Anskaffelse av ytterligere ubåter og langtrekkende presisjonsild

3 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Alle i Norge ønsker å leve i fred, men om noen angriper oss eller våre allierte, skal vi slå knallhardt tilbake. Derfor er det helt avgjørende at vi nå anskaffer langtrekkende presisjonsild, med flere hundre kilometers rekkevidde, og ytterligere to nye ubåter, noe som gir seks ubåter totalt. Langtrekkende presisjonsild vil gi en helt tydelig avskrekkende effekt. Dette er våpen som kan nå langt inn bak fiendens linjer, treffe kommandoplasser, baser, materiell, kritisk infras…

Prop. 29 S for 2025–2026 handler om noe av det mest grunnleggende staten har ansvaret for, nemlig å sikre landet vårt i en tid med økende uro og en sikkerhetspolitisk situasjon som er alvorligere enn på flere tiår. Proposisjonen omhandler to sentrale kapasiteter: flere ubåter til Sjøforsvaret og etablering av landbasert langtrekkende presisjonsild i Hæren. Dette er ikke enkeltstående investeringer. Det er helt nødvendige byggesteiner i et sterkere og mer moderne forsvar. Det haster med å bygge f…

Som flere har vært innom, står Norge og Europa i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. De kjøpene og rammene vi tar stilling til her i dag, er av særdeles stor betydning, når det gjelder både å øke antall nye ubåter, som er et av Norges strategisk sett viktigste virkemidler, og innkjøp av langtrekkende presisjonsild til Hæren. Dette er av avgjørende betydning for å oppnå ønsket effekt overfor en motstander når det gjelder landmilitær avskrekking, og er derfor…

Det er ei spesiell tid me lever i. Sidan sist det blei diskutert sikkerheitspolitikk i denne salen, har presidenten i USA på nytt trua med å ta alliert land og utfordra heile NATO-samarbeidet. Mange pusta letta ut då Trump i Davos snudde og sa at han ikkje skulle ta Grønland med makt, men me veit at Trump fort kan snu igjen. SV støttar det grønlandske folket. Grønland tilhøyrer grønlendarane, og me er glade for at regjeringa har vore tydeleg i forsvaret av Kongeriket Danmarks suverenitet. Som ei…

Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Vi lever i en svært usikker verden, og nettopp av den grunn er det avgjørende at de investeringene vi gjør i det norske forsvaret, er gjennomtenkte og ikke minst langsiktige. Med krig i Ukraina og en amerikansk president som er krevende å forholde seg til, er det viktig at vi velger partnere som står oss nær, der vi kan bygge opp et tett strategisk partnerskap. Det pekes nå i retning av et sørkoreansk alternativ for langtrekkende presisjonsild. Når vi nå står overfor en investering som vil prege…

Spørsmålet om å kunne forsvare territoriet og landet sitt mot stormakter med ambisjoner har blitt satt på dagsordenen i mye større grad de siste ukene. Jeg tror stadig flere ser at det er viktig at man har både evnen og viljen til å forsvare seg, ikke minst for å dempe de imperialistiske ambisjonene, om de kommer fra Moskva eller fra Washington D.C. Et land som ikke er i stand til og ikke vil forsvare seg, blir mer utsatt for imperialistiske røvertokter. Det å ha en viss forsvarsevne og -vilje e…

Norge står i en svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon, og verden slik vi kjenner den, er i ferd med å gå av hengslene. Mens Putins imperialisthær rykker fram i Ukraina, er USA under Trump en alliert som det blir stadig vanskeligere å stole på. Hans krav om å overta Grønland setter i verste fall hele NATO-samarbeidet i fare. USAs såkalte sikkerhetsstrategi, med uttalt vilje til å blande seg inn i europeiske lands anliggender ved å støtte ytre høyre-krefter, bekrefter at USA er på vei inn i…

I dagens sikkerhetspolitiske bilde er det avgjørende for både vår egen og europeisk sikkerhet at vi tar et større ansvar for den konvensjonelle avskrekkingen på kontinentet vårt. KrF var med på forliket om langtidsplanen for Forsvaret sommeren 2024 og vil være konstruktive i samtalene om en reprioritering av planen denne våren. Anskaffelsen av ytterligere to ubåter og langtrekkende presisjonsild er to sentrale kapasiteter i langtidsplanen, og vi oppfatter at forsvarssjefen har vært svært tydelig…

Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Russlands angrepskrig mot Ukraina er den største sikkerhetspolitiske utfordringen Norge og Europa står overfor. Norge må ta mer ansvar for egen og alliert sikkerhet i en stadig mer urolig verden. Derfor er det viktig at vi raskt styrker Norges forsvarsevne, slik at vi kan møte de utfordringene vi står overfor. I Prop. 29 S for 2025–2026, som er til behandling i dag, foreslår regjeringen at Stortinget tar stilling til to sentrale investeringer s…

Det blir replikkordskifte.

Spørsmålet dreier seg overraskende nok om langsiktig presisjonsild. Jeg sier både «langsiktig» og «langtrekkende», for det er litt av dilemmaet vårt i denne saken. Jeg ønsker å få et svar på følgende spørsmål: Hvilke forutsetninger om forpliktende avtaler om industrisamarbeid ligger til grunn i dette prosjektet?

I samtalene og forhandlingene med det koreanske alternativet ligger det inne en konkret forpliktelse om 100 pst. gjenkjøp, men koreanske myndigheter har økt det til 120 pst. Det er også pekt på store industrimuligheter i Norge knyttet til denne avtalen. Det ligger også industrimuligheter i andre tilbud, men det er viktig å huske at den samme gjenkjøpsforpliktelsen gjelder uansett hvilket tilbud vi velger, med unntak av det amerikanske, som ikke opererer med gjenkjøpsforpliktelser.

Et slikt kjøp gir en helt ny dimensjon i det norske forsvaret, spesielt for Hæren, som flere har påpekt. Når vi snakker om en ny dimensjon, er dette også strategisk på alle mulige måter. Er det lagt opp til forpliktelser på myndighetsnivå i denne typen anskaffelse, og sikrer industrisamarbeidet gjensidig tilgang til både Norges og leverandørens forsvarsmarkeder?

Gjenkjøpet er jo knyttet til at vi kjøper landbasert langtrekkende presisjonsild fra Sør-Korea, og så forplikter leverandøren seg til å bidra til gjenkjøpet i Norge. Det legges opp til 120 pst. gjenkjøp på ulike områder, og det legges også opp til at integrasjon av andre typer missiler kan inngå i gjenkjøpet. Det er lagt opp til en bred gjenkjøpsprosess også knyttet til det koreanske alternativet.

Jeg stilte også spørsmål om en slik avtale sikrer at vi får tilgang til det koreanske markedet. Det har vel vært en utfordring når vi tidligere har kjøpt koreansk materiell. Har dette vært en del av forhandlingene?

Det har ikke jeg detaljer om. Vi er i løpende dialog for å få tilgang til det koreanske markedet. Flere statsråder jobber opp mot Sør-Korea for å få gode vilkår for både eksport til og import fra Sør-Korea. Sør-Korea er en viktig alliert, og det er alltid drøftelser om ytterligere samarbeid med allierte, også i Stillehavsregionen, når vi er i slik dialog. Jeg hadde besøk av min koreanske kollega, og vi tok opp spørsmålet om tilgang til det koreanske markedet på flere områder, men i dette konkret…

Jeg vil sitere fra regjeringens pressemelding om anskaffelse av ytterligere to ubåter: «Tyskland er en av Norges viktigste samarbeidspartnere, en nær alliert og et land vi har mange felles interesser med. Det tysk-norske forsvarssamarbeidet understreker viktigheten av langsiktige, strategiske relasjoner for å møte et mer uforutsigbart sikkerhetsbilde. Det strategiske partnerskapet samler ressursene til to nære allierte om felles sikkerhetsutfordringer. Felles investeringer og prosjekter innenfor…

Aller først vil jeg takke representanten Sayed for et glitrende godt sitat. Det er veldig godt skrevet, og det er helt riktig: Vi samarbeider veldig tett med Tyskland. Vi kjøper nye ubåter sammen med Tyskland, vi kjøper sjømissiler sammen med Tyskland, vi har bestilt 54 nye stridsvogner – og de første er allerede vist fram for offentligheten – og vi kjøper omkring 500 nye lastebiler fra en tysk produsent. Våre soldater bruker tyske håndvåpen – der er flere titusen allerede innkjøpt – og vi kjøpe…

I mediene har forsvarsministeren kommentert at det norsk-tyske alternativet er utelatt fra konkurransen fordi det ikke oppfyller kriteriet om en rekkevidde på 500 kilometer. Senest i debatten i dag bekrefter han at det er to alternativer som ligger til behandling om denne proposisjonen skal bli vedtatt med forslaget fra regjeringen. Samtidig er det på det rene at det opprinnelige tilbudet fra USA, som var grunnlaget for hele anbudsprosessen, kun inneholdt raketter med 300 kilometers rekkevidde.…

Regjeringen er opptatt av å levere på det som er kriterier stilt av Forsvaret for å styrke norsk forsvarsevne og sikre tilstrekkelig avskrekking. Der er Forsvaret klare på at man ønsker langtrekkende ild med mulighet for å skyte 500 kilometer presist. Det er det mest avskrekkende. Leveransen må også inneholde både «launchere» og missiler. Det er ikke så avskrekkende bare å ha «launchere», man må også ha missiler for at det skal virke avskrekkende. Derfor vil regjeringen vektlegge det når beslutn…

Litt i forlengelsen av det: Et poeng som jeg synes har vært litt underkommunisert i debatten den siste måneden, er hvordan Norge ikke bare går glipp av en stor mulighet når den norsk-europeiske løsningen blir vraket, men at regjeringen også aktivt motvirker vår egen forsvarsindustri. Som forsvarsministeren var inne på i et av sine svar nå, bidrar jo Norge og Kongsberg sammen med Tyskland inn i utviklingen av missilet 3SM, med en rekkevidde på over 1 000 kilometer. Dette missilet er tett knyttet…

Ulike tilbud til Norge i dette samarbeidet sier at man kan integrere og inkludere ulike missiltyper. Det er også åpnet for at det koreanske skal kunne inkludere NSM, men det vi anskaffer nå, er ikke NSM – det vi anskaffer nå, er langtrekkende presisjonsild. NSM er et annet målmissil og ligger senere i anskaffelsen fra Forsvaret, men det legges også opp til å kunne integrere det. Ved forsvarsanskaffelser stilles det ofte krav til industrisamarbeid, og for anskaffelsen av langtrekkende ild er krav…

Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Det er en urolig verden vi lever i i dag. Forsvaret skal styrkes og få nye kapabiliteter til å utøve norsk suverenitet. Likevel må vi se større på norsk forsvarspolitikk. Forsvaret av Norge vil ikke bare handle om antall soldater på bakken, men også om hvorvidt vi har en robust økonomi og verdikjeder som står seg i både krise og krig. Koronapandemien, krigen i Ukraina og blokkeringen av Suezkanalen viser hvor sårbare internasjonale verdikjeder faktisk kan være. Derfor blir det helt feil å kjøpe…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.