Representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om å oppheve klimanøytralitetsmålet

2 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Vi skal nå debattere et representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om at vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet oppheves. Klimanøytralitetsmålet ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Parisavtalen av 12. desember 2015. Komiteen ba om statsrådens vurdering av forslaget, og svar datert 8. desember 2025 foreligger fra statsråden. Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og det har kommet inn fire høringsinnspill. Jeg vil takke komiteen f…

Representanten Kari Sofie Bjørnsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

For å nå måla i Parisavtalen må verda kutta utslepp raskare enn i dag. Noreg skal ta sin del av ansvaret, og klimanøytralitetsmålet er eit viktig verktøy for å sikra at me bidreg meir enn det som følgjer av våre ordinære forpliktingar. Dette målet blei vedteke av Stortinget i 2016 med brei einigheit, som ein del av ratifiseringa av Parisavtalen. Arbeidarpartiet stod bak, for me meiner at Noreg skal vere eit land som både kuttar utslepp heime og bidreg til utsleppsreduksjon globalt. Det er dette…

Fremskrittspartiet stemte imot det klimanøytralitetsmålet som Senterpartiet i dag foreslår å oppheve. Det er derfor naturlig for Fremskrittspartiet å støtte forslaget. Vi merker også at flere har endret oppfatning, både i og utenfor denne sal, i tråd med det som var Fremskrittspartiets holdning den gangen. Da kan det være grunn til å reflektere i hvert fall litt over det mønsteret vi ser i klimapolitikken. Det vi ofte ser, er at de målene man vedtar, med en slags sinnelagsetikk kontra konsekvens…

Stortinget vedtok i 2016 et mål om at Norge skulle være klimanøytralt fra 2030. Nesten ti år senere må vi erkjenne at dette målet aldri har blitt tydelig definert, aldri har blitt konkretisert og heller aldri har blitt fulgt opp med en plan for gjennomføring. I løpet av disse årene har skiftende regjeringer rapportert på målet i statsbudsjettene, men uten å konkretisere hva som faktisk skal til for å nå det. Det har ikke vært lagt fram kostnadsanslag, ikke blitt presentert en samlet strategi og…

Rødt støtter klimamålene, men ikke dette tilleggsmålet som klimanøytralitetsmålet i virkeligheten er – et mål som først og fremst bidrar til å legitimere kjøp av kvoter. Rødt satt som kjent ikke på Stortinget i 2016, for dem som er opptatt av det. Jeg vil si det med Naturvernforbundets ord, som er hentet fra deres høringsinnspill til denne saken: «Naturvernforbundet ser at det er grunn til å stille spørsmål ved klimanøytralitetsmålet. Det er uklart hvordan målet skal forstås, og det vil etter al…

Klimakrisen er her nå. Den fører til ressursmangel, sykdomsspredning, store flyktningstrømmer og sannsynligvis også mer krig og konflikt. Den fordrer at vi setter oss ambisiøse mål, at de ambisiøse målene faktisk følges opp, at vi kutter utslipp både her hjemme og der ute, og at vi bidrar til at omstillingen lykkes både her i Norge og i andre land. Jeg er enig i at klimanøytralitetsmålet ikke er perfekt formulert eller blir perfekt håndhevet. Jeg er ingen tilhenger av å kjøpe kvoter for å fraskr…

Denne saken er ganske beskrivende for hvordan tilstanden i Stortinget er akkurat nå, når det gjelder klimapolitikken. Det er et flertall som lett klarer å finne sammen, med litt ulike varianter, for å senke ambisjoner, avlyse vedtak og avlyse mål og for rett og slett å sørge for at vi tar et skritt tilbake i klimapolitikken. Flere av disse partiene liker å kalle seg et miljøparti, og i ulike sammenhenger liker de å si at de er opptatt av klima og miljø, men de klarer altså ikke å bidra til et fl…

For å oppfylle temperaturmålet under Parisavtalen er ikke summen av dagens innmeldte mål under Parisavtalen nok. Verden må kutte mer. Det norske klimanøytralitetsmålet legger til rette for det. Norge har hatt et klimanøytralitetsmål siden 2008, da Stortinget vedtok at Norge skulle være karbonnøytralt i 2050. Stortinget sa samtidig at dersom det kom på plass en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skulle Norge ha et forpliktende mål om karbonn…

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Jeg gjentar det jeg sa i sted, at da klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av Stortinget i 2016, stemte Høyre imot. Så Høyre er helt konsistente i denne saken. Målet var uklart den gangen når det gjelder hva det skulle innebære, og denne uklarheten har rett og slett forsterket seg. Det virker som det er en del som ikke tar inn over seg at kritikken mot klimanøytralitetsmålet kommet fra ganske sterke aktører. Vi har snakket om WWF, ZERO, Klimautvalget 2050 og også Naturvernforbundet, som ble nevnt f…

Jeg tegnet meg igjen fordi det i denne debatten høres ut som at vi avlyser de internasjonale klimamålene Norge har forpliktet seg til, og det stemmer jo på ingen måte. Jeg gjentar det Klimautvalget 2050 sier i sin NOU, der de anbefaler å avvikle hele klimanøytralitetsmålet, der de understreker at klimanøytralitetsmålet ikke er internasjonalt eller juridisk forpliktende. Dette var jo statsråden inne på selv. Det er et tilleggsmål. Så det er ikke sånn at hvis vi skroter dette målet i dag, har vi a…

Det er, med respekt å melde, litt spesielt å høre både Høyre og Rødt egentlig forsvare at de ikke bidrar til å svekke norsk klimapolitikk i dag, for med det vi kan få inntrykk av, har da indirekte organisasjoner som WWF, ZERO og Naturvernforbundet, alt annet likt, fått gjennomslag i Stortinget for å svekke norsk klimapolitikk. Jeg er ganske overbevist om at det aldri var intensjonen. Hvis man f.eks. ser på ZEROs forslag om å avskaffe klimanøytralitetsmålet, er ikke det et mål som kan leses helt…

Jeg vil bare understreke at Venstre på ingen måte er mot bruk av kvoter eller kvotekjøp. Jeg synes statsråden hadde en ganske god beskrivelse av hvordan det kan være med på å bidra godt til omstillingen internasjonalt, men jeg er også litt kritisk til den inngangen bl.a. Rødt har i diskusjonen om kvotekjøp. De evner ikke å skille nettopp der det kan være et godt og positivt bidrag til global omstilling, opp mot det som jo er en helt reell diskusjon – der Rødt og Venstre deler mange av synspunkte…

Representanten Sofie Marhaug har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt

Da skal jeg prøve å reflektere på ett minutt, så det kommer til å gå som det går. Rødt fikk faktisk gjennomslag for klimapolitikk i budsjettforliket: Vi fikk økt CO2-avgiften. Det mener jeg er et viktig og riktig klimatiltak i Norge – det kutter utslipp her hjemme, og forurenser må betale. Så har det skjedd andre ting i norsk klimapolitikk som tilsynelatende senker ambisjonsnivået, f.eks. at vi ikke skal kjøpe masse importert biodrivstoff som har usikker global klimaeffekt. Det er jeg glad for.…

Når man er vara og hopper inn for en som er hjemme og har svangerskapspermisjon, må man ha litt oppvarmingstid. For meg er det viktig å understreke det jeg sa i hovedinnlegget. For oss i Senterpartiet er det å oppheve klimanøytralitetsmålet på ingen måte å senke ambisjonsnivået i klimapolitikken. Vi er veldig klar over at vi er bundet av Parisavtalen og har lovfestet mål der fram mot 2050. For oss ligger målene fast, og vi skal bidra med vår praktiske tilnærming for at vi skal oppnå de målene. S…

Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 7.