Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Geir Inge Lien om ein betre pasientreiseordning

12 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Først vil jeg som sakens ordfører takke komiteens medlemmer for samarbeidet om saken. Man har i stor grad klart å samle seg relativt tverrpolitisk om flere av forslagene i denne saken, noe jeg vil si er positivt. Jeg legger til grunn at de øvrige partiene vil redegjøre nærmere for sine begrunnelser i saken. For Fremskrittspartiets del er pasientreiseordningen en helt avgjørende del av den norske helsetjenesten. Fremskrittspartiet mener at pasientreiseordningen først og frem…

Representanten Kristian August Eilertsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Dette er en sak som betyr mye for mange – særlig i Nord-Norge. Det gjør sterkt inntrykk når Arbeiderparti-ordfører Ragnhild Vassvik i Gamvik beskriver hvordan en pasient fra Mehamn må bruke tre døgn for å komme seg til en times psykologhjelp i Karasjok. Dag én: buss fra Mehamn til Lakselv og overnatting. Dag to: buss til Karasjok, en times behandling, retur til Lakselv og ny overnatting. Dag tre: Buss hjem til Mehamn. Det er tre døgn for en times behandling. Selv bor jeg i gangavstand til mitt s…

Se for deg at du er kreftsyk og bor i en kommune i Finnmark. Da må du til Tromsø, til UNN, for behandling, og det tidligste flyet går så å si midt på natten. Det er det billigste, og det må du ta, selv om det går et annet noen timer senere, men det er for dyrt. Du må vente unødvendig mange timer på sykehuset, for timen din er midt på dagen, og du må reise hjem samme kveld fordi overnatting på UNNs pasienthotell er åpent for alle, og kostnadene dermed altfor høye. Sliten etter en tøff behandling…

Pasientreiser er ment å være en ordning som sikrer at alle har råd til å reise til behandling på sykehusene våre. Det er ment å sikre likebehandling og likeverdige offentlige helsetjenester dekket av folketrygden, som er en av grunnene til at vi betaler skatt – og jeg betaler den med glede. Pasientreiser fungerer bra for veldig mange og leverer på opp mot 90 pst. av sine servicemål, men undersøkelser viser at det er store forskjeller i hvor godt det fungerer ulike steder i landet. Utfordringene…

Da har representanten Kathy Lie tatt opp det forslaget hun refererte til.

(leiar i komiteen): Det er svært gledeleg at det i dag vert fleirtal for fleire forslag som vil sikra pasientar i Noreg ei betre og tryggare pasientreiseordning. Det er viktig, for dette er ein del av det heilskaplege helsetilbodet. Transport til og frå nødvendig behandling og undersøkingar er òg viktig for at pasienten skal oppleva at det offentlege helsevesenet gir ei god behandling. Vi har i dag eit veldig godt utvikla helsevesen. Vi tilbyr høgspesialisert behandling, men ofte kan vi svikta p…

Da er det notert.

Det er mye som funker bra med helsevesenet vårt, men blir man syk og har dårlig råd samtidig, møter man fort problemer. Når pasientene selv må bære kostnadene av å komme seg til behandling, fordi avtalen mellom sykehuset og taxiselskapet har svakheter eller kanskje ikke eksisterer, går det utover den som er syk. I årevis har mediene vist eksempler på sykehus som bekrefter at de har fått flere avlysninger av konsultasjoner fordi folk ikke får ordnet med transport. En pasient som har trang økonomi…

Pasientreiseordningen er en viktig del av pasientforløpet. De regionale helseforetakene skal følge opp målet om at pasienter og pårørende skal oppleve forutsigbarhet, trygghet og kvalitet, samtidig som ressursene brukes på en måte som sikrer best mulig pasientbehandling i tråd med krav i lov og forskrift, Denne ordningen har et svært stort omfang. I 2024 ble det gjennomført 7,92 millioner reiser, og det brukes årlig 2,5 mrd. kr på pasientreiser. Samtidig vet vi at mange pasienter opplever ordnin…

Det blir replikkordskifte.

Jeg har et veldig konkret spørsmål til statsråden: Vi har veldig mange pasienter som i realiteten opptrer som en bank for staten ved at man må ha store utlegg, fordi man må reise langt, man må reise dyrt, og man må overnatte lenge. Så har man da store utlegg, som det tar år og dag – eller kanskje ikke år og dag, men ukevis og måneder – før man får refundert fra Pasientreiser HF. Hva tenker statsråden om at pasientene opptrer som bank for staten?

Jeg er delvis enig i den problemstillingen. Jeg tror ingen venter et helt år, men det er for mange som venter for lenge. Dette har jeg tatt opp med de regionale helseforetakene ved flere anledninger. Nå er det jo også et enstemmig storting som ønsker at vi skal evaluere denne ordningen, og da mener jeg det er noe av det første vi må se på. Grunnprinsippet bør selvfølgelig være at i de tilfellene hvor pasienten må legge ut selv, bør refusjonen av det utlegget skje så snart som overhodet mulig.

Jeg takker for svaret. Da vil jeg gjerne utfordre statsråden på: Hva mener statsråden er så snart som mulig?

Det kan jeg ikke svare på her og nå. Det vil avhenge litt av hvor lang tid det tar å sende inn dette kravet, hvor lang tid det tar å saksbehandle det, og hvor lang tid det tar å utbetale det. Men det bør jo skje uten at hver av disse elementene på veien tar for lang tid. For en del pasienter fungerer dette godt i dag, og systemene er effektive, og for andre er det ikke slik. Der tenker jeg vi må se på hvor lang tid det faktisk tar – i snitt – for alle, og se på hva som er barrierene, hvilke dele…

I forlengelsen av disse spørsmålene: Det handler også litt om antall ansatte og vekst i byråkratiet. Kan statsråden redegjøre for Stortinget om hvor mange ansatte som nå jobber med å planlegge, koordinere og administrere reiser for pasienter?

Det kan jeg ikke svare på på stående fot.

Etter at denne saka har kome ut, har eg fått innspel frå folkevalde i Vestland fylkeskommune. Dei gir innspel om at reisekostnaden no vert sett lik busstaksten, men no når fleire og fleire fylke bruker sonetakst, er det ei utfordring. I Vestland vil ein då få 51 kr refundert, for det er sonetaksten, men mange plassar kan ein ikkje bruka busstilbodet i distrikta fordi det går for lite bussar, og ein er nøydd til å ta bil. Då får ein altså 51 kr. Så eg meiner at vi må sjå på systemet, der ein abso…

Svaret på det er ja. Jeg synes det er en fornuftig tilnærming, og det skal vi gjøre.

Replikkordskiftet er avsluttet.

For et år siden fortalte jeg Arbeiderpartiets landsmøte historien om Merete fra Narvik. Hun hadde en alvorlig kreftsykdom med spredning. Midt i sitt livs største kamp, kampen om å bli frisk, måtte hun stille seg et spørsmål som jeg mener at ingen i Norge skal måtte stille seg: Hadde hun råd til å bli frisk? Et sju uker langt opphold ved UNN i Tromsø betyr tusenvis av kroner i egenandel for kost og losji. Når sykdommen rammer som hardest, vet vi hva som betyr mest: å ha sine nærmeste rundt seg. L…

Det er noko fundamentalt galt når eit menneske kjem meir utsliten heim frå pasientreisa enn frå sjølve behandlinga når sjuke folk sit samanbrett i baksetet på ein pasienttaxi i time etter time, mens systemet feirar at det sparte nokre hundrelappar når eldre menneske kjem heim midt på natta når kreftpasientar blir sende på rundreise for at samkøyringa skal «gå opp» når folk gruar seg meir til transporten enn til sjukehuset Då har me bygd eit system som fungerer flott i eit rekneark, men veldig då…

Pasientreiser betyr svært mye for veldig mange av oss. Det er en ordning mange har blitt kjent med, enten som pasient selv eller som pårørende. Når vi skal til behandling – uansett hvilken behandling det gjelder – befinner vi oss ofte i en sårbar situasjon. Da er det avgjørende at samfunnet stiller opp. I Norge har vi et sterkt og solidarisk helsevesen, bygd på velferdsstatens grunnleggende prinsipper: at alle skal få nødvendig behandling, og at man skal komme seg til behandling i tide. Nettopp…

For en stortingsrepresentant fra nord er det godt å se at en samlet helsekomité mener at pasientreiseordningen er viktig for en god og likeverdig helsetjeneste, og at det anerkjennes at det er mange i nord som har lang vei til sykehus. Det er likevel mer enn litt spesielt for et medlem av transportkomiteen å kunne lese i innstillingen at Fremskrittspartiet i denne saken er opptatt av rammevilkår for drosjenæringen og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Det er helt riktig at drosjenæringen er en…

Man skal høre mye rart når man sitter på Stortinget. I kjent Arbeiderparti-stil velger man å avlede fokuset fra hva som er det faktiske problemet i denne saken. Det som er problemet, særlig i Troms, som jeg håper representanten Karlsen kjenner til, er jo at helseforetaket presser ned prisen de tilbyr taxiselskapene, noe som gjør at man mener det er uforsvarlig å inngå avtale på. I månedsvis har flere kommuner i Troms stått uten en avtale om pasientreiser for taxiselskapene fordi helseforetaket h…

Jeg registrerer at representanten Eilertsen blir indignert over at jeg påpeker at Fremskrittspartiets reform ikke var et positivt bidrag for å fremme seriøsitet i drosjenæringen. Men det er altså ikke bare Arbeiderpartiet som mener det. Den tilbakemeldingen har kommet tydelig fra drosjebransjens egne organisasjoner. I den sammenheng må det være lov å påpeke at det er litt rart at FrP nå nærmest framstiller det som at det er Pasientreiser HF som er hovedproblemet i dagens drosjemarked, etter at F…

Jeg vil bare trekke fram et sitat fra en av drosjeeierne i Troms. Det er Oddgeir Woll, som har drosje på Sjøvegan i Salangen kommune, som sier: «Vi har en tariff på 21.90 kroner per kilometer. Når Pasientreiser tilbyr oss 13.80 som et ultimatum for å kjøre pasienter er dette et tilbud verken vi som eiere, eller våre sjåfører kan akseptere.» Dette viser det som er problemet i denne saken. Det er at vi har et helseforetak som tyner de lokale drosjeeierne, de lokale selskapene, noe som gjør at det…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.