grunnlag. Det er et argument som for øvrig var Høyres den gangen. Likevel løftes ideen igjen fram, av Høyre, og nå med inspirasjon fra bl.a. Sverige, et Sverige der kulturkanon allerede har skapt mer trøbbel e…

Det er lett å forstå den gode intensjonen bak forslaget om en norsk kulturkanon, men kulturens frihet står sterkt i Norge, og det vil være utfordrende å presse kulturen inn i et så begrenset format som det en kulturkanon vil være. Midlene som kommer til kulturfeltet, bør i størst mulig grad bidra til kulturinstitusjonene og flere opplevelser for befolkningen – kanskje særlig barn og unge – framfor å bygge mer byråkrati. Den kulturelle friheten lever i folks hverdag – i musikken vi hører på, hist…

I 2030 markerer vi tusenårsjubileet for at Norges evige konge, Olav den hellige, døde i slaget på Stiklestad. Det slaget ble en milepæl i to avgjørende prosesser for framveksten av det Norge vi kjenner i dag: riksdannelsen og kristningen. 2030 er derfor også et nasjonaljubileum. Sist Norge markerte Olavsjubileum, var for 100 år siden. Da var vi en ung nasjon og et kulturelt homogent samfunn. Siden den tid har vårt land gjennomgått store forandringer, og vi har blitt et mangfoldig og flerkulturel…

Da har representanten Haagen Poppe tatt opp det forslaget han refererte til.

Eg var med då eit liknande forslag blei behandla i 2006. Eg sa nei til statleg kulturkanon då, og eg seier nei igjen i dag. Dei moderne kulturkanondebattane starta med Harold Blooms publisering av den monumentale boka Vestens litterære kanon i 1994 – for 32 år sidan. Etter dette har fleire kulturpolitikarar i fleire land prøvd å dra Bloom etter håret inn i sin kulturpolitiske samanheng – og då ofte for å sikre seg eit slags kulturpolitisk fikenblad, for å skaffe seg sjølv truverd som vaktarar av…

Kunst- og kulturforståelsen i befolkningen er en livsnerve i fellesskapet vårt. Den gjennomsyrer alle samtaler mellom oss, interessene våre, referanserammene våre og hvordan vi tenker om verden rundt oss. Et sterkt, bredt og mangfoldig kulturliv er avgjørende for å opprettholde og utvikle befolkningens forhold til kunst og kultur, enten det er teater eller filmer vi ser på, at barna våre lærer seg tromme, gitar eller tuba på kulturskolen, eller det er hvilke sanger vi synger sammen i ulike høyti…

Først og fremst vil jeg takke forslagsstillerne for at de fremmer en sak i Stortinget om en kulturkanon, fordi det i og for seg kan være et godt og viktig tiltak for å beskytte og ta vare på sentrale verk som har definert våre verdier og vår kultur. En kulturkanon kan gi oss et sett av felles referanser, verk og kunstnere som de fleste kjenner til. Når vi eksempelvis nevner Magnus Lagabøtes landslov av 1274, Hans Nielsen Hauge og Kristin Lavransdatter, forstår vi hverandre umiddelbart, og det sk…

Representanten Jorunn Gleditsch Lossius har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lat meg begynne med å seie: Eg elskar kultur, og eg elskar lister. Eg lagar lister over alt, men er det éi liste eg ikkje treng i livet mitt, er det ei statleg godkjend liste over Noregs viktigaste kulturverk, no med politisk kvalitetssikring. Og det er akkurat det Høgre føreslår, at eit utval skal slå fast kva for verk som er essensielle i Noreg sin kunst- og kulturarv – kulturen sitt svar på VG-Lista Topp 40, som skal hjelpe oss i møte med etniske, religiøse og sosioøkonomiske skilje, og ei in…

Representanter fra Høyre har bedt Stortinget ta stilling til om regjeringen skal sette ned et utvalg som skal utarbeide et forslag til en norsk kulturkanon. Med kulturkanon mener de en liste over de viktigste verkene i Norges kunst- og kulturarv. De mener en kulturkanon vil bidra til en debatt om hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Representantforslaget er forankret i et ønske om å ta vare på norsk kulturarv. Dette ønsket deler jeg. Vi har et fellesskap og kulturelle verdier vi må ta vare på. Jeg…

Det blir replikkordskifte.

I Norge lager vi innholdslister for mye. På skolene har vi f.eks. læreplanene, vi lager fredningslister m.m. – altså uttrekk av våre viktigste litterære verk, vår viktigste musikk, osv. Hva er den prinsipielle forskjellen, slik statsråden ser det, mellom det og en kulturkanon?

Jeg har lest at Høyre mener at det ikke er noen prinsipiell forskjell, men det er det. I skoleverket handler det om pensum, men det er ikke lister som føres over at dette er de viktigste verkene. Vi vil at alle barna våre skal ha en fellesskapsarena, og skolen er nettopp en slik arena, og det er naturlig at opplæringsloven og det elevene lærer på skolen, er likt over hele landet. Noe av kritikken mot dette forslaget går ut på at man heller burde satse på de kulturfaglige og estetiske fagene i sk…

I sitt innlegg presiserte statsråden at hun ser verdien av en større kulturpolitisk debatt for å kunne løfte blikket, men da altså likevel uten at hun ønsker å støtte dette forslaget. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvordan vil hun bidra til en slik bred folkelig debatt som kulturkanon var ment å bidra til, når hun ikke støtter dette forslaget?

Etter at jeg hørte innlegget fra representanten, er jeg litt usikker på om forslaget er i tråd med representantens innlegg. Representanten snakket mye om flerkultur og de utfordringene det kan skape når vi skal diskutere norsk kultur. Spørsmålet blir da om representanten mener at et av mine favorittband representerer norsk kultur eller flerkultur: Karpe – er det norsk kultur og vil få plass på listen til Høyre, eller er det flerkultur og blir definert utenfor en slik liste? Jeg jobber hver dag f…

Jeg avslutter med et konkret spørsmål. Mener statsråden at det finnes kultur og kunst som objektivt sett er viktigere enn annen kunst og kultur?

Svaret på det er nei, for som kulturminister skal ikke jeg drive og si at noe objektivt sett er viktigere enn noe annet. Kulturministerens jobb er ikke å være meningspoliti eller å løfte fram noen uttrykk mer enn andre, kulturministerens jobb er å hegne om hele kulturfeltet i Norge. Når det gjelder å lure seg inn på en debatt der man skal si at et verk er viktigere enn et annet verk: Jeg har selvfølgelig private meninger om hva jeg liker, men at en kulturminister liker noe, er ikke det samme som…

Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.