Dokument 8:76 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon – vedtas ikke.
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en risikovurdering sammen med brukere av GNSS, og komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan redusere risiko og sårbarhet i samfunnet.
Stortinget ber regjeringen vurdere om Norge bør installere alternative navigasjonssystemer som er vanskelige å jamme, eller som ikke lar seg jamme.
Dokument 8:76 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon – vedtas ikke.
Innstillingstekst krever innlogging
Full komitétekst med tilråding og begrunnelse.
Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
(ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg innledningsvis takke komiteen for et godt samarbeid i saken og for de innspillene som har kommet, både fra fagmiljøene og fra departementet. Saken vi behandler i dag, handler om noe så grunnleggende som samfunnets avhengighet av satellittbaserte systemer for posisjon, navigasjon og tid – det vi omtaler som PNT. Komiteen er samlet i forståelsen av at disse systemene i dag er helt avgjørende for en lang rekke samfunnsfunksjoner, bl.a. transport, elekt…
Da har representanten Bjørn Larsen tatt opp det forslaget han refererte til.
La meg starte med å si at jeg deler forslagsstillernes bekymring over den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen landet står i, og jeg er ikke den eneste som deler den bekymringen. Statsråden startet sitt innlegg med å understreke at landet vårt står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Den forståelsen av situasjonen vi står i, og det skjerpede behovet for beredskap og sikkerhet, oppfatter jeg at det er bred politisk enighet om. I møte med disse utford…
Vi lever i en tid der geopolitisk spenning preger våre nærområder, og der hybride trusler har blitt en del av hverdagen. Jamming og forstyrrelser av satellittsignaler er ikke lenger noe vi leser om i framtidsscenarioer. Det skjer her og nå, i Norges nærområder. Satellittbaserte systemer for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse er ikke bare tekniske hjelpemidler. Det er på mange måter ryggraden i det moderne samfunnet. Strømnettet er avhengig av det. Telenettets synkronisering hvil…
Da har representanten Tage Pettersen tatt opp forslaget han refererte til.
Samfunnet vårt er helt avhengig av stabile og forutsigbare navigasjonssystemer. Global Navigation Satellite System, GNSS, er den viktigste kilden til posisjonering, navigasjon og ikke minst tid. Dette blir brukt til å synkronisere tiden til nær sagt all teknologi. De siste årene har jamming og sporing av GNSS-signaler utviklet seg til et alvorlig problem, særlig i Nord-Norge. Dette har både sikkerhetsmessige og beredskapsmessige konsekvenser, og i enkelte tilfeller har det også ført til avbrutte…
Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og trusselbildet er skjerpet. I nasjonal sikkerhetsstrategi pekes det på at vi må forstå truslene vi står overfor, redusere våre sårbarheter og styrke evnen til å håndtere mer alvorlige hendelser. Å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig er ett av tre hovedmål i strategien. Målet om motstandsdyktighet er retningsgivende for regjeringens arbeid med posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, eller PNT.…
Det blir replikkordskifte.
Statsråden viser til at det allerede utredes, men problemet er jo at dette har vært kjent lenge, og fortsatt har Norge i praksis ingen reell bakkebasert reserve for presis tid. Så mitt spørsmål er enkelt: Når går regjeringen fra utredning til beslutning, og når skal vi faktisk få på plass konkret redundans i Norge?
Det er ikke mange år siden man stengte ned noe av det bakkebaserte systemet som vi hadde. Så har det vært lagt fram en strategi, senest i 2018, men mye har skjedd siden da, og det har også regjeringen vært opptatt av å følge opp i det arbeidet vi nå er i gang med. Vi er også i gang med å vurdere alternative navigasjonssystemer. Det er noe av det som omtales av Menon Economics, og også i den rapporten som kommer fra Forsvarets forskningsinstitutt – altså alternativer til satellittbasert PNT. Jeg…
Jeg la merke til at jeg ikke fikk svar på spørsmålet om når vi faktisk skal ha dette på plass. Vi vet at mobilnettet, kraftsystemet og betalingsløsninger er avhengig av presis tid fra GNSS. Likevel har Norge vært, og gjør seg, fullstendig avhengig av én teknologi som både kan jammes og påvirkes av naturen. Mener statsråden at det er forsvarlig beredskap å legge så godt som hele samfunnets tidsgrunnlag i én og samme kurv?
Da kan jeg minne om at det var nettopp representantens parti som gjorde dette vedtaket da de satt i regjering, som nå gjør at vi er avhengige av ett system. Men tiden og verden har som sagt endret seg, og derfor gjør regjeringen nå et stort og omfattende arbeid for å sikre oss mot de risikoene og sårbarhetene som er ved satellittbaserte systemer. Og igjen: Det vi etablerer i løpet av dette året, er en pilot om å ha bakkebaserte tidssignaler, altså distribusjon av tidssignal via høyhastighets fib…
Statsråden viser til sektoransvaret, men dette er jo definert som en grunnleggende nasjonal funksjon, og da holder det ikke at hver sektor sitter med sitt. Er statsråden enig i at det krever en samlet nasjonal styring og plan? Og hvis ja, hvorfor har ikke da regjeringen allerede lagt fram en sånn helhetlig tilnærming.
Jeg kan også vise til svarbrevet i forbindelse med behandlingen av denne saken, hvor jeg nettopp omtalte hvordan man jobber mer tverrsektorielt, og hvordan man jobber med samordning. Avslutningsvis i det svarbrevet sier jeg noe om ansvarsprinsippet, og det mener jeg er viktig for at hver sektor skal vurdere sine sårbarheter og den risikoen som er innenfor hver sektor, og finne de tiltakene som skal være med på å lukke de sårbarhetene. Når det er sagt, har jeg presisert gjennom hele svarbrevet at…
Jeg vil minne statsråden om at det er veldig lenge siden 2021, og at det har skjedd utrolig mye i verden siden den gang. Samtidig er det godt å høre at regjeringen tar sårbarheten på alvor. Vi er alle enige om at det er viktig med korrekt tid, det har debatten her vist oss. Men det er også viktig at vi ikke bruker for lang tid på å få til de nødvendige endringene som vi her snakker om. Land som Storbritannia, USA, Sør-Korea og flere EU-land har allerede vedtatt eller innført alternative løsninge…
Som sagt, er jeg også veldig opptatt av og tydelig klar over at verden har endret seg betydelig de senere årene, og at vi er nødt til å tenke på hvordan vi sikrer oss med tanke på sårbarheter og sikkerheten for samfunnet vårt i stort. Her pågår det mye arbeid, men når det gjelder hva slags teknologi man velger og hva man velger med tanke på bakkebaserte løsninger, må det kunne utredes. Det er noe av det som både Menon Economics og Forsvarets forskningsinstitutt viser til i sine rapporter. De pek…
Som statsråden var inne på i sitt innlegg, var Menon-rapporten – hvor jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke har rukket å lese hele, siden den kom i går, men jeg har fått det med meg – veldig tydelig på at en av utfordringene nettopp er sektorprinsippet, og at det er vanskelig i dag å få en helhetlig løsning på dette. Statsråden nevnte så vidt i sitt hovedinnlegg at hun og regjeringen er opptatt av å se helheten. Så spørsmålet mitt blir: Hvordan skal regjeringen klare å se over sektorprinsip…
Jeg tror det først er viktig å få jobbet videre og få vurdert grundig de rapportene som vi nå nettopp har fått på bordet – dvs. FFIs rapport er ennå ikke publisert eller kommet ut. Det skal vi selvfølgelig følge opp. Der vil det være noen anbefalinger om hva man må se på videre, men også hvordan man kan jobbe mer tverrsektorielt og sikre at vi får samordning og kommunikasjon på tvers av sektorer når det gjelder PNT. Men jeg vil minne om at det også foregår mye samordning på tvers allerede. Ja, d…
Nå er det flere som har vært inne på kanskje det som er hovedkjernen i utfordringene her, og det er at man vet ganske tydelig hva hver enkelt sektor har ansvar for, men det er desto mer utfordrende å koordinere mellom sektorene. Det er også det som kom tydelig fram i Menon-rapporten. Så har statsråden svart på hvordan forskjellige arenaer skal samarbeide, men det er lite om hva og hvem, og hvem som har ansvaret for å koordinere. I dag stemmer et flertall – med forbehold om støtte fra KrF – for e…
Som vanlig når Stortinget fatter vedtak, er det min jobb å følge det opp, og det skal jeg gjøre. Når det er sagt, har jeg lyst til å påpeke at utredningen fra Menon Economics og Forsvarets forskningsinstitutt, som vi har fått presentert, i stor grad dekker det som ligger i forslaget til vedtak i Stortinget i dag. Det har foregått omfattende intervjurunder med brukere i de sektorene som i størst grad er avhengig av satellittbaserte PNT-tjenester. Og igjen: Jeg vil sette meg grundig inn i de utred…
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.