Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter)

12 forslag avstemt i Stortinget

Da har representanten Marthe Hammer tatt opp de forslagene hun refererte til. Det er også mulig å tegne seg på talerlisten for stemmeforklaring senere om noe er utelatt.

Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et grundig arbeid i en nokså komplisert sak. Jeg vil innledningsvis også understreke at dette er en sak mange har arbeidet med over tid, og det er positivt at vi nå tar et viktig steg videre i arbeidet med å forbedre regelverket for fripoliser og garanterte pensjonsprodukter. Proposisjonen fra regjeringen har som hovedmål å skape en bedre balanse mellom trygghet for de garanterte pensjonsytelsene og behovet for høyere avkastning og bedre reg…

Først vil jeg benytte anledningen til å takke saksordføreren for den jobben som er lagt ned, og takke resten av komiteen for samarbeidet. Dette er en sak som handler om noe helt grunnleggende, nemlig tryggheten for folks pensjon. Det snakkes varmt om forbedringer i pensjonssystemet, om fleksibilitet og muligheter og høyere avkastning, men for mange pensjonister oppleves virkeligheten som en litt annen. De siste årene har altfor mange opplevd at pensjonen deres står stille, samtidig som prisene ø…

Da har representanten Tom Staahle tatt opp de forslagene han refererte til.

La meg begynne med å takke saksordfører for svært godt arbeid i å lose denne viktige, men også kompliserte saken gjennom Stortinget på en god måte. Denne saken handler i bunn og grunn om noe av det viktigste vi har i vårt velferdssamfunn: tryggheten for egen pensjon. Det handler om å sikre at folk får det de har opptjent, men også å sørge for at pensjonsmidlene forvaltes på en trygg måte som gir best mulig avkastning over tid. I dag behandler vi forslag til endringer i regelverket for garanterte…

Det er behov for endringar i regelverket for forvaltninga av garanterte pensjonsprodukt. I mange år har desse fripolisane forvalta av livselskapa ikkje hatt noka som helst regulering, noko som har gjeve betydeleg lågare pensjonar enn det som var lova, og som innbetalt pensjonskapital bør kunne sørgje for. Det gjev eit tap for den enkelte pensjonist, men også for samfunnet, ved at store midlar blir forvalta for forsiktig. Over tid har ein altså opplevd lita eller inga regulering av pensjonsytinga…

Om enn denne saken kan virke teknisk og til dels lite tilgjengelig, er det en viktig sak, så takk til saksordføreren for godt arbeid. Nærmere hver femte nordmann har viktige deler av sin framtidige pensjon knyttet til fripoliser, med verdier på flere hundre milliarder kroner. Til tross for, og kanskje også på grunn av, en del endringer de siste årene har regelverket ført til at forvaltningen av fripoliser har gitt tapt kjøpekraft. Mange pensjonister har opplevd liten eller ingen regulering av si…

Dette er en sak som jeg tror det er vanskelig både for vanlige folk og vanlige folkevalgte å skjønne seg på, men den er ikke mindre viktig av den grunn – tvert imot er den helt avgjørende for økonomien til veldig mange pensjonister i Norge. Når det gjelder fripoliser, altså ytelsesbaserte pensjonsordninger, har problemet over tid vært at pensjonistene har fått altfor dårlig avkastning på sine fripoliser. Resultatet er at de har fått dårligere kjøpekraft og svekkede levekår. En sentral del av det…

Det politiske Norge har lenge lagt til grunn at endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter skal komme kundene til gode. Det sier også alle partier nå, men flertallet gjør allikevel det motsatte. Mens avkastningen av all egenkapital knyttet til kontraktene i dag tilføres kundene, kan avkastningen av deler av egenkapitalen nå bli tilført selskapene, som følge av flertallets forslag om innføring av lånt egenkapital. Regjeringen erkjenner i realiteten at forslaget trolig bare vil gi ul…

Forvaltningen av garanterte pensjonsprodukter har blitt diskutert og utredet over lang tid. Lavt rentenivå og økende levealder har over tid gjort det krevende å opprettholde realverdien av pensjonsytelsene. Forslagene som er til behandling i dag, skal legge til rette for effektiv forvaltning av pensjonskapitalen og en rimelig fordeling av overskuddet på forvaltningen. Det er også et mål å gjøre det enklere å tilby fripoliser med investeringsvalg, der kundene selv kan tilpasse forvaltningen av pe…

Det blir replikkordskifte.

I proposisjonen er et av temaene fripoliser, og det er noe som engasjerer mange. Det er gjort endringer i 2022 i hvordan overskuddet fordeles mellom buffer og oppjusteringen av pensjon, og i 2024 ble det innført sammenslått bufferfond. Nå blir det sånn at man får en større andel av dette bufferfondet enn man fikk før. Når regjeringen nå legger fram denne proposisjonen, vil ikke regjeringen innføre noe tak på bufferen eller sette minstekrav til nedbygging, men krever at selskapene selv skal lage…

Først tror jeg det er klokt å klargjøre én ting, og det er at når det gjelder det som er de offentlige pensjonsordningene – folketrygden, Statens pensjonskasse – er det det offentlige som tar det fulle og hele ansvaret, og vi tilbyr selvfølgelig produkter i tråd med det som Stortinget her har vedtatt. Så er det disse fripolisene. Det er i hovedsak ordninger som er mer private avtaler. Det er litt forskjellig, men ofte er det det. Da er det i utgangspunktet en avtale mellom dem som selger, og dem…

Det siste er jeg selvfølgelig enig i, og jeg ser også nyansen eller forskjellen mellom folketrygden og private pensjonsselskaper. Men hele intensjonen her er at vi i denne salen er lovgivere, og da er det slik at vi setter retningslinjene for hva som skal gjelde i markedet. Intensjonen med denne proposisjonen var å fortsette de tidligere reformene innen pensjonsfeltet, men her skjer det altså uten noen tydelig form og klar regulering. Det er ingen tvang til oppjustering, men man stoler på insent…

For det første skal det altså meddeles Finanstilsynet, for det andre skal hovedpunktene offentliggjøres, og for det tredje skal vi bidra til at det er en effektiv konkurranse i dette markedet. Jeg har den tiltroen til at ulike tilbydere vil være opptatt av å tiltrekke seg kunder, og det vil også bidra til at det blir en rimelig fordeling av avkastningen mellom leverandør og kunde. Vi er jo opptatt av at forsikringsselskapene skal være solide, at det skal være trygghet for de investerte midlene,…

Jeg føler ikke at jeg får et ordentlig svar på hvordan finansministeren vil sikre at Finanstilsynet følger opp dette. Det er litt av det som ligger i intensjonen i det mindretallsforslaget som er fremmet, og som flere representanter har vært inne på fra talerstolen her, når vi ber om at departementet jobber gjennom 2026 med disse retningslinjene. Da er spørsmålet: Vil finansministeren nå, på bakgrunn av debatten og bl.a. spørsmålene fra undertegnede, ta med seg dette tilbake til departementet og…

Vi noterer oss alltid hva som ble sagt i Stortinget, og vi vil også notere oss eventuelle mindretallsforslag og synspunkter som kommer der. Vi har et finanstilsyn som skal påse at disse retningslinjene følges opp, og at de innbetalte midlene tilfaller gradvis til kundene, som forutsatt i hele ordningen med fripoliser.

Regjeringens forslag om innføring av lån til egenkapital bryter med et mangeårig prinsipp om at regelendringer for garanterte pensjonsprodukter skal være klart til kundens fordel. Regjeringens ekspertgruppe anbefaler ikke en sånn endring, og sier at selskapenes gevinst vil motsvares av kundenes tap hvis selskapenes forvaltning ikke endres. Finanstilsynet peker i tillegg på at endringen kan ødelegge flyttemarkedet, gi usikkerhet om overføring av avkastning til kunden og gi redusert pensjon i fler…

Vi er trygge på at dette er et forslag som samlet sett kan vi bedre avkastning, og som gjør at det er mulig å ta større risiko, og det vil også bidra til at pensjonsmottakerne får en høyere pensjon enn de ellers ville fått. Det er derfor vi foreslår dette.

Jeg registrerer at finansministerens svar på mange måter bygger på et håp om at selskapene skal endre forvaltningen for noen av kundene, og at han dermed erkjenner at forslaget om lånt egenkapital langt fra er klart til fordel for kundene. Som følge av stortingsflertallets vedtak i forbindelse med Prop. 83 L for 2022–2023, som KrF for øvrig ikke støttet, kan uklarheter her koste kundene store summer. Det er blitt nevnt om lag 4 mrd. kr som forsikringsselskapene kan hente ut gjennom overskuddsdel…

Hele poenget med dette er å få et system som gjør at vi kan over tid gi dem som har tegnet ulike pensjonsprodukter, bedre avkastning. Da er det, som jeg sa i det forrige svaret, paradoksalt nok slik at et høyere rentenivå i samfunnet vil bidra til å øke avkastningen, det vil gjøre det lettere å gi en garantert avkastning over tid. Men det å gi større mulighet til å ta risiko vil også øke avkastningen og dermed bidra til at pensjonene kan være høyere enn de ellers ville vært. Vi har Finanstilsyne…

Replikkordskiftet er over.

Takk til komiteen for gode ord til saksordfører. Det er hyggelig. La meg bare avslutte med å si at dette er en sak som tydelig viser hvor kompleks pensjonspolitikk kan være i praksis. Som flere av komiteens medlemmer har vært inne på, står vi overfor flere hensyn som trekker i mange ulike retninger. På den ene siden skal vi sikre trygghet for allerede opptjente rettigheter. Garantiene ligger fast. På den andre siden må vi sørge for at pensjonsmidlene faktisk gir avkastning og regulering over tid…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Ingen har bedt om ordet.