Saken er enten ikke prosessert av prediksjonsmotoren, eller innstillingen er ikke ingestet ennå.
Etter ønske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
(ordfører før saken): La meg starte med å takke komiteen for samarbeidet i saken. Jeg regner med at samtlige partier vil redegjøre grundig for sine standpunkter, og jeg vil derfor bruke tiden på Høyres posisjoner. Norsk statsborgerskap er kanskje noe av det mest dyrebare vi har. Det er ikke bare et juridisk dokument eller et reisebevis, men det er en kontrakt mellom den enkelte og det norske fellesskapet. Man kan kanskje si det er selve kronen på verket i en vellykket integreringsprosess. Høyre…
Då har representanten Tage Pettersen teke opp det forslaget han refererte til.
For Arbeiderpartiet skal norsk statsborgerskap henge høyt. Statsborgerskap gir rettigheter, men innebærer også tilgangen til et fellesskap og et ansvar for den enkelte. Det er – og skal være – et privilegium å få og ha et norsk statsborgerskap. Samtidig er det et verktøy for god integrering, for når mennesker har bodd lenge i Norge, deltatt i samfunnet og oppfylt tydelige krav, skal de også få mulighet til å bli fullverdige medlemmer av samfunnet vårt. Statsborgerloven av 2005 bygger på et vikti…
Norsk statsborgerskap er ikke bare et dokument – det er medlemskap i det norske fellesskapet. Det gir rettigheter, trygghet og innflytelse over Norges fremtid. Derfor må statsborgerskapet skal henge høyt. Problemet i dag er at det stilles altfor lave krav. Norge deler ut langt flere statsborgerskap enn våre nordiske naboland, samtidig som vi ser store integreringsutfordringer i mange lokalsamfunn. Fremskrittspartiet mener derfor at statsborgerskapet skal fortjenes. For oss handler det om noen ga…
Representanten Erlend Wiborg har tatt opp de forslagene han refererte til.
Hva slags fellesskap vil vi i Norge være, og hvem vil vi slippe helt inn i vårt fellesskap? Forslagene som vi behandler i dag, med unntak av ett, legger opp til omfattende innstramminger i adgangen til norsk statsborgerskap, og SV deler ikke problemforståelsen som ligger bak disse forslagene. Vi mener ikke at løsningen på integreringsutfordringer er å gjøre statsborgerskapet stadig vanskeligere og fjernere for folk som lever livene sine her. For SV er det særlig én del av dette forslaget som er…
Representanten Anne Lise Gjerstad Fredlund har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Norsk statsborgerskap skal henge høyt og samtidig bidra til god integrering. Det er en formalisering av samfunnskontrakten mellom stat og borger. Det skal være et privilegium å få og ha norsk statsborgerskap. Statsborgerskapet gir en rekke rettigheter, slik som stemmerett og valgbarhet, i tillegg til andre grunnleggende rettigheter, som rett til opphold, rett til å ta arbeid i riket samt rett til å inneha pass. Samtidig betyr denne rettigheten plikter som skal bidra til fellesskap og demokrati.…
Professor Bente Puntervold Bø, som har forsket på flyktninger og migrasjon gjennom årtier, skrev for noen år siden en bok som heter Velferdsstatens skyggeside: Rettighetstap for minoriteter. Der viser hun hvordan stadige innstramminger og økte krav til f.eks. permanent oppholdstillatelse, familiegjenforening, trygdeytelser og statsborgerskap har ført til at flere fra minoritetsbefolkningen i praksis har mistet rettigheter, og at det i særlig grad rammer kvinner. Man har ikke tatt bort rettighete…
Jeg vil gjerne begynne samme sted som flere tidligere talere her har gjort, med én ting, og det er at statsborgerskap handler om å være del av et fellesskap. Tilhørighet og følelse av fellesskap er avgjørende for at vi som mennesker skal ha det bra. Motsatsen, opplevelsen av å bli holdt utenfor, er ødeleggende. På tirsdag denne uken behandlet Stortinget et representantforslag fra MDG og SV om å stanse praksisen med å frata godt integrerte mennesker en plass i fellesskapet på grunn av feil begått…
Representantforslaget vi diskuterer i dag, tilsvarer langt på vei representantforslaget som ble fremmet for om lag et år siden, og jeg holder i stor grad fast ved de vurderingene som ble gjort i den forbindelse. Det norske statsborgerskapet markerer både symbolsk og faktisk at statsborgerne slutter seg til de grunnleggende verdiene som det norske fellesskapet bygger på, som demokrati og felles politiske spilleregler. Statsborgerskapet gir rett til å delta i stortingsvalg, tilgang til norsk pass,…
Det blir replikkordskifte.
Et av forslagene til Fremskrittspartiet er å innføre en obligatorisk troskapsed, for å være sikker på at de som kommer, vil forplikte seg til å akseptere Grunnloven og våre grunnleggende verdier. I dag har man en ordning med frivillig troskapsløfte, som alle nye statsborgere over 12 år blir invitert til. Kan statsråden si hvor mange av alle dem som får norsk statsborgerskap, som velger å avlegge dette frivillige troskapsløftet?
Akkurat hvor mange det er, har jeg ikke tall på her og nå til representanten, men hvis jeg har det tallet, skal jeg sørge for at han får det. Jeg har likevel lyst til å si noe om troskapsløftet: Det var et krav om å avlegge troskapsløfte for å få innvilget statsborgerskap. Det ble opphevet for 50 år siden, i 1976. Det medførte mye ekstraarbeid for både politi og domstoler. Det var også en ordning som forsinket saksbehandlingen. Du sa vel ikke akkurat at du ville gjeninnføre det, men uansett mene…
Jeg har forståelse for at statsråden ikke har tallet på stående fot, og jeg ser fram til at statsråden kommer tilbake med det. Jeg skiller meg veldig fra det statsråden nå sa, for statsråden har tydeligvis hastverk med å dele ut statsborgerskap. Det er ikke et hastverk Fremskrittspartiet deler. Vi mener heller at vi bør bruke lengre tid før vi tildeler statsborgerskap, for å være sikre på at de som blir norske statsborgere, er godt integrert, selvforsørget og ikke begår kriminalitet, altså at de…
Jeg synes det er et litt merkelig spørsmål, for vi som er norske statsborgere, er ulike. Noen har bodd i Norge hele livet, og noen har bodd i landet i noen få år og har opparbeidet seg de rettighetene man trenger for å få norsk statsborgerskap. Det er mye som går bra med norsk integrering, men det er også, som vi har diskutert tidligere, flere ting vi må gjøre bedre. Blant annet må flere lære seg bedre norsk, man må bli kvalifisert inn i norsk arbeidsliv, og vi må sørge for at folk har en jobb o…
Jeg synes det er litt spesielt at statsråden står her og sier – det er i hvert fall slik jeg oppfatter henne – at vi i Norge deler ut statsborgerskap til personer som ikke er godt integrert, og at man heller håper at de skal bli integrert etter at de har fått statsborgerskapet. Det er Fremskrittspartiet uenig i. La meg gå litt videre. Fremskrittspartiet foreslår også at personer som har begått kriminalitet som tilsvarer over 90 dager i fengsel, aldri skal få muligheten til å bli norsk statsborge…
Jeg vil først påpeke at Wiborg nå tilla meg meninger jeg ikke har. Jeg er opptatt av at integrering skjer gjennom hele livet. Når er man fullt ut og ferdig integrert? Folk har noen helt nødvendige ferdigheter når de får statsborgerskap. Vi lærer også ferdigheter gjennom hele livet, enten vi er nye statsborgere i landet eller har bodd her hele livet. Når det gjelder kriminalitet, er det slik i dag at personer som er ilagt straff eller som har fått en strafferettslig reaksjon, får en karenstid – e…
Jeg er litt i villrede og håper at statsråden kan hjelpe meg litt. Arbeiderpartiet har blitt langt tøffere i retorikken, og det bekrefter bl.a. SV i sitt innlegg her, men jeg vil si ikke tøffere i politikken. I svarbrevet til statsråden til komiteen skriver hun både at statsborgerskapet skal henge høyt, og at det i dag ligger på et riktig nivå, mens i programmet til statsrådens parti står det at Arbeiderpartiet skal ha en gjennomgang av reglene for statsborgerskap. Da lurer jeg litt på: Hva er d…
Det er helt riktig at vi har en revidering av statsborgerloven, og den skal jeg komme tilbake til. Det handler veldig mye om forenkling. Det handler mye om digitalisering og at regelverket bedre harmonerer muligheten for å automatisere og forenkle prosesser. Jeg er alltid åpen for å gjennomgå om det er andre ting som bør endres, men når jeg sier at jeg mener at det balanserer godt nå, er det på grunn av det vi har diskutert her, om språkkrav, statsborgerprøve og kjennskap til det norske samfunne…
Da benytter jeg meg av den invitasjonen til å komme med forslag. I mitt innlegg sa jeg bl.a. at vi trenger en opprydding i antall fritaksgrunner fra å ta statsborgerprøven. I et svar til representanten Wiborg sa statsråden at en statistikk fra september 2020 til mars 2026 viser at 16 pst. av respondentene, for å kalle dem det, fikk fritak av ulike grunner – altså en forholdsvis stor andel av dem som kom, skulle gjennom opplæring og ta en eksamen i den andre enden. Da er en helt konkret utfordrin…
Det er ikke først og fremst fritaksgrunner vi ser på nå når vi reviderer statsborgerloven. Jeg mener at det er riktig at man får unntak fra kravet om bestått statsborgerprøve fordi man kan dokumentere tilstrekkelig kunnskap om det norske samfunnet på en annen måte. Det er en del som får unntak fordi de kan dokumentere at de har ferdigheter, og det er en ganske langt mindre andel som får unntak av særlige, helsemessige årsaker. Det jeg har gjort nå, er å sette ned et utvalg som skal gå igjennom n…
Det var flere med meg som tok opp den rapporten som viser at dagens nye språkkrav er for høyt for mange innvandrere med lav utdanning, fluktbakgrunn og helseutfordringer. Det sier noe om at jo høyere krav man stiller, jo flere vil det være som ikke når opp, og at det kanskje er knyttet til dem som ville hatt størst behov for den tryggheten som et norsk statsborgerskap gir. Hvordan stiller statsråden seg til den informasjonen som har kommet fram i denne rapporten?
Ja, det er riktig at forskning konkluderer med at dagens språkkrav er for høyt for mange innvandrere. Det er mange med helseutfordringer, mange med lav utdanning og mange med fluktbakgrunn. Mange av dem har stor motivasjon for å lære norsk, men 13 pst. av den gruppen oppnår nivå B1, til tross for at de har bodd i landet lenge. Det viktigste for meg å si, er at derfor mener jeg at en skjerping av språkkravet er feil. Vi må gjøre mer for at flere lærer seg språk på nivå B1, slik at man kan behersk…
Replikkordskiftet er over. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.
Et norsk statsborgerskap må henge høyt. Man kan fint leve et fullverdig liv i Norge uten et norsk statsborgerskap, og mange innvandrere gjør nettopp det. Det er ingen menneskerett å få et norsk statsborgerskap, selv om man oppholder seg i Norge. Norge deler ut mange flere statsborgerskap enn f.eks. Danmark. Problemet med en slepphendt utdeling av statsborgerskapene er at det er umulig å reversere. Dersom for mange med løs tilknytning får statsborgerskap i Norge, vil det stadig oftere bli et prob…
Jeg bet meg merke i replikkvekslingen mellom Rødt og statsråden, da de kom litt inn på språkkravene. Det høres ut som det å øke språkkravet til B2-nivå, som Fremskrittspartiet foreslår, er veldig dramatisk og ille. Hvis man går inn og ser hva det innebærer å være på såkalt B2-nivå, er det nivået som trengs for å kunne forstå nyheter, og det trengs også for å kunne ta mye utdanning i Norge. Det er akkurat det den saken vi snakker om, egentlig handler om: å sørge for at de som skal få bli norske s…
For min egen del håper jeg at representanten Wiborgs profetiske nådegaver er begrensede. Jeg stiller meg også veldig skeptisk til tanken om at man er nødt til å ha høyere utdanning og kunne norsk tilsvarende det å kunne ta høyere utdanning for å kunne bli norsk statsborger. Det er mange som har bodd i Norge lenge som har helt vanlige jobber, viktige jobber for samfunnet vårt, og som kan mer enn nok norsk til å kunne klare seg i hverdagen, til å kunne klare alt man trenger i det hverdagslige, ute…
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.