Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde og Tage Pettersen om borgerkontrakt

4 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

(ordfører for saken): Jeg vil først starte med å takke komiteen for godt samarbeid også i denne saken. Saken reiser jo noen interessante problemstillinger som vekker komiteens brede engasjement, og det er alltid positivt. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at en enstemmig komité er enig i at vellykket integrering er avgjørende, både for den enkelte som skal bygge seg et liv i Norge, og for samholdet og tilliten i samfunnet vårt. De andre partiene vil helt sikkert redegjøre nærmer…

For ikke å glemme det, begynner jeg med å ta opp forslaget til Fremskrittspartiet og Høyre som ligger i innstillingen. Det finnes egentlig tre versjoner av saken vi behandler her i dag, men dessverre behandles de hver for seg. Vi har regjeringens forslag til en såkalt integreringserklæring, vi har forslaget til Høyre her i dag om en borgerkontrakt, og vi har Fremskrittspartiets forslag om en integreringskontrakt, som ligger til behandling i komiteen og vil komme til Stortinget senere. Hva handle…

Representanten Erlend Wiborg har teke opp det forslaget han refererte til.

Det norske samfunnet er bygget på en grunnleggende kontrakt mellom den enkelte og fellesskapet. Dette er selve fundamentet for vår velferdsstat og den høye tilliten vi har til hverandre, men for at denne kontrakten skal fungere, må den være tydelig. Derfor har Høyre fremmet dette forslaget om en forpliktende borgerkontrakt. Integrering er ikke noe som skjer av seg selv. Det krever en aktiv innsats fra den enkelte, og det krever tydelige forventninger fra storsamfunnet. En borgerkontrakt skal ikk…

Representanten Tage Pettersen har teke opp dei forslaga han refererte til.

SV er selvsagt helt enig i utgangspunktet for denne saken. Det handler om et ønske om at vellykket integrering skal være avgjørende for den enkelte og for fellesskapet. Vi er også enig i at det å lære norsk, komme i arbeid og delta i samfunnet er helt grunnleggende for å bygge et trygt og tillitsbasert Norge, men etter alt dette skiller vi lag med forslagsstillerne, for vi er ikke enig i forståelsen av hva som faktisk virker. Forslaget om en borgerkontrakt framstilles som noe som er nytt og nødv…

Vellykket integrering er avgjørende for både den enkeltes mulighet til å bygge et godt liv i Norge og for samfunnets samhold og tillit. Gode språkferdigheter og deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv ellers er viktige forutsetninger for å lykkes med å bli en del av det norske storsamfunnet. God integrering krever en innsats fra det offentlige, spesielt kommunene, næringslivet, frivilligheten og lokalsamfunnene. Helt sentralt er det selvfølgelig at enkeltmenneskene som kommer til Norge, selv må g…

Vi i MDG er opptekne av ein god og inkluderande integreringspolitikk. Det inneber sjølvsagt god norskopplæring og innføring i vår tillitsbaserte samfunnsmodell, samtidig som vi på ein klok måte formidlar tydelege forventningar til kva som vi som samfunn forventar av våre innbyggjarar. Å tydeleggjere gjensidige forpliktingar ser vi på som positivt, og sånn sett støttar vi mykje av intensjonen i framlegget. Samtidig kan vi ikkje sjå at forslaget slik det føreligg, bidreg på ein positiv måte til in…

Vellykket integrering er avgjørende både for den enkeltes mulighet til å bygge et godt liv i Norge og for samfunnets samhold og tillit. Konsekvensene når vi ikke lykkes, ser vi tydelig. Vi ser det i sysselsettingstallene, og vi ser det i levekårsstatistikken: Dårlig integrering koster – både menneskelig, sosialt og økonomisk. De som kommer til Norge på lovlig måte, har rett til mye fra storsamfunnet. Da er det også rimelig at vi stiller krav tilbake. KrF mener at både dagens integreringskontrakt…

For Arbeiderpartiet handler integreringspolitikken grunnleggende sett om arbeid, om fellesskap og om like muligheter. Et samfunn med høy tillit og små forskjeller forutsetter at flest mulig deltar i arbeidslivet, lærer seg norsk og kjenner de verdiene og forpliktelsene som ligger til grunn for samfunnet vårt. Som en del av Arbeiderpartiets plan for Norge om å stille tydeligere krav til nyankomne, har regjeringen nylig lagt fram forslag for Stortinget om å innføre en integreringserklæring. Alle s…

Det blir replikkordskifte.

Jeg skal stille et ganske enkelt spørsmål til statsråden, som statsråden kan svare ja eller nei på. Fremskrittspartiet er krystallklar på at en person som med vitende og vilje ikke vil la seg integrere inn i det norske samfunnet, nekter å lære seg språket og respektere våre grunnleggende lover og verdier, skal miste oppholdstillatelsen i Norge. Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i det – ja eller nei?

Jeg tar meg den frihet selv å bestemme om jeg svarer ja eller nei på spørsmål, men jeg skal prøve å svare representanten. Det som følger av integreringserklæringen og av lovverket vårt, er at det er helt klare krav til å bestå prøve i både norsk og samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse og for å få statsborgerskap i Norge. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi legger til rette for at man har de ferdighetene og lærer seg det grunnleggende man trenger å kunne om Norge og språket,…

Ut fra det statsråden svarte, var svaret nei, og det er Fremskrittspartiet grunnleggende uenig med statsråden i. Vi mener at personer som ikke vil la seg integrere inn i det norske samfunnet, heller ikke skal få mulighet til å være her. Statsråden svarte ved å snakke om bl.a. varig oppholdstillatelse, men jeg har lyst til å stille statsråden et annet spørsmål, som gjelder familiegjenforening. Mener statsråden det er riktig at en person som ikke er integrert i Norge, ikke vil lære seg språket og…

Vi har regler for familiegjenforening i Norge. Det som er viktig for oss, er at man følger norske regler og norske krav til familiegjenforening dersom man skal få det. I både integreringsloven og kommuneloven ligger det forpliktelser på integreringsløpet, og i straffeloven ligger det strafferammer hvis man bryter norsk lov. Det viktigste for oss er å legge opp til at det stilles veldig tydelige krav til den enkelte som skal få oppholdstillatelse, eventuelt statsborgerskap, og til familiegjenfore…

Språket er nøkkelen til integrering. Uten å kunne det norske språket når man bor i Norge, er det umulig fullt ut å bli en del av det norske samfunnet, forstå samfunnet rundt seg og delta i samfunnet. Jeg registrerer at statsråden ikke ønsker å stille krav til at man skal være integrert for å få familiegjenforening. For at det ikke blir noen misforståelse, ber jeg statsråden være veldig tydelig på ett enkelt spørsmål. Mener statsråden at en person som ikke kan norsk, bør få mulighet til å få fami…

Det er altså slik at hvis man skal få permanent oppholdstillatelse i Norge, og også hvis man skal få et statsborgerskap, kreves det at man har avlagt prøve i norsk, at man har de ferdighetene, før man får utstedt den oppholdstillatelsen og det statsborgerskapet, så det ligger til grunn for regelverket vårt i dag. Jeg mener at den borgerkontrakten som er foreslått nå, vil ha en dobbeltregulering. Vi har allerede de reguleringene, vi har allerede de kravene i dag, og det er helt unødvendig å regul…

I Danmark har oppholds- og selvforsørgelseserklæringen en rekke tydelige forpliktelser og også en betingelse for senere permanent opphold. KS skriver i sitt innspill til Prop. 70 L for 2025–2026 at «dersom det ikke knyttes noen form for sanksjoner til manglende etterlevelse eller signering av erklæringen, er risikoen større for at dokumentet får mindre av den ønskede virkningen.» Regjeringen selv skriver i sin vurdering: «Til forskjell fra kontrakter, skaper ikke en erklæring gjensidige forplikt…

De gjensidige forpliktelsene som allerede er regulert i lovverket, mener vi det er overflødig å legge inn i en ny integreringserklæring fordi det er regulert allerede. Kommunen har sine forpliktelser gjennom kommuneloven, gjennom integreringsloven, og den enkelte har sine forpliktelser regulert bl.a. med at en må delta i introduksjonsprogram, delta i språkopplæring, og det er altså knyttet sanksjoner til om en ikke gjør det. Det viktigste for oss er at det stilles tydelige krav og forventninger…

Takk for svaret. Vi kan jo stille oss spørsmålet retorisk om det virker godt nok i dag, om det er tydelig nok i dag, all den tid vi får tilbakemeldinger fra både kommuner og andre der ute om at man virkelig sliter med integreringen. Det ser man på en rekke områder både i sosialhjelpsbudsjettet og i en rekke bydeler i flere byer, som også statsråden har besøkt. Venstresiden har i debatten i dag sagt at forslaget vårt innebærer nettopp kontroll og sanksjoner, mens Fremskrittspartiet sier at de ikk…

Til forskjell fra den integreringskontrakten som Høyre selv hadde ansvar for da de satt i regjering, er denne mye tydeligere på hva slags forventninger en har til den som kommer til landet vårt – til å lære seg språket, bli selvforsørget og bidra i det norske samfunnet og til hvilke konsekvenser det får dersom en ikke gjør det. At det ikke er regulert i erklæringen, er rett og slett fordi det er regulert i andre lover. Jeg tror det er ganske overveldende å komme til et helt nytt land som har hel…

Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Jeg vil gjerne nok en gang kommentere på den enorme svart-hvitt-beskrivelsen av virkeligheten Fremskrittspartiet bringer til torgs. Jeg har aldri møtt noen som sier: Jeg vil ikke integreres, jeg vil ikke lære språket, jeg er helt uinteressert i det norske samfunnet. Jeg er lei av den enorme svartmalingen. Jeg har derimot møtt folk som er analfabeter. Jeg har møtt kvinner som aldri har fått gå på skole. Jeg har møtt folk med lærevansker. Jeg har møtt folk som har opplevd ting vi ikke kan forestil…

Til det komitélederen akkurat sa fra denne talerstolen: Ja, veldig mange lykkes i Norge. Veldig mange som innvandrer til Norge, jobber hardt, blir godt integrert, lærer seg språket og er viktige personer i samfunnet vårt. De skal vi heie på. Det viser også at det er mulig å lære seg norsk og bli integrert, men det krever en ganske hard egeninnsats. Samtidig mener jeg det er naivt å tro at absolutt alle som kommer til Norge, ønsker å lære seg språket og aksepterer våre grunnleggende frihetsverdie…

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.