Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving)

2 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. Og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Ordningen med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge ble varslet i utjevningsmeldingen i 1999, og loven trådte i kraft for 20 år siden, i 2006. Hensikten var å sikre et minste inntektsnivå for mennesker som ikke har opptjent rett til ordinær pensjon eller uføretrygd, og på den måten avlaste kommunene for varige sosialhjelpsutgifter. Supplerende stønad for personer med kort botid i Norge er en subsidiær og strengt behovsprøvd ytelse. Det Stortinget i dag gjør…

Jeg vil først påpeke at dette er ikke en innstramming av ordningen med supplerende stønad. Det er bare en presisering av regelverket slik det allerede praktiseres i dag, som er lagt fram i proposisjonen. Endringene har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser, verken for staten, Nav eller brukerne. Den supplerende stønaden er ikke en sjenerøs ordning, det er en minimumsytelse. Stønaden gir trygghet og forutsigbarhet for eldre mennesker som har kommet til Norge sent, og som derfor ikke h…

Fremskrittspartiet mener at supplerende stønad bør avvikles. Vi mener at staten garanterer for mange ytelser og pensjonslignende ytelser uten opptjeningskrav, og at det undergraver legitimiteten og bærekraften i folketrygden. Det skaper forskjeller mellom mennesker med lang arbeidsinnsats i Norge og dem som ikke har deltatt i arbeidslivet. Behov som oppstår, kan og bør håndteres gjennom tjenester i kommunene, og da sosialhjelp, som er behovsprøvd og midlertidig, ikke gjennom parallelle ordninger…

Representanten Bjørnar Laabak har tatt opp det forslaget han viste til.

La meg starte med å slå fast det som burde være et felles utgangspunkt for denne salen, og det er at eldre mennesker i Norge skal ha økonomisk trygghet. Dette må også gjelde eldre innvandrere med kort botid. SV mener det er positivt at Arbeiderpartiet understreker betydningen av et økonomisk fundament for denne gruppen, og registrerer også saksordførers innlegg om at supplerende stønad er viktig for å sikre at mennesker som ikke har opptjent fulle rettigheter i folketrygden, likevel kan leve ver…

Supplerende stønad er en behovsprøvd ytelse som skal sikre en minsteinntekt for eldre personer og uføre flyktninger med kort botid i Norge som har liten eller ingen ytelse fra folketrygden. Ordningen ble etablert for å gi økonomisk trygghet til personer som ellers ville hatt behov for varig sosialhjelp. I lovforslaget som behandles i dag, foreslår regjeringen å presisere reglene for behovsprøving av supplerende stønad. Bakgrunnen er at gjeldende lovverk har gitt rom for tolkningstvil med hensyn…

Det blir replikkordskifte.

I innlegget viser statsråden til høringssvarene som uttrykker bekymring for at dette lovforslaget bidrar til strengere og lite tillitsbasert praksis, og til at mottakerne ikke skal møtes med flere krav, men at dette bare er en presisering. Da er spørsmålet: Hvorfor er det viktig for Arbeiderpartiet å foreslå endringer som for dem som representerer dem dette gjelder, oppleves som mer krav, og hva ønsker man å oppnå med denne regelendringen?

Det har ikke framgått tilstrekkelig tydelig av lovteksten at behovsprøvingen er løpende. Det har skapt en risiko for tolkningstvil, og det har Arbeids- og velferdsetaten påpekt. Formålet er at presiseringen skal tydeliggjøre gjeldende rett, og styrke rettssikkerheten og forutsigbarheten for både forvaltning og brukere. Det er viktig å si og gjenta at forslaget altså ikke skal utvide kontrollomfanget.

I dag er det ganske mange av dem som mottar denne stønaden, som opplever at den er mer krevende å forholde seg til, og at dette lovforslaget bidrar til at supplerende stønad minne mer om sosialhjelp enn en trygdeytelse som skal møte en aldrende befolkning. Hvilke tiltak vil statsråden gjøre i tillegg til dette lovforslaget for å gjøre informasjonen mer tilgjengelig for dem det gjelder, og for at stønaden forblir en del av folketrygdloven og ikke minner like mye om sosialhjelp og andre behovsprøv…

Det er et mål for oss at alle lover og regler og ikke minst rettigheter som innbyggere har gjennom folketrygden eller andre ytelser via Nav, er så klare og forutsigbare som mulig og enkle å forstå. Det er hensikten med denne lovendringen og presiseringen. Det skal ikke være noen tvil om hva det betyr å motta supplerende stønad, og hva som er vilkårene for supplerende stønad. Den skal sikre et minimum inntektsnivå når man ikke har opparbeidet seg enten rettigheter eller får tilstrekkelige ytelser…

Som følge av innstrammingene til Solberg-regjeringen har supplerende stønad blitt mye lavere enn den var, sammenlignet med minstepensjon. Det siste halvåret har det vært kamp i media om å synliggjøre hvor store økninger det er for kommunene at innvandrere mottar sosialhjelp. Hvilke tiltak vil statsråden foreslå for at denne stønaden igjen kan være god nok til å leve av for dem det gjelder, slik at de ikke blir avhengig av supplerende sosialhjelp fra kommunen og på den måten bli en byrde for komm…

Det er slik i dag at det er noen – ikke så mange, jeg har ikke antallet – som mottar begge deler, både supplerende stønad og sosialhjelp. Det vi er opptatt av, er at supplerende stønad er en subsidiær ordning. Den skal sikre et minimum inntektsnivå når man ikke har opptjent tilstrekkelige ytelser. Det er Stortinget som har vedtatt at satsene i ordningen er knyttet til etablerte minsteytelser i folketrygden, garantipensjon for personer over 67 år og minste årlige ytelse for uføretrygd for uføre f…

Replikkordskiftet er avsluttet. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.