Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring

8 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordførar for saka): Aller først vil eg takke komiteen for eit godt samarbeid i saka. Komiteen deler bekymringa til forslagsstillarane for utanforskap i skulen. Det er viktig for både elevar og lærarar at det blir tilbydd ulike former for opplæring som bidreg til at flest mogleg får moglegheita til å ta og fullføre vidaregåande opplæring. Komiteen meiner òg at det er viktig å sikre at tilboda er tilstrekkeleg finansierte, og god planlegging er viktig for å sikre riktig dimensjonering av tilbodet…

Det finnes knapt noe viktigere for framtiden til Norge enn at vi klarer å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Uten et fagbrev eller et vitnemål stiller man svakere i et arbeidsmarked i konstant utvikling, samtidig som Norge som samfunn uten disse ungdommene kommer til å stå uten avgjørende kompetanse. Heldigvis går tallene riktig vei: Over 80 pst. fullfører. Det er et godt tall, men det kanskje aller viktigste tallet er likevel de nesten 20 pst. som ikke fullfører. For Arbeiderpar…

Det er få ting som er viktigere enn at unge opplever mestring og tilhørighet og fullfører videregående skole. Når en elev faller ut av videregående, handler ikke det bare om karakterer eller statistikk. Det handler om mennesker, muligheter og ikke minst det store behovet vi har for arbeidskraft der ute i arbeidslivet. En ungdom som faller ut av videregående skole, koster vel rundt 15 mill. kr i snitt hvis man aldri kommer seg inn i arbeidslivet. Da har vi ikke snakket om de menneskelige konsekve…

Representanten Monica Molvær har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Faren min har bursdag i dag, han fyller 82 år og var faktisk den første i sin familie som fullførte videregående opplæring. Det var veldig stort. Jeg husker at da jeg var liten, hadde vi bankboks i banken. En av tingene som lå der, var vitnemålet hans fra videregående. Det å fullføre videregående opplæring, og at flere skal gjøre det, er et veldig viktig mål for SV, og heldigvis for landet vårt. Ikke fordi statistikken skal bli penere, men fordi det handler om livene til folk, om livene til ungd…

Innføring av fullføringsretten, kor det i opplæringslova blei forankra rett til vidaregåande opplæring heilt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, har gode grunnar. Vi ønskjer at fleire – og flest mogleg – skal fullføre vidaregåande opplæring. Vi i Senterpartiet meiner at nøkkelen til betre gjennomføring er ein meir praktisk, fleksibel og tilpassa skule. Likevel er det mange som fell ifrå, og for mange opplever at tilbodet ikkje er tilpassa dei. Faktum er at det for enk…

Det å ha et fagbrev eller et vitnemål fra videregående skole er en av de viktigste nøklene for å åpne nye dører i livet. Vi vet at blant den økende andelen av unge som står utenfor utdanning og arbeid, er et fellestrekk for de aller, aller fleste av dem at de ikke har fullført videregående opplæring. Det å sikre økt fullføring i videregående er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forhindre ungt utenforskap. Stortinget vedtok enstemmig fullføringsreformen i 2021, og den ble også fulgt opp med…

Representanten Guri Melby har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Regjeringen har som mål å skape en videregående opplæring der enda flere fullfører og blir kvalifisert for arbeid, utdanning og samfunnsliv. Heldigvis peker pilene i riktig retning. De siste ti årene har andelen som fullfører videregående opplæring, økt med 10 prosentpoeng. Det er også viktig at vi har fått fullføringsretten på plass. Det bidrar til at stadig flere fullfører, og det gjør det mulig med en mer fleksibel tilnærming til opplæringsløpet. For voksne har modulisert opplæring vært et vi…

Det blir replikkordskifte.

I sin uttale til saka viser statsråden til at modulbasert opplæring er innført for vaksne for å gje nettopp meir fleksibilitet og betre tilpassing for den enkelte. Eg lurer difor på kvifor statsråden meiner at ikkje fleire ungdomar som står i fare for å falle frå, skal få den same moglegheita og fleksibiliteten.

Jeg forstår at komiteens medlemmer er opptatt av valgfrihet og fleksibilitet, men også av en kortere vei til vitnemål for elevene. Det finnes allerede ulike muligheter for ungdom innenfor dagens regelverk. Å samle opplæringen over en kortere periode kaller vi gjerne periodisering, og det er det mulig for skolene å gjøre i dag innenfor dagens fag- og timefordeling i fag med lokalt gitt eksamen. Dette betyr at elevene får det fastsatte timetallet etter læreplanverket for Kunnskapsløftet i fagene,…

Takk for svaret. I det same svaret viser statsråden til at ungdom ikkje er i same livssituasjon som vaksne. Samtidig veit vi at mange unge slit med psykisk helse, fråvær og motivasjon, eller at dei ønskjer å kombinere skule med arbeid eller noko praktisk, for nokon ønskjer seg ein meir praktisk skulekvardag. Då lurar eg på: Kvifor meiner statsråden at dagens system er fleksibelt nok for desse elevane, når vi framleis ser at det er ein del elevar som fell frå? Det viktigaste må jo vere at ein kla…

Jeg er veldig glad for og stolt over at vi har klart å øke fullføringsgraden så mye i videregående opplæring. Det er ekstremt bra for den enkelte og for landet vårt for øvrig. Så er det dessverre noen som ikke kommer gjennom, og de må vi ha et særskilt blikk på. Jeg opplever at det rammeverket vi har i dag, nettopp kan fange opp hvis det er behov for ytterligere tilrettelegging. Når det gjelder akkurat den modulbaserte opplæringen som kan skje for voksne, er det fra det skoleåret de fyller 19 år…

For å følge opp dette med modulbasert opplæring: Begrunnelsen for å innføre det er jo egentlig å dekke flere behov. Det ene er selvsagt for voksne som da vil kunne gjøre ferdig bolker, og dermed også lettere kombinere det med jobb. Regjeringen har svært lite framdrift på det som gjelder fag og timefordeling, så det andre behovet er å svare på det mange elever opplever som en veldig fragmentert skolehverdag, der de har mange fag samtidig og lite mulighet til å konsentrere seg om en ting av gangen…

Vi har satt i gang et stort arbeid knyttet til dette, hvor målet er at elever i studieforberedende utdanningsprogram skal bli bedre studieforberedt enn det de blir i dag, som er en av de tingene vi ser på. Der må vi ha en bred innspillsrunde. Det legges opp til å gjøre ganske store endringer, og da må vi være helt sikre på at det blir gjort på en klok måte, i dialog med partene, for å sikre mest mulig og best mulig effekt. Når det gjelder videregående opplæring, er det veldig gode resultater i s…

Ja, det er ganske åpenbart at staten har nedprioritert videregående skole, og det er kanskje også derfor det går så sakte. Statsråden sier at man har satt i gang et arbeid med fornyelse. Vel, den første anbefalingen som kom, som var veldig tydelig på at vi må fornye strukturen for fag i videregående skole, kom i 2019. Det var Lied-utvalget, et bredt sammensatt utvalg, og så ble det vedtatt i denne sal i 2021 at vi skulle ha denne gjennomgangen. Nå er vi altså i 2026, fem år etter, og det er 32 å…

La det være helt tydelig: Vi nedprioriterer ikke videregående opplæring. Men det som er svært alvorlig, er at elevene i den norske grunnskolen ikke presterer bra nok i grunnleggende ferdigheter. De kan ikke lese godt nok, de kan ikke skrive godt nok, de kan ikke regne godt nok. Dette er ferdigheter som de faktisk trenger inn i videregående opplæring. Det tror jeg er en del av årsaken til de problemene vi ser, men da er ikke svaret å bruke alle ressurser og prioriteringer på å endre videregående…

Først sier statsråden at videregående skole ikke er nedprioritert, men så kommer hun med en lang begrunnelse for hvorfor grunnskolen er prioritert opp. Da kan jeg ikke forstå noe annet enn at det betyr at videregående skole er nedprioritert. Jeg er helt enig i vurderingen om at det viktigste for å sikre elever grunnleggende ferdigheter er å satse på tidlig innsats på barneskolen, på grunnskolen, men det er jo ingen motsetning mellom å satse på grunnskolen og det å satse på videregående skole. Ut…

Jeg mener virkelig at det å satse og gjøre en skikkelig snuoperasjon i barne- og ungdomsskolen nettopp er å satse på videregående opplæring. Det er faktisk de samme elevene det er snakk om. Og jeg er stolt over at det er så mange som fullfører videregående opplæring. Det har gått opp med 10 pst. på kort tid, og aldri før har flere valgt yrkesfag. I 2024 og 2025 ble det avlagt 1 000 flere fag- og svennebrev enn året før, og det er en ny rekord. Videre styrker vi også fag- og yrkesopplæringen gjen…

Ja, selvsagt er det de samme elevene som går på grunnskolen og videregående, men de som er 15–16 år i dag, får ingen glede av at vi satser på tidlig innsats. Vi må også ta grep for å sikre at de både fullfører videregående skole og har en sjanse til å lykkes videre i livet sitt. Statsråden skryter av at fullføringen av videregående skole har økt, men da har jeg lyst til å stille et konkret spørsmål til statsråden: Hvor mye har fullføring av videregående skole økt siden Arbeiderpartiet kom til ma…

Det har jeg ikke det oppdaterte tallet på. Jeg har jo ikke lyst til å opplyse feil tall til Stortinget, men det jeg har tall på, er at andelen som fullfører yrkesfag, har økt med 10 pst. de siste ti årene.

Replikkordskiftet er avsluttet. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

I denne saka blir det fremja ei rekkje forslag, bl.a. eit frå Høgre, som vi høyrde om tidlegare, som handla om å innføre obligatoriske innføringsfag i norsk og matematikk for elevar med svakare karakterar i desse faga. Det står vidare at elevar må bestå med eit tilstrekkeleg fagleg nivå før dei går vidare til ordinær opplæring i desse faga. Eg kan vere einig med Høgre i at gode grunnleggjande ferdigheiter i fag som norsk og matematikk er viktig. Her er regjeringa i gang med fleire tiltak, men eg…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.