Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap

13 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Vi behandler i dag Dokument 8:96 S, et representantforslag om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap. Forslaget er fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet, og saken har vært til behandling i transport- og kommunikasjonskomiteen, som har avgitt Innst. 186 S. Bakgrunnen for forslaget er den raske og ønskede elektrifiseringen av kjøretøy- og utstyrsparken og spørsmålet om hvordan dette påvirker beredskap, tjenestelevering og prak…

Dette er en sak hvor det er viktig å rydde litt opp i hva som faktisk er problemet, og hva som ikke er det. Fremskrittspartiet hevder at klimakrav i transportsektoren svekker beredskapen. Når vi lytter til dem som faktisk driver med transport i Norge, får vi et helt annet bilde. NHO Transport sier rett ut i sitt høringssvar at de ikke kjenner seg igjen i framstillingen. Erfaringene fra hele landet – fra nord til sør – er at elbusser fungerer, også under krevende vinterforhold. Utfordringene vi s…

Fremskrittspartiet har i lang tid advart mot en politikk der symboler trumfer realiteter. I dag ser vi konsekvensene: klimapolitikk som ikke først og fremst kutter utslipp globalt, men som øker kostnader, reduserer valgfrihet og kanskje mest alvorlig: svekker samfunnets beredskap. Fremskrittspartiet mener at klimasymbolske reguleringer bidrar til høy kostnadsvekst, innskrenker valgfrihet og mangfold samt svekker beredskap, og disse må fjernes. Krav om bruk av nullutslippskjøretøy i alle sammenhe…

Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Norge er et vinterland, og for oss i Høyre er det en selvfølge at trygg ferdsel på veiene alltid må ha førsteprioritet. Vi støtter ambisjonene om å kutte utslipp i transportsektoren, men det grønne skiftet må skje på en måte som er teknologisk forsvarlig og realistisk. Vinterdrift av norske veier er en av de mest samfunnskritiske oppgavene vi har. Det krever maskiner med enorm kraft som må kunne operere kontinuerlig over lange tidsrom under ekstreme forhold. I dag ser vi at teknologien for tunge…

Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

SV har over tid støttet svært strenge klima- og utslippskrav i transportsektoren. Det har vi rett og slett gjort fordi transport står for en betydelig andel av klimagassutslippene, og fordi de offentlige anskaffelsene er ett av de absolutt sterkeste virkemidlene vi har for å drive fram en reell omstilling. Samtidig har SV også vært tydelige på at det grønne skiftet må gjennomføres på en måte som ivaretar beredskap, sikkerhet og sosiale hensyn, særlig i distriktene. Det er helt avgjørende, både f…

Senterpartiet deler utgangspunktet om at beredskap og sikkerheit må vere grunnleggjande omsyn i transportpolitikken. For det fyrste støttar Senterpartiet forslaget om å stoppe innkjøp av kritisk infrastruktur frå land Noreg ikkje har eit sikkerheitspolitisk samarbeid med. Dette er eit standpunkt Senterpartiet har vore tydeleg på over tid. Kritisk infrastruktur må vere under nasjonal kontroll, og anskaffingar må vurderast i eit sikkerheitspolitisk perspektiv. Når det gjeld forslaget om å oppheve…

Representanten Geir Inge Lien har tatt opp de forslagene han refererte til.

Norge har ambisiøse klimakuttmål – ikke fordi vi er så innmari gode, men fordi vi har gjort for lite for lenge. I Parisavtalen ble verden enig om å holde oppvarmingen til 1,5 grader, maks 2 grader – ikke fordi det er et fint tall og fordi det er artig å være ambisiøs, men fordi alternativet er å gamble med vår framtidige velferd. Likevel snakker noen her som om klimamålene er satt for gøy. Det er de altså ikke. Dette handler om helt konkrete ting i folks liv: matpriser som øker når avlinger svik…

Representanten Oda Indgaard har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Jeg mener det er viktig å fortsette jobben for omstilling av transportsektoren. Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det betyr at det innenfor den sektoren jeg har ansvar for, praktisk talt ikke skal være noen utslipp igjen. Derfor bør vi i Norge bruke hele verktøykassen for å kutte utslipp, også krav om bruk av klimavennlige løsninger. Samtidig ser vi at vi er nødt til å sikre at samfunnet vårt har en sikker og robust infrastruktur. Vi som samfunn må være aktsomme, bl.a. når det gjelde…

Det blir replikkordskifte.

Når statsråden selv skriver at beredskap og et forsvarlig tilbud i hele landet må vurderes før nye krav innføres, er ikke det en innrømmelse av at dagens kurs er for dårlig forankret i virkeligheten ute i distriktene?

Nei, som jeg var inne på i mitt innlegg, er det slik at vi har tilstrekkelige og nødvendige unntaksbestemmelser. Det er også innført unntaksbestemmelser i anskaffelsesloven som gjør at man fullt ut er i stand til å ta disse hensynene, som selvfølgelig handler om samfunnssikkerhet og beredskap, og man skal selvfølgelig ikke kompromisse på funksjonalitet knyttet til det som skal kjøpes. Så må vi på mange måter anerkjenne at den utviklingen vi har nå, er ganske unik. Vi lever i en tid hvor vi har b…

Hvis man skjeler til oppslagene som har vært både i vinter og forrige vinter, er det vel helt tydelig at i mange tilfeller velger man å se bort fra nettopp det statsråden sier om at man bør ha redundans, i form av at man kanskje har valgt løsninger som viser seg å ikke virke. Spørsmålet blir: Mener man at dette fungerer når man har slike unntak, som statsråden sier man har, og at man benytter det i stor nok grad når man ser oppslagene?

Det baserer seg jo på en eller annen logisk slutning om at én energikilde eller en eller annen form for dieselbiler alltid fungerer, og at en elektrisk bil ikke alltid gjør det. Det er selvfølgelig ikke sånn. Det fungerer veldig godt med elektriske kjøretøy i det norske samfunnet, men på noen områder er det fortsatt en vei å gå. Det er derfor man bl.a. tester ut å bruke elektriske kjøretøy på vinterdrift. Det er en vei å gå, men jeg regner med at representanten er enig med meg om at det er klokt…

Statsråden var i sitt innlegg inne på dette med kritisk infrastruktur og at den til en viss grad skal være under nasjonal kontroll, iallfall det man mener er kritisk. Hvorfor er det da slik at man ikke er villig til tydelig å støtte prinsippet om at den infrastrukturen ikke kjøpes fra land som man ikke har sikkerhetssamarbeid med? Det gjelder innenfor Forsvaret bl.a. Hvorfor ser man ikke at det samme er nødvendig når det gjelder samferdsel og infrastruktur?

Vi har hatt ganske mange debatter om det, og regjeringen er i gang med et arbeid for å gå igjennom dette – se på risiko og sårbarhet knyttet til innkjøp fra land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Vi tror nok det handler mye om konsentrasjon. Hvor mange kan man ha fra det enkelte land? Det vil vi selvfølgelig komme tilbake til hvis vi ser at det er nødvendig å gjøre grep på det området. Det viktige er at det ligger også i dagens regelverk at man kan ta slik hensyn ved innkjøp. Jeg har…

Utviklingen både i teknologi og i stabiliteten i verden har beveget seg i en rasende fart de siste årene. Innspillene i høringen knyttet til denne saken er tydelige på at det er behov for å ta noen grep når det gjelder beredskap og hvordan Norge planlegger på beredskap når vi nå legger om mer og mer til elektrifisering. Hvordan vil statsråden sikre at beredskapen holder tritt med den økte elektrifiseringen, særlig når det gjelder strømtilgang, lading og sårbarhet i krisesituasjoner?

Vi har et ansvar som stat for å være tilretteleggere for at vi får tilstrekkelig infrastruktur. I Norge har dette markedet, etter at staten la til rette for det, blitt et ordinært marked når det gjelder utbygging av ladeinfrastruktur. Vi jobber nå med det samme utgangspunktet for tungbiler og håper at det også skal bli et ordinært marked etter hvert, og at Enova kan trekke seg ut av det. Når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, er ikke det et plutselig behov som har oppstått nå. Det er se…

Det er riktig. Men ser statsråden at det når det gjelder denne elektrifiseringen – staten tilrettelegger jo med virkemiddelapparatet for å eskalere den elektrifiseringen som det er behov for – også finnes et behov for å investere i f.eks. store batteribanker og andre typer ting som gjør at det er mulig å få tak i elektrisitet hvis strømnettet forsvinner? Det kan faktisk også være en fordel for andre sektorer enn transportsektoren, når vi ser at været blir villere, og at vi kanskje får flere tilf…

Jeg tror ganske sikkert at de tidene vi lever i, og det arbeidet som regjeringen også holder på med med hensyn til sivil beredskap og planer for det området, vil kunne få opp elementer som tilsier at man må gjøre ting på nye måter. Men hvis representanten spør om staten ved Samferdselsdepartementet har tenkt å gjøre helt spesifikke grep når det gjelder energibærere osv. for å håndtere det, er svaret at vi har ikke planer om det umiddelbart. Dessuten vil det være de ulike aktørene – f.eks. i Oslo…

Og der har jo staten også regelverkene for hvor mye man skal ha i beredskap. Et annet svar som kom i høringen, var en tydelig etterspørsel etter kommunale eller statlige beredskapsplaner, som også sier noe om forventninger til transportnæringen og forventninger til andre aktører i lys av at man nå har mer og mer elektrifisering. Ser statsråden at det er behov for å komme med noen veiledere og mer støtte ut for å klargjøre forventningene?

Som jeg sa i et tidligere svar her, jobbes det nå med sivile beredskapsplaner. Det jobbes med det fra statlig nivå, og det vil selvfølgelig jobbes med det på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, så jeg tror helt sikkert at disse problemstillingene kommer mer opp i dagen framover, og at det blir behov for å gjøre tiltak. Men jeg står ikke her nå med noen fasit på hva som skal være de riktige tiltakene. Det må disse prosessene rett og slett lede oss fram til.

Replikkordskiftet er dermed avslutta. Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Rødt mener at beredskap er et alvorlig og viktig spørsmål, og at staten og kommunene må ha kjøretøy og materiell som fungerer i hele landet, også under krevende vær og driftsforhold. Samtidig kan ikke beredskap brukes som et påskudd for å svekke klimakravene generelt. Norge trenger en grønn omstilling som er styrt politisk, og ikke en tilbakevending til løsninger som øker utslipp og skyver kostnader fram i tid. Det er viktig å skille mellom reelle beredskapsbehov og en prinsipiell motstand mot k…

Vi lever i en urolig verden. Når vi skal utvikle samfunnet vårt, må vi utvikle samfunnet for fredstid, men også være forberedt på at endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen kan skje raskt. Skal man da prioritere å bruke pengene på symbolske klimatiltak, eller skal vi prioritere beredskap? For FrP er svaret åpenbart. Når det offentlige kjøper transporttjenester og bygger kritisk infrastruktur, må utgangspunktet være at løsningene virker – både i bitende kulde, i uvær, i distriktene, og nå…

Det er ein grunn til at stridsvognene går på diesel. Alt forsvarsmateriell går på diesel fordi det er heilt avgjerande i ei krise og ein krigssituasjon. Det er ein grunn til at dei fleste ambulansar og utrykkingskøyretøy går på diesel – og til og med på piggdekk om vinteren, ser eg, også her i Oslo. Det er det ein grunn til: Det er for at beredskapen skal fungere. Noreg tek mål av seg til å verte verdsmeistarar i alt som er dyrt, både drivstoff, straum og det meste, men ein skal òg vere verdsmei…

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.