Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Hilde Grande om finansnæringen som næringspolitikk

4 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

(ordfører for saken): Finansnæringen er helt sentral for Norge, for den er avgjørende for kapitaltilgang til norske bedrifter og husholdninger. Men finansnæringen er også av stor verdi i seg selv fordi den står for om lag 6 pst. av vårt BNP. Virksomhetene som er organisert i Finans Norge utgjør om lag 45 000 årsverk, og næringen bidrar med store skatteinntekter til vår velferd. Dette har en samlet komite understreket i innstillingen. Komiteen mener også det er avgjørende å legge til rette for en…

I norsk politikk har finansbransjen lenge vært omtalt som et nødvendig supplement til reell verdiskaping, snarere enn en del av den. Det har dessverre bidratt til et politisk rammeverk preget av skepsis, særreguleringer og manglende vilje til å se kapitalmarkedet som en strategisk viktig næring. Det er et veivalg Norge ikke har råd til, særlig i en tid der privat kapital, investeringer og markedsdrevne løsninger er avgjørende for ny vekst. Finansnæringen er en svært viktig næring for Norge, og d…

Representanten Tom Staahle har teke opp forslaget han refererte til.

Et sterkt næringsliv er en forutsetning for velferd, arbeidsplasser og finansiering av viktige fellesgoder. De kommende årene står landet overfor en betydelig omstilling. Norge trenger flere ben å stå på, og vi trenger rammevilkår som legger til rette for mer innovasjon, flere nye bedrifter og flere lønnsomme og produktive arbeidsplasser. Derfor er det viktig å legge godt til rette for finansnæringen. Kun 2 pst. av de sysselsatte jobber i finansnæringen, men til gjengjeld står de for hele 6 pst.…

Jeg vil starte med å gi honnør til forslagsstillerne. Det er et svært betimelig og godt begrunnet forslag vi behandler i dag. Derfor støtter også Venstre de forslag som fremmes i innstillingen. Det norske finansmarkedet har et betydelig vekstpotensial og en næring med et stort eksportpotensial, nye kunnskapsarbeidsplasser og teknologisk utvikling. Finansnæringen er mer enn noe annet en teknologinæring. Derfor må også finansnæringen ha rammebetingelser som legger til rette for vekst og omstilling…

En konkurransedyktig, velfungerende og robust finansnæring er avgjørende for finansiell stabilitet og bidrar til aktivitet og omstilling i hele økonomien. Gjennom EØS-avtalen er reguleringen av norske finansmarkeder tett knyttet opp mot reguleringene i EU. I den siste tiden har EU lagt større vekt på forenklinger og på å styrke næringens konkurranseevne. Innspillene til finansmarkedsmeldingen viser at næringen er svært opptatt av at Norge henger med på denne utviklingen. Jeg legger vekt på at de…

Det blir replikkordskifte.

Norge er nå alene i Norden om ikke å tillate investeringsfond med variabel kapital. Er det noe finansministeren har tenkt å ta initiativ til å gjøre noe med i finansmarkedsmeldingen?

Det er i hvert fall blant de tingene som jeg mener det er aktuelt å vurdere når vi nå skal legge fram et kapittel med en omtale av rammevilkårene for finansnæringen i finansmarkedsmeldingen. Også jeg mener det er verdt å se på hva andre land gjør, inklusive den ordningen som kalles variabel kapital, og spesielt også fordi det kan være nyttig å se på de utredningene som er gjort fra svensk side. Jeg mener at det er viktig at man forstår rekkevidden av eventuelle konkrete forslag, men vi har et åp…

Takk for det – da ser vi frem til den vurderingen som kommer i finansmarkedsmeldingen. Enkelte land har jo hatt denne ordningen i mange tiår. Det er også slik at det er mange norske aktører som tilbyr fondsprodukter fra andre jurisdiksjoner til norske kunder, på grunn av norske reguleringer. Er finansministeren enig i at det er et tegn på at vi ikke er konkurransedyktige på den regulatoriske siden, og at vi kanskje i for stor grad har drevet med det man kan kalle «gold-plating», som også blir ta…

Først har jeg lyst til å si at finansnæringen er en viktig næring, og det er en næring som må ha rammevilkår som gjør at den fungerer, for den bidrar bl.a. til den ekstremt viktige funksjonen i økonomien at man formidler kapital til dem som sparer og dem som investerer. I tillegg sikrer den viktige produkter som f.eks. forsikring og pensjonssparing. Finansnæringen er ikke en næring som ikke skal få anerkjennelse, tvert imot: Den skal få anerkjennelse som en viktig næring. Samtidig skal den regul…

Aprila Bank er et eksempel på en nisjebank som har flagget ut fra Norge – tidligere har også Bank Norwegian gjort det – fordi det er andre kapitalkrav til den typen banker i Norge enn det er i Sverige. De skal altså betjene sine kunder, norske kunder, fra Sverige. Hva tenker finansministeren er årsaken til at vi vurderer risiko så ulikt mellom Norge og Sverige når det gjelder kapitalkrav til den typen banker?

Jeg mener det er viktig at vi gjør våre vurderinger av hva som er riktig regulering, for å ta ansvaret for det norske finansmarkedet og finansiell stabilitet i Norge. Veldig mye av dette er også regulert gjennom EU-direktiver som gjelder både i Sverige, i Norge og i hele EU-området, så det er veldig mye felles regulering. Jeg har imidlertid vært med i politikken lenge nok til å oppleve både finanskrisen, bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet og finanskrisen i 2008 og 2009, og da var alle allt…

Finansministeren sa at finansmarkedsmeldingen kommer, og den ser vi fram til å få. Mange av de innspillene som kommer i denne runden, har jo kommet til regjeringen i tidligere runder. Det går ut på tiltak som bransjen selv mener kan bidra til å gi dem større innovasjonskraft, bedre utvikling og bedre næringsvilkår. Da er spørsmålet: Kan vi forvente denne gangen at vi har en litt mer proaktiv regjering som faktisk vil imøtekomme de entydige tilbakemeldingene som kommer fra bransjen selv?

For det første har vi løpende dialog med næringen, og det er jo gjennom den dialogen vi bl.a. gjorde endringer i skatt og rammevilkår for fondsnæringen, noe som gjorde at mange annonserte at det var endringer som gjorde at de nå velger å fortsette med å ha virksomhet i Norge og ikke flytter ut. Så det er ikke slik at det ikke er gjort ting. Det er gjort ganske betydelige ting bare i løpet av de siste månedene og i budsjettet for i år. Vi har altså varslet at vi i finansmarkedsmeldingen senere i…

Vi ser fram til å motta det til Stortinget, og vi skal selvfølgelig gå inn i det når det kommer. Representanten Astrup var nettopp inne på temaet kapitalkrav og eksemplifiserte det med at Aprila Bank har meldt seg ut. Det finnes også flere andre som har vurdert dette sett i lys av den politikken som regjeringen fører. Har finansministeren registrert den uroen som er blant slike aktører, og som vi har sett eksemplifisert med Aprila Bank, og vil han ta konkrete grep for å imøtekomme bransjen i det…

Akkurat som jeg sa, vil kapitalkrav bli vurdert i den meldingen. Det er et tema som alltid hører hjemme når man skal vurdere rammevilkår for finansnæringen. Men hva handler kapitalkrav om? Jo, det handler om trygghet for investeringene. Kapitalkrav har vi fordi dette er en næring som også må levere hvis det er motgang og det går dårlig i økonomien. Vi kan ikke ende i en situasjon der vi er for slappe på kapitalkravene og undergraver finansiell stabilitet, og så må staten inn å ta regningen, slik…

Takk for svaret. Statsråden sendte et brev til finanskomiteen den 2. desember 2025 som et svar på dette representantforslaget. I dette brevet omtaler statsråden EØS-avtalen og innlemmelse av rettsakter som ligger i EØS-avtalen. Vi har en EØS-avtale som tar sikte på at vi skal ha adgang til det europeiske markedet og på den måten gjøre det enklere for norske bedrifter å konkurrere og være i aktivitet. Vi ligger jo langt fremme på teknologiutvikling hva gjelder f.eks. betalingstransaksjoner. Jeg r…

Jeg tenker minste to ting. Det første jeg tenker, er at Vipps er et eksempel på at norsk finansnæring er nyskapende og har en evne til å finne gode, nye løsninger og ta i bruk teknologi, bedre enn veldig mange andre land. Det må jo si noe om kvaliteten også på rammevilkårene, at vi har en finansnæring som kan ligge foran, f.eks. når det gjelder en betalingsform som Vipps. Som jeg sa tidligere: Jeg bodde ti år i Belgia, og da så jeg en finansnæring som hadde kommet mye kortere når det gjaldt en g…

Replikkordskiftet er avslutta. Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på 3 minutt.

Når jeg har hørt på denne debatten, er det flere fra opposisjonspartier som har framstilt det som at man ikke anerkjenner finansnæringen som en egen næring, eller har hevdet at finansnæringen er mer enn et regulatorisk objekt. Jeg opplever at det er å skape et kunstig skille, for jeg har ikke hørt noen fra talerstolen her ha ment noe annet enn at man ser verdien i finansnæringen som en egen næring. Tvert imot opplever jeg at alle har prøvd å gi uttrykk for det på sin måte. Regjeringen har på fle…

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.