Endringer i integreringsloven (integreringserklæring)

Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

La meg starte med på vegne av saksordføreren, representanten Tage Pettersen fra Høyre å takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Det kan for så vidt jeg også gjøre, og ikke minst for forståelsen for at vi sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk legge inn forslag i den siste runden. Det bidrar til en ryddigere innstilling for historiebøkene. Integrering handler om å gi mennesker en ny sjanse, men det handler også om å verne om det norske fellesskapet. For oss i Høyre har det alltid…

Integrering handler i bunn og grunn om deltakelse, om arbeid, utdanning og språk, om frihet, likestilling og respekt for grunnleggende rettigheter, og om at alle som bor i Norge, skal ha reelle muligheter til å leve selvstendige liv. Mange av dem som møter introduksjonsprogrammet, har flyktet fra krig, ødeleggelse eller politisk forfølgelse. De skal orientere seg i et nytt samfunn, lære et nytt språk og forstå nye normer og regler, ofte på svært kort tid. Det er lett å forstå at det kan være ove…

Det er nesten litt fascinerende å se at Arbeiderpartiet plutselig oppdager at integrering krever krav og forventninger. I årevis har Fremskrittspartiet tatt opp problemet knyttet til manglende integrering, og altfor ofte har svaret fra venstresiden vært bortforklaringer og anklager mot dem som tør å ta opp problemene. Nå kommer regjeringen med en såkalt integreringserklæring. Problemet er først og fremst at dette er symbolpolitikk. Man skal signere et papir om at man skal respektere norske verdi…

Integrering handler om langt mer enn å oppfylle krav. Det handler om muligheten til å delta, bidra og høre til i samfunnet. Derfor er det helt avgjørende hvilke virkemidler vi velger, og hvilke signaler vi sender. Flertallet i komiteen går lenger enn regjeringens opprinnelige forslag. De ber om at integreringserklæringen utvides til en bredere gruppe, etter modell fra Danmark, og åpner for at konsekvensene kan knyttes til både oppholdstillatelse, statsborgerskap og økonomiske ytelser. Om ikke re…

Integreringsarbeidet i dag foregår i kommunene i arbeidslivet og i frivilligheten. Dette arbeidet foregår hver dag i alle landets kommuner. Forskrifter, regelverk og lover må støtte opp om dette arbeidet. Det er rett og rimelig å stille krav og forventninger til dem som kommer til Norge. Det er viktig at de lærer seg hvilke forventninger samfunnet har til dem og hvilke plikter de har. Gjennom dette skaper vi et godt utgangspunkt for arbeidet med integrering videre. Hver person som kommer til Nor…

(komiteens leder): Når vi debatterer denne saken om integreringserklæring, tenker jeg på hun som har kommet til Norge som forfulgt forfatter og opposisjonell i hjemlandet; han som kommer fra et land hvor ulike bøker er forbudt å lese – men han leste dem likevel – hvor posten din overvåkes, hvor moralpolitiet passer på hvordan du oppfører deg, og helst hvordan du tenker; han som har risikert livet i motstandsbevegelsen mot et undertrykkende regime; hun som har vært aktivt medlem av et forbudt par…

Jeg vil starte med å takke representantene fra SV og Rødt for gode og viktige innlegg i denne debatten. Forslaget om å erstatte dagens integreringskontrakt med en ensidig integreringserklæring føyer seg inn i en rekke av forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som ikke bygger på kunnskap om hva som faktisk skaper god integrering, men på et ønske om å framstå strengest mulig. Det finnes ikke faglig belegg for å si at det å signere en erklæring gir noe som helst bedre integrering. Det vi…

Jeg sitter jo ikke i kommunalkomiteen selv, jeg bare skygger mange av sakene derfra. Da jeg skulle se over forslagene i innstillingen i denne saken, måtte jeg dobbeltsjekke saksnummeret, for jeg mente å huske at vi nettopp hadde tatt stilling til det samme. Denne saken har nemlig noen påfallende likheter med saken om borgerkontrakt som vi behandlet 5. mai. Den gangen stemte KrF for forslaget om å utvide målgruppen for en sånn erklæring eller kontrakt utover regjeringens forslag, og for at det og…

For Arbeiderpartiet handler integreringspolitikken grunnleggende om arbeid, fellesskap og like muligheter. Et samfunn med høy tillit og små forskjeller forutsetter at flest mulig deltar i arbeidslivet, lærer seg norsk og kjenner verdier og forpliktelser som ligger til grunn for samfunnet vårt. Regjeringen foreslår derfor altså å innføre en integreringserklæring som skal signeres av alle som deltar i introduksjonsprogrammet. Dette omfatter også familiegjenforente til flyktninger. Erklæringen tyde…

Det vert replikkordskifte.

Regjeringen sier at integreringserklæringen skal tydeliggjøre forventninger og plikter, men samtidig foreslår regjeringen ingen reelle sanksjoner dersom man bryter disse forpliktelsene. Hvis en person nekter å la seg integrere, ikke lærer norsk, ikke deltar i arbeid eller utdanning, eller begår alvorlig kriminalitet, og samtidig viser manglende respekt for grunnleggende norske verdier, hvilke konsekvenser mener statsråden det skal få? Og hvis svaret bare er at dette skal vurderes senere, hvorfor…

Når vi har jobbet med dette og hatt en høringsrunde og foreslått en integreringserklæring nå, har vi vært veldig tydelige på at sanksjoner ikke har vært det viktigste formålet vårt med den. Den tydeliggjør noen klare rettigheter, plikter og forventninger for å legge et best mulig integreringsløp for den enkelte. Så tydeliggjør erklæringen at brudd på norsk lov får konsekvenser på lik linje for oss alle som bor i landet. Dagens regelverk har ganske klare sanksjonsmuligheter. Derfor har vi ikke væ…

Egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne stille replikk til Høyre, men i dette tilfellet regner jeg med at statsråden også kan svare på vegne av Høyre, i og med at Høyre og Arbeiderpartiet har funnet sammen om at man skal vurdere videre, det som statsråden nå mener ikke er så viktig. Det viser egentlig at den vurderingen Høyre nå har fått gjennomslag for, allerede er kvittert ut av statsråden, og at det ikke er noe viktig å komme med sanksjoner. Fremskrittspartiet er rykende uenig. Vi mener at per…

Jeg skal være forsiktig med å svare på vegne av Høyre, men har lyst til å si at jeg er glad for at Høyre er en veldig konstruktiv samarbeidspartner i denne saken. Som Wiborg vet, går vi alle sammen inn i saker med et primærstandpunkt. Det har også regjeringen gjort her. Høyre har foreslått sin egen borgerkontrakt, der de har vært veldig tydelig på det som er viktig for Høyre. Jeg sier at det ligger en del sanksjoner i lovverket, slik det er i dag. Det gjør det, men det forslaget som mest sannsyn…

Man kan ha en lang diskusjon om hvilke vurderinger regjeringen har gjort før saken kom til stortingsbehandling, men det som teller, er hva Stortinget vedtar i dag, og hva regjeringen skal gjøre framover, etter at saken er vedtatt. I den forbindelse har jeg et spørsmål til statsråden, og temaet er tempo. Høyre har her fått tre viktige gjennomslag. Det er både å se på det å inkludere en bredere målgruppe, ulike sanksjoner ved brudd på integreringserklæringen, og ikke minst konsekvenser ved manglen…

Når Stortinget har votert over saken, skal vi selvfølgelig sette i gang det arbeidet så fort som mulig. Jeg er opptatt av at vi skal komme i gang med dette – at tiltakene vi iverksetter, skal virke så fort som mulig. Når det gjelder utvidet målgruppe, er det noe vi har vurdert og sett på, så der mener jeg det går an å gjøre ganske raske vurderinger. Jeg vil ikke love representanten Kapur når regjeringen kommer tilbake, men det er et arbeid vi skal prioritere å holde tempoet oppe på.

Statsråden og jeg har mange ganger diskutert hva ord betyr, og hvordan ord påvirker oss i handlinger, knyttet både til innvandringsdebatten og til andre, store samfunnsendrende hendelser som har skjedd i Norge. Statsråden og jeg har ofte vært enige om at vi må være forsiktig med hvordan vi omtaler andre og det som skjer rundt oss, fordi vi vet at det har effekt. Jeg vil spørre statsråden: Hvordan vil hun nå sikre at denne erklæringen ikke bidrar til å framstille innvandrere som en gruppe som må…

Jeg er opptatt av at vi både skal kunne prate om hvilke utfordringer vi har i integreringspolitikken, og samtidig være veldig tydelig på at det for Arbeiderpartiet – og jeg tror også de fleste andre politiske partier, ikke minst for SV – er viktig å lykkes bedre, fordi det handler om at folk skal få et best mulig liv i Norge. Det har man når man deltar, når man kan forsørge seg selv, og når familien deltar i de fellesskapene som er viktig for oss alle sammen i hele landet. Jeg er ikke helt med p…

Jeg takker statsråden for svaret, men statsråden snakker nå bare om det kommunen eller staten skal tilby, og det ligger jo allerede i eksisterende lovverk. Man har heller ikke tenkt at staten skal være med på å signere denne erklæringen. Jeg har lyst til å peke på noe av det Arbeiderpartiets stortingsgruppe bidrar til i flertallet her. IMDi peker selv på manglende kunnskap om effekten av tilsvarende ordning i Danmark. Det er ikke vurdert. Det finnes ikke noen effekt. Man vet ikke hva det faktisk…

Politikk handler om å hele tiden legge fram forslag som man tror skal forsterke og forbedre og bidra til å nå de politiske målene man har. Vi har et helt klart mål, og det er at vi må både stille krav og stille opp i integreringspolitikken og sørge for at vi lykkes bedre enn i dag med å gi folk et godt liv i Norge. Jeg tror at den erklæringen er ett av flere tiltak som kan virke i så måte. Vi har lagt fram et forslag fra regjeringen. Det har vært mange diskusjoner i salen om hva slags innretning…

Jeg la merke til en formulering i statsrådens innlegg, nemlig formuleringen «på lik linje med alle andre borgere». Og det er nettopp det som er poenget her, for verken statsråden eller jeg må skrive under på selvfølgeligheter som at vi skal følge loven eller ha omsorg for barna våre. Det er mange høringsinstanser som er kritiske til å skulle straffe eller sanksjonere brudd på en eventuell integreringserklæring, særlig fordi det er mange verdibaserte, åpne, holdningsorienterte begreper i denne er…

Vi er heldige som er født i et demokrati som Norge, og ingen av oss trenger et femårig introduksjonsløp for å lære norsk og for å kjenne det norske samfunnet. Vi lever godt her fordi vi er født her i frihet og trygghet. Denne erklæringen skal bidra til å gi dem som kommer til landet, det best mulige utgangspunktet for å leve godt i Norge. Når jeg har sagt litt om hvilke sanksjoner vi allerede har, har det også vært et argument for at jeg mener at det er godt nok dekket slik det er. Vi har noen p…

Replikkordskiftet er ferdig. Vi går over til den ordinære talerlisten.

Vi innvandrere, vi som ikke er født her, vi er ikke problemer. Vi er naboene deres, klassekameratene deres, vennene deres og akkurat her også kollegene deres. Neste år er det 30 år siden familien min kom til Norge. På disse 30 årene har Norge blitt formet av mennesker med ulike historier, bakgrunner og erfaringer. Vi har vokst sammen i nabolag, på skoler, i arbeidslivet og i demokratiet vårt. For meg har Norge vært et land med muligheter jeg aldri kunne ha forestilt meg, et land der barn og flyk…

Når man følger den debatten vi har gående i denne saken her, kan man få flere inntrykk. Man kan på den ene siden få inntrykk av at integreringen i Norge har vært helt håpløst mislykket. På den andre siden kan man få inntrykk av at det har vært en dundrende suksess, og at vi skal fortsette akkurat som i dag. Jeg tror sannheten ligger midt imellom der et sted, og det tror jeg også stortingsflertallet erkjenner, når man i dag danner flertall for å prøve ut noen nye grep. Det gjør man ikke fordi man…

Aller først har jeg et spørsmål til presidenten: Er «moralposering» uparlamentarisk?

Slik spørsmålet er framstilt, er det ikkje det, men det har kanskje ein samanheng med korleis det vert presentert i salen, og i kva samanheng.

Da takker jeg presidenten for svaret, for jeg refererer til innlegget fra Sosialistisk Venstrepartis nestleder, Marian Hussein, som etter min mening drev med moralposering. Hun gjorde seg høy og mørk fra denne talerstol og angrep bl.a. Fremskrittspartiet for vårt syn på og ønske om å stramme inn innvandrings- og integreringspolitikken. Saken var tydeligvis ikke spesielt viktig for henne, for i det sekundet innlegget var holdt ferdig, forlot hun salen, istedenfor å høre hva Fremskrittspartiet og…

Eg vil oppfordra representantane til å forhalda seg til og diskutera saka me no har til behandling. Me har svært mange saker til behandling i dag, så me må prøva å fokusera på saka som er oppe til behandling.

Det å stille krav til mennesker og være tydelig på forventninger kan også være med på å skape trygghet. Men grunnen til at jeg tegnet meg en siste gang var representanten Kapur, som snakket om at Fremskrittspartiet ønsker å rette våre integreringstiltak inn mot ikke-vestlige innvandrere, og det stemmer. Norge er allerede det landet som bruker mest penger i verden på integrering i forhold til folketall og antall innvandrere som kommer, og da synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende at Høyre endre…

Då har Mudassar Kapur teikna seg til eit nytt innlegg. Eg vil minna om at me debatterer aller helst saka som me har til behandling i dag, og ikkje det enkelte parti sitt standpunkt i alle moglege innvandringssaker.

Jeg har notert meg at FrP har lagt seg til en tone hvor de ofte blir veldig fornærmet over at andre partier gir svar eller fremmer argumenter på punkter FrP har tatt opp, om det partiet. Hvis det er den nye linjen, tror jeg FrP titt og ofte kommer til å være her oppe på talerstolen og kommentere innlegg fra andre partier, be andre partier trekke tilbake sine innlegg eller karakterisere de innleggene. Dette er en åpen debatt i Stortinget – velkommen til den, vil jeg si til representanten som var…

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

(Innlegg er under arbeid)

(Innlegg er under arbeid)

Representanten Per Vidar Kjølmoen har bedt om ordet til sak nr. 6.

I sak nr. 6, om endringer i arbeidsmiljøloven, ønsker jeg, på vegne av Arbeiderpartiet, å framsette et løst forslag. Innholdet i dette forslaget er identisk med forslag til vedtak I i sak nr. 14 fra 26. mai, som det ble stemt over i forrige uke, og som det nesten ble flertall for.

Representanten Per Vidar Kjølmoen har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–9. Sakene nr. 10 og 11 vil bli behandlet under ett.

(Innlegg er under arbeid)