Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

(ordfører for saken): Jeg vil som saksordfører redegjøre for transport- og kommunikasjonskomiteens behandling av Dokument 8:246 S for 2025–2026, representantforslag om statlig ansvar for statlig bygde broer. Saken er fremmet av Senterpartiet, og det er kommet to høringsinnspill. Det er også levert inn et løst forslag i saken, noe som sikkert vil komme fram etter hvert. Forslagsstilleren peker på utfordringene mange kommuner opplever i dag, med broer som i sin tid ble bygget av staten som en del…

Igjen diskuterer vi en sak med grunnlag i et Dokument 8-forslag, hvor utfordringen er: Hva er konsekvensen av å vedta dette forslaget? Jeg oppfatter at de ulike partiene som støtter det, tolker litt forskjellig hva som legges i det, og hva som er konsekvensen. Det er selvfølgelig utfordringen. Et Dokument 8-forslag er en viktig institusjon i Stortinget, men det er ingen krav til konsekvens i høringsinnspillene fra dem det faktisk gjelder – her gjelder det alle fylkeskommunene, stort sett – og om…

(komiteens leder): Fremskrittspartiet mener at veiene i Norge bør håndteres på to nivåer – stat og kommune. Vi ønsker å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og vi mener at dagens tredeling av veiansvaret ofte gjør samferdselspolitikken mer byråkratisk, mer uklar og mindre effektiv enn den faktisk trenger å være. Når noe går galt, blir det fort et spørsmål om hvem som egentlig har ansvaret. Er det staten, er det fylket, er det kommunen? Mens ansvaret sendes rundt i systemene, står folk…

Hver eneste dag kjører folk til jobb, skole og fritidsaktiviteter på veier som forfaller. Vedlikeholdsetterslepet på veier og broer over hele landet er nå så stort at det går ut over både tryggheten og framkommeligheten flere steder, og slik kan vi ikke ha det. For oss i Høyre er det åpenbart at staten må ta et langt større ansvar for å tette dette vedlikeholdsgapet. Fylkeskommunene og kommunene klarer ikke dette løftet alene, for godt vedlikehold er ikke bare et spørsmål om komfort; det er helt…

Jeg vil takke foregående taler for å komme inn på forslaget fra SV, som det også er tidligere tilslutning til fra Arbeiderpartiet. Det er liten uenighet i denne salen om den problemstillingen vi diskuterer i dag. Rundt omkring i landet står det broer på fylkesveinettet som er gamle, utslitte og i flere tilfeller ikke tilpasset dagens trafikk. Det påvirker trafikksikkerheten, det rammer næringslivet, og det svekker beredskapen vår. For mange fylker og kommuner er dette en oppgave som rett og slet…

Representanten Marian Hussein har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Vi står i dag overfor ei viktig avklaring av ansvarsfordelinga mellom staten og fylkeskommunane når det gjeld vedlikehald av bruer som staten sjølv har bygd. Det er eit nødvendig og rett grep at staten no får presisert ansvaret sitt. For det første: Då regionreforma vart gjennomført, vart det overført betydelege vedlikehaldsetterslep til fylkeskommunane. Fleire fylke har i ettertid dokumentert at overføringa var underfinansiert, og at staten ikkje følgde opp med tilstrekkelege midlar til å handt…

Denne saken handler i bunn og grunn om ansvar – om en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av ansvaret i forvaltningen. Forslaget som vi behandler, retter seg mot en utfordring mange kommuner og fylkeskommuner opplever: ansvaret for vedlikehold av broer som staten selv har bygd, men som i dag ligger på det lokale veinettet. For Kristelig Folkeparti framstår det som både rimelig og riktig at staten tar et større ansvar i slike tilfeller. Når staten har planlagt, finansiert og bygd disse broene…

Forslaget om å gi staten vedlikeholdsansvar for bruer som staten har bygd og finansiert, selv om bruene ligger på kommunale og fylkeskommunale veier, vil gå på tvers av gjeldende lovgivning. Det innfører et nytt prinsipp for ansvarsdeling på veinettet, det flytter oppgaver og midler bort fra kommune og fylkeskommune, og det vil også ha store konsekvenser og budsjettvirkninger som ikke er utredet på noe som helst slags vis. Som mediedekningen av saken viser, er det også høyst uklart hva vedtaket…

Det blir replikkordskifte.

Jeg er jo ikke overrasket over at statsråden alltid kommer med alle problemene og sier at dette kan man ikke gjøre. Statsråden sier at man bør regne med omdisponering, og at man tar fra fylkeskommunene. Nå er jo utfordringen at det i dag ikke er midler til en del av disse vedlikeholdskostnadene. Mener da statsråden at det er riktig at man bare skal ta det fra fylkeskommunen når dette egentlig er veier som er bygget av staten og etablert av staten, og gitt at det er infrastruktur under som er sta…

Det er en interessant debatt å diskutere om man finansierer fylkeskommunene godt nok med tanke på det vedlikeholdsansvaret som fylkeskommunene har. Den er en fair debatt å ha, men dette forslaget handler ikke om det. Det handler rett og slett om å rote til ansvarsfordelingen mellom de ulike veimyndighetene. Det handler om å utfordre det lovgrunnlaget som foreligger i dag. Det er ingen enighet om hva forslaget innebærer. Det ligger i spennet fra 895 broer opp mot 5 500 broer, og det er veldig van…

Statsråden har hatt en hel uke på seg siden forslaget kom. Da komiteen avga sin innstilling, så man jo kanskje litt hvor dette bar hen. Har statsråden regnet noe på kostnadene? Jeg hører at statsråden nevner 895 til 5 500 broer, mens representanten fra Høyre nevner ca. 600 broer. Her er det ganske stor forskjell på det representanten fra Høyre hadde, og det statsråden nå bruker som det minste og det høyeste antallet. Hvor er dokumentasjonen, og er det mulig å få den oversikten fra statsråden?

Det vil sikkert bli anledning til det. Det er stilt et spørsmål til undertegnede fra representanten Lien, som vi selvfølgelig skal svare på. Men utfordringen her er jo at det er ulik fortolkning av hva vedtaket skal bety. Hvis det er alle broer staten noensinne har bygget som er overført til fylkeskommuner og til kommuner, som jeg oppfatter at representanten Hoksrud mener, har vi ett tall. Er det slik som representanten Lien forstår det, har vi et annet tall.

Jeg vil fortsatt utfordre statsråden litt, for vedlikehold av broer er teknisk krevende, det er dyrt, og det er små kommuner eller fylker som langt fra nødvendigvis har den samme kompetansen og kapasiteten som det staten og Statens vegvesen har. Hvorfor mener statsråden at det er bedre at dette ansvaret fortsatt skal være spredd utover, og at fylkeskommunene eller kommunene skal ha ansvaret for å ha den kompetansen når vi vet hvilke konsekvenser det kan ha hvis man gjør feil vurderinger hos diss…

Det er jo slik at kommuner og fylkeskommuner har ansvar for en annen type veinett som innebærer broer, for eksempel over vann eller terreng. Det innebærer at kommunene skal ha eller må leie inn kompetanse for å ivareta disse broene. Det er en plikt de har etter loven i dag. I tillegg til å drifte og vedlikeholde broene har de også ansvar for å fastsette broklasser og bæreevne på kommunale broer, og det er også data som kommunene plikter å sende til Statens vegvesen som grunnlag for å fastsette n…

Statsråden mener at forslaget som vil få flertall, er ulovlig og uforsvarlig, at veiloven må endres, og at forslaget vil forstyrre pågående lovarbeid. Han brukte sågar ordene «svært uheldig» om forslaget. Samtidig nevnte han i sin innledning i stad overhodet ikke det forslaget som representanten Blikra signaliserte at Arbeiderpartiet kom til å støtte. Hvorfor ikke det?

Jeg sa i et annet replikkordskifte her nå, kort tid før representanten kom opp, at det å diskutere finansiering og hvordan man skal håndtere det for fylkeskommunene, er en annen type diskusjon enn nå å lage et lappeteppe av ulike veieiere. Det det egentlig legges opp til nå, er at en fylkeskommunal vei får en liten riksvei midt over f.eks. en jernbanebru, og så går man over i en i ny fylkesvei. All den kompleksiteten det innebærer for drift, vedlikehold og det å ta vare på den infrastrukturen, e…

Jeg må jo si at jeg synes statsråden svartmaler noe veldig, og han viser så tydelig motstand mot et forslag som jeg vel sjelden har hørt. Allikevel: I det forslaget som SV foreslo, la de inn at det skulle være en egen finansieringsramme i NTP. Betyr det at det kommer nye måter å lage NTP på? Betyr det nå at vi skal finansiere forslagene i NTP, eller er det en helt ny måte å jobbe på som statsråden da må signalisere at vi må forholde oss til om et par år?

Det er tidlig når det gjelder NTP, men det er en kjensgjerning at staten er kjent med, denne salen er kjent med, og fylkeskommunene er kjent med at vi har noen utfordringer knyttet til bruvedlikehold. Veldig mange av bruene våre har en alder som tilsier at det blir en ganske stor belastning framover, både i statsbudsjetter og i andre budsjetter. I mitt eget parti har vi f.eks. formuleringer som handler om et eller annet bruprogram, så det er noe vi vil måtte ta med oss inn i NTP, men vi er ikke…

Dersom kommunane skal ha vedlikehaldsansvaret, er det slik at dei ikkje kan vedlikehalde utan at Bane NOR eller Statens vegvesen gjev klarsignal for arbeidet. Det betyr at kommunane ikkje kan drive vedlikehald på ein rasjonell måte utan at Statens vegvesen sjølv eller Bane NOR allereie har gjeve klarsignal og samarbeider om arbeidet. Det problemet vi prøver å løyse i dag, er dette: Både Statens vegvesen og Bane NOR har veldig stor interesse i å få gjort eit vedlikehaldsarbeid, det er dei som har…

Det er i seg selv en kompleksitet når ulike forvaltningsnivåers infrastruktur krysser hverandre, enten det er fylkeskommunale broer over riksveier eller kommunale veier over jernbane. Det er helt åpenbart at det er det, for man må diskutere seg fram til når og hvordan det er trygt å gjennomføre f.eks. et tiltak. Det som vil oppstå i denne sammenhengen, er at man får nye grensesnitt. I utgangspunktet, hvis man skal ta forslaget bokstavelig, får man nå f.eks. en liten riksveibit på toppen av en fy…

Statsråden problematiserer, og det er vel en statsråds jobb å holde igjen på pengebruken og i det hele tatt, men det er åpenbart at dette er en utfordring. Er statsråden enig i at noe faktisk må gjøres med vedlikeholdet av broene med tanke på trafikksikkerhet, beredskap og framkommelighet? Hva vil statsråden gjøre i så fall – utover å si at lovverket muligens hindrer en løsning?

Som jeg sa i et tidligere innlegg, er det helt naturlig å se på i Nasjonal transportplan hvordan man skal håndtere de utfordringene som foreligger når det gjelder broer i Norge. Det gjelder både riksveier og fylkeskommunale broer. Det er en utfordring som vi vet både staten og fylkeskommunene vil stå i framover. Det er helt naturlig å drøfte det og se om det er noe staten kan gjøre for å avhjelpe det. Det er imidlertid en helt annen diskusjon enn å flytte ansvar for deler av en veistrekning over…

Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Eg må trekkje lite grann på smilebandet når eg høyrer statsråden seie at fylkeskommunane set av pengar til dette, til vedlikehald og til alt mogleg. Det verkar som ein er på ein annan planet i forhold til kva som er verkelegheita i verda når det gjeld økonomi i fylkeskommunen og dei utfordringane som fylkeskommunen har. Det er rassikring, det er tunnelar, det er bruer, og det er altså 100 mrd. kr i vedlikehaldsetterslep, og statsråden sit her og snakkar som om dei har masse pengar å avsetje, og…

Presidenten skal ikke blande seg inn i debatten, men statsråden har sikkert merket seg at en sunnmøring skal gi bort noe gratis.

Rødt støtter dette forslaget og mener at det både er rimelig og nødvendig at staten tar et tydeligere ansvar for broer den selv har bygget. Det handler om ansvar og hvilket ansvar man skal ta for kritisk infrastruktur i Norge. I mange år har vi sett at ansvaret for vei, transport og infrastruktur har blitt splittet opp, flyttet rundt og delegert nedover i systemet, men resultatet er ofte blitt uklar ansvarsfordeling, ansvarsfraskrivelse og et stadig voksende vedlikeholdsetterslep. Ansvaret har b…

Jeg tror representanten fra Høyre prøvde å tolke meg i beste mening, det var nok jeg som var veldig uklar. Det jeg prøvde å si, var at i politikkens verden og i den realiteten vi står i nå, står det egentlig mellom to forslag. Det foreligger ikke noen andre forslag. Ut fra replikkvekslingen her, og ut fra den usikkerheten som er knyttet til det, vurderer vi det slik at det forslaget som ser ut til å få flertall nå, er – unnskyld uttrykket – det verste forslaget. For å lande på et forslag som er…

Det er ei glede å høyre her at det ser ut til å verte eit solid fleirtal for forslaget og for saka. Det er bra for å få avklart eit viktig område når det gjeld ansvar. Eg må berre stille eit spørsmål: Kven vil ta på seg eit stort samferdselsprosjekt gjennom sin kommune viss dei då skal stå til ansvar for vedlikehald av ei kryssing der ein fylkesveg eller ein kommunal veg må gå anten over eller under? Det vert vanskeleg i framtida når vi ser på dei utfordringane som er. Råde kommune fekk millionr…

Det er ikkje tvil om at det representanten Lien sa akkurat no, er 100 pst. riktig. Det er heilt oppsiktsvekkjande at i ein situasjon der regjeringa ikkje har følgt opp denne ekstra milliarden som dei har lovd, og der ein peikar på dei enorme etterslepa i fylkeskommunane, som er på over 100 mrd. kr, og når staten skal få noko av ansvaret tilbake, då skal ein trekkje i dei rammene. Då vert ein dobbelt lurt. Det er mange som seier at når ein handlar med staten, vert ein snytt på vekta. Det er i all…

Det er ingen tvil om at samtlige partier i denne salen er bekymret for broene som forvitrer, som innimellom står som symboler på litt fordoms storhet, og som ikke er blitt ivaretatt. Derfor synes jeg dette er spesielt: Statsråden vet jo at det forslaget som nå kommer til å få flertall, vil han måtte bearbeide og komme tilbake til Stortinget med et svar på. I det svaret vil han kunne komme med alle de negative, bekymringsfulle eller litt mer skeptiske svarene på de spørsmålene han har fått. Jeg g…

Østfold ble nevnt og Østfold har et veldig enkelt tall å huske: 333 bruer som fylkeskommunen har ansvaret for. 168 av dem er over forventet levetid. Det var jo også i Østfold denne saken startet, med Burum bru – ei bru bygd på slutten av 1800-tallet, som i 1939 ble oppjustert til å ta mer moderne tog. Når det først begynner å gå galt, da kan det gå fort. Når det blir sprekker i betong og det kommer is inn, går det fort gærent med disse bruene. Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep som ble ov…

Slik forslaget lyder, er det for meg uklart hvordan det skal forstås, og debatten har så langt ikke vært veldig klargjørende – jeg må være ærlig på det. Sånn jeg ser det, pulveriserer det jo ansvarsforhold, fordi en stykker opp ansvarsforhold på en veistrekning, f.eks. en fylkesvei eller en kommunal vei. Jeg kan godt forstå at Fremskrittspartiet og Høyre støtter dette, og Fremskrittspartiet er jo helt ærlige på det: De synes det er et første skritt på veien til å avvikle fylkeskommunene og å fly…

Det interessante er i hvert fall at tallet på bruer øker for hver gang. Det startet med 600 med Høyre, og så var det 800 i replikkordskiftet, og nå er det oppe i 900 og kanskje opp til 5 500. Så det skjer i hvert fall noe her. Det er tydeligvis framdrift, i hvert fall på diskusjonen om hvilke bruer som skal med. Utgangspunktet for Fremskrittspartiet er at vi er opptatt av at vi ønsker å gjøre noe med dette. Forfallet er 100 mrd. kr på fylkesveinettet, og der er bruene en viktig del av det. Det v…

Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Dette er verdas enklaste sak. Det var verdas enklaste sak for regjeringa i 2010 å føre over dei gamle riksvegane til fylka. Det må vere verdas enklaste sak å gjere det stikk motsette med nokre få bruer. Dette er berre småtteri forhold – verdas enklaste sak – så det kan ikkje statsråden problematisere. Eg kan seie for min egen del at eg synest dette er ei fantastisk sak. Regjeringa vert tvinga til å leggje fram kva det vil koste å vedlikehalde desse 800–900 bruene. Vi får summen på det, og så får…

Jeg har lyst å spørre: Hva er en bro? En bro er et byggverk som skaper en sammenhengende vei over en fysiske hindringer, og det er formålet til dette byggverket som gjør at det blir en bro. Det betyr også at hvis vi har en kulvert med lysåpning på to til to en halv meter, er det også klassifisert som en bro. Det betyr at det representantene her tar til orde for, ikke bare er de 790 eller 1 000 broene – jeg vet ikke, jeg har skjønt at det er et omdiskutert spørsmål når der gjelder antall – men de…

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.