Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge

35 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Jeg vil takke for samarbeidet i komiteen, vise til komiteens felles merknad og ellers redegjøre for Høyres syn. Høyres mål er lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Derfor er jeg glad for gjennomslagene våre for mer fart på nettutbyggingen og mer fornybar energi, og derfor er jeg glad for at vi nylig stoppet Arbeiderpartiets skattesjokk for småkraften, nettopp fordi mer norsk vannkraft er en viktig del av løsningen. Selv om fornybar kr…

Representanten Aleksander Stokkebø har tatt opp de forslagene han refererte til.

Arbeidarpartiet tar kjernekraftdebatten på alvor. Det her fortener ein seriøs debatt som omfattar både fordelar og ulemper. Når eg les ein del av desse forslaga her, tenkjer eg at det er greitt å vere framoverlent, men det er òg greitt å vite om det er vatn i bassenget før ein stuper uti med hovudet først. Nettopp difor maner vi til eit sterkt fleirtal i Stortinget no, for å få ei stortingsmelding, sånn at vi kan få eit litt betre kunnskapsgrunnlag om teknologiutvikling, om korleis vi skal styre…

Da jeg hørte Arbeiderpartiets siste taler her, synes jeg han egentlig burde støttet FrPs forslag og fått fram den kunnskapen som vi trenger. Norge står overfor et veivalg i energipolitikken. I flere tiår har vi hatt et stort konkurransefortrinn gjennom stabil og rimelig kraft, men framover vil behovet øke voldsomt. Elektrifisering av industri og transport, datasentre og annen teknologi vil kreve enorme mengder energi. Realiteten er at Norge knapt har bygd ut noe kraft de siste fem årene. Da hold…

Da er Fremskrittspartiets forslag tatt opp.

Jeg må si jeg er ganske sjokkert over hvor uansvarlig Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er i denne saken. De tror åpenbart at det å bygge et atomkraftverk er på linje med å bygge en pølsebu. Det er ikke bare å sette opp et atomkraftverk og så tenke at vi håndterer problemene i etterkant. Staten ville måttet planlegge å ta fullstendig ansvar for sikkerheten til norske innbyggere. Det vil selvfølgelig innebære betydelige kostnader for staten og risiko for innbyggerne. Atomkraft kre…

Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp forslaget han refererte til.

Jeg hadde nesten lyst til å starte med at Haltbrekken i hvert fall hadde vært sikret nok varmtvann til å drive pølsebua hvis en hadde fått disse kraftverkene. Energidebatten handler i bunn og grunn om trygghet, beredskap, industriutvikling og hvordan vi skal sikre folk og næringsliv tilgang på stabil og rimelig kraft i hele landet. Den handler også om hvordan vi skal ha kraft nok til å etablere ny næring og ivareta andre behov framover. Senterpartiet mener imidlertid det er en styrke at Norge ha…

Rødt er ikke enig med flertallet i denne salen som insisterer på at vi trenger så vanvittig mye mer kraft. Deler av kraftdebatten foregår på gale premisser: Vi skal bare produsere mer uten egentlig å debattere forbrukssiden. Men når det er sagt, er Rødt mer positive til kjernekraft enn til mange andre løsninger, ettersom det er en kraftkilde med forholdsvis små klimagassutslipp og uten enorme arealinngrep. Det betyr ikke at kjernekraft er uten problemer. Rødt er særlig bekymret for avfallshåndte…

Representanten Seher Aydar har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjernekraftutvalget leverte nylig en grundig rapport om mulighetene for å etablere kjernekraft i Norge. Rapporten konkluderer med at kjernekraft er trygt, gitt omfattende sikkerhetstiltak, og at kjernekraft kan passe godt inn i den norske energimiksen. Men utvalget konkluderte også med noe som er blitt godt belyst allerede: at kjernekraft er dyrt. Det vil kreve mye offentlige midler å koble det på nettet, og det tar lang tid å bygge ut. Erfaringene fra Europa viser noenlunde det samme: Kjernekra…

Norge står foran en kraftutfordring som vi alle erkjenner. Det er bred enighet i denne sal om at vi trenger mer kraft, mer miljøvennlig kraft og mer stabil kraft. Likevel ser vi at når løsningen ligger på bordet, svikter handlekraften. KrF har lenge vært tydelig på at kjernekraft ikke er science fiction, men et realistisk alternativ, kanskje rundt 2040, og dette understøttes også av faglige vurderinger fra kjernekraftutvalget og internasjonale energimiljøer. Spørsmålet er derfor ikke om dette ka…

Representanten Hans Edvard Askjer har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det er nok slik at vi over tid ikke har tatt politisk tak i kjernekraftdebatten på tilstrekkelig vis. Det store engasjementet nettopp for kjernekraft viser at det er et behov for at også vi politikere behandler dette temaet med seriøsitet og med alvor, og at vi faktisk bruker tid på å diskutere kjernekraft. Derfor er jeg glad for at regjeringen også er villig til å drive videre dette spørsmålet, og at man har fått et utvalg som har kommet med en god og grundig rapport, og jeg vil også gi honnør…

Ønsker representanten å fremme de forslagene Venstre er en del av?

Jeg skulle veldig gjerne ønske det var flere forslag igjen, men de er allerede tatt opp.

Aller først er jeg glad for at vi tok initiativet til å få en offentlig utredning, å få et kunnskapsgrunnlag å diskutere ut ifra, og det har vi altså nå fått. For første gang på nesten 50 år har vi fått en offentlig utredning om kjernekraft i Norge. Dette er et viktig og helt nødvendig kunnskapsløft. Utvalgets anbefalinger er faglig godt forankret og godt begrunnet. En eventuell åpning av kjernekraft i Norge vil kreve at selskapene som eventuelt skal forestå dette, har teknologisk, sikkerhetsmes…

Det blir replikkordskifte.

Fremskrittspartiet ønsker en teknologinøytral tilnærming til kraftproduksjon. I denne saken har vi fremmet en rekke forslag for å legge til rette for kjernekraft i Norge gjennom å bygge kompetanse og utvikle regelverk og forutsigbare og trygge rammer. Men Arbeiderpartiet går heller inn for å legge fram en kjernekraftmelding en eller annen gang i framtiden, noe som vil forsinke en eventuell etablering av kjernekraft ytterligere. Når kan Stortinget tidligst forvente en kjernekraftmelding? Hva vil…

Jeg utroper ikke meg selv til ekspert over alle kjernekraftens ulike forhold som dette stortinget må ta stilling til hvis en skal gå videre med å etablere kjernekraft i Norge. Jeg forutsetter at representanten Spets er det. Men undertegnede er det ikke, og jeg tror heller ikke Stortinget er det. Det er ganske langsiktige, alvorlige vedtak vi skal gjøre dersom vi åpner opp for kjernekraft i Norge. Jeg tror at det å gå den veien som er normalt, gjennom en offentlig utredning, så en stortingsmeldin…

Statsråden har uttalt at han likte energikommisjonens slagord, «mer av alt – raskere», svært godt. Dette gjelder tydeligvis ikke kjernekraft. Siden 2021 har det blitt gitt konsesjon til ynkelige 0,86 terawatt ny kraftproduksjon – på fem år. Samtidig har det forsvunnet 0,21 terawatt som følge av vilkårsrevisjoner. Netto ny kraftproduksjon i løpet av fem år er altså 0,65 terawatt. I tillegg er det 38 nye vilkårsrevisjoner under behandling, slik at netto ny kraftproduksjon i realiteten er nær null.…

Regjeringen har lagt til rette for betydelige endringer i positiv forstand for å etablere mer fornybar energi. Vi kommer til å gjøre mer i tiden framover, og vi kommer til å gjøre mer for å bygge ut nettet raskere enn det vi har gjort tidligere. Vi har også vært de som har tatt initiativ til og fått på plass den offentlige utredningen, og vi sier at vi vil ha en stortingsmelding om dette. Vi har et pragmatisk forhold til hvilken teknologi som blir brukt, i motsetning til Fremskrittspartiet, som…

Det eneste som i realiteten har skutt fart under denne regjeringen, er vilkårsrevisjoner av eksisterende kraftverk, som reduserer tilgjengelig kraft. Statnett peker på at Norge i et høyscenario kan få et kraftforbruk på opptil 260 terawatt i 2050. Det er altså en forutsetning for det grønne skiftet. Har regjeringen en troverdig plan for å dekke dette behovet uten kjernekraft, eller er regjeringens energipolitikk egentlig bare å håpe at det blir mer kraft?

I Norge har vi det fantastiske utgangspunktet at vi har en 100 pst. fornybar energiproduksjon i dag, eller i hvert fall tilnærmet det, og vi har et enormt potensial til å utvikle det videre, gjennom både oppgradering av vannkraft og utbygging av landvind, havvind, sol og så videre. Så vi har et enormt potensial til å utvikle mer fornybar energi på en forholdsvis rask og langt rimeligere måte enn med kjernekraft. Men jeg har hørt at Fremskrittspartiet påstår at partiet ikke vil subsidiere kjernek…

I 2022 uttalte energiministeren: «På kjernekraftsiden ser jeg ikke at vi har noen industrielle muligheter». Nå vet vi at flere verft seriøst vurderer kjernekraft, og at Aker Solutions akkurat har inngått samarbeid med Rolls-Royce om utvikling av små og modulære reaktorer, SMR. I 2023 var statsråden igjen skråsikker på banen og sa: «Kjernekraft passer dårlig inn i det norske kraftsystemet». Nå har kjernekraftutvalget selv dementert statsrådens påstand og slått fast: «Kjernekraft passer godt inn i…

Jeg er veldig glad for at Aker Solutions har fått til gode utviklingsmuligheter innenfor kjernekraftteknologien. Det er bare gledelig. Når det gjelder hvordan kjernekraft passer inn i det norske systemet og kraftsystemet, og med Høyres system uten subsidier til kjernekraft, vil kjernekraft bli veldig dyrt sånn som vi kjenner teknologien i dag, og da snakker vi om kostnader som langt fra de fleste i Norges land er villige til å betale for 1 kWh. Det handler også om hvordan dette passer inn i det…

Ettertiden har vist at det finnes industrielle muligheter, og at kjernekraft passet godt inn i det norske kraftsystemet, på tross av statsrådens tidligere uttalelser. Høyre har fra dag én sagt klart og tydelig sagt at en stortingsmelding er det riktige neste steg etter kjernekraftutvalgets rapport. Det har vi også fremmet forslag om i Stortinget, og vi mener at det er bra at Aasland, som lenge ikke ville ha et kjernekraftutvalg engang, nå også er med på en stortingsmelding. Samtidig er vi – gitt…

Alt det Energidepartementet gjør, har forholdsvis høy prioritet, for det er ganske vesentlige saker vi jobber med. Det blir sagt nå at jeg ikke ville ha kjernekraftutvalget. Det er ikke sant. Det var jeg som tok initiativ til det, det var jeg som fikk satt ned, og det var jeg som laget mandatet til det og fikk det godkjent i regjering. Så jeg har absolutt vært for å få mer kunnskap på bordet. Til spørsmålet om hvor godt dette passer inn i det norske kraftsystemet. Hvis Høyre ikke skal subsidiere…

Arbeiderpartiet stemte imot da Høyre foreslo et kjernekraftutvalg, og så har man etter hvert gitt etter for press og sett det nødvendig å sette det ned. Det er gledelig, og det er tilsvarende gledelig at vi nå får en stortingsmelding. Vi håper at denne nå har høy prioritet og vil ha framdrift fra regjeringens og statsrådens side. Det har seg sånn at private aktører har fått fastsatt et konsekvensutredningsprogram på Aure og Heim, og man må jo kunne legge til grunn at når regjeringen bruker både…

Det er riktig at vi har gitt en konsekvensutredning om et kjernekraftverk i Aure og Heim kommuner, og så får vi se hvordan den konsekvensutredningen blir, og om de velger å søke konsesjon. Det er jo nå et bredt flertall for ikke å subsidiere for eksempel kjernekraft. Det har Høyre stadfestet, og det går jeg ut fra at representanten Stokkebø kan konstatere og bekrefte også i denne stortingssalen. Fremskrittspartiet har sagt akkurat det samme, og for arbeiderpartiregjeringen er det heller ikke akt…

La det ikke være noen tvil: KrF setter ikke miljøet vårt og kloden vår på spill, men vi er veldig opptatt av at vi skal slutte å slepe beina etter oss. Da vi fikk en energikommisjon, fikk de beskjed om å holde kjernekraft utenfor. Det er naturlig å tenke at hadde det vært en del av dette, ville man kanskje fått noen vurderinger av og perspektiver på om vi kunne vi se dette inn i miksen. Er ministeren enig i at det på et eller annet tidspunkt er riktig å rulle ut det regulatoriske for å kunne få…

Anbefalingen som kommer fra den offentlige utredningen er jo at vi forbereder oss på at kjernekraft kan bli aktuelt i Norge, og det er en viktig oppsummering av utvalgets arbeid, og det kommer vi selvfølgelig til å følge opp og legge fram diskusjonsgrunnlag på i stortingsmeldingen. Jeg mener ikke at pris er uvesentlig i denne sammenhengen. Jeg vet ikke om Kristelig Folkeparti har til hensikt å subsidiere kjernekraft. I så fall får en vanskeligheter med sine budsjettpartnere, sånn som jeg ser all…

Replikkordskiftet er over.

Kjernekraft er allereie ein del av den norske energimiksen takka vere produksjonen i andre land. I framtida må kjernekraft utgjere ein langt større andel av kraftproduksjonen vår, for vi treng ein stor «baseload» med stabil kraft som leverer 24/7. Det må vi ha for at samfunnet skal gå rundt, og enkelte industriaktørar må ha straum heile døgnet for at utstyret ikkje skal bli øydelagt. Vi må òg klare å produsere straum utan for store naturinngrep, spesielt om vi skal fortsetje å vere eit av verdas…

Noreg treng meir kraft. Skal me lykkast med å skapa nye arbeidsplassar, kutta utslepp og utvikla industrien vidare, må vi ha ein energipolitikk som er seriøs, langsiktig og ansvarleg. Det er difor Arbeidarpartiet meiner at debatten om kjernekraft må handla om fakta, faglegheit og føreseielegheit, ikkje berre politiske overskrifter og raske poeng. Det er ein ting som bekymrar oss med Framstegspartiets linje i energipolitikken. Dei skiftar standpunkt kvar gong det blir krevjande. FrP var imot vind…

Når man har en energiminister som har klart å få mindre enn 1 TW ny kraft, kan den forrige representanten lure på en hva vil bruke kjernekraft til. For noen dager siden hadde vi en handlekraftig energiminister i Norge. Det er bare synd at hun reiste hjem til Sverige. Det er rett og slett synd å se hvordan Arbeiderpartiet og de rød-grønne partiene aktivt trenerer kjernekraftprosessen i Norge. Vi er mange tiår på etterskudd. Svenskene har klart å lage et rammeverk. Jeg er ikke enig i alt de har gj…

For det første er det positivt at man er enig om en stortingsmelding. Til det vil jeg si velkommen etter. Høyre har fra dag én sagt klart og tydelig fra om at en stortingsmelding er et riktig neste steg etter kjernekraftutvalgets rapport. Det har vi også fremmet forslag om i Stortinget, fordi vi ønsker en kunnskapsbasert og ansvarlig prosess videre. Alle forslagene våre i denne saken handler om nettopp det. Vi stiller samtidig spørsmål til hva partiene på venstresiden egentlig er enige om her, f…

Jeg skal kommentere noen av påstandene som kommer i debatten. Det påstås at atomkraft er nesten uten inngrep i naturen. Ja, hvis man kun ser på plasseringer i Norge, kan det være riktig. Da ser man totalt bort fra at man gjør seg avhengig av import av uran fra andre land. Utvinning av uran medfører betydelig forurensing. Men naturen i andre land er kanskje ikke så viktig? Da er det viktigere å se litt nasjonalistisk på kun sin egen natur. Det sies fra KrFs representant at pris er uvesentlig. Tja…

Pris er selvsagt ikke uvesentlig per kilowatt. Det var ikke det jeg hevdet. Det jeg hevder, er at å skyve spørsmålet om kjernekraft foran seg og ut i det blå, basert på dagens teknologi og dagens priser, det kan bli feil. Det vi mener vi skal gjøre, er å utrede og komme i gang med å gjøre alt det regulatoriske som skal til, og da kan vi ikke bruke dagens bilde på hva som er tilgjengelig teknologi, og dagens bilde på priser. Når det gjelder avfall, er dette et ansvar som Norge uansett må håndtere…

Eg hadde eigentleg skrive ned på blokka mi det infamøst store antalet energiministrar som var i Solberg-perioden, og kor lite som skjedde på dette feltet i den perioden. Eg hadde òg nokre artigheitar som eg i all beskjedenheit syntest var ganske morosame. Heilt ærleg trur eg at denne debatten er tent med at vi heller roar litt ned. Viss denne debatten skal gå vidare på ein ordentleg måte, er han tent med at vi senkar ned dei mest tabloide ordvala og dei mest lettvinte framstillingane. Eg trur at…

Jeg registrerer at flere partier i salen forsøker å framstille Fremskrittspartiets forslag som forhastet og uansvarlig. Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig, for det vi faktisk foreslår, er jo å starte utredning, kompetansebygging og regulatorisk tilrettelegging. Vi foreslår ikke å bygge kjernekraft i morgen. Det er paradoksalt at det er nettopp de motstanderne som later som vi har all verdens tid, som har dårligst tid med å elektrifisere alt mellom himmel og jord. Om det er noe som er forha…

Jeg er enig med Vereide og flere talere i at vi må ha en ansvarlig prosess, men Arbeiderpartiet må faktisk tåle at noen stiller spørsmål om hva man mener om kjernekraft i Norge, og hva målet med meldingen er. Da vi la fram en stortingsmelding om Langskip, karbonfangst og lagring, gjorde vi det ikke kun fordi vi skulle ha en stortingsmelding, men fordi man mente noe og ønsket å oppnå noe og drive samfunnet framover. Det må jo også være målet med en kjernekraftmelding. Så merker jeg at SV igjen ha…

En skal høre mye før ørene detter av, er det sagt. FrP er teknologinøytrale, blir det sagt, og er for landvind hvis kommunene er for, men Fremskrittspartiet har, sammen med Rødt, etablert seg som den ivrigste motstanderen mot landvind. Ingen kan uansett forstå det på en annen måte. Det var ikke derfor jeg tok ordet, for det ble også sagt at man gjennom Fremskrittspartiets forslag bare skal starte en utredning. Da kan jeg henvise til f.eks. forslag nr. 10, hvor det står: «Stortinget ber regjering…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.