Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet

3 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Saken handler om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet, etter forslag fra representanter fra FrP. Som saksordfører vil jeg begynne med å takke komiteen for samarbeidet og kort redegjøre for komiteens behandling av saken. Komiteen har hatt en skriftlig høring, fått viktige innspill og er samlet om viktigheten av å sikre barns interesser når et barn dør og den ene eller de siktede hadde foreldreansvar. Komiteen er imidlertid delt når det gjelder om…

En god oppvekst sier man gjerne at varer livet ut. Det gjør dessverre også en dårlig oppvekst. Selv om barn har en grunnleggende rett til å leve et liv uten vold, ble vi nylig enda en gang minnet om barn som aldri får den tryggheten de har krav på. Kripos skriver i en rapport som nylig ble publisert, at små barn, særlig spedbarn, er overrepresentert i saker om alvorlig vold. Volden skjer ofte i hjemmet uten vitner og er krevende å avdekke. Rapporten er nok en påminnelse om det vi vet så altfor g…

(komiteens leder): I altfor mange år har det vært store hull i rettssikkerheten for barn. Det gjelder på mange felt. På dette feltet vi nå debatterer, har man visst om det veldig lenge. Det er nok flere partier og regjeringer som burde ha gjort mer på et tidligere tidspunkt. Jeg håper ikke at vi trenger å gjøre dette til en debatt om hvem som har gjort hva tidligere, men det er viktig at vi nå handler. Jeg registrerer at noen er usikre på om vi trenger denne bestemmelsen som Fremskrittspartiet n…

Tusen takk til FrP, som har fremmet et veldig viktig forslag som tar opp rettighetene til avdøde barn. Kort oppsummert støtter Høyre dette helhjertet. Vi mener at det er hull i dagens regelverk når det gjelder representasjon av barn etter deres død. Vi mener absolutt at det bør være aktuelt å kunne f.eks. oppnevne bistandsadvokat for det avdøde barnet i sånne tilfeller. Vi mener også at det i en sak som denne er helt naturlig å gå veien via normalt, ordinært lovarbeid, og at det må gjøres på en…

Da har representanten Peter Frølich tatt opp det forslaget han viste til.

Det finnes saker som ikke bare utfordrer lovverket vårt, men som utfordrer oss som samfunn, og dette er en slik sak. Når et barn mister livet som følge av vold eller annen alvorlig kriminalitet, står vi igjen med et av de mest alvorlige spørsmålene rettsstaten kan møte: Hvordan ivaretar vi barnets rettigheter når den eller de som normalt skulle gjort det, selv er under mistanke? Det spørsmålet går til kjernen av saken vi behandler i dag. Barn er ikke en del av foreldrenes rettssfære, barn er sel…

KrF er opptatt av å stå opp for de svakeste blant oss, også når barnet ikke lenger kan tale for seg selv. Dette handler om noe av det mest alvorlige vi som samfunn står overfor: barn som dør som følge av vold eller omsorgssvikt, og hvordan vi sikrer deres rettigheter i etterkant. Dette handler ikke bare om juss, det handler om barn. Altfor mange barn vokser opp under forhold ingen barn skal måtte tåle. De lever med vold, frykt og omsorgssvikt, oftest bak lukkede dører. Noen av dem bærer arrene r…

Barn har en grunnleggende rett til å leve et liv uten vold. Trygghet for barn og unge er en av hovedprioriteringene i Regjeringens plan for Norge. I saker der det er mistanke om at et barns død er forårsaket ved en straffbar handling, er det svært viktig at barnets rettigheter ivaretas. Spørsmålet om advokatrepresentasjon for barnet i slike saker har blitt reist flere ganger tidligere. Et lovforslag ble sendt på høring i 2013, da Arbeiderpartiet hadde justisministeren forrige gang, men ble ikke…

Det blir replikkordskifte.

Jeg setter også pris på statsrådens engasjement for saken og tviler ikke på at det er ektefølt. Statsråden var i sitt innlegg inne på at det har vært utredet flere ganger før, og at problemstillingen ikke er ny. Det vil si at man kjenner veldig godt til problemstillingen. Man kjenner til behovet. Man kjenner til de tidligere forslagene som foreligger. Statsråden sa også i sitt innlegg at det likevel kunne få uheldige konsekvenser dersom det ikke var godt nok utredet. Og da vil jeg spørre konkret…

Når det gjelder å sikre barns rettssikkerhet, også døde barns rettssikkerhet, er vi enige om at det er viktig. Når det gjelder disse forslagene, er det sånn at det lovforslaget jeg kjenner best, er det som var på høring i 2013. Det lovforslaget gjaldt tilfeller der personer i samme husstand som det avdøde barnet blir mistenkt av politiet. Og sånn som jeg hørte den ordlyden representanten leste opp, vil det i så fall bety at her er det «mistenkt», som er en lavere anklage enn «siktet», og «person…

Det er riktig at vi i vårt forslag bruker ordlyden «Dersom de nærmeste til barnet er siktet i saken eller barnets forelder ville vært inhabil til å ivareta vergefunksjonen». Det jeg egentlig er på jakt etter å vite, er: Hvilke negative konsekvenser kan det få dersom et barn i en slik situasjon får oppnevnt en verge?

Det er ikke nødvendigvis sånn at det kan få negative konsekvenser, men hvis vi alle er enige om at vi ønsker å ytterligere styrke barns rettssikkerhet, også for avdøde barn, mener jeg at det er et poeng å se på om dette inngangskriteriet skal gjelde allerede når en person er mistenkt, eller først når en person er siktet av politiet, og også om det skal gjelde foreldre eller nærstående eller også personer i samme husstand, som jo ikke nødvendigvis vil inngå i den personkrets som det her vises til…

Jeg vil da påpeke ordlyden, siden statsråden mener at et problem kan være grensegangen mellom om vedkommende er siktet eller mistenkt. Ordlyden er altså «Dersom de nærmeste til barnet er siktet», og da er det avklart. Men jeg forstår at det er vanskelig å forholde seg til et forslag som det ble justert på i stad, så det er forståelig. Men siden statsråden har ytret signaler om at hun vil komme tilbake til dette og utrede det ordentlig, lurer jeg på hvordan statsråden nå ser for seg den prosessen…

Jeg beklager. Jeg oppfattet at det var «mistenkt» som ble brukt av representanten. Som representanten har vist til, foreligger det utredninger fra før av, og det betyr at vi er et stykke på vei. Men som blant annet representanten Frølich påpekte i sitt innlegg: Det har gått lang tid siden lovforslaget om innføring av en ordning med oppnevning av advokat for døde barn ble sendt på høring, så sånn sett vil det være behov for å se gjennom dette. Det er også sånn at det ved innføring av advokatordni…

Jeg vet at statsråden er på overtid når det gjelder leggetid, og da håper jeg kanskje at statsråden – som har gitt uttrykk for at dette har tatt lang tid – nå også kan gi meg rett i at tid her er ganske avgjørende, for dette har også en forebyggende effekt. Vi forventer at det skal være en fortgang i dette, og jeg er glad for å høre at man også har hørt ropet fra Stine Sofies Stiftelse. Spørsmålet er: Hva kan statsråden si om framdrift?

Det jeg kan si om framdrift, er at dette er noe som av oss alle vurderes som viktig. Som jeg svarte forrige replikant, er dette noe vi skal gjøre så fort som det er mulig for oss å gjøre det. Jeg ønsker ikke å love noen dato for når det kan være. Samtidig vil jeg si at det heldigvis ikke er sånn at dette er det eneste virkemiddelet, og det er heller ikke sånn at barn gjennomgående er rettsløse. Ofte vil det være sammenfallende interesser mellom det avdøde barnet og det som tilligger påtalemyndig…

Jeg har forståelse for at du ikke har satt en dato i kalenderen for når man kan svare ut dette, men jeg skulle veldig ønske meg at man i hvert fall kunne si et årstall eller på en eller annen måte ramme dette inn sånn at man kan ha noen forventninger om at det faktisk landes noe på dette viktige feltet. Spørsmålet er: Om ikke du har dato, har du et perspektiv som vi kan forholde oss til – uten en fastsatt dato?

Presidenten minner representanten om at tale skal gå via presidenten.

Til det representanten spør om: Nei, jeg ønsker ikke å gjøre det. Det er også fordi jeg mener at det bør vurderes bredt hvilke tiltak som kan være egnet for å styrke barns rettssikkerhet i saker om vold og overgrep. Et konkret eksempel er at vi har et pågående arbeid knyttet til gjennomgang av reglene om dødsstedsundersøkelser når barn dør plutselig og uventet, og der ser vi på behovet for lovendringer. Jeg ønsker også å kunne gå tilbake til departementet og se på om dette er noe vi kan vurdere…

Replikkordskiftet er over.

Vi har et hull i rettssystemet i Norge når det gjelder døde barns rettssikkerhet. Dette er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet har fremmet lovforslaget vi behandler i dag. Trønder-Avisa har gjennom artikkelserien om den stemmeløse gutten fra Vanvikan reist spørsmålet rundt døde barns rettssikkerhet. Saken handler om en 15 måneder gammel gutt som ble funnet død i sin egen seng i Vanvikan i 2013. Saken ble etterforsket og henlagt to ganger, og dødsårsaken er aldri funnet. Trønder-Avisa har dokume…

Selv om det nå åpenbart er blitt ganske sent, vil jeg gjerne takke salen for en god debatt om et veldig krevende tema og samtidig vise min dypeste sympati med de berørte i saken, som forrige taler fortalte om. Det er også krevende å behandle lovforslag som ikke har vært utredet, og ikke minst er det krevende å skulle ta stilling til lovforslag som blir fremmet fra talerstolen. Så har jeg behov for å påpeke noe som ikke har vært gjort før, men samtidig handler det om nøyaktig det som denne saken…

Jeg vil takke for en saklig debatt – helt inntil siste innlegg. Jeg har forståelse for at man har forskjellig meninger. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å ta stilling til et forslag som ble endret – selv om intensjonen er lik, men ordlyden ble noe endret – men jeg synes det er meget underlig i en sak som handler om rettssikkerheten til døde barn, og hvor det virker som om Stortinget er enige om problemstillingen, at forrige taler setter likhetstegn ved den type saker og rettssikk…

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.