Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse

«Den tid jeg vokste opp i, var en frihetens gullalder». Slik starter Stefan Zweig sin roman Verden av i går – en europeers erindringer. Denne boken skrev han i eksil under andre verdenskrig. Zweig ble født inn i en velstående jødisk familie i Wien i 1881. Gullalderen i sitatet henspiller på tiden før første verdenskrig, en tid preget av optimisme og framtidstro. Zweig opplevde deretter den første verdenskrigen, krisene i mellomkrigstiden, framveksten av nasjonalisme og hat. Han sto midt oppe i a…

Presidenten vil foreslå at utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse føres opp til behandling i et senere møte i Stortinget. – Det anses vedtatt.

Presidenten vil ordne debatten slik: Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, SV 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Rødt 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på…

Takk til utenriksministeren for en omfattende redegjørelse, som har mange analyser jeg deler. Redegjørelsen har også et uvanlig alvorlig bakteppe. De siste årene har jeg mange ganger understreket viktigheten av at vi må forholde oss til verden som den faktisk er, og ikke som vi skulle ønske at den var, eller som den var før. De som tror at den verdenen vi kjente, kommer tilbake bare vi venter lenge nok, tar feil. Den gamle verdenen kommer ikke tilbake. Det betyr at Norge må gjøre tydelige priori…

Først takk til utenriksministeren for en god og grundig redegjørelse på tirsdag. Etter tirsdagen måtte jeg kikke litt på de siste års redegjørelser. Alvoret i verden har preget alle redegjørelsene, men dessverre har redegjørelsene blitt stadig mer alvorstunge, utfordrende og har økt i omfang. Den verdenen vi ser i dag, er mer urolig og mer uforutsigbar enn den mange av oss vokste opp i. I flere tiår har vi levd i en internasjonal orden som i stor grad har vært basert på felles regler, institusjo…

Takk til utenriksministeren for en redegjørelse som tydelig viser at Arbeiderpartiets intensjon er å fortsette som før når det gjelder Norges kostbare fredsdiplomati. Dette til tross for at man har gått fra fiasko til fiasko over tid, mens pengene har blitt delt rundhåndet ut, og mye menneskelige ressurser i UD brukes til dette. Fremskrittspartiet har hele veien vært kritisk til den ekstreme pengebruken i norsk diplomati og bistandsbevilgninger, som totalt mangler kontroll. Arbeiderpartiet og st…

Vi lever i en brytningstid, der vi ser at autoritære krefter vinner fram og starter kriger. Krigen herjer fremdeles i Ukraina. Vi ser også at de mange har stolt på, ikke lenger er noen vi kan lene oss på. USA, som mange har sett på som en sikkerhetsgaranti, er nå en sikkerhetstrussel. Det ser vi ikke bare i en mer ustabil situasjon i USA, med nedbygging av institusjoner, undergraving av ytringsfrihet, forfølgelse av egne innbyggere og press på demokratiet, vi ser det i stadig nye brudd på folker…

Som et lite land med enorme ressurser – enorme fiskeriressurser og olje- og gassressurser – og enorme havområder er vi helt avhengig av folkeretten. Havretten, som ble utviklet på 1970-tallet, er definerende for rettighetene vi har til fiskeriressursene våre. Den har vært definerende for utviklingen av norsk sokkel og norsk olje- og gassindustri. Det er definerende når Senterpartiet nå jobber for at vi skal få en mineralnæring, slik at vi kan bruke de norske mineralressursene i norske havområder…

I sin berømte tale i Davos snakket Mark Carney om et brudd i verdensordenen, slutten på en bekvem illusjon og begynnelsen på en hard realitet, der geopolitikken og den dominerende makten ikke er underlagt noen grenser eller begrensninger. Han tok til orde for at de mellomstore maktene må handle sammen og bygge en ny orden på verdier som respekt for menneskerettigheter, solidaritet, suverenitet og statenes territorielle integritet. Han sa også at de mindre maktenes styrke begynner med ærlighet: «…

Russlands umenneskelige angrep på Ukraina, faren for en storkrig i Midtøsten og et stadig mer uforutsigbart USA får den liberale verdensordenen til å knake i sammenføyningen. Norge står mer alene enn noen gang, sa utenriksministeren i sin gode redegjørelse. Det er en analyse som MDG deler. EU beveger seg i høy fart, og Norge er ikke med på ferden. Samtidig kan vi altså ikke lenger stole på USA som sikkerhetsgarantist. Miljøpartiet De Grønne er tuftet på solidaritet mellom mennesker, mellom land…

Takk til utenriksministeren for redegjørelsen. La meg være krystallklar: Folkeretten må ligge fast. En regelstyrt verdensorden er avgjørende, og selvsagt i Norges interesse. Det er både urimelig og uriktig når både statsministeren og utenriksministeren har vært ute og antydet at KrF mener noe annet. For en svikter ikke folkeretten bare fordi en ikke hyller regjeringens reaksjon like mye som det den iranske ambassadøren i Norge gjorde i Dagbladet i går kveld. Når regimets representant kaller regj…

På tirsdag sa utenriksministeren noe svært viktig: «Et sterkere Europa er den beste garantien – både for å ivareta vår egen sikkerhet og for å sikre fortsatt amerikansk engasjement i Europa.» Videre påpekte utenriksministeren: «Vi ser også at EU tar et større ansvar for europeisk sikkerhet. Dette bidrar til styrket samarbeid i NATO og mellom europeiske allierte.» Jeg er helt enig i dette. Vi står i en tid der den liberale verdensordenen, folkeretten og de demokratiske prinsippene som våre foreld…

Takk for veldig mange gode og viktige innlegg. Jeg vil først si at det er ganske bred enighet, tror jeg, om hovedtrekkene i utenrikspolitikken og – så vidt jeg kan skjønne, fra det jeg har hørt – også hovedtrekkene av hva vi nå må gjøre litt annerledes. Derfor vil jeg takke for mange gode innlegg. Jeg vil si at representanten Slagsvold Vedums innlegg om folkeretten er et veldig, veldig godt uttrykk for det jeg tror er ganske bredt fellesgods. Dette er ikke noe vi holder oss med for å være greie…

Det blir replikkordskifte. Representanten sa «Sylvi» – det er representanten Listhaug.

I går kunne vi lese at det iranske regimets representant, deres ambassadør til Norge, hyllet regjeringen og statsminister Støre – en klam omfavnelse, vil kanskje noen si. Iransk UD har også sagt at utenriksministeren tidligere har takket Iran for deres bidrag til fredstiltak i regionen. Jeg ønsker derfor å spørre utenriksministeren om hvilke fredstiltak Iran, som er kanskje verdens største statssponsor av terror og terrororganisasjoner som Hizbollah, houthiene og andre, fortjener ros for.

Absolutt ingen. Jeg har heller ikke hyllet Iran for noen fredsinnsats, men vi har bl.a. forsøkt å bidra til at det igjen skulle kunne være samtaler om å begrense deres atomvåpen, for øvrig i nært samarbeid med USA, som også ønsket en slik type kontakt, og som fram til helt nylig hadde kontakt med Iran om akkurat de temaene. For øvrig har vi vært tydelige, også når vi snakker med Iran, om alle de tingene vi ikke liker. Jeg skjønner at man har hengt seg opp i en beskrivelse fra iranske UD av hva d…

Det er også andre sanksjonerte regimer som driver med støtte av aktiviteter vi absolutt ikke er glad for, og som er brudd på internasjonale regler – Putins Russland og også andre regimer jeg kunne nevne. Mener utenriksministeren det også ville være naturlig for Norge å ha kontakt med denne typen land, siden det er så viktig å ha kontakt med Iran?

Nøyaktig som jeg sa for et par minutter siden, nettopp som et eksempel: Vi har ambassadør i Moskva, og Russland har ambassadør i Norge. Vi har diplomatiske relasjoner. Vi har ikke politisk kontakt med Russland. Tvert imot har vi nå brukt historisk mye penger på å støtte Ukraina med våpen som er til for å bekjempe Russland, med en omfattende innsats for å styrke Ukraina på alle måter. Vi har en meget begrenset omgang med Russland som naboland, men vi har diplomatiske relasjoner. Det brukte jeg so…

I spørretimen i går utfordret jeg statsministeren på noe han sa i 2019, da Fellesforbundet fikk gjennomslag for å utrede EØS-avtalen. Han sa: Mitt utgangspunkt er at ingen blir mindre klok av kunnskap, så det å avvise kunnskap i utgangspunktet, det har jeg liten sans for. Likevel stemte altså Arbeiderpartiet i forrige uke nei til et forslag fra Høyre, Venstre og MDG om å utrede norsk EU-medlemskap. Statsministeren sa i går at han har den kunnskapen. Da er jo det store spørsmålet: Hvorfor ønsker…

Jeg er også svært opptatt av kunnskap. Jeg synes det er veldig godt sagt av statsministeren. Det forsøker vi å bidra med hele veien. Jeg hadde nettopp en redegjørelse hvor jeg sa ganske mye, og etter mitt syn snakket ganske ærlig, om utviklingen i vårt forhold til Europa. At EØS-avtalen er viktigere enn noensinne, men at gapet blir større, er en del av den kunnskapen. Vi prøver også dele forslag til hvordan vi kan løse det. Det har vært i alle mine europapolitiske redegjørelser, i den løpende sa…

Det er åpenbart et grunnleggende politisk spørsmål, men man må jo på et eller annet tidspunkt sette befolkningen i stand til å ta den diskusjonen, 32 år etter sist vi gjorde det. Da er, som utenriksministeren selv har sagt, en fordomsfri debatt kanskje et godt sted å starte, og med et kunnskapsgrunnlag. Utenriksministeren betonet i redegjørelsen at nå må vi gjøre tydelige prioriteringer. Det er jeg helt enig i. Utfordringen er imidlertid at utenriksministeren ikke sa noe om hva som skulle priori…

Denne redegjørelsen hadde jeg jobbet med ganske lenge, og så kom det en ny krig helgen før den skulle framføres. Da kunne man jo tenkt seg at vi begynte der. Jeg gjorde ganske raskt valget at jeg ville strukturere redegjørelsen etter hva som er viktigst for oss, og derfor – etter noen innledende ord om en verdensorden som endrer seg grunnleggende – begynte jeg med Ukraina, gikk videre til NATO og EU, vårt forhold til begge, til nordområdene og til alt samarbeidet vi ser rundt oss i det nordisk-b…

Jeg vil berømme utenriksministeren for å være så konsekvent i synet på folkeretten, så tydelig på at det er noe vi må stå opp for – i Norges interesse og for en verden med forutsigbarhet – og også for å være så tydelig på at krigen som nå utspiller seg, som vi verken vet omfanget eller utfallet av, er noe Norge ikke skal delta i. I dag er det norske soldater i regionen, under amerikansk ledelse. SV frykter at amerikanskledede styrker skal være mål i en svært urolig situasjon, der vi ser stadig n…

Takk for gode ord. Jeg er glad for at det er et stort flertall i salen som mener at konsistent forsvar av folkeretten fortsatt er lurt, så det noterer jeg meg. Når det gjelder ansvar for norske soldater, ligger det under forsvarsministerens ansvar, og han har uttalt seg om dette. Jeg vil både gjengi og støtte det han sier offentlig, som er at disse soldatene er i Jordan og i Irak av helt andre grunner enn denne nye krigen, bl.a. for kampen mot IS. Det er et viktig oppdrag, og vi har ikke tenkt å…

Jeg vil stille et spørsmål om noe som utenriksministeren ikke var innom i sin redegjørelse. Den norske holdningen har vært at norsk kontinentalsokkel ikke har vært omfattet av EØS-avtalen. Det har også vært norsk holdning at norsk olje- og gassindustri dermed heller ikke har vært omfattet av EØS-avtalen. Så kom det en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen i midten av februar. Deres råd er at framover skal også norsk olje- og gasspolitikk og hvordan vi styrer norsk kontinentalsokkel styres og o…

Det er det ganske enkelt å svare på, for dette er en pågående rettsprosess i norsk høyesterett. Høyesterett har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse som de skal ta med seg i behandlingen av en sak som går i norsk høyesterett mellom to norske parter. Den dreier seg om arbeidsmiljø, men konsekvensene kan være nettopp det som representanten Slagsvold Vedum er inne på. Fordi den går i rettsvesenet, tror jeg det er veldig klokt, med hensyn til maktens tredeling, at vi avventer å kommentere…

Utenriksministeren nevnte i sin utenrikspolitiske redegjørelse at den virkelig store krisen for åtte milliarder mennesker på jordkloden er klima- og naturkrisen, og jeg kunne ikke vært mer enig. Samtidig vet vi at den norske klimainnsatsen er preget av at vi driver med kvotekjøp istedenfor hjemlige tiltak, vi svekker klimaambisjonene, og vi har fremdeles en ambisjon om å lete maksimalt etter mer olje og gass, selv om markedet for vår fossile energi blir mindre og mindre. Ettersom EU skal kutte s…

La meg først si at jeg er glad for at representanten Hermstad er enig i at dette er verdens viktigste sak. Det er viktig å si det av og til, for man blir veldig opptatt av dagsaktuelle kriger og konflikter, naturlig nok, men de kan i prinsippet forebygges, mens klima- og naturkrisen krever endret politikk. Der er vi helt enige. Derfor er jeg veldig fornøyd med at tidligere klima- og miljøminister Eide innførte Grønn bok, som gjør at vi nå har en helt annen måte å regne utslipp på inn i statsbuds…

På tirsdag sa utenriksministeren: «Når vi ønsker noe mer i vårt samarbeid med EU, må vi huske på at det sitter noen på den andre siden av bordet. For at vi skal få noe mer, forventer EU at vi oppfyller vår del av avtalen.» Hva betyr det egentlig? Betyr det at regjeringen vil gjennomføre resten av ren energi-pakken? Det er det vel ingen signaler om? Betyr det at regjeringen vil utelukke bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen? Det er det vel heller ikke noen signaler om? Hva betyr det konkret? E…

Det er klare og gode spørsmål som kan ha klare og gode svar. Det betyr at vi må kraftig redusere etterslepet, særlig det eldre etterslepet og det som er på det viktigste feltet. Derfor er jeg stolt av at vi i EØS-komiteen i desember hadde en rekord i kutt i etterslepet, med over 150. Det ble litt færre, fordi Stortinget siste dag kom med et litt overraskende utspill om løk, men det har vi takket være godt samarbeid med enkelte partier klart å få orden på, så vi også får implementert de reglene,…

Folkeretten er viktig, men å sette folkeretten til et terrorregime foran menneskerettighetene til et undertrykt folk – da begynner man å få utfordringer. Det er et faktum at den norske regjering har hatt en annen holdning til dette enn det vi ser i resten av Europa. En var inne på dette med Russland. Med dem er det ikke politisk kontakt, og det støtter Fremskrittspartiet helhetlig opp om. Når det gjelder Iran, har man altså hatt politisk kontakt – med et regime som undertrykker eget folk, som ha…

Det er ingen tvil om at det er mange dilemmaer knyttet til håndteringen av Iran. Det regner jeg med at man også tenkte på i Fremskrittspartiet da man var der nede og snakket om at man kanskje kunne få et utvidet energisamarbeid, da Kjell-Børge Freiberg var der på vegne av Energidepartementet. De var også da et undertrykkende regime. Vi har nå i hvert fall vært opptatt av å avgrense oss bare til de temaene som vi mener kan gjøre verden litt bedre, f.eks. at det kan være dialog om atomprogrammet,…

Forskjellen da og nå er at da hadde man en atomavtale, og da slapp man opp på sanksjonene. Etter 2022 og de massive demonstrasjonene som var, drapene som var, opptøyene som var, endret mange land kursen. Norge gjorde ikke det. Norge fortsatte å ha bred kontakt med dette regimet. Det er bemerkelsesverdig hvis ikke utenriksministeren synes det er bekymringsfullt å få grenseløst skryt fra et av de verste terrorregimene verden har sett, både for statsministeren personlig, og for Norge som land. Vi h…

Jeg kan igjen si at det f.eks. ikke har vært noe statsrådbesøk til Iran siden Per Sandberg var der, og før det Børge Brende, som ikke er fra FrP, men som var i samme regjering. Igjen: Jeg sier ikke at det var valgt, jeg bare sier at vi ikke har hatt den typen kontakt, heller ingen kontakt om f.eks. næringslivsutvikling, noe som skjedde i regjeringen som Sylvi Listhaug satt i. Det er ikke slik at vi begynte å ha kontakt med Iran. Det har Norge hatt gjennomgående. Jeg mener at det er viktig å si t…

Replikkordskiftet er omme.

Utenriksministerens redegjørelse tegner et bilde av en verden der kriser og konflikter kommer tettere, varer lenger og rammer hardere – også oss. For Arbeiderpartiet er svaret på denne utryggheten mer samarbeid og mer folkerett. Europa er i ferd med å bygge en ny sikkerhetspolitisk arkitektur, og EU er blitt motoren i dette arbeidet. De er nå den største sivile og militære støttespilleren til Ukraina samlet sett gjennom bl.a. EUs fredsfasilitet, opplæring av titusener av ukrainske soldater og la…

Jeg vil begynne med å svare ut Rødt og representanten Moxnes sitt angrep på Fremskrittspartiet. At Moxnes på autopilot kritiserer USA og Israel, er nok ikke noe nytt for noen av oss. Vi i Fremskrittspartiet står på det iranske folkets side i kampen for frihet – kampen for frihet fra et autoritært islamistisk prestestyre som har vært verdens største statssponsor av terrororganisasjoner og proxy-stater, enten det er Hizbollah i Libanon, Hamas, sjiamilitser i Irak og Syria, som for øvrig har angrep…

En feil vi gjorde i 1940, var å tro at vi kunne holde oss trygge ved å stå utenfor. Vi valgte ikke krigen den gang, men krigen valgte oss. Det ville være naivt å tro at det ikke kunne skje igjen. Men heldigvis har vi valgt side på en helt annen måte enn vi hadde i 1940. Vi har valgt NATO, og vi er koblet til EU gjennom EØS-avtalen og hundre andre avtaler. Dette har sikret fred, frihet og økonomisk vekst for generasjoner av nordmenn, og det kommer til å gjøre det for framtidige generasjoner. Det…

Da historikeren Timothy Snyder nylig besøkte Bergen, sa han følgende: En av grunnene til at norske menn ikke går i uniform i dag, er Ukrainas utrettelige kamp mot Russland. Det er et alvorlig, men viktig perspektiv. Derfor er det også på sin plass å takke Ukraina og det ukrainske folket for den krigen de tar, også på vegne av oss, for de slåss ikke bare for sin egen frihet, de slåss for oss alle i Europa, for alle som har en grense mot Russland, og som befinner seg i Putins absurde interessesfær…

Vi lever i en urolig tid, der sikkerhetspolitikken som føres i Norge og hos våre allierte, er avgjørende for Europas sikkerhet. For Russlands angrepskrig i Ukraina fortsetter, i Midtøsten eskalerer angrepene, og flere land i regionen er skadelidende – land som ikke har tatt del i angrepene på Iran. Det er svært alvorlig, og den geopolitiske spenningen øker. Samtidig erfarer vi at vår viktige allierte, USA, er blitt mer uforutsigbar, og USA er tydelig på at Europa må ta større ansvar for ordinært…

For 80 år siden lå verden i ruiner. To verdenskriger hadde vist hva som skjer når makt får gå foran rett. Svaret fra verdenssamfunnet var ikke mer maktpolitikk. Svaret var noe helt annet, nemlig folkeretten. Man bygget institusjoner, skrev konvensjoner og etablerte et rettssystem som skulle være enkelt i sin idé: at også stater, selv de mektigste, skulle være bundet av regler. Det var et historisk gjennombrudd, og i flere tiår fungerte det – ikke perfekt, men godt nok til at antallet kriger mell…

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Verden er i endring. Gamle skillelinjer brytes ned, og en ny virkelighet vokser fram, ikke bare innenfor sikkerhetspolitikk, men også innenfor handel, næringsliv og arbeidsliv. Som medlem av næringskomiteen har jeg lyst til å løfte fram noe av det som utenriksministeren tok opp om handel og sikkerhet, og at dette henger mye tettere sammen enn noen gang. Grønland-saken viste dette tydelig, der tolltrusler ble brukt som politisk press i en sikkerhetspolitisk konflikt. Ferro-saken viste det samme:…

Mitt første innlegg fra denne talerstolen vil jeg innlede med å takke utenriksministeren for en klar fastslåing av folkerettens betydning. Så vil jeg fortsette med å takke for en prisverdig understreking av Norges støtte til Ukrainas forsvarskamp. Skulle utfallet bli at angriperen får anerkjennelse for å beholde store erobrede territorier, vil det ikke bare være en tragedie for ukrainerne, men også et svært urovekkende signal til andre stormakter som kan tenkes å angripe naboland. Dem er det des…

Norge har tjent godt på å ikke være medlem i EU. I denne debatten er det noen som ikke har klart å la være å hylle EU og ønsker at Norge skal gi fra seg nasjonal suverenitet og melde seg inn i EU – anført av den nye Høyre-lederen Ine Eriksen Søreide og støttet av Abid Raja fra Venstre. Det jubles høylytt fra den nye lederen av Europabevegelsen, Trine Lise Sundnes fra Arbeiderpartiet, som sier at Norge har valgt alenegang istedenfor å delta i det europeiske demokratiet. Det er en utrolig rar påst…

Når det gjelder både det siste innlegget fra representanten Slagsvold Vedum og flere innlegg om EU, tror jeg i hvert fall man kan ta én ting ut av denne debatten, og det er at den bekrefter Eldring-utvalgets poeng om at enten tar man godt vare på EØS-avtalen og de 100+ tilleggsavtalene med EU, eller så må alternativet være medlemskap. Regjeringen er tydelig på at vi ikke har noen medlemskapsprosess på gang, og vi mener at vi kan fortsette arbeidet basert på dagens tilknytningsform, men da må man…

Tradisjonen tro vil selvsagt Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum trekke opp en debatt om at enhver diskusjon om EU er en debatt om å avgi nasjonal suverenitet. Debatten handler imidlertid om hvordan vi skal ivareta nasjonal suverenitet og nasjonale interesser. Det er av og til sånn at jeg blir fristet til å si at når det gjelder Trygve Slagsvold Vedum, er svaret nei – hva var spørsmålet? Trygve Slagsvold Vedum vil alltid diskutere EU på bakgrunn av hva EU var i 1994. Hvis vi først skal t…

Jeg forstår at det for representanten Slagsvold Vedum gir liten mening å snakke om alternativer når EØS-avtalen i praksis regulerer hovedtyngden av norsk økonomi. EØS-avtalen er en dyp integrasjonsavtale som har tjent oss godt, slik Eldring-utvalget også konkluderte med. Jeg synes det er merkelig at representanten Slagsvold Vedum velger å trekke opp det faktum, slik jeg sa i mitt tidligere innlegg, at Norges befolkning har valgt ikke å delta i demokratiet i EU.

Høyres nye leder, Ine Eriksen Søreide, har helt rett i at Senterpartiet aldri kommer til å skifte standpunkt i EU-saken. Der er vi 100 pst. enige i en EU-sak, og vi kommer ikke til å skifte standpunkt. Jeg har merket meg at Høyre nå har fått en helt annen driv og ønske om EU-medlemskap og en EU-debatt, det er en helt annen linje med Ine Eriksen Søreide enn Erna Solberg. Erna Solberg valgte en linje der hun sa at hun var for, men hun tenkte at hun ikke skulle kjøre på. Med en ny Høyre-ledelse nå…

Mot slutten av debatten fikk jeg bare lyst til å understreke et viktig poeng Ruth Mariann Hop trakk fram, om det handelspolitiske landskapet, for det har også litt med denne debatten å gjøre. Jeg har lyst til å understreke noen poeng jeg var opptatt av å få fram i redegjørelsen. Det er at EU, EØS-avtalen, EFTA og vi alle har hvilt oss på et slags grunnfjell som WTO og dets forløper GATT etablerte, altså en verden som i utgangspunktet tenkte at det skulle være regelstyrt handel. Det var ikke snak…

Jeg vi jo ikke la sjansen gå fra meg til å utnytte min nyvunne ekstra taletid som parlamentarisk leder. Trygve Slagsvold Vedum sier at veldig få kommer til å ha mulighet til å påvirke det som besluttes. Jeg vil faktisk mye heller at vi har europaparlamentarikere, embetspersonell og andre i Brussel som kan påvirke, i motsetning til veldig mye av det som skjer i dag. Alle de ressursene vi bruker på å prøve å få en fot innenfor, prøve å hente ut informasjon, prøve å påvirke tidlig nok – ja, det er…

Nå skal vi ikke la hele den store utenrikspolitiske redegjørelsen bli snevret inn til en debatt bare om EU, men det er jo enkelte ting som representanten Vedum sa som må kommenteres. Dette med at vi avgir norsk suverenitet: Jeg tror at utenriksministeren i replikkordvekslingen med Gulati var inne på at man ikke bare kan ringe sine likesinnede land, at man ikke bare kan ta opp telefonen og ringe til Sverige hver dag og spørre «Hur mår du?». Men jeg tror at hvis utenriksministeren hadde ringt til…

Det hadde holdt med j-ordet én gang, Raja.