Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen

11 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Jeg vil først få starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av representantforslaget om mer frilek og aktivitet i skolen. Dette er en sak som berører noe helt grunnleggende i skolehverdagen til de yngste elevene våre. Vi vet at lek og aktivitet er viktig for både trivsel, utvikling og motivasjon, og det er det bred enighet om. Samtidig er det ulike syn på hvordan dette best bør følges opp politisk. For Fremskrittspartiet er det særlig tre grunner til a…

For de yngste barna våre henger lek, læring og fysisk aktivitet tett sammen. Derfor er det også helt avgjørende at skolehverdagen til barna legger til rette for nettopp det. Derfor vil jeg også gi ros til Senterpartiet for å løfte en utrolig viktig sak. Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler ønsket om en skoledag der de yngste elevene får mer lek, mer bevegelse og mer variasjon. For Arbeiderpartiet i regjering er dette en tydelig prioritering. De minste barna lærer ikke best gjennom mer stillesi…

(komiteens leder): Alle barn skal oppleve en god overgang fra barnehage til skole, og de første skoleårene skal inneholde både lekbasert læring, frilek og undervisning i lesing og regning. Vi vet at førsteklassinger er veldig ulike. Barn er ikke klar for å sitte i ro ved en pult når de er seks år gamle. Heldigvis viser evalueringen av seksårsreformen at det er veldig få barn som gjør det, for det viser nemlig et litt annet bilde enn det flere partier tegner opp i denne salen. Ja, det er mindre f…

Skolen utgjør en enorm del av barns hverdag, og nettopp derfor må skoledagen gi rom for gode opplevelser gjennom både lek, utvikling, mestring og trivsel. For de yngste barna er det helt avgjørende med lek. De trenger ikke mer stillesitting, standardisering og skriftlige fag. Lekbasert læring er ikke frilek, det er en voksenstyrt aktivitet. De trenger nettopp det seksårsreformen en gang lovet, de trenger en skolehverdag der læring skjer gjennom lek, utforsking og fysisk aktivitet. Evalueringen a…

Representanten Sunniva Holmås Eidsvoll har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Evalueringa av seksårsreforma som blei lagd fram før sommaren 2024, viser ei utvikling vi ikkje kan vere fornøgde med. Intensjonane som låg til grunn då seksåringane fekk sin plass i skulen, har gradvis blitt svekte. Det som skulle vere ein smidig overgang frå barnehage til skule, prega av leik, utforsking og tryggleik, har for mange ungar blitt eit møte med for mykje stillesitjing og tradisjonell klasseromsundervising. Vi ser at borna i for liten grad får utforme leiken på eigne premissar, og a…

Representanten Erling Sande har tatt opp de forslagene han refererte til.

Våre barn går lenger på skolen enn både presidenten og jeg gjorde – faktisk hele to år lenger. Reform 97 utvidet grunnskolen fra ni til ti år, og Elise Djupedals forskning har vist at grunnskolen er økt med enda flere timer, tilsvarende ytterligere ett skoleår. Flertallet av disse timene er blitt lagt til i småtrinnet. Dagens tiåringer har gått to skoleår mer på skolen enn tiåringene gjorde i 1996. Da Reform 97 ble innført med skolestart for fem- og seksåringer, var tanken at 1. til 4. klasse, a…

Evalueringen av seksårsreformen sender et tydelig signal. Seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring. Leken er blitt skviset ut, og både lærere og elever sier det samme: De savner denne typen lek. Når så mange som står barna nær i tjenestene, peker på det samme problemet, bør vi ta det på alvor. OECD viser til en studie fra New Zealand der man sammenlignet barn som begynte med formell lese- og skriveopplæring som femåringer, med barn som startet som syvåringer. Da barna var elleve…

Våre barn og unge skal møte en skolehverdag med mer lek og varierte læringsformer. De første årene på skolen skal gi ungene rom til å leke og være i aktivitet. Ungene skal få være kreative og utfolde seg. De skal være i bevegelse i skolegården og i naturen. De skal bli kjent med andre og trygge på hverandre. Dette er viktig i opplæringen de første årene på skolen. Som flere av komiteens medlemmer bemerker, beskriver allerede dagens læreplanverk disse ambisjonene. Lokale skolemyndigheter har også…

Det blir replikkordskifte.

For noen måneder siden foreslo kunnskapsministeren at hun ville kutte antall skoletimer for de yngste elevene i skolen og erstatte det med flere timer på SFO. Da jeg møtte kunnskapsministeren i debatt på Dagsnytt 18, var mitt poeng at mange elever sliter med lesing og regning, men at løsningen ikke er at de skal ha mindre tid med kvalifiserte lærere til variert undervisning og mer tid på SFO, hvor det er flere ufaglærte, og hvor vi vet at det er færre voksne. Nå virker det som kunnskapsministere…

I motsetning til Høyre, som mener at det skal være flere skoletimer for de yngste – det var iallfall det som var budskapet for ti måneder siden – mener vi helt klart at de timene vi har i norsk skole i dag, må brukes på en bedre måte. Det må være mer knyttet til det vi faktisk vet i dag om elevenes forutsetninger for læring. Da vet vi at det å sitte stille og ha kun bokstavlæring i altfor lang tid nettopp kan hemme læring framfor å fremme læring. Vi vet at det å være i lek, være i fysisk aktivit…

Mitt spørsmål var knyttet til dette med skoletimer, ikke flere skoletimer. Det er det ingen partier som nå foreslår. Forslaget til kunnskapsministeren var jo å kutte i antall skoletimer. I Dagsnytt 18 21. november sa hun rett ut: Ja, jeg vil fjerne timer. Jeg mener vi må prioritere det aller viktigste først. Det handlet om å frigjøre penger for å kunne ha mer kvalitet, vil jeg da anta, i de få timene som blir igjen. Nå virker det som kunnskapsministeren sier noe annet, og vi må jo få klarhet i h…

Det aller viktigste for meg er at ungene våre lærer mer og lærer bedre, og det som er helt tydelig, er at vi etter de årene Høyre styrte, har sett fallende læringsresultater, fra 2015. Jeg mener at en stor del av grunnen til det nettopp er at vi har hatt en for stillesittende, for teoritung og for digitalisert skole. Vi ser bl.a. enkelte undersøkelser som viser at hvis vi kanskje hadde gjort skolehverdagen lettere for de yngste, bl.a. med noe forsinket skoledag, eller i hvert fall en annen måte…

Det er ingen her som foreslår stillesitting for seksåringer. En av grunnene til at vi satset enormt på begynneropplæring for dyktige lærere i skolen, var nettopp at vi skulle ha lærere som har kompetanse til å vite hvordan de skal variere undervisningen, hvordan de skal bruke lek for å sikre at vi får med oss alle barna, og støtte barn i lek, også de som ikke har blitt lest for hjemme eller har forkunnskap fra foreldrene sine hjemme. Det gjør vi nettopp ved å satse på lærerne og ved å ha lærepla…

Det som er ekstremt viktig for meg, er at vi får mer tid med lærerne. For det vi ser, og som er en viktig del av planen for Norge, er viktigheten av å løfte smågruppeundervisning i norsk skole. Vi trenger å få flere kvalifiserte lærere tettere og tidligere på elevene våre, sånn at de faktisk lærer seg de grunnleggende ferdighetene de trenger videre i livet og i utdanningsløpet, som er å lese og regne og skrive skikkelig. Det kan de ikke i dag. Det må vi gjøre noe med, og derfor må vi bruke de ti…

Høyres mål har aldri vært antall timer i seg selv, men at elevene skal få tid med kvalifiserte lærere til å ha variert, god undervisning, for å unngå at kunnskapshullene forsterker seg, og for å sikre at man klarer å fange opp de elevene som nå sliter med lesing og regning. Det er vårt formål. Så er situasjonen ute i Kommune-Norge nå at det kuttes. Det har vært kjempevanskelige tider. Man har svekket laget rundt elevene, og regjeringen har latt problemene forsterke seg. Derfor har vi sagt at det…

Hvis målet ikke var flere timer, hvorfor gikk representanten ut og sa nettopp det, i juli 2025, at de skulle starte i 1. trinn med flere timer og trappe det gradvis opp? Det virker jo vitterlig som målet har vært flere timer. Det aller viktigste målet for Arbeiderpartiet, og derfor utreder vi nå ulike modeller knyttet til dette, er at ungene våre skal få det bedre på skolen enn de har hatt de senere årene. De skal tidlig i løpet møte en skole som i større grad er bygd på deres premisser, på dere…

Det blei nesten litt freistande å ta replikk på den førre replikanten, men det er det jo ikkje moglegheit for. Eg synest det som er positivt med statsråden sitt innlegg, er at ein viser vilje til å ta eit oppgjer med det Clemet-skulen, Høgre-skulen, har medført, og som vi no ser resultatet av. Vi ser kva konsekvensar det får når ein puttar stadig meir teori inn i skulen, sikkert med gode intensjonar. Resultata blir dårlegare, og vi ser også andre konsekvensar. Vi har i dette forslaget peika på d…

Jeg er helt enig i alt det som representanten nå sa i sin replikk. Det er ekstremt viktig med frilek. Jeg var og besøkte skolene i Tønsberg for noen måneder siden, og hvor de nettopp påpekte dette. Forskning viser til og med at det at guttene får lov å lekeslåss, kan redusere sannsynligheten for at de blir voldelige som voksne menn. Så det å få lov til å leke fritt er viktig, men også å ha trygge voksne rundt som noen ganger kan gå inn og veilede. Det en ser i leken noen ganger, er at det av og…

Og til no er det jo den frie leiken som i størst grad har blitt fortrengd. Då er oppfølgingsspørsmålet til statsråden, etter eit innlegg som eg også kan stille meg bak: Kva vil ein konkret gjere for å snu den utviklinga og sikre at den frie leiken får meir plass i undervisninga?

Det er jo det arbeidet som nå er i gang i direktoratet, å utrede ulike modeller for å få dette til på en god måte. Vi ser heldigvis at veldig mange skoler rundt omkring i hele landet setter dette på dagsordenen og gjør tydelige endringer i sin skolehverdag for å løfte og prioritere leken, og at mange rapporterer at de har svært gode resultater knyttet til dette. De opplever økt grad av konsentrasjon og læringsro når elevene skal sitte med de såkalt tunge, tradisjonelle, teoretiske fagene, så det…

Då nyttar eg sjansen til eit oppfølgingsspørsmål knytt nettopp til fysisk aktivitet. Det er igjen eit eksempel der det nok er mange gode intensjonar. Både skular og lærarar seier dei gjerne skulle gjort meir av dette, men dei tydelege regulerte føringane er gjerne på andre område og ikkje knytte til den fysiske aktiviteten. Då er spørsmålet til statsråden: Kan statsråden sjå føre seg at ein gjev tydelegare signal eller på annan måte påverkar dei skulane som i dag av ulike grunnar ikkje prioriter…

Her må vi gjøre et viktig arbeid, og det ble også løftet i stortingsmeldingen En mer praktisk skole. Stortinget har åpnet veldig graden av handlingsrom i kommunene ved å øke det opp til 10 pst. – det er flere hundre timer i et barns liv – som skolene, kommunen, kan disponere fritt innenfor dagens fag- og timefordeling. Vi peker i meldingen nettopp på at skolene bør prioritere de praktiske fagene og fysisk aktivitet, og vi ser, som sagt, at mange kommuner nå begynner å gjøre dette. Men når det gj…

Replikkordskiftet er da avsluttet. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10. Sak nr. 11, Referat, vil bli behandlet ved neste votering, kommende tirsdag. Dermed er dagens kart ferdigdebattert. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Da er møtet hevet.