Saken er enten ikke prosessert av prediksjonsmotoren, eller innstillingen er ikke ingestet ennå.
Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
La meg først takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i saken. Det er bred enighet om at skolene må ha kunnskap om hvordan elevene våre lærer, for å kunne sette inn hjelp tidlig, for å videreutvikle kvaliteten på undervisningen og for å sikre hver enkelt elev best mulig oppfølging. Vi vet også at det er viktig å ha gode profesjonsfellesskap, tydelig skoleledelse og åpenhet om elevenes ferdigheter. Samtidig har denne saken vist at det er ulike syn på hvordan vi burde ta i bruk disse p…
Representanten Line Marlene Haugen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
For Arbeiderpartiet er å legge til rette for mer og bedre læring i skolen noe av det viktigste vi gjør – bedre timer, ikke flere timer. Ja, vi skal ha prøver og tester, men vi skal ikke ha prøver og tester for prøvene og testenes skyld. Når vi tester og måler elevene våre, må det være fordi det er riktig bruk av tid og ressurser og gir både tilstrekkelig og riktig informasjon. Arbeiderpartiet ønsker å endre norsk skole, ikke bare fortsette med tiltak og systemer som ikke fungerer. Vi må kunne si…
De største forskjellene i Norge handler verken om formuesskatt eller om inntektsulikhet. Den største ulikheten i Norge handler om at skolen vår år for år, kull for kull, reproduserer sosiale forskjeller. Den reproduserer forskjeller mellom kjønn, mellom hvilken utdanningsbakgrunn foreldrene har, og ikke minst hvor i landet man er født. Er man f.eks. født som gutt sent på året sør i Hedmark og har foreldre uten høyere utdanning, er sannsynligheten for at man fullfører videregående, lav. Det er in…
I over 20 år har norsk skole vært gjennom stadig mer testing. Vi har PISA, PIRLS, nasjonale prøver og kartleggingsprøver på flere og flere trinn. Likevel går resultatene nedover, spesielt i lesing. Når alle pilene peker ned, er det legitimt å spørre: Tror vi virkelig det virker å styre skolen basert på testresultater? Og hva er det egentlig Høyre mener vi mangler kunnskap om? SV mener at problemet ikke er mangel på tall og data, men mangel på tiltak som faktisk virker i klasserommet. Elevene lær…
Som førre talar påpeika: I fleire tiår har norsk skule blitt styrt i den same retninga: meir testing, fleire prøver, sterkare vekt på teoretiske ferdigheiter og målstyring med tilhøyrande byråkratisk vekst. Elevane er blitt testa, rangerte, kartlagde og samanlikna – i trua på at testing automatisk gir betre læring. Faktisk har nasjonale prøver og kartleggingsprøver vore sentrale styringsverktøy i norsk skule i over 20 år. Likevel har dei knapt bidrege til læringsutbytte for dei elevane som strev…
Nok en gang diskuterer vi nasjonale prøver, og nok en gang viser høyresiden en ganske naiv holdning til hva nasjonale prøver kan bidra med for å utvikle norsk skole. PISA er ikke et pedagogisk prosjekt, det er et styringsverktøy som springer ut av OECDs økonomiske mandat. OECD har fått reell makt over norsk skolepolitikk gjennom såkalt nøytrale verdier som går på tvers av land, kulturer og verdigrunnlag – verdier som ikke tar utgangspunkt i den norske skolens samfunnsoppdrag og særpreg. De siste…
De siste par årene har elevers leseferdigheter vært veldig mye diskutert i norsk skole. Alle partier er bekymret for elevers leseferdigheter. Regjeringen har lagt fram en egen strategi for å heve leseferdighetene, og mange konkurrerer om å komme med de beste tiltakene. Hvorfor har vi denne debatten? Jo, det er fordi vi har kunnskap om norske elevers leseferdigheter. Vi har nasjonale prøver om norske elevers leseferdigheter. Vi har PISA-undersøkelsene. De prøvene og de undersøkelsene viser veldig…
Regjeringen har vært og er tydelig på at vi har store utfordringer i norsk skole. Resultater fra internasjonale prøver viser at læringsresultatene i Norge har falt kraftig for elever som gjennom ti år har hatt sin opplæring i en altfor digital, stillesittende og testtung skole. Sånn kan vi ikke ha det, og da må vi gjøre noe med det. Om vi faktisk vil hjelpe ungene med å lære mer og lære bedre, kan vi ikke bare fortsette som før av ideologiske årsaker. Vi må endre, og vi politikere må lytte til f…
Det blir replikkordskifte.
Som forelder kan jeg i dag vite hvordan skolen til barna mine utvikler seg over tid, og om tiltakene som blir gjennomført, har effekt. Som politiker kan jeg delta i en diskusjon om leseferdighetene, for informasjonen er offentlig tilgjengelig. Som skoleforsker kan jeg forholde meg til hvordan resultatene utvikler seg over tid, og se hvilke tiltak i ulike kommuner som har best effekt. Som kommunestyrerepresentant kan jeg se utfallet av vedtatt politikk, gjennom å følge utviklingen i de nasjonale…
Det jeg kan garantere, er at vi ikke kan fortsette som før. Vi er i en svært alvorlig læringssituasjon i norsk skole – på alle fronter, i hele landet. Det må vi ta innover oss, og vi må gjøre det bedre. Når fagfolkene sier at vi kan ikke ha nasjonale prøver som har begge formål intakt fordi kvaliteten ikke er god nok, må vi gjøre noe med det. Vi må få kvaliteten opp, og vi må velge ett formål. Vi har sagt i meldingen til Stortinget at vi også ønsker å hente inn styringsinformasjon i de nasjonale…
Det var veldig lang tid og veldig mange ord på å si nei. Vi har jo eksempler på at ulike kommunestyrer har brukt de tallene de har fått, nettopp for å legge om kursen i sin egen kommune. Ett eksempel er min hjemkommune, der man så at tallene på de nasjonale prøvene var under landssnittet i lesing. Man satte i gang et ekstra leseprosjekt som gjorde at man fikk bedre resultater, og utviklingen gikk i riktig retning. Når statsråden til slutt vil legge fram sine alternativer til prøver: Hvordan skal…
Vi har kartleggingsverktøy i dag. På fredag besøkte jeg Skeiane ungdomsskole i Sandnes, den største ungdomsskolen i Sandnes kommune. Der viste de helt systematisk hvordan de hadde kartlagt leseferdighetsnivået, ikke gjennom nasjonale prøver, til elever på 8. trinn. Det var ikke godt nok i det hele tatt. De jobbet steinhardt og målrettet, og så testet de den samme klassen ett år etterpå, på 9. trinn, og fikk da veldig gode tilbakemeldinger. Poenget mitt er at man ikke nødvendigvis må ha nasjonale…
Det er et resultat i seg selv at alle dem som sitter i kommunestyrer, på fylkesting eller i denne salen, har tall og statistikk vi kan forholde oss til. Det gjør skoledebatten bedre nettopp fordi vi plukker opp hvorvidt resultatene av politikken vår fungerer eller ikke. Det er årsaken til at vi i dag vet at leseresultatene i den norske skolen faller. Så mener statsråden i sitt innlegg at vi har en testskole, en testtung skole. Det er egentlig ganske grov mistillit til dette landets lærere. Det e…
Jeg har vært kommunestyrepolitiker i tolv år, og det er to og et halvt år siden jeg var ferdig med det. I åtte av de tolv årene var det Høyre som styrte i hjembyen min, Stavanger. Det viste seg at resultatene fra de nasjonale prøvene de styrte etter der fra 2014 til 2021, var feil. Et feil styringsgrunnlag kan altså ha påvirket de politiske beslutningene og prioriteringene. Som jeg sier: Vi tok over en skole hvor rektorene nekte å signere på skolebudsjettene sine fordi de ikke kunne gi forsvarli…
I Utdanningsnytt for noen uker siden kunne man lese om Thomas Schoofs Melheim og Emma Solberg som er kontaktlærere for elevene på 1. trinn ved Ljan skole i Oslo. De var veldig oppgitt fordi Høyre, som styrer Oslo-skolen, hadde pålagt dem å gjennomføre kartleggingsprøvene for 1. trinn. Til tross for at Utdanningsdirektoratet hadde bestemt at det skulle være frivillig å gjennomføre dem, ble de pålagt å gjennomføre dem. De mente at det var en stor mistillit til dem som lærere i klasserommet. Jeg lu…
Regjeringen har besluttet å erstatte de digitale kartleggingsprøvene på 1. trinn med fleksible verktøy som i større grad enn i dag støtter lærernes faglige pedagogiske arbeid, og dette er i tråd med det partssammensatte kvalitetsutvalgets konklusjon. Det arbeidet pågår, og dagens prøver skal ikke utvikles før nye verktøy for kartlegging er klare. Men de er i aller høyeste grad frivillige og må brukes på den måten. Det er viktig å merke seg at den prøven først og fremst kartlegger ferdigheter som…
Det er godt å høre at statsråden har mer tillit til lærerne som underviser i 1. trinn enn det Høyre i Oslo har når de styrer skolen. Etter SVs syn er kanskje det mest alvorlige nå det ensidige fokuset Høyre i denne saken har på prøveresultater som styringsinformasjon, for det har bidratt til at vi i veldig liten grad har utviklet annen relevant kunnskap som faktisk kan brukes til å forbedre elevenes læring i klasserommet. Derfor er det veldig positivt, mener SV, at det nå utvikles nye læringsstø…
Sånn jeg leser representantens spørsmål, er jeg enig i at det ikke er noen enkel oppgave, for vi er tydelige på at det skal være et læringsstøttende formål, og at det er hovedformålet med de nasjonale prøvene. I den grad det er mulig å hente ut styringsinformasjon, mener jeg imidlertid at vi må vurdere å gjøre det. Det er fordi jeg frykter at hvis vi ikke gjør det, kan vi komme i en situasjon – som vi av og til ser tendenser til, avhengig av hvem som styrer kommunen – der det blir kjøpt inn mass…
Statsråden har flere ganger gjentatt at hvis skriveprøver er utvalgsprøver, er de ikke læringsstøttende. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på akkurat dette standpunktet. Poenget med å ha utvalgsprøver fra et statistisk relevant utvalg av skoler er jo for det første å kunne utvikle normer for hva gode skriveferdigheter er. Det har vi ikke i norsk skole i dag. Det finnes ingen felles oppfatning av hva som er gode skriveferdigheter på samme måte som vi har for lesing. For det andre er det å utvikl…
Jeg er enig i det spørsmålsstilleren sier knyttet til hva som er gode skriveferdigheter i dag, og hvordan det defineres. Det kan jo være noe vi også må ta med oss inn når vi ser på evalueringen av fagfornyelsen, om det er behov for tydeliggjøring i faget. Jeg mener det er svært viktig at elevene våre lærer å skrive godt. Spesielt – som representanten også påpeker – i lys av den teknologiske utviklingen, KI og mye bruk av digitale verktøy, er jeg veldig bekymret for elevenes skriveferdigheter. Vi…
Statsråden har jo vist seg som en handlekraftig statsråd som er villig til å gjennomføre tiltak på relativt kort tid, men når det gjelder nasjonale prøver, har det stått veldig stille. Vi la som nevnt fram et forslag i mai 2021 om faktisk å splitte de nasjonale prøvene i to, slik at man slapp å ha én prøve som skulle ivareta et dobbelt formål, nemlig både å gi styringsinformasjon og å være læringsstøttende, og at man kunne utvikle ulike sett med prøver som kunne måle ulike ting. Vi var også veld…
Vi har bak oss mange år med erfaring med feiltolkning av prøver og prøver som – som representanten sa fra talerstolen – ikke har vært gode nok, som kvalitetsvurderingsutvalget kom med sin analyse på for ikke så altfor lenge siden. Dette er en sak hvor vi må haste oss langsomt fram, nettopp fordi er det snakk om mye ressurser og mye folk. Lærere og elever skal bruke tid, og vi skal bruke store penger på dette. Derfor må vi være sikre på at vi klarer å gjøre det rett denne gangen, og at vi ikke gj…
Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.