Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond

4 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Som førstereis saksordfører har dette vært en ny erfaring, og først vil jeg takke komiteen for godt arbeid og godt samarbeid i denne saken. Saken vi nå skal debattere, handler om hvorvidt Stortinget skal be regjeringen legge fram forslag om norsk deltagelse i EUs sosiale klimafond. Representantforslaget er fremmet av representanter fra Miljøpartiet De Grønne. Flertallet i energi- og miljøkomiteen tilrår at representantforslaget ikke vedtas, og ingen av forslagene som er fra…

Når det gjeld EUs sosiale klimafond, som denne saka handlar om, viser klima- og miljøministeren til det arbeidet som er i gang. Arbeidarpartiet meiner at det er fornuftig å venta med avgjerdene til departementa har kome tilbake med sine vurderingar, slik at me kan ta stilling til moglegheiter og utfordringar i lys av forordninga om klimafondet. ETS2 handlar i hovudsak om drivstoff og fossilt brensel. Noreg blir ikkje direkte omfatta av alle elementa i dette systemet, men det kan likevel finnast…

Vi har klimapolitikere som konkurrerer om å sette i gang mest mulig og hardest og tøffest klimapolitikk, men som ikke orker konsekvensene av den politikken. Derfor har man lagd et nytt begrep, nemlig kompensasjonspolitikk. Når industrien blir rammet av klimapolitikken, må vi ha en CO2-kompensasjonsordning for milliarder. Når forbrukerne rammes av den, må vi ha norgespris for milliarder. Arbeiderpartiet og Høyre, faktisk, vedtok i fjor at vi skal ha en opptrapping av drivstoffavgiften for å redde…

Da håper jeg både presidenten og den fulle salen tåler at det blir litt lavere temperatur i dette innlegget enn i forrige innlegg. Jeg går tilbake og snakker om det saken dreier seg om, altså Norges deltakelse i EUs klimafond. Vi viser fra Høyres side da til at Norge har gjennomført nødvendige lovendringer for å innføre ETS2 i norsk rett. Rettsakten om opprettelsen av EUs sosiale klimafond er vurdert som ikke EØS-relevant, og EU-kommisjonen har invitert Norge og EFTA-landene til frivillig deltak…

Da har representanten Kari Sofie Bjørnsen tatt opp det forslaget hun refererte.

Klimaomstillingen må gjennomføres på en måte som både er rettferdig og har folkelig støtte. Karbonprising er et effektivt klimapolitisk virkemiddel. Samtidig vet vi at erfaringene så langt viser at avgiftsøkninger uten tilstrekkelig demokratisk forankring kan utløse betydelig motstand og egentlig føre til et tilbakeslag i omstillingsarbeidet. EUs system for utslippskvotehandel – altså dette ETS2, som det snakkes mye om – kan innebære økte drivstoffpriser, også i Norge, med de negative konsekvens…

Det er ingen nyhet at representanten Wara ikke er interessert i å bruke noen penger på å gjennomføre nødvendige klimatiltak i Norge, men jeg registrerer også at det virker som representanten er mot både kompensasjonsordninger og sosiale klimafond for å dempe belastningen av den klimapolitikken som allerede finnes – det jo litt rart. I 2024 mistet 60 000 mennesker livet i dødelige hetebølger bare i Europa. Klimaendringene er her allerede nå, og de er en trussel mot liv og helse. De som har minst,…

Representanten Frøya Skjold Sjursæther har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Vi skal ha en rettferdig omstilling mot lavutslippssamfunnet, der alle grupper i samfunnet har gode forutsetninger for å delta. Når klimapolitikken gjør at de som slipper ut CO2 må betale for det, følger politikken et etablert prinsipp om at forurenser betaler. Selv om dette er å anse som rettferdig i seg selv i mange tilfeller, kan det føre med seg uheldige og uønskede konsekvenser for grupper i samfunnet. Når kvoteplikten i ETS2 trer i kraft, og bl.a. fossile brensler til oppvarming og transpo…

Det blir replikkordskifte.

Klimapolitikk skal ikke handle om å gjøre livet til folk vanskeligere, den skal gjøre det billigere og enklere å leve gode, sunne og grønne liv. Vi trenger rimelige, varme og energieffektive hjem, transport som ikke forurenser luften, og arbeidsplasser som ivaretar livsgrunnlaget vårt. MDG mener vi ikke vil lykkes med klimaomstillingen ved bare å bruke skatter og avgifter, vi må også gi noen gulrøtter, som vi har vært opptatt av tidligere – fordeler for det å leve grønt. Det er det som er formål…

Jeg er veldig glad i gulrøtter, spiser ofte gulrøtter, så gulrøtter er helt utmerket også i klimapolitikken. Samtidig er det sånn at man før man spiser gulrøtter, gjerne vil vite hva gulrøttene koster, og hvilke betingelser de eventuelt kommer med. Det er det vi egentlig ikke helt har svar på i denne saken. Det er spørsmål som hvor mye Norge kan få gjennom EUs sosiale klimafond, hva vi kan gi til av tiltak, og hvor mye vi eventuelt må stille opp med av ekstra nasjonal finansiering i tillegg. Jeg…

Jeg liker også gulrøtter, men når jeg har kjøpt og betalt for gulrøtter, liker jeg godt å få spise dem også. Det er kanskje det som er hovedformålet her. Vi har allerede sagt at vi skal være med og finansiere ordningen med 5,5 mrd. kr fram mot 2035. Likevel skal vi ikke ta del i ordningen. Det er iallfall ikke avklart ennå. Det synes jeg er litt rart, og jeg synes det er dårlig bruk av penger. I denne salen og for så vidt ellers i samfunnsdebatten også snakkes det mye om at vi skal unngå sløsing…

Jeg må få lov til å korrigere gulrot-historien bitte litt, for det er sånn at finansieringen av EUs sosiale klimafond er regulert gjennom det forsterkede klimakvotedirektivet. Norge er gjennom deltagelsen i EUs klimakvotedirektiv derfor pliktig til å bidra til finansieringen i den forstand at det som ville vært en andel av norske kvoter, sånn sett blir holdt tilbake og brukes til å finansiere dette fondet. Det er et annet spørsmål enn hvor mye Norge eventuelt i tillegg selv – over statsbudsjette…

Det er gledelig å høre positive signaler fra statsråden. Jeg lurer likevel på dette med at vi allerede nå vet at vi bruker penger på dette, når vi stadig vekk hører Arbeiderpartiet påstå at det viktigste er å gi folk trygghet i økonomien i den tiden vi står i. Vi har de siste månedene sett hvor store konsekvenser det kan få at vi ikke har tilstrekkelige hjelpemidler for folk og bedrifter som sliter med klimaomstillingen, og hvor uforutsette utgifter det kan gi statsbudsjettene våre. Jeg lurer ig…

Det er fordi det har tatt tid å få avklaringer fra Kommisjonen om på hvilke vilkår Norge eventuelt kan delta i dette fondet. Vi er som sagt forpliktet til å bidra til den finansieringen som skjer gjennom det som ellers ville vært norske kvoteinntekter, men vi er ikke automatisk forpliktet til å delta i selve fondet. Jeg skulle gjerne ønsket det hadde gått fortere å finne ut av de vilkårene, og at vi kunne få raskere svar fra Kommisjonen i f.eks. de spørsmålene, så vi raskere kunne kommet tilbake…

Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Klimatiltak kommer ikke uten en kostnad for folk og næringsliv. Det må vi ta på alvor. Klimaavgifter er en måte å prissette konsekvensene av forurensning, og alle konsekvensene av overforbruk havner tross alt hos dem som har minst. Alternativet til å prissette forurensning, er å dele ut ressursene i rasjoner. Under krigen hadde vi et sånt rasjoneringssystem i Norge, men det er sjelden en god løsning i fredstid. Jeg vil også tro at verken FrP eller andre motstandere av CO2-avgift vil synes at en…

(komiteens leder): Jeg tar oppfordringen fra representanten Wara på strak arm, jeg. Det var en tirade som kunne vært hentet fra et kommentarfelt – veldig gøy å høre på, men totalt robbet for fakta. Klimapolitikk er ikke noe nytt, det er ikke noe som er funnet opp i denne stortingsperioden. Det er noe verden sammen har kommet med for å få ned klimagassutslippene, som truer vår eksistens. Det er en rekke virkemidler vi kan ta i bruk, virkemidler som har vært i bruk i lang tid. Forurenser betaler o…

Jeg skjønner utmerket godt at man har behov for kompensasjonsordninger. Hvis man først tar fra folk pengene, har de jo ikke noen penger. Da må de jo ha noe for å klare å kjøpe drivstoff, betale strømregningene eller for å kunne omstille industrien. Så det er jo ikke det som er problemet. Problemet er at man av og til må tenke på hvorfor de problemene som man nå skal løse, oppsto. Man har lagd de problemene selv, og så kan man etterpå vise handlekraft ved å løse dem. Svaret på utfordringen jeg ga…

Som vi har redegjort for før: Estimatet på forsterkingen av klimapolitikken var i størrelsesorden 10–21 mrd. kr. Det la vi fram før vi foreslo vårt oppdaterte klimamål. Det underlaget finnes fullt ut tilgjengelig for alle. Den totale regningen for hele klimapolitikken blir preget av de valgene vi gjør underveis. Noen av de valgene vet vi, og noen av de valgene vet vi ikke, f.eks. kostnadene ved å bygge ut en del typer teknologi. Der er det usikkerhet fordi teknologien utvikles underveis. Det er…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.