Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden

5 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordførar for saka): Som saksordførar vil eg takke heile komiteen for eit godt og konstruktivt samarbeid i denne saka. Sjølv om forslaga ikkje får fleirtal, har komiteen hatt grundige drøftingar om korleis vi best kan sikre og prioritere posttenester og informasjonstilgang for heile befolkninga. Ut frå dette vil forskjellige parti kome med både sine eigne forslag og òg sine eigne kommentarar i saka. Etterspurnaden etter brevpost er fallande. Det kan redusere behovet for hyppig ombering, men det…

Representanten Geir Inge Lien har teke opp dei forslaga han refererte til.

Tross økende digitalisering er tilgang på gode posttjenester fortsatt viktig for både folk og næringsliv over hele landet vårt. Og enkelte grupper i samfunnet vårt som av ulike årsaker ikke har like lett for å benytte seg av nye digitale løsninger, har gjerne et sterkere behov for tjenesten enn andre. Jeg er derfor veldig glad for at det ser ut til å være bred enighet i komiteen om at vi må sikre gode posttjenester. Samtidig ser vi nok alle at behovet for posttjenesten har endret seg radikalt i…

(komiteens leder): Post er viktig for veldig mange innbyggere i Norge. Det er viktig at vi sørger for at vi har gode posttjenester, men det har åpenbart skjedd mye i behovet og hvilke tilbud man ser for seg i framtiden. Jeg er veldig enig med foregående taler i at Posten har vært et av de selskapene som virkelig har vært en suksesshistorie når det gjelder hvordan man har klart tøffe omstillinger på en god måte og gjort det på en ryddig måte også overfor de ansatte. Det er viktig å ha med seg at…

For Høyre er det avgjørende å sikre posttjenester og avisombæring i hele landet, også i områder uten kommersielle avisbudnett. Et velfungerende demokrati forutsetter at folk har tilgang til redaktørstyrte medier, også i papirutgave, uavhengig av hvor de bor. Dagens ordning for distribusjon av papiraviser fungerer etter vårt syn godt. Staten kjøper allerede avisdistribusjon på dager utover lovens minstekrav gjennom forskrift, noe som gir nødvendig fleksibilitet til å tilpasse tilbudet etter behov…

Rødt mener at framtidens postpolitikk må handle om mer enn å administrere nedgang i brevvolum. Når samfunnet endrer seg, må vi bruke den infrastrukturen vi allerede har, på en smartere måte, til det beste for folk over hele landet. Derfor mener vi at nettopp dørterskeltilbudet kunne vært så utrolig viktig. Forsøkene som er gjennomført, har vist gode resultater. Eldre har fått mer informasjon, mer sosial kontakt og større trygghet i hverdagen. For mange er møter med postbudet en viktig kontaktfla…

Då har representanten Remi Sølvberg teke opp dei forslaga han refererte til.

Posten er kanskje et av de selskapene i Norge som har gjennomført størst omstilling – på en svært vellykket måte – de siste 30 årene. Brevvolumet i Norge har siden toppen i år 2000 rast nedover. På toppunktet var brev en av de viktigste kommunikasjonsformene i landet vårt. Nå er det for mange av oss en kuriositet når vi får noe i postkassen. Det har gått fra flere postrunder per dag for postbudene mellom de viktigste kundene, til at en gjennomsnittlig husstand kanskje får et brev i postkassen an…

Prøveprosjektet «På dørterskelen» er et prosjekt som er initiert av Posten Bring og KS, og som har som formål å få flere eldre til å kunne bo lenger hjemme. I forslaget til Rødt er begrunnelsen for en landsdekkende dørterskeltjeneste å redde Postens postbudnett. Ingen av disse begrunnelsene har noe å gjøre med statens primære ansvar for postområdet, som jo er å sikre et godt posttilbud i hele landet gjennom effektiv ressursbruk. Etablering av en ny, landsdekkende dørterskeltjeneste er av Posten…

Det blir replikkordskifte.

Dette er ei viktig sak for oss i Senterpartiet og ikkje minst for det norske folk, som bur i både byar og ikkje minst grisgrendt. Forslaget om å greie ut landsdekkjande dørterskeltenester og å lovfeste avisdistribusjon får ikkje fleirtal no, men dei forsøka som har vore, viser at «På dørterskelen» har vore veldig bra for innbyggjarar og kommunar. Det har totalt sett vore ei viktig teneste å få for samfunnet, og som det har vore sagt frå talarstolen av fleire, har dette òg gjort at folk har kunna…

Jeg har ikke noe problem med å anerkjenne at tjenestetilbudet «På dørterskelen» kan ha mye godt for seg, men det må være en kommunal prioritering at man velger å kjøpe den type tjenestetilbud. Det er vanskelig å se for seg at staten skal bruke en halv milliard på å rulle det ut som et tilbud til hele befolkningen. Jeg vil presisere at regjeringen ikke har varslet endringer i dagens lov. Den skal bestå. Derfor har vi som utgangspunkt ikke tenkt å bygge noe ned, men vi ser på muligheten for effekt…

Takk for svaret. Det som er tingen her no, er at vi ser at antal brev og det som går i post, vert mindre i den digitale verdenen. Når vi ser oss rundt i verda og ikkje minst her i Europa, kan vi sjå kor viktig det kan vere å få fram informasjon, f.eks. når det er krig. Det kan òg vere andre faktorar som gjer at Posten vil ha ei viktig rolle. Ser ministeren problemet i framtida viss vi skal ta nye grep, og vi ikkje har gjort ting Posten kan gjere, som vil vere viktig for å ivareta den rolla dei h…

Denne halve milliarden det koster å etablere «På dørterskelen» i hele landet som en altomfattende struktur, må vurderes opp mot om den halve milliarden kan gjøre bedre nytte andre steder. Vil f.eks. det overført til kommunesektoren bli utnyttet på en annen måte for å få friske eldre til å bo hjemme lenger, eller vil det utvikles tjenestetilbud for dem som trenger helsehjelp i kommunene isteden? Det er en diskusjon som må tas i bredt, ikke som følge av at vi nå har en prosess på gang hvor vi ser…

Regjeringen legger opp til å spare 1 mrd. kr i posttjenesten. Det kommer naturlig av at frekvensen skulle ned fra to og en halv til én gang i uka. Da lå jo pengene der, da lå muligheten der, og innsparingen var åpenlys. Da var det kanskje litt lettere å kunne tilby en dørterskeltjeneste. Hvordan ser regjeringen nå for seg at denne innsparingen skal komme? Har de ansatte i posttjenesten noe å frykte?

Nå har vi satt i gang en dialog med interessentene i dette markedet – det er da Posten Bring og alle andre relevante aktører – for å komme med innspill og idéer til hvordan vi kan hensynta den store reduksjonen i brevvolum, når vi i framtiden skal ha levering av gode posttjenester. Det handler om å samordne kjøp og se om vi kan utnytte ressursene på en bedre måte enn i dag. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det fortsatt vil være omstillingsbehov i denne sektoren, det ser jo alle. Det bl…

Jeg hører at det er mye som blir sagt om dette, men 1 mrd. kr er en betydelig sum. Posten har vært gjennom flere endringer. De har gjort det bra, men allikevel: 1 mrd. kr er mye. Jeg hører at kommunene gjerne skulle gjort dette. Kommunene står jo fritt til å tilby en slik tjeneste selv, men med dagens kommuneøkonomi tror jeg både statsråden og jeg vet at det ikke vil være mulig. Eller mener faktisk statsråden det vil være mulig? Ser ikke statsråden at det antagelig ville kostet mye mindre å bruk…

Dersom man skulle opprettet et slikt tilbud, måtte man gått ut i et marked og konkurrert om det. Det er ikke gitt at Posten ville vært den leverandøren som ville fått det oppdraget, for det må konkurranseutsettes for å kunne gjøre det på lovlig vis. Det er spennende hvis man klarer å spare 1 mrd. kr på min sektor. Hvem vet hvor den milliarden ender opp? Det er ikke sikkert den kommer til å gå til samferdselsformål, kanskje går den til helseformål, kanskje går den til kommunesektoren. Kanskje kan…

Det tar meg over på mitt siste spørsmål. Jeg ser at dette var mye enklere – hvis vi hadde gått ned på frekvens, hadde vi hatt pengene. Da hadde det vært lettere å tilby noe mer til tjenesten. Hvis statsråden kan reflektere litt sammen med meg: Er nettopp sektorbegrensningen – det at dette tilbudet går fra post og samferdsel og egentlig over til helse, omsorg, kommunetjenester – også noe av svakheten her? Jeg blir ofte møtt med at dette ikke ligger til Posten, at dette er noe mer, dette er noe an…

Nei, det er mulig å hevde det motsatte, nemlig at hvis staten klarer å utføre oppgavene på en mer kostnadseffektiv måte for fellesskapet, så frigjøres det ressurser som kan være inne i den store diskusjonen i regjering og storting om hvor pengene gjør størst nytte for samfunnet. Egentlig er det motsatt. Man må alltid stille seg det spørsmålet uansett. Selv om dørterskeltjenester kan være et godt tilbud, er det ikke gitt at kommunesektoren ved å få en halv milliard vil velge å bruke det på dørter…

En aldrende befolkning er en av de store utfordringene kommunene landet rundt står overfor. Store utfordringer krever nye løsninger. Her har vi et eksempel på et statlig selskap som ser utover sin egen nesetipp og forsøker å løse store samfunnsutfordringer. Jeg ser fra høringssvaret at samferdselsministeren mener det er underordnet at Posten viser god samfunnsøkonomi i løsningen, siden det ikke er innenfor statsrådens ansvarsområde. Da lurer jeg på: Hvor stor må samfunnsutfordringen være før sta…

Det baserer seg jo på at man tilsynelatende vet at den absolutt beste måten å bruke denne halve milliarden på er å opprette dørterskeltjenester. Det vet, med respekt å melde, ingen av oss, og det er derfor jeg mener at det må prioriteres på helt ordinært vis. Hvis vi klarer å frigjøre penger: Skal de brukes på min sektor, skal de brukes på budsjettet til en kollega som sitter her, skal de brukes på helsesektoren? Det må være en prioriteringsdiskusjon som gjøres på vanlig måte av storting og regj…

Jeg vil jo tro at det hadde vært mulig å ta den vurderingen. Vi kan ta et eksempel: Innen hjemmesykepleien brukes majoriteten av tiden på reising mellom brukere. Helsefagarbeidere er vi ordentlig i beit for, og jeg tror ingen ville ha foreslått at helsefagarbeiderne skulle ta med post og levere ut den når de likevel er der ute. Likevel er det et nett som er der ute til store deler av befolkningen. Posten har det nettet, de ser at det blir mindre post, de ser at det er behov for å gjøre andre tin…

Jeg mener representanten peker litt på svaret selv, for det er knapphet på ressurser innenfor f.eks. helse- og omsorgssektoren i dette landet. Hvorfor skal vi ikke da sørge for at de ressursene blir gjort tilgjengelige for f.eks. kommunesektoren på en sånn måte at de kan øke ressursinnsatsen sin på det de mener er viktigst? Jeg mener det er en riktigere måte å tenke på enn at vi fra statens side skal diktere hvordan den halve milliarden skal brukes. Vi vet sant å si ikke heller hva slags penger…

Replikkordskiftet er avslutta. Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.