Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag og Bjørnar Moxnes om å evaluere kommunereformen

3 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Over til en ny sak, men kanskje samme univers. Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med sakens behandling. Jeg viser til de respektive partienes egne innlegg i løpet av debatten og går over til Høyres redegjørelse. Vi er enig i at kunnskap om effekten av kommunereform er viktig å få fram og legge til grunn for videre arbeid, men først og fremst fordi en evaluering kan gi læringspunkter når man skal fortsette med kommunesammenslåinger og nye kommunereforme…

At vi vurderer de endringene vi gjør i kommunesektoren, er viktig og riktig, og vi deler forslagsstillernes intensjon om det. I svarbrevet fra departementet kommer denne intensjonen også tydelig fram, for regjeringen skal nå gjennomføre en evaluering, og det er et forsknings- og utdanningsoppdrag etter offentlig utlysing. Det gir ulike fagmiljøer muligheten til å foreslå løsninger for gjennomføringen av en slik evaluering. Her vil flere av temaene som også forslagsstillerne berører, bli belyst.…

Debatten i førre sak viser at er det er stort engasjement kvar gong det er diskusjon om ein kommunes grenser og tilknyting til fylket. Det skapar både følelsar og stort engasjement. Eg merka meg òg at statsråden hadde ein liten historietime om Framstegspartiet si framferd i den førre kommunereforma, der han gav inntrykk av at det var storstilte tvangsvedtak med FrP og Høgre i regjering. Me kan gjerne gå i historiebøkene og sjå tilbake – det er statsråden veldig glad i – i staden for å sjå framov…

Det sies at «timing is everything», og det er interessant å ha denne debatten etter forrige debatt, som rett og slett helt åpenbart bærer preg av en relativt mislykket kommunereform. Kommunereformen var ingen teknisk justering; den var et politisk prosjekt drevet fram med makt mot lokal motstand flere steder og med store konsekvenser for folks hverdag. Derfor synes SV det er ganske oppsiktsvekkende at flertallet i denne salen i dag mener det ikke er nødvendig med et tydelig stortingsvedtak for å…

Representanten Anne Lise Gjerstad Fredlund har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Nok en gang på talerstolen – det er en lang dag. Solberg-regjeringens tid var preget av sentralisering. Ikke minst gjelder dette kommunereformen de satte i gang i 2017. Med tvang ble antallet kommuner kraftig redusert. Over en tredjedel av innbyggerne opplevde endringer på grunn av reformen. Det er kanskje den viktigste biten her, og det er jo derfor det er fremmet et forslag til Stortinget om at man ønsker å evaluere. Det handler om hva folk opplevde forrige gang man gjorde noe tilsvarende. Sen…

(komiteens leder): Betyr det noe hvilken kommune man bor i, om den blir slått sammen med en eller flere av nabokommunene? Det har akkurat vært folkeavstemning i Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner. Ville folk at kommunene skulle slå seg sammen? Nei, de ville ikke det, med klar overvekt, faktisk ikke i noen av de tre kommunene. Solberg-regjeringen gjennomførte en kommunereform som var den største endringen i kommunestruktur i Norge siden 1960-tallet. Denne reformen er ikke blitt evaluert…

Kommunereformen som ble innført av regjeringen Solberg i perioden 2014 til 2020, medførte den største endringen i kommuneinndelingen i Norge siden 1960-tallet. 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye kommuner. Rammene for kommunereformen ble presentert i kommuneproposisjonen 2015. Stortinget sluttet seg til fire mål for reformen. Disse fire målene var: gode og likeverdige tjenester til innbyggerne helhetlig og samordnet samfunnsutvikling bærekraftige og økonomisk robuste kommuner styrket lokald…

Det blir replikkordskifte.

Takk for det positive svaret om at det vil bli en evaluering. Så er spørsmålet mitt: Vil den evalueringen som statsråden legger opp til, være noe som blir sendt ut på høring? Og hvis nei: Er det ikke et apropos at det verken i forkant eller etterkant av en så stor reform som dette, har vært satt ned et offentlig utvalg som ville bidratt til bred deltakelse og høring med andre enn bare forskningsmiljøer?

Jeg har redegjort for hvordan jeg ser for meg at vi skal få gjennomført denne evalueringen. Vi vil invitere de fremste fagmiljøene vi har i Norge som har kunnskap om disse spørsmålene, og så tror jeg vi må få komme tilbake til hvordan oppfølgingen av det arbeidet vil være. Det er det for tidlig å svare ut i dag.

Tjenester og tjenester nær folk – det er på en måte ofte grunnlaget for om en kommune skal være så stor eller så stor, om den skal slås sammen eller ikke slås sammen. Når folk ute i kommunene begynner å føle at de blir presset, og de lokale folkevalgte får en følelse av at de må gjøre noe, blir ofte kommunesammenslåing løsningen, for da tror man at alt blir så mye bedre. Da er mitt spørsmål til statsråden, som tross alt har ansvar for de rammene som gis til kommunene: Hvilke konkrete grep vil st…

Det er to viktige ting jeg tenker vi må bidra med når det gjelder gode rammebetingelser for kommunene. Det ene handler om forutsigbare inntekter – det er jo rammestyring som er hovedprinsippet her – og at de frie inntektene har en utvikling som gir kommunene et økonomisk handlingsrom til å produsere de tjenestene som vi ønsker at kommunene skal levere. Det er det ene. Det andre handler om at i møte med de store befolkningsendringene som mange kommuner nå er oppe i, og andre kommuner har rett for…

Historien om at man får helt andre oppgaver i framtiden, er på en måte ideen alle henger på knaggen hvor det står at nå må vi omorganiseres nok en gang. Statsråden refererte selv til Solberg-regjeringen, og at 47 kommuner – var det vel – ble slått sammen. Han nevnte også at det er noe man også må se på. Ja, han sa vel rett og slett, slik jeg skjønte det, at her måtte man stimulere til kommunesammenslåinger. Og da er mitt spørsmål: Mener statsråden at Solberg-regjeringens kommunereform ikke førte…

Det er selvsagt sånn at hvis tre kommuner blir til en, så ligger det også sentralisering i det. Normalt blir det én sentraladministrasjon i stedet for tre. Det blir ett kommunestyre i stedet for tre. Det er også positive elementer i det at kommuner velger å slå seg sammen. Det handler om at større kommuner har større handlingsrom, større muligheter for å bygge sterke fagmiljøer og dermed levere gode tjenester. Det må alltid balanseres opp mot at vi bor slik vi bor i landet våre. Vi bor mer spred…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. Det ringes til votering.