Stortinget ber regjeringen evaluere pakkeforløp innen psykisk helse fortløpende.
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kraftig styrking av behandlingskapasiteten innen psykisk helse og rus, med særlig vekt på flere døgn- og langtidsplasser.
Stortinget ber regjeringen styrke døgnbasert behandling for personer med ruslidelser og sammensatte rus- og psykiske lidelser, og legge til rette for reelle behandlingssentre med tverrfaglige team.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå mål, virkemidler og ressursbruk i opptrappingsplanen for psykisk helse og legge fram en midtveisevaluering for Stortinget senest innen utgangen av 2027.
Stortinget ber regjeringen legge fram en oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse, basert på en midtveisevaluering, som blant annet skal inneholde: en konkret plan for økt ressursinn…
Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplan for psykisk helse legger stor vekt på sammenhengen mellom psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet, og styrker samordningen mellom sosialfagli…
Stortinget ber regjeringen sikre et styrket og helhetlig tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser, som inkluderer både poliklinikk og døgntilbud, og et kompetanseløft for hele behandlingskjeden, me…
Ingen registrerte parti-stemmer for dette forslaget.
Stortinget ber regjeringen, som et forsøksprosjekt, utrede og etablere en modell der psykisk helse organiseres i en mer sammenhengende behandlingskjede mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetje…
Stortinget ber regjeringen ta i bruk all tilgjengelig kapasitet og kompetanse innen psykisk helse og rus – offentlig, privat og ideell – og legge til rette for bedre samhandling mellom tjenestene. Det…
Stortinget ber regjeringen styrke samhandlingen mellom kommunale tjenester, rusbehandling og psykisk helsevern, øke kompetansen i tjenestene og styrke kommunale lavterskeltilbud.
Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen mot unødig medikamentbruk hos personer som søker psykisk helsehjelp, med vekt på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring.
Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer samhandling og samarbeid fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten til pasienter med behov for psykisk helsehjelp.
Stortinget ber regjeringen prioritere det ambulante behandlingstilbudet i psykisk helsevern.
Stortinget ber regjeringen i kommende budsjettprosesser sette av ekstra nasjonale forskningsmidler til forskning på bruk av tvungen psykisk helsevern/bruk av tvangsmidler, og at man oppretter et nasjo…
Stortinget ber regjeringen evaluere pakkeforløp innen psykisk helse fortløpende.
Innstillingstekst krever innlogging
Full komitétekst med tilråding og begrunnelse.
Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
(ordfører for saken) Jeg vil begynne med å takke komiteen for arbeidet i saken. Det er et bredt engasjement på tvers av partiene for at psykisk helse i vår felles helsetjeneste skal bli enda bedre i framtiden, noe som også gjenspeiles i komiteens innstilling. Saken har vært på høring med skriftlige innspill, og det kom innspill fra 13 organisasjoner innen fristen. Denne saken har forskjellige flertall i tilrådingene, og jeg vil nå gå inn på forslagene som Arbeiderpartiet er en del av. Jeg legger…
Representanten Rune Krutå har tatt opp forslaget han refererte til.
Psykisk helsevern i Noreg har ikkje først og fremst eit planproblem, det har eit kapasitetsproblem. Altfor mange pasientar møter stengde dører, altfor mange møter fulle avdelingar, og altfor mange står på venteliste så lenge at livet kan rakna før hjelpa kjem. Dette er realiteten. Likevel svarar regjeringa igjen og igjen med nye planar, nye strategiar og nye rundar med utgreiing. Framstegspartiet meiner dette er feil medisin. Me treng ikkje fleire dokument som gir inntrykk av handling. Me treng…
Representanten Anne Grete Hauan har tatt opp forslagene hun refererte til.
Altfor mange får ikke den hjelpen de har behov for innen psykisk helse, og det må vi ta på alvor. Vi ser allerede et stort press på helsetjenesten. Vi ser at veldig mange av dem som faller utenfor av arbeidslivet, gjør det fordi de har en psykisk plage eller en psykisk lidelse. Nylig viste NRK en dokumentarserie som heter Barbeint i snøen. Den følger historien om Lina, som fikk et alvorlig psykisk problem. Problemene startet i Norge, men hun mistet livet sitt i Sverige. For tre år siden vedtok v…
Bak hvert saksnummer i denne innstillingen, bak hvert ord, som «kapasitetsutfordringer» og «resultatmål», står det mennesker. Det står unge som gruer seg til å gå på skolen fordi angsten kveler dem. Det står foreldre som våker over barna sine om natta fordi de er livredde for å miste dem til spiseforstyrrelser eller selvmord. Det står mennesker som ber om hjelp, men som får beskjed om at de ikke er syke nok – enda. Vi må tørre å både innse og innrømme at det i dag er et enormt gap mellom festtal…
Dermed har representanten Anders Hammer Hovda tatt opp det forslaget han refererte til.
(leiar i komiteen): I denne saka har det kome inn svært mange høyringsinnspel som slår fast det som vi i Senterpartiet har vore opptatt av lenge, at opptrappingsplanen for psykisk helse ikkje vert følgt opp i praksis. Det skjer mange plassar ei reell nedbygging av tilbod. Norsk Sykepleierforbund tar til dømes opp høg avvisingsrate, korte behandlingsforløp, utilstrekkeleg poliklinisk kapasitet, samtidig som det skjer ei nedbygging av døgntenester og ikkje-lovpålagte tenester. Legeforeininga er òg…
Dermed har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.
Lav inntekt påvirker oss sterkt – både vår psykiske og vår fysiske helse, levealder og muligheter til å være på skolen eller stå i jobb. Forskjellene i Norge øker. I fjor hadde én av seks husholdninger utfordringer med å betale for sine grunnleggende behov. Å leve med dårlig økonomi tærer på den psykiske helsen. Når man konstant bekymrer seg for om man har råd til mat på bordet, om det vil komme enn uforventet regning i posten, eller om noe hjemme vil gå i stykker, lever man med konstant økonomi…
En god psykisk helse er helt avgjørende for menneskers livskvalitet og for muligheten til å mestre hverdagen, mestre skole og jobb. Det er særlig et behov for å styrke tilbudet til barn og unge. Da er forebyggende tiltak viktig, det å legge grunnlaget for at folk skal kunne leve et godt liv. Det handler om alt fra gode og trygge fellesskap til relasjoner, balanse i livet, åpenhet om psykisk helse, fysisk helse og ikke minst en tilgjengelig helsetjeneste med lav terskel for å ta kontakt. Samtidig…
Representanten Ida Lindtveit Røse har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet. De som har psykiske helseplager, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Derfor la regjeringen i 2023 fram en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse som danner rammen for en målrettet innsats i perioden 2023–2033. Planen omfatter hele bredden av det psykiske helsearbeidet, fra helsefremmende tiltak, forebygging og tidlig innsats til behandling og oppfølging. Planen er dynamisk, og gjennom resultatmål, årlige rapporteringer og ekstern evalu…
Det blir replikkordskifte.
Stortinget er veldig engasjert i tilbudet innbyggerne har og får når det gjelder psykisk helsevern. Stortinget har i flere omganger diskutert tilbudet i distriktspsykiatriske senter, og nå får vi urovekkende meldinger om at det skal gjøres kutt i døgntilbudet ved DPS Tynset. Kan statsråden redegjøre for de kuttene som skal forekomme ved DPS Tynset?
For det første er det ikke riktig at det generelt kuttes i tilbudet innenfor psykisk helsevern, men hele helsetjenesten vår står overfor omstillingsbehov. Det har til alle tider – så lenge vi har hatt en felles helsetjeneste – vært gjort justeringer i tjenestetilbudet. Det handler bl.a. om nye behandlingsformer og ny teknologi. Det handler om at bosettingsmønsteret endrer seg, om at demografien endrer seg, og selvfølgelig også om at behovene i befolkningen endrer seg. Det viktigste vi som politi…
Det er nå et stort engasjement i befolkningen på Tynset. Det er fakkeltog, demonstrasjoner – man er veldig bekymret over det som nå skjer. Mener statsråden at det er mer hensiktsmessig å legge ned disse plassene enn å bevare det døgntilbudet som eksisterer i dag?
Samlet sett bygger vi jo opp antallet behandlingsplasser, men behovene vil endre seg. Det handler også om tilgangen på personell og riktig kompetanse. På Tynset er det en diskusjon mellom sykehuset og kommunen. De tilbakemeldingene jeg får, tilsier at den er veldig konstruktiv, og en ser nå på nye måter å organisere dette tilbudet og levere gode tjenester til befolkningen på. De som bor på Tynset, vil fortsatt ha tilgang til helsetjenester, både innenfor somatikken og innenfor psykisk helsevern,…
Jeg tror det er ingen innbyggere i dette landet som forstår hva statsråden egentlig mener når han sier at man bygger opp antall plasser, men det likevel legges ned plasser i nærheten av der folk bor. Det reagerer veldig mange på. Å kutte betyr altså å styrke – det henger rett og slett ikke på greip. La meg ta statsråden med til en annen del av landet, nemlig Troms. Der har styret i Universitetssykehuset Nord-Norge nylig fått en sak til behandling om at man skal videreføre døgntilbudet på Silsand…
Det er det totale antallet behandlingsplasser vi vurderer, og denne regjeringen har snudd en kraftig nedgang i antall døgnplasser. Jeg husker ikke i farten hvor mange døgnplasser innen psykisk helsevern som forsvant da Fremskrittspartiet satt i Helse- og omsorgsdepartementet og hadde ansvaret for statsbudsjettet, men det var et betydelig antall. Den nedbyggingen har denne regjeringen stoppet. Nå viser foreløpige tall at vi i fjor fikk en liten oppgang, og vi skal øke antallet døgnplasser med 430…
Stadig fleire unge får alvorleg spiseforstyrring. Regjeringa har gått ut og varsla eit krafttak for behandlingstilbodet til dei med spiseforstyrring. Det kjem samtidig som at ein i Regional seksjon for spiseforstyrringar i Oslo må kutta 20 mill. kr i år, noko som utgjer 20–25 tilsette, som er heile 16 pst. av budsjettet deira. Det står jo ikkje i stil med det som regjeringa lovar, og det som faktisk skjer i tenesta. Særleg alvorleg synest eg det er når det gjeld spiseforstyrringar, som jo er den…
Spiseforstyrrelser er en av de mest alvorlige psykiske lidelsene for barn og unge, og jeg er enig i at vi må gjøre mer for denne gruppen. Derfor har vi også lagt fram en rekke tiltak som nå gjennomføres. Vi har etablert en nasjonal kompetansetjeneste som skal sikre at helsepersonellet får god og oppdatert kunnskap. Det har organisasjonene og de pårørende – familiene til dem med alvorlige spiseforstyrrelser – vært veldig opptatt av. Det er nå på plass. Helsedirektoratet har også laget en kompetan…
Statsråden nemner ROS, men dei har jo tvert imot måtte kutta i tilsette og kutta i tilbodet sitt – dei har ikkje fått ei styrking. Så det er spesielt å høyra. Eg synest òg at det er vanskeleg å ta på alvor at statsråden seier at ein no skal byggja opp behandlingstilbodet, når den nemnte Regional seksjon for spiseforstyrringar, som er «spisstilbodet» for dei som er mest alvorleg psykisk sjuke, får eit så drastiske kutt i budsjettet sitt. Vi veit at det er på grunn av at ein må spara pengar for å…
Det er som sagt det samlede tjenestetilbudet som avgjør hvor god hjelp vi kan gi til innbyggerne våre. I et spesialisthelsetjenestebudsjett på 238 mrd. kr, som brukes til å behandle tre millioner pasienter i året, vil det alltid være eksempler på at noen avdelinger får mer, mens andre avdelinger får mindre. Det handler bl.a. om at demografien endrer seg, befolkningen endrer seg, og at behandlingstjenestene og behandlingstilbudet endrer seg. Jeg synes representanten skal være litt forsiktig med å…
Når sykehusenes økonomi er under press, opplever vi gang på gang at det kuttes i psykisk helse. Et eksempel på det er millionkutt i psykiatritilbudet til barn og ungdom ved Oslo universitetssykehus, min egen helseregion, men også Helse Møre og Romsdal rammes nå av kutt i både rustjenester og psykisk helsetilbud. Hvordan henger disse kuttene – som kommer av at sykehusene har presset økonomi og må spare og kutte, til tross for at behovet egentlig finnes – sammen med regjeringens uttalte mål om å s…
Dette har jeg vel svart på noen ganger nå, men jeg er altså ikke enig i premisset om at det kuttes i psykisk helsevern. Tvert imot bygger vi opp kapasiteten i psykisk helsevern. Vi har aldri behandlet flere enn det vi gjør nå. Ventetidene er i praksis på et rekordlavt nivå. Stadig flere kommuner tar i bruk lavterskeltjenester og lavterskeltilbud. Vi ruller ut nye digitale løsninger, selvhjelpsverktøy, som vi vet at mange barn og unge har stor glede av, og ikke minst bygger vi opp igjen døgnkapas…
Jeg tror det oppleves litt fjernt for folk som hører på, at man i diskusjon på Stortinget får høre at det satses på psykisk helsetilbud, samtidig som flere helseregioner opplever reelle kutt. Det er ekte kutt og ekte plasser. Når noen sykehus øker kapasiteten, kan det være at det ikke hjelper de som mister sitt tilbud der de bor. Poenget er at vi trenger at tilbudet økes overalt. Når folk opplever kutt, f.eks. i barne- og ungdomspsykiatrien, psykisk helse eller rustjenester, er det et reelt kutt…
Jeg bare minner igjen om at det er Stortinget som vedtar statsbudsjettet, og hvis partier ønsker å bruke mer penger på enkelte tiltak innenfor helse, må det følge penger med. Nå ser det ut som Stortinget er i ferd med å utvikle en litt annen metodikk, men det vil altså ikke være mulig for sykehusene å følge opp luftslott fra Stortinget – en masse gode intensjoner, uten at det følger med penger. Den virkeligheten kommer til å innhente de representantene som – for å være litt uandektig – tror på j…
Jeg registrerer at statsråden er opptatt av helheten og nasjonale tall, men de færreste av oss lever et nasjonalt liv. På galleriet sitter det foreldre til barn som lider av schizofreni og psykoselidelser, alvorlige psykiske lidelser som dessverre altfor ofte får dødelig utfall, men som eksemplifiserer et helsesystem innen psykisk helsevern som gjør pasienter til kasteballer, og ikke klarer å løfte opp disse gruppene spesielt. Nedleggelsen av DPS Seljord kan umulig bare regnes inn i at noen sted…
Alle innbyggere i vårt land skal ha god helsehjelp. Når vi møter pårørende, foreldre, pasienter og innbyggere som forteller at de ikke får det, tar vi det selvsagt på stort alvor, og da må vi gjøre alt vi kan for at det ikke skal skje igjen. Derfor har vi en opptrappingsplan for psykisk helse, som vi nå gjennomfører. Den handler bl.a. om å øke behandlingskapasiteten, øke kompetansen. Det vi vet, og som også foreldre har fortalt oss, er at i en del kommuner og på en del mindre sykehus og behandli…
Selv om vi er enige om intensjonen og opptrappingsplanen for psykisk helse, er det tydelig at veldig mange der ute ikke opplever endring i praksis. Som flere andre har tatt opp i denne salen, er det vanskelig å forklare regnearkspolitikk til folk der ute som har reelle, alvorlige utfordringer. Vi er nødt til å styrke kapasiteten, ikke bare i regnearksform, men også i det opplevde livet til mennesker, som f.eks. den pasientgruppen som er nevnt tidligere. Selv om dette er sammensatt og det er stor…
Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg tror det viktigste er at vi faktisk gjennomfører denne opptrappingsplanen, for den ble tatt godt imot av fagmiljøene, og den har blitt tatt godt imot av mange pasienter og deres pårørende og familier, som ser at her skjer det noe. Vi får likevel ikke endret på alt dette over natten, og det kommer til å ta tid. For eksempel var det en mer tidkrevende prosess enn det jeg trodde, når det gjaldt å stoppe nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern. Jeg må…
Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
God psykisk helse er en forutsetning for et godt liv. Sterke fellesskap, der vi blir sett, hørt og får brukt kvalitetene våre, er avgjørende for å fremme god psykisk helse, og når helsen skranter, er vi avhengige av at hjelpetilbudene er der når vi trenger dem. Det var bakgrunnen for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2023 la fram opptrappingsplanen for psykisk helse, en tiårig plan med penger som rammer inn det psykiske helsefeltet, med mål om at terskelen for å få hjelp skal bli lavere. Det…
Først og fremst vil jeg rose representantene som har tatt opp dette temaet. De er ikke de første, og de kommer neppe til å bli de siste, for psykisk helse er et område som dessverre ikke får nok oppmerksomhet i helse- og omsorgspolitikken, på godt og ondt. Norge liker å tro at vi har et av verdens beste helsevesen, og statsråder fra ulike partier har gjennom årene formidlet dette budskapet, men det er en sannhet med modifikasjoner. Som sykepleier har jeg møtt mange pasienter som har psykiske lid…
Er det én ting jeg tror provoserer mange innbyggere i dette landet, er det når det blir hevdet at det blir satset på noe, at det er noe som blir styrket, noe som blir bygd opp, man har snudd en trend, man har gått fra å legge ned til nå å bygge opp tilbud, men så ser man det stikk motsatte i sitt eget lokalmiljø: Det kuttes, det legges ned, man fjerner veletablerte tilbud. Den 5. mars gikk flere enn 1 000 innbyggere i fakkeltog for å bevare døgntilbudet ved DPS Tynset. Dagen etter fattet Sykehus…
Altfor lenge har psykisk helse vært et politikkområde som får pene, vakre ord i dokumenter, men ofte har en helt annen virkelighet ute i kommunene. Denne innstillingen viser at Stortinget endelig erkjenner noe helt grunnleggende, nemlig at uten sterke kommuner og lokalsamfunn har vi heller ingen sterk psykisk helsetjeneste. For SV er det helt avgjørende gjennomslag vi skal behandle nå i dag. I dag møter folk et system som ikke henger sammen. De sendes rundt, blir avvist eller stående i kø, mens…
La meg begynne med julenissen, som jeg egentlig ikke tror på. Hadde helseministeren hatt på seg nisselue, ville jeg ikke trodd på ham da heller, for det henger fortsatt ikke på greip. Jeg synes egentlig det er ganske spesielt, for det er ikke bare i Rødts fortelling om virkeligheten at det er problemer og utfordringer landet rundt i forbindelse med psykisk helse og kuttene folk utsettes for. Om helseministeren ikke har lyst til å tro på det vi sier, kan jeg f.eks. vise til de som organiserer fol…
Som lege gjennom 35 år har eg måtta forhalde meg til mange med psykiske lidingar. Òg i kirurgien er det sånn at dei med psykiske lidingar er sjukare på området vårt. Det var ein psykiater som sa til meg ein gong at dei aller fleste psykosane skjer på kirurgisk avdeling, og når eg tenkjer meg om, er det faktisk mykje sanning i det. Vi er ikkje alltid like flinke som psykiatrar til å handtere det, men det er ei anna sak. Vi skulle gjerne ha vore betre. At vi treng ei styrking av psykiatrien, er eg…
Det er veldig bra at alle partier ønsker å styrke psykisk helsevern. Mitt poeng i denne debatten er å si at hvis vi pålegger nye oppgaver, må det følge med penger. Hvis partier i denne sal mener at vi skal bruke mer penger på psykisk helsevern enn de 1,2 milliardene i varig opptrapping vi så langt har brukt, er det helt fair, men da forventer jeg også å se det i partienes alternative statsbudsjetter, og det må vedtas i forbindelse med budsjettene. Det var det jeg sa er som å tro på julenissen –…
Det vi trur på, er at når ei regjering går ut og lovar 430 nye døgnplassar innan psykisk helsevern, ligg dei pengane i budsjettet. Når vi så ser at helseføretak på tross av dette kuttar i døgnplassar – i Seljord, på Tynset, i Oslo universitetssjukehus – må vi stilla spørsmål til ansvarleg statsråd. Det er òg det som er bakgrunnen for heile dette representantforslaget, at vi må få ein ny og reell opptrappingsplan, for vi ser at det går i gal retning. Det vart lova 2 mrd. kr til spiseforstyrringar…
Jeg kjenner at jeg blir litt provosert når jeg hører helseministeren i debatten snakke om det å tro på julenissen fordi en gjør vedtak her i stortingssalen om psykisk helse. Problemet til regjeringen er at det er gjort mange gode vedtak om psykisk helse. Vi har vedtatt her i salen at vi skal øke antallet døgnplasser. Helseministeren sa også i valgkampen at en raskt skulle øke antallet døgnplasser innen psykisk helsevern, men da Arbeiderpartiet la fram statsbudsjettet sitt, var det ikke veldig my…
Fakta i denne saken er at i en periode på om lag 20 år, har antallet døgnplasser i psykisk helsevern gått ned. Så sa regjeringen at den ville bremse den utviklingen. Vi ga tydelig beskjed til de regionale helseforetakene om at nedbyggingen skulle stoppe, og vi har også gitt oppdrag om at antallet behandlingsplasser skal øke. Det er gjort en faglig vurdering av at vi trenger om lag 430 flere behandlingsplasser fram til 2040. Fram til 2030 er det behov for 200–250 nye behandlingsplasser, mener jeg…
Jeg synes det var et veldig interessant innlegg som ble holdt av statsråden nå nettopp. Faktum er jo at statsråden over lang tid, og senest i sykehustalen, har sagt at sykehusene ikke trenger mer penger, og at vi ikke kan løse de utfordringene vi står i, med mer penger. Han sier også at det går veldig bra, og at det er veldig gode resultater i helsetjenesten vår. Da blir jeg veldig undrende til om han faktisk forstår det som skjer i helsetjenestene våre – det som sykepleierne og legene står i, d…
Representanten Erlend Svardal Bøe har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort kommentar, begrenset til 1 minutt.
Jeg vil bare minne statsråden om at noe av det første Støre-regjeringen gjorde da den kom i regjering, var å ta vekk den gylne regel. Hva var den gylne regel? Jo, den sa at veksten i økonomien og i ressursene skulle være høyere i psykisk helsevern og rusbehandling enn i somatikken. Det Støre-regjeringen gjorde, var å fjerne den gylne regel, noe som gjorde at en ikke hadde en tydelig målsetting for hvordan en skulle bruke ressursene til å bygge opp kapasitet til å prioritere psykisk helsevern og…
Det er helt riktig at regjeringen tok bort den gylne regel, men det var fordi den beviselig ikke fungerte. Bevilgningene til psykisk helsevern økte jo ikke mer enn bevilgningene til somatikken, som var formålet. Det var for så vidt et godt formål, men når virkemidlene ikke virker, har vi politikere et ansvar for å justere de virkemidlene. Derfor har vi innført et nytt styringssignal, om at bevilgningene til psykisk helsevern skal være over det som demografien tilsier. Det er bl.a. grunnen til at…
Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Vi ber ikkje om ein raskare opptrappingsplan. Opptrappingsplanen er god, men poenget er at han ikkje vert følgt opp. Det er signala vi får. Når det gjeld DPS-en på Tynset og lågt belegg, har dei på Tynset gått frå ti plassar, til fem plasser, til tre plassar, til to plassar og til éin plass. Poenget er at det vert ei svekking av tilbodet, noko som gjer at ein ikkje får den krafta i tilbodet. Det handlar òg om politisk vilje: Skal vi ha desentraliserte tilbod i Noreg eller ikkje? Så til det som i…
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.