Stortinget ber regjeringen lage en plan for opptrapping av antall påtalejurister og komme tilbake til Stortinget i forslag til statsbudsjett for 2027.
Ingen prediksjoner generert for dette forslaget.
Stortinget ber regjeringen igangsette en følgeevaluering av innføringen av de nye reglene for sivilrettslig inndragning. Evalueringen skal belyse hvilken effekt lovendringen har for omfanget av inndra…
Ingen prediksjoner generert for dette forslaget.
Stortinget ber regjeringen, parallelt med evalueringen av de nye reglene for sivilrettslig inndragning, utrede regler for å øke inndragning av kriminelt utbytte, herunder et forslag om sivil inndragni…
Ingen prediksjoner generert for dette forslaget.
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre en fastsatt fordelingsnøkkel for fordelingen av inndratt kriminelt utbytte.
Ingen prediksjoner generert for dette forslaget.
Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres inndragningsteam i alle politidistrikt, og komme tilbake til Stortinget i forslag til statsbudsjett for 2027.
Ingen prediksjoner generert for dette forslaget.
Pre-vote prediksjoner krever innlogging
Se hvordan modellen forventer at hvert parti vil stemme før voteringen finner sted.
Stortinget ber regjeringen lage en plan for opptrapping av antall påtalejurister og komme tilbake til Stortinget i forslag til statsbudsjett for 2027.
Innstillingstekst krever innlogging
Full komitétekst med tilråding og begrunnelse.
Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutt.
(ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid om denne viktige saken vi nå behandler. Innstillingen inneholder flere forslag til endringer i straffeloven. Disse forslagene er det en samlet komité som står bak. I innstillingen er det også fremmet flere andre forslag, som forskjellige partikonstellasjoner står bak. De forslagene legger jeg til grunn at de enkelte partiene vil kommentere under sine egne innlegg i denne debatten, så med det er jeg ferdig med saksor…
Representanten Finn Krokeide har tatt opp de forslagene han refererte til.
Er det én ting vi forbinder med kriminelle nettverk, er det penger, dyre biler og eksklusive klær og klokker. Det er nesten umulig å se for seg et nettverk uten at de står og fronter denne luksusen som symboler på rikdom og makt. At de kriminelle nettverkene bruker symboler, er ikke tilfeldig. Vi vet at de bruker denne luksusen aktivt når de rekrutter, og kanskje særlig når de skal rekruttere unge. Likevel har norsk lov altfor lenge gjort det for enkelt for de kriminelle å beholde utbyttet fra k…
Den organiserte kriminaliteten truer den norske samfunnsmodellen og det tillitssamfunnet vi alle sammen er glade i og nyter godt av. Grensekryssende kriminalitet er en stor og voksende utfordring. Norge risikerer etter hvert å kunne bli en slags honningkrukke for kriminelle hvis vi ikke skrur til skruen. I landet vårt kan de møte et politi som har mindre kapasitet, hvor antallet henleggelser går opp og antallet oppklarte saker går ned, et lavere straffenivå enn i noen av våre naboland, snevrere…
Representanten Mari Holm Lønseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.
For Senterpartiet er det et grunnleggende prinsipp at kriminalitet ikke skal lønne seg. I dag ser vi at stadig mer kriminalitet er profittmotivert. Organiserte kriminelle miljøer bygger makt og innflytelse gjennom penger, luksusgjenstander og økonomiske nettverk. Når politiet ikke klarer å ta fra dem verdiene de har tjent på kriminalitet, får disse miljøene vokse seg sterkere. Det har vi sett over lang tid, og det var også tydelige tilbakemeldinger til justiskomiteen rundt dette da vi besøkte Sv…
MDG deler fullt ut målet om bekjempelse av grov økonomisk kriminalitet og kriminelle nettverk, og at utbyttet av kriminaliteten bør inndras. MDG støtter derfor regjeringens forslag til lovendringer, men er kun med på deler av tilrådingen fra komiteen for øvrig. Det er viktig i denne saken, som i flere andre, å understreke at en lovendring ikke vil gi mer effektiv inndragning av utbyttet av straffbare handlinger dersom det ikke samtidig prioriteres ressurser til å styrke arbeidet. Vi har merket o…
Vi kan være helt konkrete: Politiet viser fram vesker til titusenvis av kroner, Rolex-klokker, dyre biler og kontanter i store bunker. Det er ikke verdier som bare dukker opp. Det er verdier som i svært mange tilfeller har et opphav i kriminalitet. Likevel blir de altfor ofte ikke inndratt. Problemet er jo ikke at vi ikke ser hva dette er. Problemet er at vi ikke klarer å bevise det godt nok etter dagens regler. Vi vet at pengene flyttes. Vi vet at eierskapet skjules. Vi vet at verdier plasseres…
Da har representanten Hans Edvard Askjer tatt opp det forslaget han refererte til.
Kriminalitet skal ikke lønne seg. Ofte er kriminalitet motivert av et ønske om raske penger. Derfor er inndragning et av de viktigste virkemidlene vi har i kampen mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet, men dagens system fungerer ikke godt nok. Det har vi visst lenge. Politihøgskolen publiserte i juni 2023 en rapport om inndragning. Rapporten viser at inndragningstallene har vært relativt konsistente i 25 år, til tross for gjentatte styringssignaler om at arbeidet skal prioriteres og s…
Effektiv inndragning er helt sentralt for å bekjempe profittmotivert kriminalitet. Ved å inndra de økonomiske verdiene fjerner vi også den viktigste driveren bak kriminaliteten. Jeg er derfor glad for at en samlet komité har sluttet seg til regjeringens lovforslag. Regjeringens forslag om å innføre en ordning med selvstendig inndragning innebærer en milepæl i arbeidet mot den profittmotiverte kriminaliteten. Som Arbeiderpartiet og et flertall i komiteen peker på, har nye virkemidler for å inndra…
Det blir replikkordskifte
Det er flere høyst relevante høringsinstanser som har tatt til orde for en inndragningsregel med omvendt bevisbyrde. Et slikt regelverk kan også forenes med grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. En slik regel ville ha senket terskelen for inndragning og dermed kunne gjort det enklere for påtalemyndigheten å inndra kriminelt utbytte. Med det bakteppet blir mitt spørsmål: Hvorfor har ikke regjeringen utredet inndragningsregler med omvendt bevisbyrde?
Som jeg sa i innlegget mitt, er jeg veldig stolt av at det er Arbeiderparti-regjeringen som nå legger fram et lovforslag om dette. Dette har vært utredet og sendt på høring to ganger før vi kom i regjering, faktisk. Det var sendt på høring i både 2015 og 2020, uten at en klarte å følge det opp med et lovforslag til Stortinget. Regjeringen har, som kjent, foreslått en generell regel om inndragning av verdier som mest sannsynlig stammer fra kriminalitet. Hvis det er naturlig, i den konkrete situas…
Jeg merker meg at statsråden begrunner regjeringens standpunkt, men ikke gir noe konkret svar på hvorfor en regel med omvendt bevisbyrde ikke ble utredet. Men selv om regjeringen nok en gang nøler og havner på etterskudd i kriminalitetsbekjempelsen, er det nå heldigvis et flertall på Stortinget som pålegger regjeringen å utrede inndragningsregler med omvendt bevisbyrde. Når vi har en regjering som ikke tar kriminalitetsbekjempelse tilstrekkelig på alvor, er det bra at Stortinget gjør det. Kan st…
Det er fascinerende å høre hvor høy og mørk denne representanten er når det gjelder å ta kriminalitet på alvor. Som sagt: I forbindelse med handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet som ble lansert av den rød-grønne regjeringen som satt i perioden 2005–2013, sa vi den gangen at vi ville vurdere en regel om det som vi nå fremmer forslag om. Vi tok initiativ til en utredning, og den ble levert etter at vi gikk av. Fremskrittspartiet mottok den i 2015. Det ble sendt på høring, og da Sylvi Listhaug…
Det var det mye historiefortelling i det statsråden nå sa, men det løser jo ikke det svært utfordrende kriminalitetsbildet vi nå ser. Økt inndragning i praksis har flere sider: Én side er lovverket, som er til behandling her i dag. En annen viktig side er bemanning og ressurser til politi og påtalemyndighet, som er de som skal stå for håndhevelsen av dette regelverket. Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å styrke påtalemyndighetens kapasitet til å øke bruken av inndragningsregelverket?
Grunnen til at jeg nå bruker tid på å fortelle hva som er initiert av hvem, er også for å vise hvordan man virkelig prioriterer bekjempelse av økonomisk kriminalitet fra denne siden. I 2021 ble det bevilget midler til å ansette inndragningsspesialister. I statsbudsjettene for 2024 og 2025 fikk en på plass inndragningsjurister. I 2025 ble det også bevilget penger til å få på plass spesialetterforskere til å bistå politidistriktene. I 2026-budsjettet økte vi satsingen på regionkontorene; de er sty…
Jeg har et ganske kort spørsmål, som oppfølging til historiefortellingen: Med det kriminalitetsbildet vi ser nå, i 2026, er statsråden enig i at vi har et stort behov for flere påtalejurister?
Jeg er enig i at vi må fortsette å styrke også påtalemyndigheten. Hvordan en gjør det, er noe en kommer tilbake til i statsbudsjettene. Vi har som sagt en økning på 40 mill. kr til påtalemyndigheten i forslaget til revidert nasjonalbudsjett, i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det som også er viktig, er å se på hvordan vi får best mulig effekt. Som Økokrim selv påpeker, må en ha god kompetanse, gode spesialister og teknologi som gjør at de kan være effektive. Økokrim viser i sin årsrap…
Det er veldig bra at det de siste årene har vært en ganske stor vekst i antallet inndragninger, men bak de mange inndragningene gjemmer det seg at dette stadig gjelder veldig få saker med veldig høye beløp. I 2025 var det 24 av nesten 19 000 inndragninger som gjaldt beløp over 2 mill. kr, og det var omtrent på det samme nivået som året før. Det er veldig bra at det også er mange mindre beløp som inndras, hvis man kan kalle beløp på under 2 mill. kr for det, men det må være et mål at også den sto…
Jeg er helt enig i det representanten sier: En skal selvfølgelig ta profitt, uansett om den er liten eller stor. Det vi ser nå, er at politiet også klarer å ta de store summene. Bare de siste dagene har vi sett i mediene hvordan en hefter og tar beslag, og hvordan en – som Økokrim har vært ute med – også bruker etterretning tidlig for å kunne sikre seg kunnskap om hva som vil være av verdier å inndra. Det er veldig avgjørende. Økokrim-sjefen har uttalt at vi framover vil se stadig større beløp.…
Det er flott at Stortinget står samlet i en så viktig sak, og at vi nå kan styrke adgangen til selvstendig inndragning. Det er nødvendig, for det anslås i dag at kriminelle miljøer innhenter over 20–30 mrd. kr årlig. Det er enorme summer, og vi inndrar faktisk under 1 mrd. kr, som er målsettingen. Det viser et betydelig gap. Skal denne lovendringen gi effekt, må regjeringen sikre en implementering som gjør at vi inndrar mye mer enn i dag. Etter økt kapasitet og tydelige prioriteringer i politi,…
Som representanten Høyer-Berntsen og de foregående representantene er tydelig på i sine replikker, er det at vi nå få et enda mer potent lovverk på plass, viktig, men det er ikke det som alene vil bidra til at vi klarer å få inndratt veldig mye mer av det vi vet er profitt fra kriminalitet. Så det å fortsette arbeidet en har gjort gjennom å styrke fagledelsen i høyere påtalemyndighet, få på plass dedikerte etterforskere og gjennom at en har spesialetterforskere, som nå har blitt styrket i seks r…
Jeg takker for svaret og vil gjerne følge det opp. Når vi vet at gapet er så stort som det er i dag, er det vi inndrar, et symbolsk beløp. Jeg vil utfordre statsråden: Er statsråden villig til å rigge politiet slik at vi faktisk kan klare det ambisjonsnivået som nettopp ble beskrevet?
Ja, det er jeg villig til. Det vi vet, er at vi må lytte til de politifaglige rådene. Vi må høre – fra Økokrim også – hva som er måten å innrette seg på for å kunne ha ambisjoner om enda mer enn 1 mrd. kr, som er satt som mål innen utgangen av 2027. Det handler om å satse i bredden – på etterretning, på kompetanse, på dedikerte etterforskere og påtalejurister og på å ha en veldig tydelig fagledelse. En må også ha et samarbeid mellom Økokrim-spesialistene og «vanlige spanere». En må også ha et sa…
Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
La oss se for oss en skolegård: Utenfor står det en dyr bil. En ung fyr lener seg mot den, med en fet klokke på håndleddet og dyre klær. Det er ikke tilfeldig – det er bevisst. Det er ikke bare for dem som allerede er i miljøet. Det er for dem som står og ser på – de som vurderer hva slags vei de skal velge. Det er sånn kriminalitet ser ut når de prøver å rekruttere, for dette handler ikke bare om penger, klokker eller dyre merkeklær; det handler om status, om å framstå som vellykket, og om å se…
Selvstendig inndragning er ikke bare et enkeltstående lovforslag. Det er en del av en tydelig rød tråd i Arbeiderpartiets arbeid mot kriminalitet som drives av penger, makt, trusler og profittjag. Enkeltpersoners og fellesskapets verdier skal beskyttes. Staten må bruke hele verktøykassen mot dem som bygger makt og rikdom på kriminalitet. Allerede i Hurdalsplattformen slo Arbeiderpartiet fast at kampen mot hvitvasking, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet skulle vesentlig styrkes. Lo…
Nå ble det mye Arbeiderpartiet her, men jeg bare ønsker å gi en stemmeforklaring på vegne av Arbeiderpartiet. Selv om vi på flere punkter støtter intensjonen i forslagene som er fremmet, mener vi det ikke er riktig å støtte noen av dem. Når det gjelder forslaget om inndragningsfond, har det avgjørende for oss vært at et slikt forslag kan bli krevende for politiet dersom de risikerer å måtte oppbemanne og nedbemanne etter hvor mye de klarer å inndra. Det bidrar ikke til stabile fagmiljøer og hell…
(ordfører i saken): Effektive regler for inndragning av verdier som er frambrakt ved kriminalitet, er et avgjørende element i en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Dette har flere sider. Jeg var inne på de individualpreventive og allmennpreventive i mitt forrige innlegg. Jeg vil her også nevne at man i andre land har sett eksempler på at framvekst av kriminell økonomi i seg selv har vist seg som en samfunnstrussel med tilhørende voldsspiraler og utfordringer av de offentlige myndigheters reelle…
Historien har allerede blitt nevnt her, men jeg må fortsette på den, for den må visst ryddes litt opp i. Sist dette var tema i salen, ble jeg beskyldt for historieforfalskning. Det er en alvorlig påstand, særlig når det er feil. Representanten Krokeide hevdet at arbeidet med selvstendig inndragning startet under justisminister Kallmyr. Det gjorde det ikke. Det startet lenge før. Det har noe å si, for mellom justisminister Anundsen og justisminister Kallmyr ligger det både mange år og en god del…
Justiskomiteen var nylig på komitéreise i Sverige og fikk høre om utfordringene til det svenske politiet. Min bekymring når det gjelder selvstendig inndragning, handler om at Sverige i stor grad går i front med sterkere innstramming enn det vi gjør i Norge. Jeg er bekymret for at om vi henger etter, flyttes kriminalitet fra Sverige til Norge i stor grad. Jeg ønsker at vi skal være i forkant, men selvfølgelig på en forsvarlig måte. Da Senterpartiet sendte saken vi nå har til behandling, på høring…
Jeg vil komme med noen merknader til historiefortellingen som vi hører fra Arbeiderpartiets representanter, og det voldsomme behovet for å snakke om historie litt godt tilbake i tid. Det tyder på at man har en motvilje til å ta innover seg at man faktisk nå har styrt landet i fem år. Det voldsomme behovet for å snakke om tiden forut for og hvorfor man overtok, altså høsten 2021, er i seg selv ganske avslørende. Det er fordi det ikke er noen gode svar eller gode forklaringer å finne i egen histor…
Når det gjelder omvendt bevisbyrde er det mye interessant i det, og jeg tenker at regjeringen fortsetter å gjøre ting på en kvalitativ god måte og har god gjennomføringsevne. Det å lage gode lover tar litt tid – lover som tåler Grunnloven, lover som tåler å kunne brukes, lover som kan gjennomføres i praksis, og lover som ikke minst opprettholder den høye tilliten til politiet og rettsstaten. Jeg var også til stede på turen med justiskomiteen og kan understreke at det svenske politiet berømmet No…
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.