Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Haagen Poppe, Mudassar Kapur og Tage Pettersen om en klarere strandsonepolitikk

6 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Arbeiderpartiet kjem ikkje til å støtta forslaget frå Høgre i denne saka. Det generelle byggjeforbodet bør vidareførast. Strandsona er av allmenn interesse, og slike attraktive område bør vera tilgjengelege for folk flest. Dei har stor nasjonal verdi mange plassar, og det å gjera endringar, slik det er føreslått her, for å få eit tydelegare skilje mellom nedbygd og privatisert areal og ubygd areal i strandsoneforvaltninga, meiner me ikkje er vegen å gå. Lokale folkevalde har formidla at dei har…

Strandsona er utruleg viktig både for oss menneske og for alle dei artane som lever på denne planeten – ikkje alle, men veldig mange er avhengige av nettopp den overgangen mellom land og vatn. Det gjer det ekstra verdifullt også for oss. Ein kan tenkje seg ein varm sommardag der ein står på stranda og nyter livet ved sjøen og det heile. Vi ser at nokre saker blir veldig rare når det gjeld forvalting av strandsona, typisk når det går ein motorveg i strandsona, som ein har vore inne på her, og ein…

Debatt om strandsone og realpolitikk engasjerer. Eg kjem nettopp frå landsmøtet i Framstegspartiet, og eg kan fortelja at omtrent halvparten av alle innlegg i den generelle politiske debatten handla om arealpolitikk og ein følelse av at staten og statsforvaltarane overstyrer lokaldemokratiet og stikk kjeppar i hjula for lokalpolitikarar som ønskjer utvikling og vekst i kommunen sin. Det er veldig hyggjeleg å kunna koma rett frå FrP-landsmøtet til denne salen og kunna ta med oss dei innspela vi h…

Representanten Helge André Njåstad har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det norske folk er i stor grad bosatt langs kysten, og det er også her mye av verdiskapingen foregår. Det medfører selvfølgelig et press på strandsonen. Det er vi alle enige om. Vi er også enige om at strandsonen er en nasjonal fellesressurs med stor verdi for både natur, friluftsliv og lokalsamfunn. Høyre mener at det strenge vernet skal videreføres. Dette er sårbare arealer, og de bør som hovedregel ikke nedbygges. Samtidig er det slik at presset på strandsoneområdene varierer veldig, det er b…

Strandsonen er ikke bare areal på et kart. Den er en av våre viktigste fellesressurser for natur, for friluftsliv og for alle som bor i Norge, også de som ikke har råd til egen brygge eller sjøutsikt. SV deler forslagsstillernes utgangspunkt om at presset i strandsonen er ulikt i ulike deler av landet. Det er jo også bakgrunnen for at vi allerede har en differensiert strandsonepolitikk. SV mener likevel at det ikke er slik at svaret på frustrasjoner i enkeltsaker er å svekke det rettslige vernet…

For Senterpartiet er det viktig at strandsonen bevares for allmennheten, og at strandsonevernet bør videreføres, slik det legges opp til i dagens lovverk. Strandsonen er en nasjonal fellesressurs med stor verdi for natur, kulturmiljøer, lokalsamfunn og friluftsliv. Samtidig må man anerkjenne at svært mange bor og virker langs kysten, og mye av næringslivet er langs kysten, i strandsonen. Det har skjedd en utvikling de siste årene som gjør det svært krevende for kommuner langs kysten som er avhen…

Då har representanten Fasteraune teke opp Senterpartiets forslag.

Kommunene er gitt et betydelig handlingsrom i arealplanleggingen gjennom plan- og bygningsloven. Arealplanene er lokaldemokratiets verktøy for helhetlig og langsiktig styring av bruken av arealene. Likevel blir dette verktøyet ofte ikke utnyttet fullt ut. Mange kommuner sliter med utdaterte planer, og konsekvensen er et økende behov for dispensasjoner. Som påpekt i innstillingen skal dispensasjonsadgangen i stor grad baseres på juridiske vurderinger. Kommunene kan bare velge å gi dispensasjon de…

Det blir replikkordskifte.

Når ein høyrer på statsråden, høyrast det ut som at kommunane kan setja seg ned og laga gode planar og få lov til å bestemma masse i strandsona sjølv. Så mitt spørsmål er ganske enkelt: Trur statsråden at statsforvaltaren, som representerer regjeringa, seier dei same orda i møte med kommunar som planlegg, eller trur statsråden at statsforvaltaren formidlar at dette er vanskeleg, og at handlingsrommet er ganske lite til å få laga dei gode planane, som statsråden nettopp sa at kommunane kan laga?

Jeg tror kanskje ikke det er så veldig formålstjenlig om representanten og jeg skulle ha en diskusjon om hva vi tror blir sagt i møtet mellom statsforvalter og kommuner. Jeg holder fast ved at Stortinget har lagt arealmyndigheten til kommunestyrene, og så har vi ganske mange statlige etater som på ulike områder kan levere innsigelse til planer, som kan igangsette ny prosess hvis det er nasjonale eller vesentlige regionale interesser som er i spill. Det er en ordning som vi har hatt ganske lenge.…

Eg er einig i at det kanskje ikkje er så veldig fruktbart at eg og statsråden skal dela vår tru, så då skal eg heller dela fakta. Eg har delteke i ei rekkje sånne møter og kan formidla at statsforvaltaren har ei heilt anna tilnærming til kommunane sitt handlingsrom enn det statsråden gjev uttrykk for frå talarstolen. Når ein møter statlege byråkratar på regionalt nivå, er ein veldig oppteken av sin sektor og veldig opptatt av å formidla at kommunane har lite handlingsrom. Så her er det openbert…

Jeg tror nok det vil sitte ganske langt inne at representanten og jeg vil ha det samme synet på hvordan ting fungerer i praksis. Ja, vi har tatt inn over oss at konfliktnivået mellom staten og kommunene i arealpolitikken har økt. Det er også en del av bakgrunnen for at jeg har varslet en arealmelding der Stortinget vil få anledning til å diskutere arealpolitikken i stort. Så er det slik at hvis vi ser på hvordan ting spiller seg ut i praksis, fikk vi vel 13 saker som gjaldt arealplaner, som ble…

Eg trur ikkje statsråden skal slå seg på brystet med at det at det er 13 saker er uttrykk for at det er lite konflikt. Eg trur heller det er uttrykk for at det er ei haldning ute i kommunane at ein nesten gjev opp. Eg har sjølv vore til stades på eit planforum, ein type ordning der fylkeskommunen kalla inn, og eg må seia at det var nokre av dei tøffaste to timane eg har hatt. Eg har aldri høyrt på så lite lokalt sjølvstyre, men det har vore formaningar om planvask, om å seia nei, og om statlege…

Maktfordelingsprinsippet i Norge er veldig tydelig, og det betyr at regjeringen selvsagt forholder seg til Stortinget og de vedtak som fattes i Stortinget. Når det gjelder de enkelte partienes landsmøter, kan det jo være mange gode grunner til å følge ekstra med på dem. Så tror jeg det vil være litt ulikt hvilke signaler fra Fremskrittspartiets landsmøte som var av interesse for min del, og hvilke som ikke var det.

Eg stemte for eit strengare strandsonevern og dei endringane me fekk i § 19-2 i 2021, vel vitande om at det vart mindre politikk og meir jus. Når eg ser på praktiseringa i ettertid, er det slik at om ein bur i ein bustad i strandsona i eit LNF-område, får ein ikkje byggja garasje – ein får ingen dispensasjon til å byggja garasje i eit LNF-område i strandsona. Meiner statsråden det er for strengt?

Representanten Trellevik ga en ganske god redegjørelse for hva som ble gjort i 2021. Det var Høyres statsråd som la fram proposisjonen, som ble vedtatt med et bredt flertall i Stortinget. For meg som kommunal- og distriktsminister er spillereglene veldig enkle: Stortinget fatter en beslutning om hvordan noe skal virke, og da styrer regjeringen etter det. Vi har igangsatt et innsigelsesprosjekt som handler om å skape større forutsigbarhet, større effektivitet og mer effektive prosesser knyttet ti…

Då forstår eg det slik at statsråden garanterer at i nye kommuneplanar viss kommunane vil ha ein annan arealkategori der det er bygd, får dei det – at det ikkje vert LNF i framtida der det er bygd frå før. Er det korrekt?

Jeg tror ikke debatten her i dag er tiden for statsråden til å garantere verken det ene eller det andre. Jeg peker på det mulighetsrommet som ligger, og det handlingsrommet som finnes. Vi har også hatt arealsaker den siste tiden der jeg i en sak har funnet det rett å ta et møte med en kommune og en fylkeskommune og peke på hva som er handlingsrommet for å løse saken. Det handlet om IKEA-saken. Slik jeg oppfatter det, er man nå i gang med å gå den veien og se på hvordan en planprosess kan løse de…

Jeg bet meg merke i at statsråden kommenterte vårt forslag om funksjonell strandsone. Så må jeg gjøre oppmerksom på at Arbeiderpartiet ikke stemmer for dette forslaget her. Statsråden var krystallklar: Han sier at dette er en mulighet som kommunene har i dag – går det en vei 50 meter fra strandlinjen, er det helt unødvendig å behandle det som er over den som hundremetersone eller strandsone. Mitt spørsmål til statsråden er: Betyr det han sa i sitt innlegg, at kommunene kan legge til grunn at man…

Det jeg sa i mitt innlegg, var at dersom en vei f.eks. går 70 meter fra havet, kan det være naturlig å legge byggegrensen på nedsiden av den veien, framfor å bruke lovens generelle hundremetersgrense. Det var et synspunkt som jeg har dekning for – gjeldende lovverk gir denne muligheten. Det kan kanskje også være en del av forklaringen på at Arbeiderpartiets stortingsgruppe velger ikke å stemme for forslaget. Det vet jeg ikke sikkert, men det kan kanskje være slik det henger sammen.

Replikkordskiftet er over. Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Det er ingen menneskerett verken å eiga eller å byggja eigedomar i strandsona. Likevel kjennest det urimeleg at for ein eigedom som har vore i virket til ein familie og der ein har drive både fiskeri og landbruk i generasjonar, må ein søkja kommunen om dispensasjon for nødvendig vedlikehald og opprusting fordi det ligg i LNF-område – landbruks-, natur- og friluftsområde – i strandsona. Ikkje kan ein byggja garasje som andre, ikkje kan ein byggja drivhus som andre, og ikkje kan ein byggja på huse…

Det var representanten Njåstad som gjorde at eg teikna meg. Den saka me drøftar no, er i grunnen større enn strandsona aleine. Dette handlar om arealforvaltning i stort. Den frustrasjonen Njåstad viser til frå landsmøtet til FrP førre helg, kjenner eg att i fleire parti, for det er krevjande når nasjonale interesser grip inn i lokaldemokratiet. Trellevik har nettopp snakka om korleis ein opplever forskjellsbehandling i strandsona. Dei same drøftingane har ein for høgfjellet. Det handlar om villr…

Takk til representanten Vestenfor frå Arbeidarpartiet, som eigentleg bekreftar det eg sa om den frustrasjonen som er i alle parti som sit i kommunestyre. Ein føler at statens representantar i kvart enkelt valdistrikt og fylke ikkje ser det store bildet, men berre sitt rundskriv og sin del. Me fekk eit veldig godt eksempel på vårt landsmøte. Eg håpar statsråden følgde det nøye. Det handlar om eit stort næringsområde i Bjørnafjorden kommune. Ein skulle utvida eit næringsområde, men på grunn av avr…

Jeg tror det er veldig viktig at vi klarer å samkjøre gode intensjoner med et regelverk som betyr noe i praksis for dem som opplever dette i hverdagen. Det er jo det de to siste innleggene har dreid seg om. Når jeg snakket om funksjonell strandsone, er jeg veldig glad for det svaret som statsråden ga, for det gir jo store muligheter til å ha en praksis som da kommer til å ivareta i stor grad det som er utfordringer i mange deler av landet. Men slik oppfattes det jo ikke overalt. Det er jo dette…

Det er jo en veldig viktig debatt, ikke minst for oss som også er lokalt folkevalgte, og kjenner på denne frustrasjonen det er med alle disse mulige innsigelsesmyndighetene som stadig dukker opp. Det som er interessant, er at i retorikk og i media. Så kan vi lese at regjeringen, iallfall sier de har en ambisiøs politikk på området som går på bolig, og at vi trenger flere boliger i landet. Tallet er jo oppe i 130 000–150 000 alt etter hvilket medium vi leser i, og selvfølgelig litt uenighet om de…

Etter å ha sittet og hørt litt på debatten her nå kan det nesten virke som at statsforvalterens hovedoppgave er å stikke kjepper i hjulene for planlegging som skjer i kommuner, eller at statlige myndigheter nærmest leter med lys og lykte i alle planer som kommuner eller fylkeskommuner legger fram for offentlig høring, etter feil og eventuelle mangler. Realiteten er jo at de aller, aller fleste planer i kommunal og fylkeskommunal regi går igjennom uten innsigelser. De aller, aller fleste planer g…

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4. Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen blir sakene nr. 5 og 6 behandla under ett.