Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at alle skoler har tilgang til en «sikker nettleser» som kan brukes til å gjennomføre skriftlige vurderinger gjennom hele året.
Ingen registrerte parti-stemmer for dette forslaget.
Stortinget ber regjeringen sikre tydelige og alderstilpassede retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen.
Ingen registrerte parti-stemmer for dette forslaget.
Stortinget ber regjeringen endre eksamensformene i skolen slik at flere eksamener gjennomføres med begrenset tilgang til hjelpemidler under eksamen og i forberedelsestiden, herunder endre muntlig eksa…
Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale faglige råd om alternative vurderingsformer som både anvender KI og som forhindrer juks ved bruk av KI.
Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at alle skoler har tilgang til en «sikker nettleser» som kan brukes til å gjennomføre skriftlige vurderinger gjennom hele året.
Innstillingstekst krever innlogging
Full komitétekst med tilråding og begrunnelse.
Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Selv om partiene er uenige om enkelte ting, er det positivt at så mange står sammen om viktige problemstillinger knyttet til kunstig intelligens i skolen. Over flere år har «Big Tech» fått for stor innflytelse i norsk skole. Derfor har Arbeiderpartiet tatt tydelige grep og et tydelig oppgjør med den ukritiske digitaliseringen vi har sett, med for mye skjermbruk og en uregulert bruk av kunstig intelligens i klasserommet. Det handle…
Fremskrittspartiet deler bekymringen for juks og for at KI kan svekke både læring og tillit til vurderingssystemet vi har i skolen, men det som bekymrer meg minst like mye, er politikere som virker å tro at løsningen i skolen bare er å trekke seg unna utviklingen, som om kunstig intelligens er en uvelkommen gjest som forsvinner dersom vi bare trekker ut stikkontakten og finner fram skrivebøkene i kjelleren, for det toget har gått for lengst. KI er allerede en stor del av elevenes hverdag, av arb…
Representanten Line Marlene Haugen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
– Det blir meningsløst, det vi holder på med; vi får ikke gjort jobben vår. – Det sa norsklærerne da Høyre besøkte Horten videregående skole. De beskrev en skolehverdag der tilliten mellom elev og lærer er i ferd med å slå sprekker, der lærerne ikke lenger vet om teksten som leveres, faktisk er skrevet av eleven selv, der elevene mistenker hverandre for juks, og der norskferdighetene svekkes. Vi må tørre å stille oss spørsmålet: Har vi gjort den samme feilen en gang til? Først lot vi skjermen fl…
Kunstig intelligens er allerede her: i klasserommet, midt i vurderingene, midt i elevenes hverdag. Spørsmålet er ikke om vi skal forholde oss til KI i skolen. Spørsmålet er om vi tar styring, eller om vi lar store teknologiselskaper få kontroll. I dag ser vi hva som skjer: Mistanken om juks øker, tillit til karakterer utfordres, og lærere og elever står i en situasjon hvor reglene er uklare, og forskjellene mellom skoler blir større. For mange steder tas elevene heller ikke med på råd når reglen…
Kunstig intelligens grip inn i samfunnet vårt i eit høgt tempo. I skulen kan det gje nye moglegheiter for læring, men det skapar òg nye utfordringar knytt til vurdering, rettferd og tillit. Det er ei utfordring dersom lærarane ikkje kan vere heilt trygge på at prøveresultata byggjer på elevane sitt eigenarbeid og ikkje er ferdiglaga KI-svar. Det er heller ikkje enkelt å avdekkje juks, unngå juks eller sikre tilliten til læringsresultat med mindre vi i denne salen òg tek grep. Når grunnlaget for…
De utfordringene denne saken tar opp, mener jeg viser veldig mye av kompleksiteten knyttet til det å drive skole og ikke minst også det å være lærer. Man må hele tiden forholde seg til at verden forandrer seg, til at vi får ny teknologi og nye muligheter, som endrer hverdagen vår både generelt og ikke minst også i skolen. Det understreker også betydningen av at vi har lærere med høy kompetanse, lærere som har lyst til å lære seg nye ting, og som greier å forholde seg til at verden forandrer seg.…
Jeg vil starte med å gjenta at jeg er glad for den brede oppmerksomheten om denne tematikken. Jeg opplever at vi på tvers av de politiske skillelinjene i denne salen er ganske enige. Selv om vi alle er utålmodige etter å få på plass gode løsninger, vil jeg understreke at påstander om at jeg og regjeringen har vært passiv og venter på at skolene selv må rydde opp, ikke stemmer. La meg oppsummere hva regjeringen har gjort av endringer i dagens eksamenssystem: Ingen fag har åpent nett. Forberedelse…
Det blir replikkordskifte.
Statsråden sier at det skal være klar en sikker nettleser fra våren 2027. Allerede nå sitter imidlertid skolene og lager egne løsninger rundt omkring på IT-avdelingene fordi de mener systemet de har i dag, ikke er godt nok. En viser til at regjeringen ikke er passiv. Men når skolene allerede har ropt varsku om at her er det en stor utfordring fordi de er nødt til å håndtere det på egen hånd i skolene, mener statsråden da at dette er godt nok håndtert?
Sikker nettleser skal være i bruk ved alle skriftlige eksamener sentralt fra våren 2027. Grunnen til at innføringen måtte skje over noe tid, er at vi må være trygge på at systemet kan håndtere alle eksamenene som gjennomføres. Våren 2025 ble det avlagt 75 900 eksamener i grunnskolen, i videregående opplæring ble det avlagt 174 900 sentralt gitte eksamener, og kandidatene er fordelt på 480 ulike fagområder. For oss har det vært viktig å sikre at ikke mange av disse får trøbbel på selve eksamensda…
Jeg takker for svaret. Når skolene synes dette er en så stor utfordring at de må ta grep på egen hånd fordi det ikke går raskt nok, og varsellampene allerede har ringt i lang tid og skolene må ta saken i egne hender, hvorfor har ikke regjeringen tatt grep tidligere? Det vises til ting som skal skje langt framover i tid, men her svekker man faktisk dag for dag hele tilliten til vurderingssystemet, og elever blir kanskje fortapt i en del av den kunstige intelligensen og lærer ikke det de skal av s…
Jeg er helt enig med representanten i at det haster. Jeg er kjent med at flere skoler allerede benytter såkalte sikre nettlesere, og nettleseren som Utdanningsdirektoratet bruker til eksamensgjennomføring, har en åpen kildekode, slik at flere kan inviteres til å bruke denne.
Jeg takker for svaret. Her er det egentlig bare er en del ting som blir nevnt om igjen og om igjen. Nå har Arbeiderpartiet snart sittet fem år med regjeringsmakten og kunnskapsministeren, og dette er en utvikling som har pågått parallelt med at resultatene i skolen har gått ned. Hvilke grep har man tatt tidligere, når man allerede for lenge siden har hørt disse varsellampene ringe?
Jeg var i mitt innlegg inne på at flere grep er tatt, og vi er langt fra ferdig. Flere land i hele verden står i tilsvarende situasjon som den norske skolen gjør når det gjelder KI. Det er heller ikke mange år siden – det er to år siden – et Høyre-medlem i Stortinget var ute i VG og kritiserte regjeringen for ikke å være god nok på KI, en skulle ha mer KI i skolen og ikke mindre. Så det er godt at vi alle beveger oss framover. Men det som er veldig viktig – det er ikke bare en vurdering, som and…
Statsråden har snakket mye om føre-var-prinsippet, begrensninger og stor varsomhet rundt KI-bruk i skolen. Hvis ikke skolen selv skal ta den aktive rollen i å lære elevene trygg, kritisk og ansvarlig bruk av denne teknologien, hvem mener egentlig statsråden at skal ha det ansvaret? Er det greit at TikTok, anonyme KI-aktører eller kommersielle algoritmer tar det?
Selvsagt skal man lære dette, og det er en av grunnene til at vi foreslår å utrede et eget teknologifag i skolen. Vi ser at kunnskapsnivået blant elevene i Norge er altfor lavt når det gjelder digitale ferdigheter. Jeg forutsetter at lærerne følger kompetansemålene som er satt. Det er innen lærerstyrte rammer. Det jeg derimot er veldig kritisk til, er å kjøre KI på alle pc-ene til elevene – språkmodeller o.l. Det svekker dyp læring, og det svekker evnen til å kunne tenke kritisk, lære av sine fe…
Jeg takker for svaret. For mange elever som kan streve med bl.a. språk, om det er skriving eller organisering, er KI et verktøy som kan utgjøre forskjellen mellom hjelpeløshet og mestring. Vi vet at KI kan ha kjempegod nytte der. Er statsråden bekymret for at regjeringens sterke teknologiskepsis i skolen, slik jeg opplever det, kan føre til at nettopp de elevene som kanskje har størst behov for slike verktøy, blir dem som taper på denne utviklingen?
Det er viktig at hver enkelt elev får tilrettelagt opplæring og undervisning. Det er kjempeviktig i den norske skolen, og jeg forventer at det følges opp. Det vi imidlertid ser, er at det har vært en utstrakt bruk av f.eks. én-til-én-dekning av digitale enheter i skolen uten å vite om det faktisk gir mer læring hos den enkelte elev. Forskning viser f.eks. at det å lese lengre og mer komplekse tekster, er mye bedre å gjøre i bok enn på skjerm, men dessverre er det altfor mange elever og lærere so…
Det at FrP ikke har lyst til å gjøre noe med ressursene til skolen, må jeg bare avfeie. Viktigheten av elevenes ferdigheter, hvordan de måles, og at det faktisk er reelt, er noe vi er helt enige om. Men mener statsråden nå at løsningen egentlig er å kjempe mot teknologien? Ser ikke statsråden at det kanskje er vurderingssystemet og mer moderne måter å tenke vurdering på som bør være løsningen?
Jeg mener ikke vi skal kjempe mot teknologien. Ungene våre er nødt til å lære om utfordringene og mulighetene og å være kritisk til teknologien som finnes der ute. Jeg mener den teknologien vi har kjørt for fort inn, f.eks. digitale enheter i klasserommet, har ført til dårligere læringsresultater i norsk skole. Det er en del av bildet. Det må vi nå reversere, og det er vi fullt i gang med, med å gjøre en forskriftsendring av 1. til 4. trinn. Vi er på langt nær ferdig med det arbeidet. Vi skal ha…
Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.