Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren

3 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

(ordfører for saken): I dag skal vi behandle et representantforslag fra Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren. Komiteen har hatt et konstruktivt samarbeid i saken. Vi viser også til uttalelsen som ble gitt fra bl.a. Kultur- og likestillingsdepartementet, men også de fire høringsinnspillene som ble levert. Jeg har lyst til å understreke at dette forslaget tar opp i seg en rekke problemstillinger som har vært debattert det siste året. Her har partiene har ulike…

(komiteens leder): Kulturrådet og deres ulike støtteordninger er viktige for kulturlivet i hele landet. De sikrer armlengdes avstand, faglig kvalitet og langsiktig utvikling. Midlene er på mange måter en livsnerve for kunst og kultur som ellers ikke ville hatt mulighet til å oppstå, særlig utenfor de store byene. Gjennom støtte til kunstnere, institusjoner og prosjekter bidrar Kulturrådet til at det faktisk skjer noe i hele landet, og at kulturell verdiskaping, nyskaping og kulturelt mangfold ka…

Prinsippet om armlengdes avstand er nærmest som en bibel eller grunnlov å regne innen norsk kulturpolitikk – et prinsipp som innebærer at politikere ikke skal, uansett hvor mye de måtte ville det, diktere hvilke teateroppsetninger som skal få penger, eller hvilke malerier som skal henge i våre gallerier. Disse tildelingene og vurderingene skal foretas av likemenn: kunstnere med faglig tyngde og kompetanse. Kulturrådet spiller en helt sentral rolle i dette arbeidet. Gjennom forvaltningen av Norsk…

Då har representanten Haagen Poppe teke opp det forslaget han viste til.

Forslaget vi behandlar i dag, spring ut frå eit tydeleg behov for meir openheit rundt tildelingar i Kulturrådet. Det er verdt å merke seg at alle høyringsinstansar som har uttalt seg i saka, støttar intensjonen om auka transparens i avgjerdsprosessane. Ein ber i forslaget regjeringa greie ut korleis det kan bli betre innsyn i fagutvala si behandling av søknadene. For oss er opne og etterprøvbare avgjerdsprosessar ein føresetnad for tillit. Når makt blir konsentrert i lukka rom over tid, blir leg…

Kulturen er en grunnpilar i demokratiet vårt, og forvaltningen av offentlige kulturmidler må ha høy legitimitet og bred tillit. Ja, legitimiteten til slike ordninger avgjøres av åpenhet og transparente prosesser. Det har over tid vært debatt om Kulturrådets tildelinger, og jeg mener at det er god grunn til at flere har vært kritiske. Kristelig Folkeparti er også kritiske til det som er kommet fram i debatten. Kulturrådet forvalter betydelige ressurser på vegne av fellesskapet, og da er det helt…

Representanter fra Høyre har bedt Stortinget ta stilling til om regjeringen skal utrede og legge fram forslag til hvordan medlemmer fra andre nordiske land kan inngå i Kulturrådets fagutvalg, og hvorvidt det er mulig å etablere et nordisk samarbeid på feltet. De ber også Stortinget ta stilling til om regjeringen skal utrede og gjennomføre tiltak for å øke åpenheten i Kulturrådets beslutningsprosesser, f.eks. gjennom åpne og strømmede møter. Representantforslaget er forankret i et ønske om mer åp…

Det vert replikkordskifte.

Jeg er glad for at statsråden har tatt denne saken på alvor og igangsatt en rekke prosesser på feltet. Imidlertid kom Riksrevisjonen allerede i 2013 med en rekke påpekninger om hva som var problematisk i og rundt prosessene med Kulturrådet. Få eller ingen av de anbefalingene ble den gangen fulgt opp. Så mitt spørsmål er derfor denne gangen: Det er én ting å sette i gang prosesser og utredninger, men hvilken garanti har vi for at statsråden faktisk kommer til å følge opp med konkrete tiltak?

Vi har sett at det allerede har skjedd noe konkret ut av det engasjementet jeg som statsråd har vist i denne saken overfor rådet. Det er at de har gjort endringer i sine rutiner. Man kan ikke lenger sitte i et fagutvalg og samtidig søke. Rådet og direktoratet må nå få jobbe sammen og vente på denne utredningen som de har bedt dem. Jeg har hørt at den skal komme rundt september. Da må man se på hvilke tiltak man kan gjennomføre. Riksrevisjonens rapport fra 2013 begynner å bli noen år gammel. Det…

Jeg tror det er mange tiltak som må til dersom man skal klare å gjenopprette tilliten. Et annet problem som Fremskrittspartiet har vært særdeles opptatt av når det gjelder kultursektoren, er problemstillinger knyttet til ytringsfrihet og åpenhet i sektoren. Det ble påpekt av ytringsfrihetskommisjonen i NOU 2022: 9, En åpen og opplyst offentlig samtale, der det pekes på store utfordringer også i kultursektoren. Derfor har vi valgt å understreke dette i saken, der vi stiller oss undrende til om an…

Ytringsfrihetskommisjonens sa ikke at det er utfordringer rundt ytringsfrihet og åpenhet i kultursektoren, men den omtalte på generelt grunnlag flere faktorer som kan bidra til svak uenighetskultur og lav takhøyde for kritisk diskusjon innad i kunstmiljøet. Dette er likevel noe jeg vil se nærmere på, og jeg har allerede bedt Kulturdirektoratet om å gjennomføre en undersøkelse av ytringsrommet og den kunstneriske friheten for kunstnere i Norge.

Det vises til at regelverket allerede åpner for nordiske medlemmer i fagutvalgene. Samtidig vet vi at dette i svært liten grad benyttes. Mener statsråden at en slik teoretisk mulighet er tilstrekkelig når den ikke benyttes, og vil hun i det minste oppfordre til at man også ser utenfor landegrensene når man setter ned fagutvalg, for å sikre større tilfang av aktuelle kandidater?

Dette er nok mer enn en teoretisk øvelse, for så vidt meg bekjent er det flere medlemmer i ulike fagutvalg som har nordisk tilknytning. Hvis ikke jeg husker helt feil, har det også vært rådsmedlemmer som har en nordisk tilknytning og et arbeid som dreier seg om det nordiske kulturfellesskapet. Så dette er ingen teoretisk øvelse. Det vil jo være veldig uklokt om jeg som statsråd skulle oppfordre Kulturdirektoratet til å finne medlemmer fra spesifikke land. Nå er det viktig at de som er fagutvalgs…

Det er bred enighet om betydningen av armlengdes-avstand-prinsippet blant norske politikere. Det fordrer at vi politikere rigger et system som sikrer et reelt mangfold, et reelt meningsmangfold, om kunstsyn og kultursyn – ikke bare på papiret. Hvordan vil statsråden – når hun ikke ønsker å gå inn for dette forslaget – sikre dette i praksis?

Vi har flere måter å kunne sikre et kulturelt mangfold på i kultursektoren. Der er Kulturrådet bare ett av flere virkemidler. Staten rår også over veldig mye kulturpenger når det gjelder hvem vi velger å tildele tilskudd. Der gjøres det jo politiske vurderinger som ikke er på en armlengdes avstand. Hvis Haagen Poppe skulle bli kulturminister en dag, kan det hende han ville gjøre andre prioriteringer innenfor kulturlivet enn hva undertegnede gjør, og det er en politisk vurdering. Gjennom de ulike…

Replikkordskiftet er omme. Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Norge bruker over 1 mrd. kr i året på kunst og kultur gjennom Kulturrådet. Det er fellesskapets penger, og da skal man kunne stole på at de brukes rettferdig, åpent og på et faglig grunnlag – ikke etter vennskap og interne nettverk. Dette er svært viktig for tilliten til systemet. Kulturlivet skal være fritt og uavhengig, og en armlengdes avstand mellom politikere og kunsten er et helt sentralt prinsipp, men også en armlengdes avstand mellom dem som tildeler, og dem som mottar. Det må ikke bety…

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Då har representanten Silje Hjemdal teke opp det forslaget ho refererte.