Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Trond Giske, Arild Grande, Hadia Tajik, Anniken Huitfeldt og Ruth Grung om økt likestilling i norsk film- og tv-dramaproduksjon

8 forslag avstemt i Stortinget

(ordfører for saken): Jeg vil som saksordfører først takke komiteen for samarbeidet om dette representantforslaget om likestilling i norsk film- og tv-dramaproduksjon. Det ble holdt en åpen høring med mange høringsinstanser, som kom med ganske tydelige tilbakemeldinger på forslagene. Flere av disse forslagene viser til tidligere handlingsplan og mål for likestilling i film, med tiltak som ikke ble gjennomført den gang. Selv om kvinnebevegelsen i Norge har kjempet fram betydelige seire for likest…

Derfor er også det å kjempe for likestilling i film- og tv-dramaproduksjon å kjempe for en viktig demokratisk verdi, at kjønn eller bakgrunn ikke skal hindre noen i å fortelle sin historie. Ikke minst er det viktig for alle de unge jentene som ser på film og norske serier, å få se historier de kjenner seg igjen i, få se forbilder. Derfor er jeg glad for at noen av forslagene i saken ser ut til å få flertall i salen i dag. Det er varslet en ny handlingsplan for likestilling allerede. Stortingsfle…

Likestilling kommer ikke av seg selv, i motsetning til skjeggkre, kan man kanskje si. Likestilling må kjempes for og skapes hver eneste dag. Det gjør man bare med konkret og tydelig politikk. Det siste året har metoo-kampanjen åpnet folks øyne for resultatene av mangel på kjønnsbalanse og likestilling i forskjellige samfunnssektorer. Seksuell trakassering er bare et symptom på mangel på likestilling. Vi vet alle sammen at kulturbransjen er spesielt utsatt. Da Arbeiderpartiet satt i regjering sis…

I dag skal vi behandle flere tiltak som er foreslått av Arbeiderpartiet for å øke likestillingen i norsk film- og tv-dramaproduksjon. Likestilling i samfunnet er svært viktig for denne regjeringen. Film er en del av demokratiets infrastruktur: Gjennom norsk film skapes og bekreftes det kulturelle fellesskapet, og film har en viktig funksjon som en demokratisk arena for meningsbryting og for samfunnskritikk. Derfor er det også nødvendig at norsk film gjenspeiler bredden og mangfoldet i befolkning…

Representantforslaget vi har til behandling i dag, viser med all tydelighet at likestilling åpenbart betyr forskjellige ting for forskjellige partier. Forslagsstillerne har et åpenbart mekanisk og fastlåst syn på hva som er likestilling. Det virker som om de mener at menn og kvinner tydeligvis forteller forskjellige historier, representerer forskjellige verdier, og at det er viktig å telle hvor mye som kommer til uttrykk fra hvert enkelt kjønn. Det kan synes som om forslagsstillerne mener at his…

I denne saken er det enighet om at det ikke er god nok likestilling i filmbransjen, og om at dette verken er bra for likestillingen generelt, eller for filmen som kulturuttrykk spesielt – det siste kanskje med unntak av Fremskrittspartiet, om jeg forsto representanten Wolds innlegg rett. I forhold til hvor mange menn som bekler nøkkelroller i filmbransjen, er det ikke nok kvinner som har regi, ikke nok kvinner som er manusforfattere, ikke nok kvinner som er filmfotografer, ikke nok kvinner som j…

Er det én ting som diskusjonene, debattene og de altfor mange eksemplene i media og sosiale medier har vist og bekreftet, er det at vi fortsatt har mye ugjort når det kommer til likestilling. Akkurat på grunn av dette må det vises handling både i arbeidslivet, hjemme og i offentlige fora. Derfor mener Venstre og jeg at vi alltid skal se på hvilke virkemidler vi benytter oss av, for å sikre at vi gjør nok. Samtidig er det viktig at vi verken tror eller forestiller oss at det er ett enkelt tiltak…

Det er altså likestilling innen film- og tv-dramaproduksjon vi debatterer i dag. Det er helt opplagt at det i den bransjen fortsatt er likestillingsutfordringer som jeg mener vi bør ta på alvor. Vi bør også vise handling gjennom å benytte oss av politiske virkemidler for å oppnå mer likestilling innenfor denne bransjen. Jeg har bare lyst til å minne om at vi i forrige periode i denne salen behandlet den forrige regjeringens – altså Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens – likestillingsmelding. Den…

La meg først få slå fast at regjeringa mener at likestilling er viktig på absolutt alle kulturfelt, og i den nye kulturmeldinga, der man sier at all kultur- og kunstpolitikk har utgangspunkt i ytringsfriheten og ytringenes samfunnsbyggende kraft, snakker vi om demokrati, deltakelse og mangfold som de viktige verdiene vi bygger på. Men kulturmeldinga slår også fast at kulturen skal være relevant og representativ. Og hvis den skal være relevant og representativ, må den også gjenspeile at alle samm…

At det står dårlig til i symfoniorkestrene, er ingen grunn til ikke å gjøre noe i filmbransjen. Jeg har opplevd at statsråden i sin tidligere opposisjonsrolle her i Stortinget har gått sammen med venstresiden og Arbeiderpartiet og påtvunget høyreregjeringen en likestillingspolitikk de ikke ville ha. Det gjorde vi – som representanten Bekkevold sa – i forbindelse med likestillingsmeldingen i 2015. Vi gjorde det også i forbindelse med filmmeldingen i 2015, da vi fikk gjeninnført – mot Høyre og Fre…

Jeg har ikke tenkt at dette skal være et unntaksår. Jeg har tenkt å være statsråd lenge, og da har vi mulighet til å få disse tallene til virkelig å krype oppover. Det vi ser nå, er at de virkemidlene vi har brukt, både det som NFI har gjort, bevisstgjøringen som har skjedd gjennom hele debatten, fra den første filmmeldingen fra de rød-grønne og til det vi nå ser, at vi klarer å bygge opp talenter, er viktig for virkelig å få endret dette over tid. Vi har også Talent Norge, der et samarbeid med…

I siste svar fra ministeren nå ble det snakket om hva som kan hjelpe på denne situasjonen i framtiden. I svarbrevet til komiteen fra ministeren i denne saken peker hun på noe annet, nemlig at hvis vi virkelig skal gjøre en innsats for å bedre kjønnsbalansen på filmfeltet, er det veldig viktig at det tenkes på rekruttering og talentutvikling. Jeg håper selvfølgelig at vi kan gjøre noe mer enn å tenke, og lurer på om ministeren har konkrete tiltak for å sikre likestilling i filmbransjen via rekrut…

Det gjør vi med f.eks. det programmet som Talent Norge har startet, der de går sammen med NFI, finner kvinnelige talenter, dyrker dem og følger dem opp som filmskapere. På den måten klarer vi å gi backing til de talentene som vi ser kan bli de store filmskaperne framover. Vi ser muligheter for å kunne gi dem både trening og støtte til å utvikle sine filmideer. Det er det vi nå ser, nemlig at man får en del kvinnelige filmskapere som virkelig forfølger ideen sin, som klarer å være ganske nyskapen…

Jeg takker for svaret. Det er stas at det er mange som nå markerer seg. De startet et sted – på rommet sitt eller på en skole. Når det gjelder rekruttering: Hva har ministeren tenkt rundt hvordan vi skal få flere jenter til å søke og lære seg filmfaget via skoleverket?

Dette håper jeg at vi skal få mulighet til å diskutere når vi kommer med en egen barne- og ungdomskulturmelding. Det vi ser, er at mye av filmuttrykket blant barn og unge er det gutter som har monopol på, kanskje enda mer i spill og programmering. Alle prosjektene som handler om å få flere jenter inn i det som har vært regnet som veldig tekniske kunstuttrykk – som handler om spill og film – tror jeg blir viktige framover. Her ligger også programmering ganske nært. På hele dette saksfeltet trenge…

I den norske likestillingskampen har kvotering vært et viktig virkemiddel, som har bidratt til at vi er et av verdens mest likestilte land. Jeg vet at enkelte på høyresiden av norsk politikk faller litt av stolen når noen bruker det ordet, men det er allikevel viktig. For forskning viser at menn kvoterer menn uformelt. Derfor er kvotering et godt virkemiddel for å bryte opp i de urettferdige strukturene som hindrer lik deltakelse. Støtter statsråden økt bruk av kvotering som virkemiddel, uavheng…

I tillegg til å være kulturminister er jeg partileder for det første partiet som innførte kvotering i sitt regelverk. Jeg tror nok at det også bør være et virkemiddel på mange områder, sjøl om vi alltid bør være forsiktige med å gjøre det på områder der vi skal ha en armlengdes avstand. På dette området ser vi at NFI praktiserer moderat kvotering. Vi vet at NFI har et mål om 50 pst. Det er et mål som alle partiene i denne salen har støttet, i hvert fall medlemmene av komiteen. Vi ser at vi får t…

Vi skal nok invitere statsråden og regjeringspartiene til å gjøre noe med resten av kulturbransjen også, og jeg ser fram til det samarbeidet. I svaret på min forrige replikk sa statsråden at hun overhodet ikke hadde tenkt at dette gode kvinnefilmåret skulle bli et unntaksår, fordi hun har tenkt å være statsråd lenge. Allikevel vil altså ikke statsråden gjennomføre ett eneste strukturelt tiltak som kan sørge for at også tiden framover blir kvinneår innenfor norsk film. Dette mener jeg er den klas…

Det er fristende å si at det er en litt klassisk kritikk, for venstresida kommer nå her og foreslår ting som vi allerede gjør. Det er et 50-pst.-krav i NFI, vi gjennomfører en talentutvikling for å løfte jentene, og ja, vi skal ha en egen handlingsplan på området – vi tar masse grep innenfor dette. Det er faktisk også sånn at kvinnelige regissører får bedre terningkast enn mannlige regissører. Men det er fortsatt flere som går på de mannlig regisserte filmene, enn som går på de kvinnelig regisse…

La meg fortsette der jeg slapp i replikkordskiftet. Dette har blitt en helt vanlig, forutsigbar likestillingsdebatt, der vi på venstresiden er utålmodige, ønsker å skape varig endring og fremmer forslag til tiltak som kan bidra til å oppnå det, mens høyresiden mener at det er å gå for langt og for radikalt. De er selvsagt veldig for likestilling, men ikke akkurat disse tiltakene. Jeg vil gjerne høre hva representantene fra regjeringspartiene ønsker å gjøre for å skape økt likestilling i norsk fi…

Jeg tror vi alle sammen kan legge 2018 bak oss som et kjempebra kulturår for kvinner, spesielt innen spillefilm. Kvinneandelen var faktisk femti-femti i tildelingen innenfor spillefilm, uten at Arbeiderpartiet hadde vedtatt noen kvotering. Søknadene måtte konkurrere på kvalitet, på lik linje med alle andre søknader som kom inn, og kvinnene stilte like sterkt, de hadde like gode prosjekter og fikk like mye midler til å kunne produsere sine filmer. Det synes jeg er en seier – at kvinner som produs…

Jeg vil knytte noen betraktninger til debatten hittil. Er det én ting som slår meg, er det at det er en ganske stor avgrunn internt mellom regjeringspartiene i hvordan man ser på likestillingstiltak i norsk film. Nå har vi altså hørt fra regjeringspartiet Fremskrittspartiet at disse likestillingstiltakene representerer et mekanisk syn på likestilling. Vi hører fra Høyres representant at det er å bryte med armlengdes avstand-prinsippet, mens svaret fra Venstres representanter derimot er at dette…

Det er sjelden jeg lar meg provosere av skjeggkre, men her gikk min grense. Jeg synes det er på tide at vi minner om historien i vårt land, i den store verden. Det er faktisk mange som har stått sammen og gått sammen i kampen for likestilling, både menn og kvinner og i alle aldre. Jeg vil tro at representantene i denne salen har all grunn til å huske sin barneskolehistorie, og også det vi har lært senere. Det er faktisk kvinner og menn som har formidlet disse historiene til oss. Jeg synes det er…

Jeg så meg tvunget til å komme opp her igjen hovedsakelig fordi det fremmes en del påstander fra opposisjonen som jeg synes det er overraskende at man klarer å tolke slik ut fra den debatten som har vært nå. Det som jeg nevnte i mitt innlegg, var at det virker av og til som om opposisjonen ikke helt følger med på hva som faktisk gjøres på området, når de gjentatte ganger står på talerstolen og sier at regjeringen ikke gjør noe som helst. Det overrasker meg litt, i hvert fall når man påstår at ma…

Noe er kommet for å bli i Norge permanent – skjeggkre, f.eks. Det kan vi ikke gjøre noe med. Likestilling synes det også å være noen som tror er kommet til Norge for å bli. Det er ikke riktig. Det er likestilling i et land bare når den lever i et politisk rammeverk som fremmer likestillingen. Denne høyreliberalistiske regjeringa utformer likestillingspolitikken etter et manus som om likestillingskrav er en slags tvangstrøye. Flertallet i Stortinget vil det annerledes, og derfor har vi fått gjenn…

Det er et par ting jeg har lyst til å kommentere. For det første er det rart å sitte i salen og bli beskyldt for ikke å ta kampen mot vold på alvor. SV-folk rundt omkring i landet har f.eks. opprettet krisesentertilbudet vi har i dag. Men det er en annen sak, som presidenten påtalte, og derfor skal jeg gå videre til det vi faktisk diskuterer. Dette med kunstens og kulturens frihet har blitt en interessant diskusjon den siste uken – også i dag. Da må jeg spørre om målet om en femti-femti-fordelin…

Norge er blitt et godt filmland, men det har slettes ikke alltid vært slik. På 1990-tallet var det enkelte år hvor norske filmers kinoandel var nede i under 10 pst. Vi så amerikansk film, vi så britisk film, men vi så ikke norsk film. Det gikk en vits om at definisjonen på paranoia var å sitte på første rad på en norsk film og tro at det satt noen bak deg. Det var relasjonen mellom norsk film og publikum. Da vi la fram meldingen «Veiviseren» i 2007, satte vi noen hårete ambisjoner for norsk film…

La meg bare få siste ordet. Denne debatten viser helt klart, som jeg sa i mitt forrige innlegg, at det er en klassisk likestillingsdebatt. Debatten viser at det egentlig ikke er slik at målet om femti-femti og ambisjonen om en likestilt filmbransje deles av alle partiene. Det går et skille mellom dem som er villige til å gjennomføre tiltak, og dem som ikke ønsker å gjøre det. Jeg lurer på om det er høyresiden som ikke har fått med seg hva som skjer i norsk filmbransje, som ikke har fått med seg…

Jeg må helt avslutningsvis si noe til noen av de foregående innleggene, for som representanten Henriksen sier, går ikke alt knakende bra. Nei, det gjør ikke det, og det er nettopp derfor vi gjør konkrete tiltak. Jeg forstår at opposisjonen og Arbeiderpartiet har et veldig behov for at vi skal stemme for akkurat deres tiltak og akkurat de tiltakene de fremmer i denne saken. Det betyr ikke at vi ikke gjør andre tiltak, for det gjør vi, og det har jeg også sagt tydelig fra om i denne debatten tidli…

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Det skyldes skjeggkre.

Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til. Så vil presidenten anmerke at «skjeggkre» absolutt er innenfor parlamentarisk ordskifte og innenfor parlamentet, for å si det sånn. (Munterhet i salen)

Det vert replikkordskifte.

Replikkordskiftet er omme. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Presidenten vil gjerne minna om at saka gjeld likestilling i norsk film- og tv-dramaproduksjon.

Representanten Freddy André Øvstegård har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Representanten Anette Trettebergstuen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Det siste ordet er det Grunde Almeland som får. Representanten Grunde Almeland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.