Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø

6 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får ogsåen taletid på inntil 3 minutter. Første taler er Erlend Larsen – på vegne av ordfører for saken.

Jeg holder dette innlegget på vegne av sakens ordfører, som er fraværende på grunn av et oppdrag utenfor Oslo i dag. Han vil takke for samarbeidet i komiteen. Det avdekker at det er større enighet mellom partiene enn det som kommer til uttrykk med tanke på flertall for noen av forslagene. Det virker å være bred enighet om at virkemiddelapparatet vårt, og herunder Nysnø, bør evalueres og vurderes nærmere. Fondet er relativt nytt, ut fra at det har 10–15 års investeringshorisont. Det ble opprettet…

Representanten Erlend Larsen har da tatt opp det forslaget han refererte til.

Jeg må også takke komiteen for godt samarbeid og gode diskusjoner i denne saken. Den handler egentlig ikke om Nysnø alene. Den handler også om at vi står i en tid som krever at vi tenker noen nye tanker. Det handler om – for det første – hva slags industri- og næringspolitikk Norge skal føre i møte med omstillingen vi står i, og – for det andre – om staten skal bidra til at nye næringer blir bygd der markedet i dag svikter, eller om markedet skal bære hele risikoen alene også i tidlig fase, der…

Mens jeg i forrige i sak kritiserte Rødt, skal jeg her gi dem honnør. Det er veldig godt å se at det finnes et parti på venstresiden som er imot sløsing, og som faktisk begynner å forstå at økt statlig pengebruk helt ukritisk ikke er en god idé. Grunnen til at vi ikke stemmer for forslaget til Rødt, er at vi mener en utredning her er meningsløs. Det er en dårlig idé, hele Nysnø, hele klimafondet. Det var en dårlig idé da Venstre fikk gjennomslag for det i Solberg-regjeringen, og det er en dårlig…

Representanten Marius Arion Nilsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

SV trur ikkje at marknaden aleine kjem til å løysa dei utfordringane me har med å omstille norsk næringsliv og utvikla nye, klimavenlege næringar. Fellesskapet må både styra utviklinga på eit overordna nivå og bidra til ny teknologi gjennom bl.a. risikoavlasting. SV meiner det er behov for ein aktiv næringspolitikk òg knytt til grøne løysingar. Det er behov for store investeringar i teknologi, kompetanse og forsking dersom Noreg skal kutta klimagassutslepp og omstilla seg vekk frå fossil energi.…

Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Senterpartiet har i lang tid vore for eit grønt investeringsfond i Noreg. Nysnø klimainvesteringar er det me har. Det var eit selskap som kom under regjeringa Solberg, så vonde tungar i Senterpartiet kallar det av og til for Nybø klimainvesteringar, etter den dåverande næringsministeren. Det er ikkje ein perfekt reiskap, og difor har me støtta ei evaluering av eller utgreiing om selskapet. Senterpartiet ønskjer òg å utvida mandatet for selskapet og meiner at selskapet skal kunna investera i fors…

Representanten Geir Pollestad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jeg registrerer at forrige taler fra Senterpartiet forsøker å gjøre dette til et spørsmål om lokale og regionale arbeidsplasser. Det er ikke det dette handler om. Dette handler om hvordan staten bruker sine midler i klimapolitikken, hva som gir resultater, og hva som ikke gjør det. Rødt er ikke redd for å bruke penger på klimatiltak – det viser vi i alle våre alternative budsjetter – men de bør jo ikke måles ut fra hvor mye penger som totalt sett brukes over statsbudsjettet, men på om man sørger…

Jeg synes det er smått sjokkerende, ikke at FrP ønsker å avvikle Nysnø, men at Rødt og KrF foreslår det sammen med dem. Vi lever i en tid da vi trenger en reell systemendring fra en grå til en grønn økonomi hvor det lønner seg for bedrifter å investere i det som kutter utslipp og tar vare på natur, og hvor de bedriftene som gjør det, får hjelp, for her er det en markedssvikt, og vi skal kutte utslipp raskt. Da må statlige virkemidler rette opp i markedssvikten i en sånn omstilling, og Nysnø er e…

Det er ikke så ofte at FrP, Rødt og KrF finner sammen i en sak, og det er i seg selv interessant. KrF støtter forslaget om å avvikle Nysnø Klimainvesteringer. Vi støtter også forslaget om en utredning, fordi det kan være et skritt på vei mot avvikling. Nysnø har mottatt 5,4 mrd. kr fra fellesskapet. De to viktige spørsmålene er: Har disse pengene vært godt brukt, og har de gitt den klimaeffekten og den verdiskapingen som var formålet? Svaret på det er klinkende klart: Det har det ikke. Nysnø er…

Det er fint å kunne få en anledning til å se litt tilbake på den ikke så veldig lange historien til Nysnø. Da Nysnø ble opprettet, var det nettopp på grunn av ønsket om å svare på mange av forpliktelsene i Parisavtalen, samtidig som man så et behov for å mobilisere privat kapital til særlig vekstbedrifter i Norge. De to formålene går veldig godt sammen, og det var det som gjorde at Nysnø ble ett av mange virkemidler, ett av mange tiltak man satte i verk, for å løse begge de to sidene av utfordri…

Først vil jeg takke komiteen for en grundig behandling av saken om Nysnø, et statlig selskap. La meg understreke at regjeringen deler ambisjonen både om ansvarlig forvaltning av midlene og om en effektiv og målrettet innsats for å nå Norges forpliktelser etter Parisavtalen. Å lykkes med det forutsetter bl.a. at innovative selskap i en tidlig fase får tilgang til kapital, og til lønnsomme prosjekter som bidrar til økonomisk vekst og ikke minst omstilling av samfunnet. Det er fremdeles viktig. Erf…

Det blir replikkordskifte.

Eg skal bruka denne replikken til å avklara noko som openbert er ei misforståing i debatten. Det vart nemleg framstilt som at viss ein lykkast med å kvitta seg med dei investeringane ein har gjort og sit igjen med ein pengesum, kan summen gå inn i statsbudsjettet og brukast til andre føremål. Eg ber statsråden avklara at det ikkje stemmer, men at dette er såkalla under streken-pengar, og at tapsavsetninga allereie er teken i tidlegare budsjett.

Det var vel sånn at det bare var rundt 35 pst. av det som er tilført, som er over streken. I tillegg er det helt riktig: Nei, man kan ikke bare ta det tilbake igjen, sånn som det har blitt framstilt her i salen. Mye av dette er penger som er investert, som er bundet opp i ulike investeringer. Det er investeringer man har gjort. Jeg er opptatt av at man skal være en ansvarlig eier, som man faktisk også er for dette selskapet. Det enkle svaret på spørsmålet er nei.

Senterpartiet har jo føreslått å styrkja Nysnø, og at me kan utvida mandatet til òg å gjelda investeringar i oppstartsbedrifter innan forsvar og beredskap. Eg må seia at det er eit forslag som me står veldig, veldig aleine om, og det er jo rart, med tanke på at det er ein så veldig, veldig god idé. Då vil eg spørja statsråden om statsråden har vurdert om det kan vera aktuelt å gjera endringar i mandatet til Nysnø for å gjera selskapet både meir robust og meir tilpassa dei utfordringane som me st…

Når vi skal ha en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet, er jo også mandat en viktig del av det. Vi har ikke lukket noen dører rundt det, men når det kommer til den typen investeringer som Senterpartiet har foreslått, er det en del av mandatet Investinor har i dag. Investinor forvalter bl.a. også Norges bidrag i NATOs Innovation Fund. Vi ønsker en helhetlig gjennomgang fordi vi må sikre at vi har et virkemiddelapparat som er tilpasset den tiden vi lever i, og at vi bruker pengene våre ri…

Nysnø var i 2024 tilført 5,4 mrd. kr i statlig kapital, hvorav kun 2,2 mrd. kr var investert, og mesteparten var investert i 16 grønne fond. Det er altså fond i fond-virksomhet man driver med her. Staten eier Nysnø for å bidra til kapitaltilgang for investering i tidligfase-selskaper som reduserer klimagassutslipp, og målet er høyest mulig avkastning over tid. Fasiten siden etablering er derimot minus 2,9 pst. før og minus 6,6 pst. etter forvaltningskostnader. Det koster altså særdeles mye av et…

Jeg synes egentlig representanten sa det selv. Kanskje han ikke la merke til det, men han sa «over tid». Det er jo der resultatene av denne typen investeringer kommer – de kommer over tid. Man kan ikke bare se det ut fra en enkeltinvestering eller over ett enkelt år. Som jeg også sa i mitt innlegg, forventer man nå et positivt resultat før skatt på om lag 240 mill. kr for 2025. Det er noe med å tenke helhetlig og langsiktig når det gjelder næringspolitikken. En av de tingene man trenger, er inve…

Jeg takker for svaret, og så er jeg forundret. Det var ingenting av det jeg sa, som ikke stemte. Fasiten siden etableringen i 2024 var minus 2,9 pst. før og minus 6,6 pst. etter forvaltningskostnader. Det er altså – igjen – dyrt å ha et fond som investerer i andre grønne fond. I 2024 gikk mange profilerte økonomer ut mot statens klimafond. Økonomene foreslo å legge ned Nysnø, for det er ingen gode faglige grunner for et statlig grønt investeringsselskap. Både professor Magne Mogstad, professor K…

Selv om representanten sier ting, betyr ikke det at det er riktig. Måten man beskriver selskapet og hvordan det drives på, og også hva som er regjeringens politikk, er jo ikke riktig. Når jeg sier at man må forholde seg til fakta, handler det om at jeg også har lyttet til representantens innlegg på talerstolen. Jeg har også lest forslaget som representantene fremmer i denne saken, og lest begrunnelsen for forslaget i sin helhet. Vi har avvist en del av premissene som ligger der. Det er ikke opp…

Jeg takker igjen for svaret. Og igjen: Avkastningsnivået jeg nevner, er fremdeles riktig, selv om statsråden ikke liker det. Når det er sagt: Ja, det er helt riktig – det var en dårlig idé å opprette Nysnø i 2017. Dessverre var det et tap vi gikk på. Det prøver vi å korrigere nå, og det er bra å se at flere blir med på det. Jeg skulle ønske Høyre også var med, for da hadde man hatt flertall for faktisk å korrigere en feil. Hvis man ønsker tilgang på kapital, og man ønsker mer gründerskap og fler…

Det kunne jo vært interessant å spørre om representanten i det hele tatt er villig til å bruke midler eller politiske verktøy for faktisk å kutte utslipp. Men det skal jeg ikke gjøre, for det er en helt annen debatt. Det å også bidra til å få opp klimateknologi for faktisk å kunne kutte utslipp, er viktig. Snakker man med næringslivet i Norge, er man opptatt av også å føre en politikk som er aktiv for faktisk å bidra til å få ned utslippene, at bedriftene har muligheten til å omstille seg, og ik…

Da kan jeg bore litt videre. Det er ikke det debatten handler om – hva FrP tenker her og nå. Det er jo et etablert kvotesystem. Man har vedtatt høyere klimamål enn EU. Det kommer til å koste ekstremt mye. Da må man gjerne kjøpe internasjonale kvoter, men det har en prislapp. Man vet jo hva dette koster. Så jeg spør på nytt: Kan statsråden nå forklare meg konkret: Hva koster dette? Hun må gjerne måle det opp mot etablerte kvotepriser. Enkelte partier ønsker opp mot 3 000 kr per tonn i CO2-avgift.…

Spørsmålet er jo: Skal vi ha verktøy som bidrar til å kutte utslipp eller ikke? Er staten villig til å være med på det spleiselaget eller ikke? Er man villig til faktisk å ha verktøy som bidrar til å utløse risikovillig kapital for å få opp teknologi, og ikke minst bedrifter som kan bidra til nettopp det? Det er regjeringen villig til. Jeg er enig med representanten på noen områder, når det gjelder at vi er nødt til å gå igjennom hele virkemiddelapparatet vårt og sikre at vi bruker pengene rikti…

Jeg har et veldig enkelt ja/nei-spørsmål som jeg skal stille statsråden, men før jeg gjør det, skal jeg bare begrunne det lite grann. Nysnø ble opprettet med to hovedargumenter. Det ene var det som går på klimakutt, og det andre var det som går på verdiskaping. Jeg tror vi langt på vei kan være enige om at de så langt ikke har lyktes med noen av de delene. Så har vi også noe som heter klimainvesteringsfondet, som investerer i klimatiltak i fattige land, og det gir mange ganger større klimakutt p…

Nå er mitt ansvar å være ansvarlig for det statlige eierskapet i Nysnø, som også er saken i denne salen, og dette selskapet, som i sin tid ble opprettet med støtte fra partiet KrF, mener jeg burde forvente en skikkelig håndtering av selskapet. Det er det vi nå gjør, også når vi skal ha en fullstendig gjennomgang av det totale virkemiddelapparatet i Norge. Det er viktig å ikke ta så lett på det. Når man vet at det kommer til å ta tid før man ser de ulike resultatene av investeringene som gjøres a…

Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Jeg tenkte å ta ordet for også å være tydelig på at jeg synes det er skuffende at Rødt nok en gang i denne stortingsperioden fremmer et forslag som går direkte til angrep på klimatiltak eller ulike virkemiddel vi har for å gjøre noe positivt i retning av å kutte utslipp. Gang på gang finner Rødt sammen med FrP om nettopp å spenne bein på klimatiltak. Jeg synes det er ganske betegnende for det som jeg vil kalle Rødts nye linje i klimapolitikken, rett og slett å drifte mot å være mot. Det ble stil…

Målet for Senterpartiet er sjølvsagt at Nysnø over tid skal gå med overskot, skapa arbeidsplassar og bidra til nye bedrifter, men òg bidra til å kutta klimagassutslepp. Det er eit uttrykk der det heiter at du skal høyra mykje før øyra dett av, og då eg høyrde på innlegget til KrF, begynte det iallfall å skrangla ganske kraftig i øyra mine, for det verkar som KrF slit litt med å laga næringspolitikk ut av sin nyliberale antiwoke-stil. Det vert veldig krevjande, for alle argumenta som vert brukte…

Det er en del påstander i løpet av debatten som man er nødt til å svare ut. Jeg skal begynne med representanten Almeland, fra Venstre, som har fått det for seg at Rødt er mot klimatiltak fordi man er kritisk til Nysnø. Realiteten er at vi er kritisk til Nysnø fordi vi mener at det ikke er god klimapolitikk. Det er jo ikke sånn at enten er man enig med Venstre i alt, eller så er man mot klimatiltak. Realiteten er at vi er uenige – alle sammen – om hva god klimapolitikk er. Hvis det var sånn at Ny…

Jeg tenkte det var betimelig å påpeke kort overfor representanten Kristjánsson at poenget mitt var at det jeg er bekymret for, er at Rødt stadig oftere finner sammen med FrP i klimapolitikken, ikke generelt på de andre områdene. Jeg skjønner at Kristjánsson synes det er artig å beskrive det slik at Venstre har en nyfunnet allergi, men det jeg kan merke meg, er at Rødt har i hvert fall mistet all allergi som de kanskje tidligere hadde når det gjaldt å samarbeide med FrP om klimapolitikk. Jeg tror…

Representanten Grunde Almeland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.