Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2026

Da jeg holdt min utenrikspolitiske redegjørelse i denne salen i mars, var mitt hovedbudskap at vi må ta inn over oss at vi lever i en farligere og mer uforutsigbar verden. Verden som vi kjenner den, er i endring. Demokrati, rettsikkerhet og menneskerettigheter er under press. Dette er selve grunnlaget for at hver enkelt av oss skal kunne leve frie og gode liv. Demokratiet i Europa står i dag overfor et mer sammensatt og alvorlig press enn på noe tidspunkt siden den kalde krigen. Samtidig brukes…

Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse om viktige EU og EØS-saker i 2026 føres opp til behandling i et senere møte. – Det anses vedtatt.

Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten orden debatten slik: Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Rødt 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter. Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte teg…

(komiteens leder): Som Høyres representant har gjort ved flere anledninger tidligere i disse debattene, vil jeg starte med å takke utenriksministeren for en god redegjørelse, med en god analyse av de utfordringene som vi står overfor i samarbeidet vårt med EU. Så er det fascinerende å se hvordan alt ved denne redegjørelsen egentlig indikerer hva veien framover for Norge burde være, nemlig fullt EU-medlemskap. De ellers veldig gode analysene blir altså hengende i luften uten den åpenbare konklusj…

La meg først få takke utenriksministeren for en grundig redegjørelse om EØS-avtalen og utviklingen i Europa. Den redegjørelsen var ikke bare en oversikt over gevinster, men også et tydelig varsel om at vi er inne i en mer krevende fase for EØS-samarbeidet. For det er her vi må begynne. EØS-avtalen er under press, og tempoet og kompleksiteten i regelverksutviklingen i EU øker. Nye politikkområder kommer til, og det stilles større krav til nasjonal oppfølging. Det forsterker noen av de spenningene…

Jeg vil begynne med å takke utenriksministeren for redegjørelsen som han holdt i forrige uke. EU-spørsmål og EØS-spørsmål er viktig for Norge, og som det ofte er sagt fra denne talerstolen, men som egentlig ikke kan slås fast nok ganger, er EU Norges viktigste handelspartner. De europeiske landene er både våre naboer, våre venner, våre handelspartnere, våre kunder, våre likesinnede og våre samarbeidspartnere innen forsvar og sikkerhet – men også veldig mye mer enn alt dette. La meg også slå fast…

Utanriksministeren seier at regjeringa ikkje vil ta initiativ til ein prosess for å bli medlem i EU. Det er utvilsamt klokt viss ein er tilhengar av norsk EU-medlemskap, for hadde det vore ei folkerøysting no, ville ja-sida ha gått på ein solid smell. Nei-fleirtalet i Noreg er solid og har vore det lenge. Det hjelper vel heller ikkje å gjera den britiske statsministeren til sanningsvitne om EU, slik utanriksministeren gjorde i utgreiinga si. Keir Starmer har aldri vore meir upopulær og blir nepp…

I forrige uke, da jeg satt på plassen min, så jeg opp på talerstolen. Der sto det en 62 år gammel mann og så nesten nyforelsket ut i øynene sine – han utstrålte en hyllest av EU. Det er et gammelt ordtak som sier at «kjærlighet gjør blind» eller «forelskelse gjør blind», for da får man masse dopamin og kjenner på lykke, og den kritiske sansen dempes. Det var litt sånn da jeg hørte på Espen Barth Eide i forrige uke: Han virket helt begeistret. Han så bare det fantastiske, men kommer det en kritis…

De store utfordringene i vår tid løses ikke med alenegang, heller ikke med utopiske teorier om allianser som ikke finnes – ikke i helsepolitikken, ikke i klimapolitikken, ikke i energipolitikken og heller ikke i forsvarspolitikken. Miljøpartiet De Grønne er tuftet på solidaritet mellom mennesker, land og generasjoner, og når mange flere nå virker å tenke at løsningen på en mer uforutsigbar verden er å tenke mer på seg selv og sine egne interesser, går selvfølgelig Miljøpartiet De Grønne motsatt…

EØS-avtalen er en underlig konstruksjon. Den er ikke først og fremst en avtale som sikrer gode handelsvilkår – vi hadde som kjent nulltoll på industrivarer også før EØS – men en ordning der den ene parten får retten til å omforme politiske og sosiale forhold hos den andre parten. Over 150 land selger varer til EU. Ingen av dem utenom EØS-landene må endre lovverket sitt eller svekke tariffavtalene sine for å få solgt varene til EU. Og som regjeringen selv har innrømmet: EØS-avtalen sikrer ikke at…

Jeg vil også starte med å takke utenriksministeren for redegjørelsen. Vi lever i en alvorlig tid med mange store utfordringer foran oss. Ingen av disse utfordringene kan bli løst alene, og vi må selvfølgelig samarbeide tett med dem som vi deler verdier og interesser med. Samarbeid i Europa og med EU står i en særstilling, og Norge har en nær tilknytning til EU, med EØS-avtalen som hjørnestein og de drøyt hundre tilleggsavtalene. I tre tiår har EØS-avtalen tjent oss godt. Den gir norsk næringsliv…

Jeg vil starte med å takke utenriksministeren for en ærlig redegjørelse. Den som har fulgt utenriksministerens tre siste redegjørelser om EU og EØS – i mai og november i fjor og i forrige uke – kan ikke unngå å se utviklingen. I mai 2025 var EØS en trygg havn. I november ble det innrømmet at «avstanden mellom det som gjelder EU-landene og det som dekkes av EØS-avtalen – vokser». Nå sier utenriksministeren rett ut at vi opererer i en «gråsone», at det kreves mer av oss, og at «rommet for ekstra a…

Jeg har registrert mange innlegg med litt ulik inngang til dette spørsmålet, men veldig mange av dem har dreid seg om EU og ikke EØS. Jeg understreker at jeg og regjeringen ønsker enhver debatt om utenrikspolitikk og europapolitikk varmt velkommen. Det er altså ikke riktig at noen av oss har sagt at vi ikke skal ha en debatt. Det vi har sagt, er at vi som regjering ikke tar initiativ til en medlemskapsprosess. Det er to forskjellige ting. Hele poenget med å holde disse redegjørelsene er jo at vi…

Det blir replikkordskifte.

Som utenriksministeren sa veldig tydelig i sin redegjørelse: For å få til et styrket samarbeid med EU må vi huske på at det sitter noen på den andre siden av bordet. For at vi skal få noe mer, forventer EU at vi oppfyller vår del av avtalen. Vi må holde orden i eget hus. Det er en beskrivelse jeg er helt enig i. Så søker Norge samarbeid på veldig mange områder som nå faller utenfor EØS-avtalen, og samarbeidet om helseberedskap gjennom EUs helseunion er et av de områdene. Det har vært et tilbakev…

Jeg vil først si at som jeg også sa i denne redegjørelsen – og i flere redegjørelser, og som jeg legger til grunn for den løpende politikken – er det viktig å få etterslepet ned, og jeg er glad for at vi nå faktisk fra norsk side har fått unna en god del av det eldre etterslepet. Vi skal minne om her at det er jo tre land i EØS – vi skal også ha med oss Island og Liechtenstein. Noen ganger har vi ligger litt bak, noen ganger har de ligget litt bak, men det er en ganske god prosess på det. Det er…

Når utenriks- og forsvarskomiteen enten har vært på reise i Brussel og møtt EU-institusjonene, eller de har vært her, er jo noe av det som skaper mest irritasjon av etterslepet, knyttet til de fem gjenværende rettsaktene på energiområdet. Utenriksministeren har helt rett i at det alltid vil være noe etterslep. Det har også å gjøre med lovgivningstakten i EU, at det tar noe tid. Men akkurat de fem rettsaktene er det jo politisk valgt å ha et etterslep på, fordi de ifølge regjeringa ikke skal innf…

Det er vanskelig å garantere noe på vegne av andre, for det måtte være på vegne av kommisjonen. Men jeg opplever – og det er ingen hemmelighet, og det har jeg vært helt åpen på en rekke ganger, bl.a. i mange gode utvekslinger med representanten Eriksen Søreide – at det er et tydelig ønske fra EU-siden om at vi får fortgang i implementeringen av i hvert fall flere av disse utestående energirettsaktene. Samtidig er det altså problemstillinger i dem som vi deler med andre land, bl.a. de spørsmålene…

Da vil jeg nok en gang omformulere spørsmålet litt. I den saken NTB har i dag, pekes det på at EUs helseunion og satellittsamarbeidet er områder som trekkes fram av EU spesielt. Da blir mitt enkle spørsmål: Selv om utenriksministeren da ikke kan garantere på vegne av andre, er det sånn at regjeringen har fått signaler fra EU-kommisjonen om at de fem utestående rettsaktene på energiområdet er et problem og et hinder for å få til en endelig avtale om helsesamarbeidet?

Jeg opplever at jeg har svart på det. Det er ingen tvil om – og det har blitt sagt i full offentlighet mange ganger, også fra medlemmer av EU-kommisjonen – at de ønsker at vi skal få fortgang i arbeidet med energidirektivene. Det har også vært sagt en lang rekke ganger fra energiministeren, statsministeren og meg selv at vi jobber med spørsmål som er krevende i deler av dette regelverket. Det er en dialog mellom energiministeren og Dan Jørgensen, altså energikommissæren i EU, som vi opplever som…

Eg har lyst til å starta med å seia at eg er glad for at utanriksministeren er tydeleg på at det er forskjell på å ha debatt om EU – det likar jo både utanriksministeren og eg å ha – og det å starta ein medlemskapsprosess, som er eit heilt anna spørsmål. Berre ein rask kommentar til dette med nordisk samarbeid i sikkerheitspolitikken, først og fremst. Eg synest utanriksministeren er noko urettferdig når han lèt som at eg diktar opp ein heilt ny organisasjon til det føremålet. Poenget er jo at de…

Det stemmer fullstendig at de nordiske landene samarbeider bedre om sikkerhetspolitikk enn noen gang. Det er fordi alle de nordiske landene er medlem i NATO, som SV – tradisjonelt, i hvert fall – var skeptiske til. Det er altså det fellesskapet i NATO som gjør at vi nå har et fordypet samarbeid med NATO-land i Norden, men også i de baltiske landene, som Polen og Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland og en rekke andre i en regionalisering innenfor NATO. Det at de også alle er medlem av EU…

Eg trur me langt på veg er einige når det gjeld nordisk samarbeid – og nordeuropeisk samarbeid, som eg er glad for at utanriksministeren nemner – i sikkerheitspolitikken. Det er fullt mogleg i dag, og det er lurt å styrkja det. La oss halda på den einigheita, i alle fall. Eg veit ikkje om utanriksministeren rakk å svara heilt på spørsmålet mitt om kvifor det er sånn at me ikkje kan jobba for få unntak og tilpassingar i f.eks. energipolitikken, som jo er av vital interesse for Noreg, der me i dag…

I dag er det også Statkraft-konferanse, og i forbindelse med det kom det en studie som viste at priseffekten av at vi er tilkoblet EU, faktisk er enormt mye mindre enn effekten av at Putin kuttet gassforsyningene, og at EU deretter ikke ønsket å importere gass fra Russland. Det er den store driveren. Vi har systematisk hatt energipriser som ligger noe under nivået i Europa, men de har også svingt de siste 30–40 årene, ganske jevnt med de europeiske prisene. Så ble det et energisjokk for alle. Vi…

Jeg kan forstå at Eide og Søreide veksler i disse debattene, for de mener jo det samme. Jeg har et spørsmål fra dagens mediebilde. Det gjelder et oppslag i Hamar Arbeiderblad, en lokalavis og regionavis der jeg bor. Det var omtale av en mulig avgiftsbombe og milliardinvesteringer på grunn av EUs vanndirektiv som var temaet. Sånne oppslag har vi sett rundt omkring i mange lokalaviser. Det er jo veldig mange som er bekymret, for det blir så høye rensekrav, og rensekrav som egentlig ikke er tilpass…

Vanndirektivet er jo innført. Det er en oppdatering av et direktiv vi har vært medlem i lenge, og det er derfor også Norges vanndirektiv. I en hypotetisk situasjon der Norge ikke var medlem i EØS, hadde jo ikke Norge vært et land uten krav til utslipp til sjø eller elver. Det kan jeg umulig tenke meg. Vi hadde hatt et regelverk uansett. Nå har vi altså lagt oss på et felles regelverk. Så er det dessverre sånn at akkurat på dette feltet – på mange felt har Norge ligget foran på miljø – har vi lig…

Det er en selvfølge at vi skal ha et regelverk; det har vi, og det fungerer veldig godt. Hvis man spør mange faglige autoriteter på området, mener man at det nye regelverket ikke er tilpasset norske forhold, og det er kjempedyrt. Når jeg hører utenriksministeren nå, framstiller utenriksministeren det som at vi ikke har noen frihet i det hele tatt og bare må innføre det direktivet, uansett hva det koster. De forsiktige anslagene har vært 33 mrd. kr; jeg har også sett opptil 80 mrd. kr. Det er eno…

Hele poenget med samarbeidet er at man kan påpeke at det er forhold som er helt annerledes. Der er et rom innenfor dette regelverket. Det er f.eks. viktig hvor mange personekvivalenter, som det heter, som bor i et kildeområde. Det er også ulike krav knyttet til resipientens tilstand. Dette er ganske nøye regelverk som er basert på grunnleggende kompetanse fra Miljødirektoratet og alle deres søsterorganisasjoner rundt omkring i Europa, på faglig grunnlag. Det er slik at vi har hatt et generisk un…

Rødt mener at EØS-avtalen er en demokratisk fiasko – i tilfelle statsråden ikke hadde fått det med seg – så der er vi nok kanskje helt enige. Det jeg vil ta opp, er det som har vært Norges viktigste konkurransefortrinn i over 100 år, og som er grunnlaget for veldig mye av industri, sysselsetting og også eksportinntekter og bosetting langs kysten vår, nemlig tilgangen til ren og rimeligere kraft enn de har i europeiske land. Siden strømpriskrisen i 2021 har industriens kraftforbruk blitt redusert…

Ja, og det er grunnen til at vi, i motsetning til Rødt, faktisk ønsker å bygge ut mer kraft, inkludert havvind, som jo Rødt er ideologisk motstander av for tiden, etter at de opprinnelig var entusiastiske tilhengere, og her er jo Rødt i sterk strid med Fellesforbundet og andre deler av fagbevegelsen. Vi må også sørge for at vi får mer nett og mer kraft og mer tilgjengelighet til industrien, for vi må altså øke tilbudet etter som etterspørselen øker. Det er faktisk sånn, for det første, at veldig…

Det var eksport av metaller og mineraler til Europa til og med før EØS-avtalen, hvis ikke Barth Eide var klar over det, så det har vi klart helt fint også uten EØS. Hvis vi skal forbli påkoblet den europeiske strømbørsen, viser beregningene at vi må ha 40 TWh i overskudd for å kunne kompensere for den prisjekkingen som påkoblingen på EUs strømpriser innebærer, gjennom børsen Nord Pool. En må ha 40 TWh i overskudd, og en må ha ekstra for å kompensere ut dette hvis en tviholder på at våre strømpri…

Jeg vet ikke helt hvilken europeisk børs som menes. Den børsen vi er koblet på, ligger på Lysaker og heter Nord Pool og er opprettet av nordiske land i fellesskap på 1990-tallet, og der var Norden et foregangsland. Så når det gjelder utviklingen i strømmarkedet i EU, har det definitivt vært EU-tilpasning, fordi EU har tilpasset seg til Norden og lært av de modellene, noe som begynte med Tage Erlander og Einar Gerhardsen tilbake på 1960-tallet, og som virkelig tok av under mange kloke Senterparti…

Jeg må bare bemerke at vi i Venstre ikke vil ha en generell politisk debatt om EU. Vårt mål er å få til en debatt som skal føre til EU-medlemskap og en prosess om det, så det er der vi skiller lag. Mitt spørsmål handler om at utenriksministeren i sin redegjørelse varslet at Norge skal delta i EUs nye forsvarsindustriprogram, og det er viktig og bra, men han nevnte ikke tilsvarende deltakelse i det viktige konkurranseevnefondet, forskningsprogrammet Horisont Europa eller noen av de andre sentrale…

For å være litt korrekt her: Det er Stortinget som må bestemme at vi skal gå inn i neste programperiode, etter forslag fra regjeringen. Jeg kan i hvert fall si at jeg er svært positiv til at vi viderefører det samarbeidet vi har hatt på disse feltene. For eksempel har samarbeidet med det europeiske forskningsfondet, i tillegg til at det har gitt mye bra forskning, gitt mer penger inn i Norge enn det vi har betalt inn, fordi gode norske institusjoner har konkurrert godt og fått til en netto gevin…

Replikkordskiftet er over.

Siden EØS-avtalen ble inngått, har EU gjennomgått grunnleggende endringer, både i omfang og ikke minst i innhold. EU har utviklet seg til å bli en langt mer integrert politisk aktør, der sikkerhet, økonomi, industri, teknologi og demokrati i økende grad henger sammen. EØS-avtalen, derimot, den er i hovedsak den samme som den var da den ble framforhandlet, og selv om omfanget har vokst betydelig, ser vi stadig tydeligere at avtalen ikke alltid strekker til. Vi ser f.eks. hvordan sikkerhet og økon…

Det er spennende tider i verden, i Europa og i Norge. Ting snur raskt, og det kommer stadig nye utfordringer som må løses. Energisjokket som har vært de siste årene, og som nå har blitt forsterket av situasjonen i Midtøsten, krever at politikerne snur seg rundt raskt. Jeg merker meg at det her går et skille mellom Norges og Sveriges holdning til det europeiske samarbeidet. Der den norske regjeringen virker å ha et passivt forhold til EU og kommer med udokumenterte påstander om at flere av avgift…

Dette har vært en interessant debatt å følge. Trygve Slagsvold Vedum sa innledningsvis at han er interessert i å høre om både fordeler og ulemper med EU, men som så ofte skjer i denne sal: Når fordelene diskuteres, altså når de partiene som er for et norsk EU-medlemskap, som Høyre, tar ordet, har de ivrigste motstanderne av EU for lenge siden forlatt salen, f.eks. Rødt og Senterpartiet. Utenriksministeren holdt en god redegjørelse, som jeg mener på mange måter oppsummerer situasjonen veldig godt…

Jeg vil takke utenriksministeren for en viktig og alvorlig redegjørelse, for det er nettopp alvor som må prege denne debatten. Verden rundt oss har blitt farligere og mer uforutsigbar. Handel brukes som pressmiddel, energi brukes som maktvåpen, og demokratiske institusjoner utfordres. Dette påvirker alt fra sikkerhetspolitikk til teknologi, handel og arbeidsplasser. I en slik tid er det én ting Norge ikke har råd til: å stå alene. Derfor må vi styrke samarbeidet med Europa, ikke fordi alt i EU e…

Jeg har lyttet til denne debatten. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men det ble for vanskelig å holde seg unna, først og fremst fordi jeg synes at den diskusjonen som har vært nå, er litt som å ta en tidsmaskin tilbake til 1994. Jeg må innrømme én ting: Jeg var ikke født i 1994, så jeg vet ikke helt hvordan ting var da, men jeg er ganske sikker på at det var noen yngre versjoner av dem som har stått på talerstolen her oppe, som var der da, som deltok i diskusjonen den gangen, og som sa…

Vi må ha en debatt om EU, sier Høyres leder. Nå har jeg sittet og hørt på henne både i salen og på kontoret, og jeg synes vi har en veldig god debatt om både EU, Europa, EØS og verden for øvrig – det har vi egentlig hatt i veldig mange år. Det er et skille mellom det og å sette i gang en søknad, forhandle i flere år, ha folkeavstemning og kamp om et EU-medlemskap. Når det ikke er flertall i folket, ikke har vært det på mange år, og antakelig heller ikke er flertall i denne salen, er det veldig m…

Jeg fikk flere utfordringer, bl.a. fra Jonsterhaug, når det gjelder forskjeller på avgiftslettelse i Sverige og Norge, og det kan det være riktig å besvare litt skikkelig. Sverige har gitt en midlertidig, generell avgiftslettelse som gjelder alle sektorer samtidig. Man skal ha bedt kommisjonen i EU om tillatelse og fått det, fordi det nå er åpnet for en del slike unntak. Den er derfor ikke statsstøtte, den gjelder generelt. Det Stortinget innførte uten utredning, var jo spesifikt i forhold til s…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.