Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Tor Mikkel Wara om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål

4 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Energi- og miljøkomiteen har hatt til behandling Fremskrittspartiets representantforslag, som ber regjeringen utrede og framlegge en helhetlig analyse av de samfunnsøkonomiske kostnadene av at Norge reduserer klimagassutslippene med 70 pst. fra 1990-nivå innen 2035. Dette forslaget har vært behandlet på ordinær måte i komiteen, statsråden har uttalt seg, og vi har hatt skriftlig høring i saken. Flertallet i komiteen innstiller på at representantforslaget ikke vedtas, og jeg…

Dette synest eg er eit litt artig forslag, for trass i at Framstegspartiet gjentekne gonger har fått svar på spørsmålet om kostnader knytte til klimatiltak og klimamåla våre, ber FrP på nytt igjen om eit anslag på kva dette vil kosta, då altså frå 1990-nivå. Det FrP i realiteten ber om, er å bruke ressursar frå fellesskapet på å rekna på fortida i staden for å løysa framtidas problem. Kva inneber eigentleg dette forslaget? Jo, det inneber å bruka pengar på å laga eit hypotetisk Noreg, eit Noreg…

Fremskrittspartiet har gang på gang spurt hva klimapolitikken koster – hva det vil koste å nå målet som er satt om 70 pst. reduksjon. Vi har fått tre ulike svar. Det ene er: Vi vil ikke regne på det. Det andre er: Vi kan ikke regne på det. Og det tredje er: Vi har allerede regnet på det. La oss ta dem i rekkefølge. Først til at man ikke vil det – det sier man skyldes byråkrati. Her har vi altså vedtatt et monstrøst klimabyråkrati med forbud, påbud og reguleringer som vedtar forskrifter, sender s…

Representanten Tor Mikkel Wara har tatt opp det forslaget han refererte til.

Høyre ønsker en kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Norge, Europa og verden. Det er viktig å ha oversikt over hvilke tiltak som kan gjennomføres mest mulig effektivt – så vi kan kutte mest mulig utslipp på kortest mulig tid med de ressursene vi bruker. Slik styrkes konkurranseevnen til norsk industri og næringsliv. Regjeringen skal levere en felles energi- og klimamelding, noe Høyre fikk flertall for da Stortinget behandlet Klimameldingen i juni 2025. Meldingen bør presentere mul…

Representanten Kari Sofie Bjørnsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Senterpartiet mener at klimapolitikken må være både ambisiøs og realistisk. Når stortingsflertallet vedtar mål om 70 pst. utslippskutt innen 2035, må vi også vite hvilke kostnader og konsekvenser dette vil få for samfunnet. Det beste vi på Stortinget kan gjøre for å få forståelse for klimapolitikken, er å sørge for at folk skjønner og aksepterer de klimatiltakene som settes inn. De må ha en jordnær og forståelig innretning som ikke er frikoblet fra folks sunne fornuft og hverdag. Svogerforskning…

Kristelig Folkeparti er positiv til at man løfter fram kost–nytte som en viktig del av miljøpolitikken. Det handler ikke om å kutte ambisjoner, men om å få mest mulig miljøeffekt ut av de midlene vi faktisk bruker. Når utfordringene er globale og ressursene begrensede, må vi også prioritere klokt. Vi lever i lokalsamfunn – i kommuner og i nasjoner – men vi deler én felles atmosfære. Utslipp stopper ikke ved landegrensene. Derfor må vi også stille oss spørsmålet: Gir tiltakene vi vedtar, reell ef…

Det er ikke sånn at arbeidet med klimapolitikken skjer etter noen egne magiske regler. Våre venner i Finansdepartementet passer heldigvis på det. For klimapolitikken gjelder derfor akkurat de samme utredningskravene som for andre politikkområder. Når vi fremmer forslag om nye klimavirkemidler, er de utredet, og så behandles de av Stortinget på ordinær måte. Det stemmer at vi ikke har utarbeidet ett tall for kostnaden ved all klimapolitikk gjennomført siden 1990, og som skal gjennomføres framover…

Da vil Stortinget ta pause i behandlingen av saken, og det ringes til votering.