Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet

Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Saken vi behandler nå, handler om to forslag fra Fremskrittspartiet: Det første er et forslag om å reversere lovendringene som innførte manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvang i psykisk helsevern. Det andre er et forslag om å åpne for at private aktører kan godkjennes som distriktspsykiatriske sentre med adgang til bruk av tvang. Jeg vil som saksordfører takke komiteen for et godt samarbeid. Det er et stort flertall som står bak tilrådingen om å ikke vedta forslag…

Over tid har vi sett flere alvorlige saker som tydelig viser at vi trenger en ny og ærlig debatt om bruk av tvang i psykisk helsevern. Utviklingen i samfunnet, særlig innen rusfeltet, med økende bruk av sterke, syntetiske rusmidler, gjør dette mer aktuelt enn noen gang. For noen mennesker utløser dette alvorlige psykiske lidelser, med risiko både for dem selv og for omgivelsene, men denne saken gjelder like mye personer med alvorlige psykiske lidelser som ikke sliter med rus. Formålet med dette…

Representanten Kristian August Eilertsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bruk av tvang i psykisk helsevern er noe av det mest inngripende som kan gjøres overfor et annet menneske. Derfor må vi være sikre på at pasientenes rettssikkerhet blir ivaretatt. I 2017 innførte et samlet storting kravet om samtykkekompetanse, og det ble gjort bl.a. på bakgrunn av at bruken av tvang i psykisk helsevern ble kritisert for ikke å være i tråd med menneskerettighetene. Derfor må vi, når vi skal diskutere en sak som dette, ha med oss det som et bakteppe. Vi må være ærlige på at etter…

Dette forslaget handler om en mer liberal bruk av tvang for å kunne sørge for behandling av pasienter som åpenbart trenger behandling, men som motsetter seg det. I 2017 ble regelverket for bruk av tvang skjerpet, fordi man så at en del tvang ble brukt for ofte, og at pasienters rettssikkerhet ble utfordret. Det var bred enighet om dette i Stortinget den gangen. Selv om hovedregelen nå er at en samtykkekompetent person kan si nei til behandling, er det fortsatt slik at tvang kan brukes ved fare f…

Det var i Prop. 147 L (2015–2016) at Stortinget gav samtykke til forslaget til regjeringa Solberg om endringar i psykisk helsevernlov. Bakgrunnen var at ein skulle redusera tvangsbruken i Noreg og sikra ein meir riktig bruk av tvang. Ein skulle sikra pasientane medverknad, sjølvbestemming og auka rettstryggleik. Endringane tok til å gjelda 1. september 2017. Den mest inngripande endringa var eit tilleggsvilkår om at pasienten måtte mangla samtykkekompetanse for å bli underlagd tvunge psykisk hel…

Tvang i psykisk helsevern er et av de mest alvorlige inngrepene et menneske kan bli utsatt for. Frivillighet i behandling må alltid være et reelt førstevalg. Folk som får behandling for alvorlige psykiske lidelser, må sikres god hjelp på sine premisser. Jeg vil understreke at flere av organisasjonene som har sendt høringssvar i denne saken, er kritiske til FrPs forslag. Blant dem er Likestillings- og diskrimineringsombudet og Mental Helse, som framhever at forslaget om å åpne for bruk av tvang i…

Tvang brukast for ofte og for kort. Dette er ei lita omskriving av tolkinga mi av bodskapen frå ein del pårørande og òg pasientar. Ein kjem inn, får eit tilbod, etter få dagar har ein vore oppfatta som samtykkekompetent, og ein skriv seg ut, når ein i staden burde hatt ei betydeleg lengre innlegging nettopp for å kunne bli ordentleg frisk. Redsla blant helsepersonell for faktisk å bruke tvangsparagrafen til beste for pasienten er diverre framleis til stades. Tvang er svært inngripande. Det er ma…

Manglende samtykkekompetanse ble med virkning fra 1. september 2017 innført som vilkår for bruk av tvang i psykisk helsevern. Vilkåret gjelder likevel ikke når det er fare for pasientens eget liv eller andre personers liv eller helse. I slike tilfeller kan det dermed etableres tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern og gjennomføres undersøkelse og behandling uten pasientens samtykke, selv om pasienten har samtykkekompetanse og motsetter seg den tilbudte helsehjelpen. Endringene i psyki…

Det blir replikkordskifte.

Jeg registrerer at statsråden sier at han vil fortsette å følge nøye med på utviklingen. Samtidig som statsråden skal fortsette å «følge med på», har vi altså en situasjon der det går tikkende bomber rundt omkring på norske gater og torg som kan utsette andre medborgere for alvorlig kriminalitet og fare, som følge av at man ikke har sørget for god nok behandling. Så registrerer vi at statsadvokaten i Troms og Finnmark uttaler til media at den sikreste måten å få adekvat psykisk helsehjelp i dag…

Det mener jeg er helt feil. Jeg kan heller ikke erindre at jeg hørt andre komme med en sånn påstand, så den som kom med den påstanden, får jo begrunne den påstanden. Alle som har behov for god helsehjelp – om det er innenfor somatikk, om det er innenfor psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling – skal selvfølgelig få det. Dette er et regelverk der en må balansere ulike hensyn mot hverandre. Jeg kan ikke si med to streker under svaret at vi nå har funnet riktig balanse, men j…

Bakgrunnen for det utsagnet som jeg refererte til i min første replikk, er altså at man systematisk har bygd ned kapasiteten innenfor bl.a. døgntilbud til pasientene over tid. Det gjør at de få plassene vi har igjen, spises opp av dem som blir dømt til tvungent psykisk helsevern, slik at alle andre pasienter som også hadde hatt behov for tvangsinnleggelse, ikke får det, fordi plassene brukes opp på dem som har fått en dom. Det var bakgrunnen for det utsagnet jeg refererte til. Det illustrerer jo…

Jeg er altså ikke enig i den påstanden, som jeg sa, men det andre representanten sier, om at kapasiteten innenfor psykisk helsevern har vært for lav, er jeg enig i. Det har foregått en nedbygging av døgnkapasitet i psykisk helsevern gjennom i hvert fall 20 år. Noe av dette har vært faglig begrunnet, og det har også vært riktig, fordi mer av behandlingen nå skjer poliklinisk, mer skjer som dagtilbud. Flere får oppfølging og god hjelp hjemme, og det kommer også flere digitale verktøy. Det er bra a…

Det er interessant og påfallende at det er så stor avstand i virkelighetsoppfatningen mellom statsadvokatembetene i dette landet og fagfolkene og da statsråden selv. Oppfatningen der ute er at pasientene i dag i realiteten blir svingdørspasienter fordi man ikke har nok kapasitet, og de som får benytte seg av kapasiteten som finnes, er mennesker som har fått en tvangsdom på seg. Det er oppfatningen til veldig mange der ute, som jeg refererer til, men statsråden er tydeligvis fullstendig uenig. Ma…

Dette er jo en av grunnene til at regjeringen foreslo å senke bevisterskelen og revidere dette regelverket, for vi mente at det var kommet ut av balanse. Denne endringen er nylig gjennomført, og heller ikke her er det behov for mer hopp-og-sprett-politikk. Dette er sårbare mennesker. Her er det menneskerettigheter som gjelder. Dette er veldig alvorlige tilfeller, og det bør vi ikke redusere til at vi hvert år, eller annethvert år, skal endre regelverket nærmest etter innfallsmetoden. Det synes j…

Vi får være uenige om hva som er virkeligheten, men la det ligge. Det jeg nå ville spørre statsråden om, er dette med menneskerettigheter, siden statsråden trekker det fram i sitt svar til meg. Vi erkjenner og anerkjenner at alle pasienter har, som alle andre mennesker, sine rettigheter som skal ivaretas, men vi andre som går rundt på norske gater og torg, har også menneskerettigheter, bl.a. retten til liv. Det sier statsråden ingenting om, verken i innlegget sitt eller i svarene sine til meg, o…

Replikkordskiftet er omme.

Tikkande bombe er ikkje noko godt parlamentarisk uttrykk på ein pasient.

Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.