Dokument 8:92 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslip…
Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden, gitt til Nussir ASA 15. januar 2016.
Dokument 8:92 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden – vedtas ikke.
Innstillingstekst krever innlogging
Full komitétekst med tilråding og begrunnelse.
Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
(ordfører for saken): Saken vi nå skal debattere, gjelder et representantforslag om å trekke tilbake igjen utslippstillatelse for gruveavfall i Repparfjorden. Komiteen har bedt Klima- og miljødepartementet, ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen, om vurdering av forslaget, og vi har avholdt skriftlig høring om saken og fått inn 17 høringsinnspill innen fristen. Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at Klima- og miljødepartementet må trekke tilbake igjen utslippstillatelsen Nussir fikk til…
I den tiden verden står i, er det ekstremt uklokt og usolidarisk av Rødt, MDG og SV å si at en skal stoppe en gruvevirksomhet. Hvor i timen er det partiene har sovet når Det internasjonale energibyrået har advart om å legge alle eggene i kurven til Kina? Hvorfor betyr det ingenting at vi løper en gigantisk geopolitisk risiko hvis vi ikke bidrar til produksjon av helt nødvendige mineraler eller metaller? Betyr det ingenting at til og med EU har klart å se at akkurat denne gruven vi diskuterer i d…
Høyre viser til at utslippstillatelsen gitt til Nussir ASA i 2016 om å deponere avgangsmasser fra gruvedriften i fjorden var gjenstand for omfattende undersøkelser og vurderinger fra miljømyndighetenes side. Alternative deponiløsninger ble også vurdert, og tillatelsen ble gitt med strenge vilkår knyttet til deponering av avgangsmasser, miljøovervåking, utslippskontroll og rapportering. Tillatelsen ble revidert i 2021 og påklaget, men departementet besluttet i 2024 å opprettholde Miljødirektorate…
Det må vera lov til å tenkja seg om både ein og to gonger før ein brukar fjordane våre som avfallsplassar. Det er no over ti år sidan Nussir fekk løyve frå Solberg-regjeringa til å dumpa 30 millionar tonn gruveavfall i Repparfjorden. Repparfjorden er ein nasjonal laksefjord med viktige gytefelt for kysttorsk. Området rundt gruva er viktig for den samiske reindrifta i området. Det er ein grunn til at lova opnar for at utsleppsløyve kan trekkjast tilbake etter ti år. Situasjonen i dag er ikkje den…
Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Senterpartiet mener at en av de viktigste rammebetingelsene for utvikling og investering i Norge er forutsigbarhet. Vi tror at en tilbaketrekking vil bli svært negativt oppfattet av investormiljøer som skal velge å investere i Norge for bl.a. råvareproduksjon, en produksjon vi kommer til å være avhengig av i årene som kommer, for å få samfunnet til å fungere. Dette signalet er ikke vi i Senterpartiet villig til å være med på å sende. Prosjektet vi snakker om nå, er for øvrig også blitt klassifis…
Det har gått over ti år siden Nussir ASA, som siden er kjøpt opp av det kanadiske gruveselskapet Blue Moon Metals, fikk tillatelse til å dumpe 30 mill. tonn gruveavfall i Repparfjorden. I henhold til forurensningsloven kan norske myndigheter etter ti år trekke tilbake en slik tillatelse. Det er forutsigbart, det er kjent – ikke minst for utbygger har det vært kjent hele veien. Fremskrittspartiet sier at det er ulovlig. Det stemmer altså ikke og vitner om at partiet ikke har satt seg inn i forure…
Det er over ti år siden tillatelsen til å dumpe 30 mill. tonn giftig gruveavfall i Repparfjorden ble gitt, og siden den gang har det bare blitt tydeligere at dette er en tillatelse som aldri burde vært gitt i utgangspunktet, og som vi nå har muligheten til å trekke tilbake. Denne saken handler om hva slags forvaltere vi har lyst til å være, av naturen, av fellesskapets naturressurser og framtiden vår. Forslaget vi behandler i dag, er fremmet av Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt og Venstre, og det…
Det meste har blitt sagt om de ulike synene i denne saken allerede, men jeg vil likevel vektlegge noen poenger. Det framstår som at det er to diskusjoner her i salen. Det ene handler om en uenighet om tålegrensen, for hvor mye vi skal tåle rett og slett for å si at det er ok at man gjør denne type inngrep som det er gitt tillatelse til, som for så vidt er en avklart uenighet mellom en rekke ulike partier. Det andre er hvorvidt det i det hele tatt er mulig å gjøre det forslaget legger opp til. I…
I 2016 ble det gitt tillatelse etter forurensningsloven til sjødeponi i Repparfjorden. Tildelingen skjedde etter grundig utredning og vurdering av konsekvensene sjødeponiet ville innebære, bl.a. for samiske interesser i området og for villaksen. Det stemmer at forurensningsloven § 18 tredje ledd i prinsippet gir myndighetene adgang til å trekke tilbake en utslippstillatelse når det har gått ti år siden tillatelsen ble gitt. Når man vurderer om denne adgangen skal brukes, skal man vurdere både fo…
Det blir replikkordskifte.
Det var snakk om ny kunnskap, om det har det skjedd noe de siste ti årene, og jeg vil peke på særlig én ting som har skjedd. Vi har fått en villaksbestand som for første gang ble listet som «nær truet» i 2021. Vi vet fra 1970- og 1980-tallet, da det var sjødeponi innerst i Repparfjorden – og de fikk tillatelse til å slippe ut 3 millioner tonn, altså mye mindre enn det de har tillatelse til nå, 30 millioner tonn – at det påvirket livet i fjorden. Det påvirket ikke minst laksebestanden i Repparfjo…
Innledningsvis: Jeg er svært bekymret for tilstanden til villaksen, og det er ingen tvil om at vi må gjøre grep på flere områder for å klare å ta tak i den alvorlige situasjonen som er for laksen. Samtidig er det sånn at klagen i 2016 blant annet også gjaldt deponiets påvirkning på villaks i Repparfjorden. Det ble vurdert grundig den gangen, og det står seg også i dag at laksen ikke blir påvirket i stor grad av deponiet. Det er sånn at laksesmolten oppholder seg kort tid i fjorden, beveger seg i…
Det er jo ting som har endret seg siden 2016, som jeg også nevnte i det forrige spørsmålet. Villaksbestanden i Norge er mye mer truet nå enn den var i 2016. Det startet særlig med at den ble listet som «nær truet» i 2021. Det er en helt konkret forandring fra den gang til nå. Vi vet også – av kunnskap fra forrige gang det var sjødeponi – at villaksbestanden i Repparfjordelva ble påvirket. Derfor vil jeg gjenta spørsmålet mitt om ikke statsråden er bekymret for det. Det andre, som jeg vil stille…
Da får jeg gjenta det jeg sa, at jeg er svært bekymret for villaksen og mener at vi må gjøre de tiltakene som sikrer at vi tar vare på villaksen på en god måte. Men som jeg nevnte til representanten i stad, ble dette grundig vurdert da man gjennomgikk klagen i sin tid, og man kom til den konklusjonen at man ikke forventer at man kommer til å se nevneverdig påvirkning, på grunn av de vilkårene som allerede stilles i tillatelsen. Så er det sånn, som jeg også nevnte i mitt innlegg, at hvis forurens…
Loven gir oss jo faktisk også anledning til å trekke tilbake tillatelsen, og jeg har jo allerede argumentert her for at jeg mener at det har skjedd endringer i naturmangfoldet vårt som taler for det. Jeg har argumentert for at vi har erfaring fra forrige gang som også tilsier at villaksbestanden vil bli påvirket. Men jeg vil egentlig gjenta den andre delen av oppfølgingsspørsmålet mitt, som jeg opplever at statsråden ikke svarte på, nemlig det at vi har signert en internasjonal naturavtale, som…
Aller først må jeg si at det er jo en del ting som loven gir oss anledning til å gjøre, men som vi allikevel skal være litt varsomme med å gjøre. Jeg er opptatt av at vi må ha en forvaltning i dette landet som gjør det mulig å drive næringsvirksomhet, som gjør at næringsaktører kan stole på de tillatelsene som er gitt, og som gjør at det er mulig å skape arbeidsplasser rundt omkring i hele landet vårt. Jeg vil advare veldig sterkt mot at vi skal ta stadige omkamper om tillatelser – som også kan…
Det har gått ti år siden Nussir fikk tillatelse til å dumpe giftig gruveslam i Repparfjorden. Allerede da var det klart at dette var hinsides sunn fornuft, men la det ligge. Staten tapte nylig i Borgarting lagmannsrett i en ganske lignende sak som denne, om lovligheten av å dumpe gruveslam i Førdefjorden. Dommen hviler på en uttalelse fra EFTA-domstolen, som slår fast at EUs vanndirektiv må tolkes mye strengere enn sånn det har blitt tolket av regjeringen tidligere. Tilstanden for norsk natur ha…
Innledningsvis er denne tillatelsen gitt lenge før min tid, så dette handler om hvorvidt vi skal trekke tilbake en allerede gyldig tillatelse som forvaltningen har gitt. Jeg vil advare litt mot å bruke språkbruk som «hinsides sunn fornuft». Det er helt fair at det er ulike meninger om man skal bruke og tillate sjødeponi i Norge eller ikke, men det er sånn at alle mineralprosjekter – og mange av dem har vi behov for, også for å gjøre den jobben vi skal gjøre for å omstille oss på klimaområdet – v…
Jeg vil nevne noen eksempler på det jeg mener er noen nye grunner til hvorfor denne saken bør vurderes på nytt. Jeg har nevnt EFTA-domstolens avgjørelse om Førdefjorden, som slår fast at man sannsynligvis tolker EUs vanndirektiv for vidt fra det som er intensjonen. Vi har også sett at det har blitt en stadig verre situasjon for villaksen – den er mer truet – og vi ser at naturen står under stadig større press. Vi har også signert en naturavtale. Det har blitt startet opp et prosjekt uten tillate…
Igjen: Denne saken handler ikke om hvorvidt vi skal tillate et nytt sjødeponi eller ikke. Det handler om hvorvidt vi skal trekke tilbake en allerede gitt tillatelse. Framover i tid er det fullt lov til å ha ulik inngang til om vi skal ha sjødeponi eller ikke i Norge, men for meg handler denne saken om at næringsaktører som har fulgt spillereglene, og som har fått tillatelser, må kunne forholde seg til at de tillatelsene faktisk gjelder, hvis det ikke er helt særskilte ting som har endret seg. De…
Problemet her er nettopp at Nussir ikke har fulgt spillereglene. Vi har bl.a. sett at de har startet opp uten at de har hatt de nødvendige tillatelsene. Jeg vil gjenta spørsmålet en gang til. Vi har sett hvordan EFTA-domstolen har reagert på gruvedumpingen i Førdefjorden. Vi har også sett hvor dyrt det har blitt når vi har tenkt at det vil ordne seg, og ikke tatt de nødvendige forbehold på forhånd, f.eks. i saken om Oslofjorden. Det er dyrt og vanskelig – dyrere enn å unngå å ødelegge en fjord o…
For det første opplever ikke jeg at dette er et selskap som driver i strid med gitte tillatelser. Det er rett at de i juni 2025 startet et arbeid med en atkomsttunnel inn til forekomsten, uten at de hadde nødvendig byggetillatelse. Det har de senere fått. Så er den riktignok påklaget, men likevel: De har fått en byggetillatelse. For det andre er jeg ikke enig i at vi gambler med noe i denne saken. Det var gjort grundige miljømessige vurderinger den gang, og man landet på at det var en risiko man…
Replikkordskiftet er omme.
Arbeiderpartiet mener at denne saken har vært behandlet flere ganger før, og at det for så vidt sånn sett ikke handler om et ti år gammelt vedtak. Det ble sist sett på i 2024. Dermed er det ikke så lenge siden sist det ble vurdert. Vi er glade for å høre at tiltaket vil bli fulgt godt opp, og at det er muligheter for å gå inn og justere og sette strengere vilkår dersom det blir nødvendig. Det er bra. Det skaper som sagt stor usikkerhet for næringslivet, og dermed kan det fort spre seg en usikker…
Rødt, MDG, Venstre og SV velger igjen å forsøke å overkjøre lokaldemokratiet. Det var et nær enstemmig kommunestyre i daværende Kvalsund kommune som ønsket Nussir-prosjektet velkomment, med tanke på å skape arbeidsplasser og vekst i deres kommune og region. Det grønne skiftet og dobbeltmoral: Vi skal ha det grønne skiftet, med mineraler fra land vi ikke ønsker å sammenligne oss med, hvor sosiale forhold er under enhver kritikk, men vi skal redde klimaet med det grønne skiftet. Ute av syne, ute a…
Jeg ønsker å svare på innlegget til representanten Sivertsen. Han har forlatt salen, men han kan kose seg med stortings-tv i reprise for å høre mitt innlegg. Han påsto at dette er et usolidarisk forslag fra Rødt. Det mener jeg virkelig ikke det er. Det er ikke slik at Rødt er et parti som er for å utarme jordkloden, verken i Norge eller i andre land. Det er heller ingenting ironisk eller dobbeltmoralsk fra Rødts side i vårt forslag i dag. Rødt har aldri vært naiv i møte med såkalt grønne prosjek…
Flere har i debatten nevnt at forholdene har endret seg på ti år, og det er det ikke vanskelig å være enig i. Men slik jeg leser papirene, framleggene og høringsuttalelsene, er tillatelsene vurdert underveis. Slik jeg oppfatter det, er de oppdatert i 2021, og de er også vurdert i 2024, da klagen ble avslått av departementet. En kan vel med rette si at verdenssituasjonen har endret seg de siste årene og på en slik måte at det har blitt tydelig at både vi som nasjon og Europa som region bør sikre…
Jeg ønsker rett og slett å kommentere litt på noe av det som er sagt herfra nå, spesielt fra representanten fra Rødt. Det må ikke oppfattes slik at selv om man ikke er enig med forslagsstillerne i denne saken, så bryr man seg ikke om natur. De fleste av oss gjør faktisk det. Vi bryr oss om natur, klima, miljø, energi og grønn omstilling, men for at vi skal få til en grønn omstilling, har vi rett og slett bruk for også å bruke våre naturressurser. Da er det snakk om hvordan vi kan gjøre det på en…
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
Det er absolutt sånn at f.eks. naturavtalen er med på å legge rammer for norsk miljøforvaltning, norsk politikk, og vi er opptatt av å følge opp den på en skikkelig måte. Men mitt hovedpoeng er at vilkårene i tillatelsen skal sikre at ikke villaksen blir betydelig negativt påvirket. Det er godt ivaretatt i dag, og det vil kunne strammes inn over tid hvis forurensningsmyndighetene finner ut at det er behov for å sette strengere vilkår.