Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje

17 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil åtte replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Jeg holder dette innlegget på vegne av Bengt Rune Strifeldt, som er saksordfører i saken, og som dessverre er på reise med delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid. Innledningsvis vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i behandlingen av denne saken. Komiteen er enig i at dagligvaremarkedet er preget av høy konsentrasjon og manglende tilgang til grossist- og distribusjonstjenester på like vilkår, og at det er en reell etableringshindring. Vi er også enig i at regjeringen bør se nærmer…

Norsk dagligvarebransje står i en krevende konkurransesituasjon, der aktørene er få og markedsmakten er konsentrert. Prisveksten i dagligvarebransjen har over tid vært vesentlig høyere enn prisveksten på varer og tjenester i samfunnet for øvrig. Derfor har Arbeiderpartiet vært opptatt av at konkurransesituasjonen må bedres, slik at norske forbrukere får et best mulig utvalg, til riktigst mulig pris. Situasjonen i dagligvarebransjen er høyt oppe på dagsordenen i Arbeiderparti-regjeringen. I 2023…

Vi nordmenn bruker mye av inntektene våre til mat. Det har vært en høy prisutvikling på mat de siste årene, men prisstigningen er om lag lik prisveksten på mat i land vi sammenligner oss med. Krigen i Ukraina påvirker norske matpriser og bidrar til prisstigningen vi har sett de siste fire årene. Ser vi på prisutviklingen på mat opp mot lønnsutviklingen, har andelen av lønnen vi bruker på mat, gått betydelig ned gjennom mange år. Det viser at konkurranse virker. At det bare er igjen tre kjeder, o…

Den norske daglegvaremarknaden er i dag prega av ekstrem konsentrasjon av eigarskap og makt, der tre paraplykjeder kontrollerer det aller meste av marknaden, samtidig som dei i aukande grad opererer med eigne merkevarer og har bygd opp kontroll over sentrale delar av verdikjeda. Når desse same aktørane er både kunde, konkurrent og portvakt, blir prisane haldne kunstig høge, utvalet i butikkane blir redusert, og ein stadig mindre del av verdiskapinga tilkjem bøndene og uavhengige matprodusentar.…

Representanten Ingrid Fiskaa har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det som er viktig for Senterpartiet i denne saka, er at me skal ha eit godt butikktilbod i heile landet, med mest mogleg like prisar og eit likeverdig tilbod i heile Noreg. Me ønskjer òg butikkar som prioriterer å selja norske varer, og som bidreg til at me skal klara å auka sjølvforsyninga av norsk mat. Senterpartiet er òg oppteke av god konkurranse. Det handlar om pris, og det handlar om tilbodet til kundane. Senterpartiet er samtidig oppteke av fordeling av pengane i verdikjeda for mat. Kort…

Det hjelper lite at det er tverrpolitisk enighet om situasjonsforståelsen i det norske dagligvaremarkedet. Det rapporteres fra høyre til venstre og alt imellom at situasjonen er usunn, og at den går ut over kundene og også ut over produsentene. I midten av dette har vi altså NorgesGruppen, Coop Norge og Reitan. De kontrollerer så godt som hele markedet, og stordriftsfordelene og de enorme mengdene kapital som er investert i leverandør-, grossist- og distribusjonsleddet, gir disse aktørene muligh…

Representanten Geir Jørgensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Vi får vel være enige om at denne saken handler om noe helt grunnleggende i samfunnet vårt – tilliten til matmarkedet, reell konkurranse i matmarkedet, matberedskap og folks mulighet til å ta informerte valg i butikken. Veldig mange forbrukere ønsker informasjon om hva som faktisk ligger bak produktene vi kjøper, og for Miljøpartiet De Grønne er dette et selvstendig og viktig poeng. Et velfungerende marked forutsetter åpenhet også for den enkelte forbruker. Miljøpartiet De Grønne er derfor med p…

De høye matprisene er selvfølgelig noe folk kjenner på hver eneste dag. Høye matpriser skjer samtidig som annen kostnadsøkning kommer, som økte energipriser og rentekostnader, og det er selvfølgelig også høyt på regjeringens dagsorden. Det å ha en politikk som også utjevner forskjeller, handler også om helhet i politikken. Både matvareprisene og konkurransen i dagligvarebransjen står og har hele tiden stått høyt på regjeringens agenda. Dette er en bransje som domineres av få, store aktører, og d…

Det blir replikkordskifte.

Det er mange faktorer som påvirker matprisene. Finansdepartementet, som ledes av Arbeiderpartiet, skriver i siste statsbudsjett at dersom målet er å redusere prisene på mat, bør man ser på importvernet. Konkurransetilsynet sier i en av sine rapporter at dagens importvern begrenser tilbudet av varer og øker prisene for norske forbrukere. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang og justering av importvernet, slik at det bedre balanserer hensynet til landbruket og hensynet til forbrukerne. Konkur…

Dette er veldig kjente takter fra Høyre, og det er jo hovedsakelig det tiltaket man alltid tyr til når man snakker om dagligvarebransjen – at det skal handle om importvernet, og det skal handle om norske bønder. Jeg synes ikke det er rettferdig, og jeg synes heller ikke det er riktig. Jeg tenker at det at vi kan produsere mat i Norge, og at vi har et landbruk over hele landet, er også viktige politiske målsettinger. Det er noe med å se helheten i politikken. Det er det regjeringen styrer etter,…

Statsråden maler på at dette er fra vår side, men det var altså et referat fra statsbudsjettet, som statsråden selv er del av, hvor Finansdepartementet, som ledes av Arbeiderpartiet, skriver at dersom målet er å redusere prisene på mat, bør man se på importvernet. Så da er spørsmålet: Er det slik at statsråden ikke støtter anbefalingen fra finansministeren?

I et statsbudsjett er det mye fakta og kunnskap, også dette, og selvfølgelig som et enkeltstående tiltak kunne man kanskje gjort det – kanskje. Men som politikere og som regjering har vi også et ansvar for å se på en større helhet når vi utformer politikken. Derfor mener vi at dette ikke er et riktig tiltak for å bedre situasjonen i dagligvarebransjen. Derimot har vi fremmet ganske mange andre forslag som Høyre ikke har vært villig til å fremme, enten det er å styrke Konkurransetilsynet eller de…

Vi er helt enig i at vi skal ha matproduksjon i Norge, og vi skal ikke endre importvernet slik at det går ut over norsk matproduksjon. Det er heller ikke det som er problemet med tanke på Konkurransetilsynets anbefaling. Statsråden ønsker helhetlig politikk, som vi selvfølgelig støtter. Da er mitt spørsmål til statsråden: Er ikke et statsbudsjett hvor finansministeren skriver at dersom målet er å redusere prisen på mat, bør man ser på importvernet, del av en helhetlig politikk som statsråden net…

Vi kan gå i ring på det, men det er ikke foreslått fra regjeringen at vi skal svekke importvernet. Det er også viktig å ha med seg. Det er mye fakta og mange som har ulike meninger med tanke på enkeltelementer. Det har man også her. Denne regjeringen, sammen med de partiene som vi samarbeider med, har vært opptatt av å ivareta norske bønder, styrke deres posisjon og sikre landbruk over hele landet. Det kommer fortsatt til å være linjen til regjeringen.

Det ganske spesielt i ei sak som dette, i ein situasjon med krig i Europa, at Høgre brukar sin replikkrunde på å kjempa for lågare sjølvforsyning i Noreg og svekt importvern. Eg meiner at statsråden gav gode og tydelege svar på dei utfordringane ho fekk. Det har oppstått ei misforståing om at det finst ei mengd varer det er toll på som norsk landbruk ikkje kan produsera. Dei varene finst ikkje. Det er slik at me ser høg prisvekst på importerte varer med null toll. Så berre for å vera heilt sikke…

Vi står for den politikken som vi har gjort hele tiden, og jeg er veldig glad for at vi både har landet gode jordbruksoppgjør – ikke minst med Senterpartiet veldig langt framme i skoa på det – og har blitt enige om en god politikk for norske bønder. Det å ivareta også tollvernet, og ikke gjøre som Høyre sier, er også viktig for denne regjeringen. Samtidig vet vi at alt er en del av en større helhet, men vi har ingen planer om å gjøre det, nei. Så er det fint å kunne dele på svarene til Høyre ogs…

Eg tolkar det som ein positiv respons. Eg skal gå inn på eit anna tema, for det vart sagt i innlegget at ein skal leggja til rette for at det kan koma inn nye aktørar. Isolert sett kan ein vera positiv til det, men ein har på sett og vis to val: Anten kan ein føra ein politikk for å få inn nye aktørar, eller så kan ein retta hovudinnsatsen mot å styrkja konkurransen mellom dei tre aktørane som me har i dag. Om det å få inn nye aktørar inneber f.eks. at utanlandske kjeder skal koma med ei mengd i…

Det som er hovedfokuset, er å sikre at det er både god nok konkurranse i bransjen mellom de aktørene man har, og mulig for mindre aktører å kunne etablere seg – det er en balanse i det. Vi mener på lik linje med flertallet i salen, at konkurransen mellom kjedene i dag ikke er god nok. Derfor har man kommet med ulike tiltak. Derfor ser vi nå på nye lovforslag gjennom lov om god handelsskikk, som handler om forhandlinger mellom aktørene. Det er også i høringsrunden foreslått flere tiltak, og ikke…

De siste fem årene har prisene på mat i Norge steget med 30 pst., langt mer enn prisene på andre ting. Nylig kom det tall fra SSB som viser at det særlig er prisene på den billigste maten som har økt aller mest. Det vil jo si at dette rammer dobbelt usosialt, det rammer egentlig trippelt usosialt. Jo dårligere råd du har, desto mer av pengene dine bruker du på mat. Dette er resultatet av et marked hvor tre store aktører nærmest er enerådende og skviser ikke bare kunder og bønder, men egentlig al…

Dette skjer samtidig som vi har en global situasjon som påvirker prisene på det meste, også i Norge. Vi er ikke immune i Norge mot det som skjer i resten av verden, enten det er innenfor energi, mat eller tilgang til innsatsfaktorer, eller det at renten går opp. Det påvirker også prisene her i Norge. Regjeringen har hele veien hatt en veldig klar ambisjon om at vi skal komme med tiltak som faktisk forbedrer konkurransen, sikrer riktig pris til forbrukerne, og gjør at man kan ta opplyste valg. De…

Statsråden har rett i at det i og for seg ikke regjeringens feil at prisene på mat øker, men det er i alle fall regjeringens ansvar å sørge for at de store dagligvarekjedene ikke utnytter prisøkningen internasjonalt til å skvise kunder og andre deler av verdikjeden for dagligvare enda mer enn de egentlig er nødt til når det er prisøkninger. Regjeringen advarer mot å forhaste seg og snakker om at det ikke skal være noe kvikkfiks. Altså, her sitter man i regjering på femte året, så det begynner å…

Det handler ikke om å være redd for å forhaste seg. Det handler om å gjøre riktige tiltak som ikke kan få negative effekter for brukerne, og vi har jo kommet med den typen tiltak. Vi har kommet med lovendringer og nye verktøy, markedsetterforskningen er en veldig viktig del, og vi har styrket Konkurransetilsynet. Vi har gjort en rekke tiltak, men det i seg selv gjør ikke at vi er i mål. Vi kommer ikke til å være i mål, dette er et arbeid som kontinuerlig må følges opp. Det er viktig å ikke gjøre…

Det har vært en stor vekst i det man kaller egne merkevarer. Det kan ha noen fordeler, det kan f.eks. gi redusert pris. Samtidig ser vi også at når det utvikler seg nok, bidrar det til mindre reelt mangfold i butikkhyllen, selv om det for forbrukeren innimellom kan se ut som om det er mer mangfold. Er statsråden enig i at det er et mål å begrense denne bruken av egne merkevarer, og mener statsråden at dette hører hjemme i en revidering av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden – eller hører…

Her har vi fått inn ny, oppdatert kunnskap rundt dette, og det har vært viktig for oss å få når man skal komme med forslag. Vi har jo i høringsutkastet som ble sendt ut, kommet med noen forslag som vi mener også skal begrense det og gjøre det mer riktig. Vi har som mål å legge fram den loven før sommeren, og jeg ser veldig fram til å diskutere det, også med representantene fra MDG og med stortingsflertallet.

Replikkordskiftet er omme.

Jeg har med en aldri så liten quiz, og det er: Hvilket parti er det egentlig som står bak disse setningene: De tre dominerende dagligvarekjedene kontrollerer 95 pst. av butikkene, har fullintegrert grossist- og distribusjonstjenester, og tar i stadig økende grad kontroll over leverandørleddet. Integrasjonen gir mindre åpenhet, dårligere konkurranse og gjør det vanskeligere for nye aktører å komme inn i markedet. Og de fortsetter: Manglende tilgang til grossisttjenester på like konkurransevilkår…

Min kollega fra Rødt angriper FrP for at vi ikke vil være med på tiltak som fremmes, tiltak som i stor grad er ganske inngripende, og som går på styring, planøkonomi og annet som FrP er veldig imot. Vi ønsker et helt annet system for Norge. Vi ønsker å senke skatter og avgifter, vi ønsker å redusere statens inngrep, og vi ønsker å muliggjøre konkurranse. Så grunnen til at vi ikke gå inn for forslagene som kommer her, er jo at vi ønsker et annet system. Vi ønsker ikke et statlig inngrep her og de…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.